Studieplan for Norsk 1 (30 studiepoeng) (2020–2021)

Informasjon om studiet

Studiet er ei vidareutdanning på 30 studiepoeng.

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Kunnskap
Kandidaten

• har kunnskap om relevante teoriar om lesing og leseopplæring

• har kunnskap om dei ulike funksjonane lesing kan ha for elevars utvikling og læring

• har kunnskap om lesestrategiar

• har kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og samansette tekstar; fiksjonstekstar og sakprosatekstar i ulike sjangrar, og tekstar frå eldre og nyare medium

• har kunnskap om relevante teoriar innan munnleg opplæring

• har kunnskap om relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske omgrep og perspektiv

• har kunnskap om barnelitteratur og nyare litteratur som vender seg mot vaksne lesarar

• har brei innsikt i korleis elevar på 5.-10. trinn kan vidareutvikle skriveferdigheitene sine

• har brei kunnskap om språket som system og språket i bruk

• har brei kunnskap om relevante teoriar om skriving og skriveopplæring

• har kunnskap om dei ulike funksjonane skriving kan ha for elevars utvikling og læring

• har kunnskap om skrivestrategiar

• har kunnskap om gjeldande normering av bokmål og nynorsk

Ferdigheiter
Kandidaten

• kan vurdere og bruke relevante undervisningsmetodar i leseopplæring frå 5. til 10. trinn, både for elevar med norsk som førstespråk og andrespråk

• kan leggje til rette for og stimulere elevar til variert munnleg bruk av språket

• kan leggje til rette for at elevar får lese eit breitt utval litteratur, også sakprega tekstar i tradisjonelle og moderne medium, at dei utviklar leselyst og gode lesestrategiar og blir stimulerte til vidare lesing

• kan analysere, tolke og vurdere tekster og presentere litterære og litteraturteoretiske innsikter på varierte måtar

• kan bruke varierte arbeidsmåtar for auka litteraturforståing og glede hos elevane

• kan samtale om litteratur og tilpasse form og innhald i samtalen med omsyn til kjønn, alder, kunnskap og kulturell bakgrunn hos mottakarane

• kan analysere språket som system

• kan legge til rette for at elevar får skrive sakprega tekstar og fiksjonstekstar av ulikt slag

• kan rettleie elevar i ulike former for skriftleg argumentasjon og i variasjon i ordbruk og setningsoppbygging

• kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av skriftlege elevtekstar

• kan vurdere relevante undervisningsmetodar i skriveopplæring, skriftforming og grammatikk frå 5. til 10. trinn, både for elevar som skriv på bokmål og elevar som skriv på nynorsk

• kan kartlegge og vurdere lese- og skriveferdigheiter, setje i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring og oppdage lese- og skrivevanskar

• kan nytte retoriske kunnskapar i arbeid med skriftlege tekstar

• kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering

Generell kompetanse
Kandidaten

• er ein sikker munnleg språkbrukar og stø i skriftleg bokmål og nynorsk

• kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon

• kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø

• kan formidle norskfaglege innsikter og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper

• kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppmode dei til aktiv deltaking i det offentlege liv

Opptak

Bestått lærerutdanning rettet mot skole iht. kap. 14 i forskrift til opplæringslova.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet har to emne, kvart på 15 studiepoeng. Dei to emna har desse hovudområda:

NOR101 Barnelitteratur, leseopplæring og munnlegheit

• Lesing og leseopplæring
• Litteratur og litteraturdidaktikk
• Munnleg opplæring

NOR102 Grammatikk, skriveopplæring og elevtekster:

• Skriveopplæring og arbeid med elevtekster med vekt på 5. - 10. trinn
• Språket som system
• Språknormering, bokmål og nynorsk

Meir detaljert beskriving av innhaldet finst i dei to emnebeskrivingane.

Sjå studiemodell nedanfor.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer
I studiet blir det lagt vekt på at studentane skal møte varierte arbeidsformer som f.eks. forelesingar, didaktisk refleksjon, faglege diskusjonar, gruppearbeid og individuelt arbeid. Det vil også bli lagt vekt på at studentane skal ha ei utforskande tilnærming til faget og undervisninga i faget. Undervisninga bygger på oppdatert forskingsbasert kunnskap. IKT/digitale arbeidsformer er integrert i studiet.

Andre sentrale område som er integrert i undervisninga er fagdidaktikk, grunnleggande ferdigheiter, tilpassa opplæring, vurdering, fleirkulturelle og samiske perspektiv.

Biblioteket skal bidra til å auke studentanes evner til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant fagleg informasjon. Studentane får tilbod om bibliotekundervisning for å lære å søke i norske informasjonskjelder, få kjennskap til internasjonale databasar og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det er også tilbod om kurs i referanseteknikk.

Arbeidskrav
I kvart emne er det obligatoriske arbeidskrav som må vere godkjende for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Sjå meir informasjon i dei ulike emnebeskrivingane.

Studiet legg opp til samarbeid mellom lærarar og studentar gjennom at studentane gruppevis eller enkeltvis får tilbakemeldingar på eigne arbeid frå lærarar eller medstudentar. Sjå emnebeskrivingane for meir informasjon.

Obligatoriske arbeidskrav må vere godkjende før studenten kan framstille seg til eksamen i dei enkelte emna.

Vurderingsformer
Studentane blir prøvd i begge målformer. Det er ikkje høve til fritak frå prøving i ei av målformene.

Studiet har både munnlege og skriftlege eksamensformer. Eksamensform for dei enkelte emna er skildra i emnebeskrivingane.

Det blir nytta bokstavkarakterar A-F.

Internasjonalisering

Ved Avdeling for lærarutdanning blir det lagt vekt på at studentane skal sjå fag og lærararbeid i eit internasjonalt perspektiv. Det inneber at det blir lagt til rette for kontakt med tilsvarande utdanningsinstitusjonar i andre land og for utveksling av lærarar og studentar som ønsker å arbeide spesielt med internasjonale spørsmål knytt til utdanning og læring.

I norskfaget blir det nordiske perspektivet spesielt vektlagt.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby ei aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av at studentane gir tilbakemeldingar og tar del i evaluering av studia.

Det enkelte fagmiljøet har ansvar for å etablere faste rutinar for evaluering på emnenivå (EVA 3). Sjå emnebeskrivingane for detaljar.

Litteratur

Sjå emnebeskrivingane.

Litteraturlister som er publisert for emne som ligg fram i tid, kan bli oppdaterte framfor kvart semester. Oppdaterte litteraturlister vil vere tilgjengelege i emnebeskrivingane ved semesterstart.

Jobb og videre studier

Norsk 1 er ei vidareutdanning som saman med vidareutdanninga Norsk 2 gir ein fagleg kompetanse på 60 studiepoeng som kvalifiserer til undervisning i norsk på 5.-10. trinn.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Kjersti Berggraf Jacobsen, 24. mars 2018

Studieplanen er revidert

Studieleder Jarl Hagen, 15. mai 2020

Studieplanen gjelder for

2020-2021

Studieprogramansvarlig

Fakultet for lærerutdanninger og språk.
Studieleder Jarl Hagen