Nordre Follo-skoler inspirerer gjennom DEKOMP-samarbeid med Høgskolen i Østfold
I to år har syv skoler prøvd ut både leksefrie og leksebevisste modeller alltid med elevmedvirkning og gode profesjonsfellesskap som nøkkel. Målet har vært å gjøre leksepraksisen mer målrettet, rettferdig og inkluderende. Resultatene viser at både elever, lærere og foreldre kan oppleve store gevinster – dersom skolene tør å tenke nytt.
– Mange elever har fått en bedre hverdag med mer fritid, mindre konflikter og økt motivasjon. Samtidig har vi sett at tett dialog med foreldre og tydelige rammer er avgjørende, sier prosjektleder og førsteamanuensis Kjersti Lien ved HiØ. Resultatene viser at endringer i leksepraksis kan gi økt motivasjon, mindre konflikter hjemme – og bedre undervisningstid på skolen. Les sluttrapporten fra prosjektet her.
Fra automatikk til bevissthet
Prosjektet har utfordret en tradisjon der lekser ofte gis av vane. I stedet har skolene jobbet med prinsipper som elevmedvirkning, differensiering og helsefremmende oppgaver. På de leksefrie skolene Sofiemyr og Vevelstadåsen har fokus vært på engasjerende undervisning i skoletiden, kombinert med gode ukebrev som gir foreldre innblikk i læringsarbeidet.
Leksebevisste skoler som Langhus, Østli, Ski og Kråkstad skole har lagt vekt på at lekser skal være tilpasset, meningsfulle og gjennomførbare uten hjelp hjemme.
Når forskning møter praksis
– Vi vet at det finnes mange veier til en mer inkluderende skolehverdag. Vår erfaring er at når forskning og praksis møtes i likeverdig samarbeid, skjer det utvikling som merkes – både i klasserommet og hjemme, sier prosjektleder og førsteamanuensis Kjersti Lien ved HiØ.
– Når vi setter av tid til å reflektere, dele erfaringer og teste nye ideer sammen, finner vi løsninger som fungerer for både elever, foreldre og lærere, utdyper Lien videre.
I nettverkssamlingene har rektorer og lærere delt erfaringer på tvers av skoler.
Fishikawa – et verktøy for samarbeid
En sentral metode i prosjektet har vært Fishikawa – et verktøy for å analysere komplekse utfordringer ved å utforske årsaker og mulige løsninger i fellesskap. Deltagerne har blant annet brukt metoden til å undersøke hvordan skole og hjem kan samarbeide best når leksepraksisen endres.
Aktivt arbeid i fellesskap
Workshopene har vært preget av aktiv deltakelse, der lærere og ledere har jobbet sammen på vertikale tavler for å utvikle ideer og tiltak. Denne arbeidsformen har skapt energi, eierskap og konkrete planer for å gjøre leksepraksisen mer inkluderende.
Undersøkt hva vi vil ha mer av
I prosjektet har vi også brukt styrkeworkshoper basert på en filosofi kalt Appreciative Inquiry. Det betyr at vi har undersøkt når ting fungerer, hvorfor det fungerer og hvordan vi kan jobbe for å få mer av det vi ønsker. Dette er en positiv og inspirerende måte å jobbe med skoleutvikling på.
Effekter som merkes
- Bedre trivsel: Elever rapporterer mindre stress, mer søvn og økt skoleglede.
- Sterkere profesjonsfellesskap: Lærere har utviklet felles prinsipper, delt praksis og brukt aksjonslæring for å forbedre undervisningen.
- Økt bevissthet: Foreldre får bedre informasjon og kan støtte barnas læring på en uformell måte.
Viktige suksessfaktorer
Erfaringene viser at utvikling av inkluderende leksepraksis lykkes best når:
- Skolen har et tydelig mandat og felles forståelse.
- Det settes av tid til erfaringsdeling og refleksjon.
- Foreldre sees som en ressurs i elevenes læring på nye måter.
- Elevmedvirkning og livsmestring står sentralt.
Noe for dere?
Prosjektet har skapt resultater som inspirerer langt utover Nordre Follo. Høgskolen i Østfold ønsker nå å samarbeide med flere skoler og kommuner gjennom DEKOMP for å utvikle leksepraksis som skaper læring, motivasjon og inkludering.
Kontakt oss for å høre hvordan din skole kan være med!
Prosjektleder fra Seksjon for oppvekst i Nordre Follo kommune har vært Linemor Bjørnstad
Prosjektleder fra Høgskolen i Østfold har vært Kjersti Lien.
- E-post
- kjersti.e.lien@hiof.no
- Telefon
- +47 69 60 81 09