Fakta om programmet

Studiepoeng:
120
Studiets varighet:
4 år
Undervisningsspråk:
Se den enkelte emnebeskrivelse
Studiested:
Høgskolen i Østfold. Nettbasert studium med tilbud om samlinger i Norge (Halden) og Sverige (Gøteborg).

Kontakt

Studieprogramansvarlig
Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag

Studieplan for Masterstudium i fremmedspråk i skolen (120 studiepoeng) (2016–2020)

Informasjon om studiet

Studentene velger ett fremmedspråk; engelsk, fransk eller tysk.

Studiet er nettbasert med tilbud om fysiske samlinger, se pkt Organisering og læringsformer.

Se egen nettside for Fremmedspråk i skolen: http://www.spraak.net/

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Gjennomført og bestått studium gir rett til graden Master i Fremmedspråk i skolen.

Fremmedspråk i skolen er et samarbeid mellom Høgskolen i Østfold, Göteborgs universitet og Linnéuniversitetet. Det vil fremgå av vitnemål at dette er en samarbeidsgrad, se pkt Vurdering for mer informasjon.

Studiets læringsutbytte

Kunnskap             
Kandidaten

- har spesialisert kunnskap i fremmedspråksformidling og i ett fremmedspråk. 
- kan tilpasse fremmedspråksundervisningen til elevenes ulike språklige og ulike etniske bakgrunn.
- har kunnskap om informasjonskilder og databaser, og kan evaluere og kvalitetssikre informasjon. 

Ferdigheter           
Kandidaten

- har nådd et språklig og faglig nivå som gjør dem i stand til å kontinuerlig utvikle sin rolle som fremmedspråkslærere og språkmodeller. 
- kan bruke IKT som et integrert verktøy i all fremmedspråksundervisning.
- kan utføre systematiske søk etter faglig og relevant informasjon, og anvende ulike kriterier for kvalitetssikring av informasjon.
- kan referere til kilder og skrive litteraturliste, og kan behandle informasjon og kilder på en etisk måte.

Generell kompetanse            
Kandidaten

- har innsikt i hvor viktig fremmedspråkskompetanse er i et moderne globalisert samfunn, både med hensyn til kultur, demokrati og mobilitet.
- har oversikt over ulike informasjonsressurser innen sitt fagfelt og kan gjøre kritiske vurderinger av informasjon og informasjonskilder. 
- kan anvende retningslinjer for referanseteknikk, og har innsikt i relevante etiske krav når det gjelder oppgaveskriving.

Opptak

Minstekrav for opptak er ett av følgende:

1) Bachelor eller tilsvarende utdanning på minimum 180 studiepoeng,
 og inkludert eller i tillegg en fordypning på minimum 80 studiepoeng i språket det søkes opptak til.

eller

2) Bestått de første tre årene av grunnskole- / allmennlærerutdanning, eller annen lærerutdanning rettet mot skole på minimum 180 studiepoeng,
og inkludert eller i tillegg 60 studiepoeng i språket det søkes opptak til.

Det er krav om karakteren C eller bedre i gjennomsnitt fra fordypningen i språket det søkes opptak til.

Oppbygging og gjennomføring

Innhold og oppbygging av studiet

Studiet består av åtte obligatoriske emner og en avsluttende masteroppgave. Studentene velger ett fremmedspråk; engelsk, fransk eller tysk.

Studiet er hovedsakelig organisert i emner på 10 studiepoeng (ECTS), med unntak av ett emne på 20 studiepoeng og masteroppgaven på 30 studiepoeng. Hvert emne består av teori, didaktikk og praktisk språkbruk. Språkferdighetsaspektet (muntlig og skriftlig) integreres i hvert emne.

Progresjon
Studiet legger opp til følgende progresjon: Breddeemnene Interkulturell læring, Kommunikasjon, Litteratur i undervisningen I og Formfokus i undervisningen danner grunnlaget for de tre fordypningsemnene i Litteratur i undervisningen II, Språklig variasjon og Elevspråksanalyse.

Emnet Metode og prosjektarbeid forbereder studentene på masteroppgaven. Valg av tema for prosjektarbeidet ses i sammenheng med valg av tema for masteroppgaven for å sikre god progresjon og gjennomføring.

Organisering og læringsformer

Mastergradsprogrammet er et studium hvor størstedelen av undervisningen foregår på nett. Det betyr blant annet at det arrangeres nettseminarer. Det legges også opp til samarbeidslæring der studentene skal lære å dele på dokumenter og vurdere hverandres tekster. Dermed legges det også til rette for erfaringsutveksling og diskusjon blant studentene.

Studentene får tilbud om supporttjenester fra studiestedene.

Arbeidskrav
Det er knyttet arbeidskrav til studiet. Arbeidskravene må være godkjent innen bestemte frister før studentene kan fremstille seg til eksamen. Se den enkelte emnebeskrivelse for detaljert informasjon.

Samlinger
Det tilbys inntil seks samlinger i løpet av masterstudiet (deltidsutdanningen). Studentene må selv betale reise- og oppholdskostnader i forbindelse med samlingene.

Semestrene innledes med et felles startseminar for de emnene som gis i det aktuelle semesteret, og foregår hhv i Halden (høst/august) og Gøteborg (vår/januar). Der får studentene innføring/oppdatering i de nødvendige verktøyene for denne undervisningsformen. Det fokuseres på faglig innhold, ferdigheter og formidling. Et viktig aspekt er også det sosiale samværet og den direkte kontakten mellom deltakerne.

Se kunngjøringer om samlinger på studiets nettside: http://www.spraak.net/

Opplæring i akademisk skriving
Det legges stor vekt på akademisk skriving i flere emner. Hoveddelen av opplæringen er lagt til emnet Metode og prosjekt. Dette emnet legger et godt grunnlag for skrivingen av mastergradsoppgaven.

Bibliotek
Alle tre studiesteder har gode bibliotektilbud. Ved Høgskolen i Østfold gis bibliotekundervisning på alle studier og på alle nivåer. Ettersom studiet er et fjernstudium med samlinger blir bibliotekundervisningen fortrinnsvis lagt til det innledende oppstartseminaret i 1. semester. I tillegg til opplæring i informasjonssøking vil det bli gitt opplæring i referanseteknikk og referansehåndteringsprogrammet som alle studenter har tilgang til.
Deretter vil det bli gitt løpende bibliotekstøtte via nettet.

Praksis

Det er ingen veiledet praksis knyttet til studiet, men det legges opp til tett kontakt med praksisfeltet, spesielt under arbeid med prosjekt- og masteroppgave.

Alle emnene i studiet består av både teori og praktisk språkbruk.
Gjennom utstrakt bruk av IKT i masterprogrammet forberedes studentene på de nye digitale undervisningsformene i fremmedspråksopplæringen.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Undervisning og veiledning i studiet er forskningsbasert, og knyttet til utviklingsarbeid i privat og offentlig virksomhet, primært i skole- og undervisningssektoren. Programmet gir oppdatert og bred kunnskap som legger til rette for at studentene kan kombinere teori med praksis.

Studentene får innsikt i nyere utviklingstrekk i fagområdet, de får kildekompetanse, og videreutvikler sin kritiske tenkning. Dette skjer først og fremst gjennom arbeidet med prosjektoppgaven og med masteroppgaven, men disse aspektene er også integrert i de øvrige emnene.

Internasjonalisering

Internasjonaliseringsaspekt
Studiet gir unik innsikt i fremmedspråksundervisning i Skandinavia, både komparativt og spesifikt. I tillegg vil både europeiske og globale perspektiver på fremmedspråksundervisning være integrert i alle emner. 

Mastergraden er et internasjonalt samarbeid, og det internasjonale aspektet gjennomsyrer hele studieplanen. De fysiske samlingene finner sted i Norge og Sverige. Det legges også til rette for et studieopphold i målspråkslandet for mastergradsstudentene.

Utveksling
Det er lagt til rette for at deler av studiet kan tas i målspråkslandene. Samarbeidsinstitusjonene har avtaler med en rekke læresteder i ulike land. Studentene kan dermed erstatte nettbaserte emner med et fysisk opphold ved et universitet i utlandet under forutsetning av at emnene forhåndsgodkjennes.

Under et utenlandsopphold på minimum tre måneder kan studentene skrive sin mastergradsoppgave med veiledning fra Høgskolen i Østfold, Göteborgs universitet eller Linnéuniversitetet. Det anbefales at utenlandsoppholdet legges til siste semester, men alternativ tidsplassering kan være aktuell.

Emner som tilbys innvekslingsstudenter
Alle emner er åpne for studenter fra ikke-skandinaviske land og eventuell litteratur på et skandinavisk språk vil bli tilpasset for selvstudier på engelsk, fransk og tysk. For øvrig foregår all undervisning på målspråket.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av at studentene gir tilbakemeldinger og deltar i formalisert evaluering av studiene.
Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

Høgskolen i Østfolds utdanningskvalitetsutvalg gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2).
Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3). Se emnebeskrivelser for detaljer.

Tilbakemelding underveis

Underveis i studiet får studenten tilbakemeldinger på sin innsats på flere måter. Den samlingsbaserte læringen gir rom for god dialog mellom studenter og lærere.

Det er knyttet arbeidskrav til emnene som gjør at studenten må holde en progresjon og gjennom dette få tilbakemeldinger fra faglærer, samtidig som det er lagt opp til samarbeidslæring og individuelle presentasjoner hvor studentene må gi hverandre tilbakemelding i tillegg til den tilbakemelding som faglærer gir.

I tilknytning til prosjektoppgavene og masteroppgavene gis individuell veiledning.

Vurdering

I løpet av studiet benyttes varierte vurderingsformer som skriftlig innlevering, prosjektarbeid, muntlig presentasjon, mappevurdering og mastergradsoppgave som til sammen ivaretar de ulike aspektene av læringsformene i studiet.  Den detaljerte informasjonen om vurderingsformer fremgår i hver enkelt emnebeskrivelse.

Plagiatkontroll
Det forutsettes at alle skriftlige arbeider, dvs. arbeidskrav og eksamensarbeider, følger vedtatte regler for kildebruk. Alle skriftlige arbeidskrav og eksamensoppgaver kan plagiatkontrolleres. Masteroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Plagiat og avskrift av faglitteratur og andre skriftlige arbeider uten korrekt bruk av referanser/kilder vil bli vurdert som forsøk på fusk. Se gjeldende forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Karaktersystem
Den utdanningsinstitusjon som har ansvar for emnet er også eksamensansvarlig institusjon. Det vil si at eksamener som avholdes i regi av de svenske universitetene følger svensk karaktersystem og sensorordning, mens de eksamenene som avholdes i regi av Høgskolen i Østfold følger norsk karaktersystem og sensorordning. 

I Norge gjelder følgende karaktersystem:

  • Gradert bokstavkarakter på en skala fra A - F, hvor A er beste karakter, E er laveste bestått karakter og F betyr ikke bestått.
  • Alternativt kan også karakterregelen Bestått/Ikke bestått benyttes.

I Sverige gis følgende karakterer:

  • Väl godkänd  
  • Godkänd  
  • Underkänd        

Ved fullført og bestått studium vil studentene få utstedt vitnemål fra den institusjon de er tatt opp ved.

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert før hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart. 

Jobb og videre studier

Studiet, sammen med praktisk-pedagogisk utdanning, kvalifiserer for arbeid som lektor i engelsk, fransk eller tysk i bl.a. videregående skole.
Studiet er også relevant for andre språk- og kulturrelaterte arbeidsområder innenfor offentlig og privat sektor.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), Akkreditert studium 09.05.2008 (engelsk og tysk). Tilleggsakkreditert for fransk 27.08.2014. Godkjent av dekan Kristina Lindh 17.02.2015.

Studieplanen er revidert

Studieleder Sverre Vesterhus 13.01.2016

Studieplanen gjelder for

2016-2020 (deltid).

Studiemodell

Fremmedspråk i skolen - språkvalg

Fremmedspråk i skolen - tysk

Høst 2016
Vår 2017
Høst 2017
Vår 2018
Høst 2018
Vår 2019–Vår 2020

Fremmedspråk i skolen - engelsk

Høst 2016
Vår 2017
Høst 2017
Vår 2018
Høst 2018
Vår 2019–Vår 2020

Fremmedspråk i skolen - fransk

Høst 2016
Vår 2017
Høst 2017
Vår 2018
Høst 2018
Vår 2019–Vår 2020
Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 16. des. 2019 02:03:00