Oppbygging og gjennomføring (2026–2028)

Masterstudium i klinisk sykepleie er en overbygning for fire ulike studieretninger, alle med et totalt omfang på 120 studiepoeng. Studiet fokuserer på akutt, kritisk og/eller kronisk syke, samt pasienter i palliativ fase i primær- eller spesialisthelsetjenesten med behov for avansert kunnskapsbasert sykepleie, medisinsk og/eller kirurgisk behandling.

De sentrale delene i studiet er konsentrert rundt fem hovedområder som anses som sentrale for sluttkompetansen i alle fire studieretninger:

• Avansert vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse
• Helsekompetanse, opplæring og veiledning
• Den akutt og kritisk syke pasienten
• Den kronisk syke pasienten
• Avansert klinisk spesialsykepleie

Det er utarbeidet sluttkompetansebeskrivelser for hver enkelt studieretning. Formålet er å utdanne funksjonsdyktige spesialsykepleiere med kompetanse til å ivareta sin spesifikke funksjon, henholdsvis innen allmennsykepleie, anestesisykepleie, intensivsykepleie eller operasjonssykepleie.

Studiets varighet er fire semester. Hvert av de tre første semestrene består av fellesemne(r) på 10 studiepoeng og ett studieretningspesifikt emne på 20 studiepoeng. De studieretningspesifikke emnene er bygget opp med en tydelig progresjon (1,2,3), hvor studenten går fra veiledet praksisutøvelse til økende grad av selvstendighet, fra å ha kunnskap om, til å analysere og kritisk reflektere over faglige problemstillinger, fra fokus på den stabile og mindre kompliserte pasienten til fokus på den mer ustabile og komplekse pasienten.

1. semester
HOVMFEL40121 Introduksjon til avansert klinisk sykepleie (10 studiepoeng) :
Emnet fokuserer på å gi studenten bred til inngående kunnskap innen naturvitenskapelige emner, som gjør studenten i stand til å observere pasienters tilstand, vurdere alvorlighetsgrad og behov for sykepleie eller andre tiltak, med samtidig fokus på pasientmedvirkning.

HOVMINT40224 Intensivsykepleie 1 (20 studiepoeng):
Emnet fokuserer på intensivsykepleiers funksjons- og ansvarsområde, samt organisering av de respektive avdelinger/helsetjenester de inngår som del av. Kunnskap fra HOVMFEL40121 settes i sammenheng med de ulike studieretningenes yrkesfunksjoner, og forankrer teorien i praksis. Fokus er på den stabile og mindre komplekse pasienten. Emnet avsluttes i 2. semester.

2. semester
HOVMFEL40325 Avansert kunnskap i pasientsikkerhet i klinisk sykepleie (10 studiepoeng)
Emnet bygger videre på kunnskapene fra HOVMFEL40121. Det fokuserer på digitale verktøy og helseteknologi som har en sentral funksjon i dagens og fremtidens helsetjenester, med fokus på samhandling og pasientsikkerhet. Emnet gir økt teknisk og ikke-teknisk handlingskompetanse.

HOVMINT40424 Intensivsykepleie 2 (20 studiepoeng)
Emnet bygger videre på fagspesifikt studieretningsemne 1 (HOVMINT40224). Emnet fokuserer på mer ustabile pasienter med komplekse tilstander og utfordringer. Det forventes at studenten kan bruke avansert medisinteknisk utstyr, dokumentere og rapportere eget arbeid. Videre forventes det nå at studenten skal innlemme pårørendes reaksjoner og behov, samt et forebyggende perspektiv på sykepleien. Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse fra HOVMFEL40325 relateres til studieretningsspesifikke tema.

3. semester
HOVMFEL40525 Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode (10 studiepoeng)
Emnet gir kunnskap innen vitenskapsteori, forskningsetikk og metode, samt kompetanse til å ta i bruk relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap i fagutvikling og forbedringsarbeid.

HOVMINT40624 Intensivsykepleie 3 (20 studiepoeng)
I dette emnet fokuseres det på pasienter med ustabile, komplekse tilstander, hvor det kreves kritisk analyse og refleksjon. Studenten skal kunne anvende sine kunnskaper i praksisstudier til å prioritere hensiktsmessig og ta selvstendig stilling i etiske dilemmaer. Studenten skal kunne samhandle i team der det kreves, kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor intensivsykepleie, både med spesialister og allmennheten. Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse fra HOVMFEL40325 innlemmes i studentens tilnærming til kvalitetsforbedring, nytenkning og i innovasjonsprosesser. I dette emnet stilles høye krav til selvstendighet i praksis.

4. semester
HOVMFEL40724 Masteroppgave i klinisk sykepleie (30 studiepoeng)
I masteremnet utfører studentene et selvstendig fagutviklings-, kvalitetsforbedrings- eller forskningsarbeid i gruppe. Arbeidet utføres under veiledning. Det arrangeres jevnlige masterseminarer hvor studentene får anledning til å presentere, reflektere og diskutere tematikk, problemstilling og framgangsmåte i masteroppgaven sin, og få veiledning og tilbakemelding fra lærer og medstudenter.

____________________

Praksisstudier er integrert i emner i 1. til 3. semester, se pkt. Praksis, og den enkelte emnebeskrivelse.

Alle emner er obligatoriske. Progresjonskrav fremgår av den enkelte emnebeskrivelse. Alle foregående emner må være bestått før studenten kan levere masteroppgave til vurdering.

Det er mulig å søke om godskriving av ett eller flere emner på grunnlag av tidligere relevant utdanning. Ved godskriving kan det stilles krav om at enkelte emner må tas som supplement, det vil si at studenten vil ha inkludert flere studiepoeng i sin endelige mastergrad.

Dersom studenter har fullført videreutdanning i intensivsykepleie kan studenter søke seg inn på Masterstudium i klinisk sykepleie-intensivsykepleie, med innpassing. Søknadene vil behandles individuelt da det er krav om at videreutdanningen faglig må oppfylle masternivå og følge RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I INTENSIVSYKEPLEIE fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Se studiemodell for nærmere informasjon om oppbygging og sekvens. Studieretningsspesifikke emner løper parallelt med fellesemner, alle med varighet over ett semester.

Masterstudium i klinisk sykepleie reguleres av til enhver tid gjeldende styringsdokumenter, og som student plikter du å gjøre deg kjent med disse:

• lov om universiteter og høyskoler av 2024
• forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold
• forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

De ulike studieretningene reguleres av forskrift om nasjonale retningslinjer:

• forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning (2026)
• forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (2025),
• forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning (2026)
• forskrift om nasjonal retningslinje for operasjonssykepleierutdanning (2026)

Politiattest
I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 06.01.2017, kap. 6 Politiattest ved opptak til høgre utdanning, skal alle studenter ved Masterstudium i klinisk sykepleie levere politiattest. Søkere med merknad på politiattesten skal levere politiattesten innen tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere politiattesten senest innen studiestart. Dersom søkeren får tilsagn om studieplass mindre enn fjorten dager før studiestart skal politiattest fremlegges senest tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Skikkethetsvurdering
Studiet er omfattet av skikkethetsbestemmelser.

Krav til medisinsk testing
Studenter ved utdanningen kan i forbindelse med praksis eller klinisk undervisning måtte gjennomføre undersøkelser for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA).

Arbeidsantrekk
Utgifter til arbeidstøy til bruk ved ferdighetstrening og simulering må dekkes av studenten.

Undervisnings- og læringsformer
Det vil være bruk av omvendt undervisning (flipped classroom) og læringsstier gjennom hele studiet. Dette forutsetter egenaktivitet av studentene.

Aktuelle læringsaktiviteter vil være seminarer, gruppearbeid, workshops, veiledning, litteraturstudier, skriftlige arbeider, casestudier, ferdighetstrening, simulering, praksisstudier, bruk av digitale læringsressurser og forelesninger.

Studentaktive undervisnings- og læringsformer, og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter læring har stor plass i studiet. Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters læring og faglige utvikling.

Bruk av bibliotek
Biblioteket tilbyr veiledning i litteratursøk og referanseteknikk, utlån av bøker, tidsskrifter og teknisk utstyr, samt tilgang til databaser.

Akademisk skriving og lesing
Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for utvikle faglig og akademisk skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs. Det forventes at studentene er i stand til å lese og forstå engelsk faglitteratur.

Læringsplattform og bruk av digitale verktøy
Studentene må benytte den elektroniske læringsplattformen Canvas aktivt. Her må studentene daglig holde seg orientert om kunngjøringer og diskusjonsinnlegg. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via læringsplattformen og høgskolens e-post.

Arbeidskrav og vurderingsformer
Det er knyttet arbeidskrav til de fleste emner i studiet. Arbeidskrav vurderes til godkjent / ikke godkjent. Arbeidskrav må være vurdert til godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurderingsformene i studiet består av arbeidskrav, prøver, vurdering i praksisstudier og eksamen, enten i form av semesteroppgave, hjemme- eller skoleeksamen, individuelt eller i gruppe. Vurderingsformene er varierte og tilpasset det forventede læringsutbyttet i hvert emne, samt krav i nasjonale forskrifter og rammeplaner for utdanningene.

Vurdering i praksisstudier
Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudiene. I vurderingssamtalene deltar student, praksisveileder og eventuelt lærer. Studenten vurderer sin faglige og personlige utvikling. Praksisveileder og eventuelt andre sykepleiere på praksisstedet gir sin vurdering av studentens faglige og personlige utvikling knyttet til forventet læringsutbytte for de aktuelle praksisstudiene (konkretisert i vurderingsdokument).

Praksislærer (HiØ) har hovedansvar for at studenten blir vurdert i forhold til forventet læringsutbytte. Midt- og avsluttende vurdering gjøres skriftlig. Vurderingsdokumentet med beskrivelse av hva som er vurdert underskrives av student, praksisveileder og praksislærer.

Skikkethetsvurdering
Høgskolen har ansvar for å vurdere om den enkelte student er skikket for yrket. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, men med fokus etter hvert semester. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Studieprogramledelsen skal varsles så raskt som mulig dersom det er tvil om en students skikkethet, slik at eventuelle tiltak raskt kan iverksettes.

Departementet har fastsatt kriterier og prosedyrer for skikkethetsvurdering (jf. forskrift til universitets- og høyskoleloven). Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at kandidaten er vurdert som skikket for yrket.

Les mer om skikkethetsvurdering.

Karaktersystem
Vurderingsuttrykkene som benyttes ved eksamen er bokstavkarakterer A-F, alternativt karakterene Bestått / Ikke bestått.

Vurderingsuttrykk for praksisstudier veksler mellom Godkjent / Ikke godkjent og Bestått / Ikke bestått. Når praksis er arbeidskrav benyttes Godkjent/ Ikke godkjent. Når praksis er eksamen (sluttvurdering) benyttes Bestått / Ikke bestått.

Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.
Alle emner har avsluttende karakter som framkommer på vitnemålet.

Plagiatkontroll/fusk
Masteroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Andre emner og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll.

Manglende innlevering av elektronisk eksamensbesvarelse kan medføre at besvarelsen ikke blir sensurert.
Besvarelser som er helt eller delvis identiske, vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk.
Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Praksisstudienes omfang og arena varierer jamfør forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (2025), forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning (2026), forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning (2026) og forskrift om nasjonal retningslinje for operasjonssykepleierutdanning (2026).

Ved fravær i veiledede praksisstudier mellom 10 % og 20 % gis det mulighet for at studenten tar igjen studietid på selvstudie- eller fridager i løpet av praksisperioden, eller i umiddelbar nærhet til den ordinære praksisperioden. Dette skjer etter avtale med praksislærer og praksisstedet. Praksisveileder og praksislærer dokumenterer at fraværet er tatt igjen. Alt fravær som skal tas igjen utover 10 % må godkjennes av instituttleder med hensyn til tid, sted og veiledning.

RUTINER VED TVIL OM BESTÅTTE / IKKE BESTÅTTE PRAKSISSTUDIER
Praksisveileder og/eller praksislærer kan reise tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått.

Når tvil om beståtte praksisstudier foreligger, skal studenten senest tre (3) uker før avsluttet praksisperiode få melding om dette, muntlig og skriftlig.

Ved tvil om beståtte praksisstudier skal det arrangeres et møte med student, praksisveileder og praksislærer og eventuelt andre som har hatt betydning for saken.

I møtet presenteres studenten for grunnlaget for at det reises tvil om praksisstudiene kan bestås og hvilke krav som må oppfylles for å oppnå bestått vurderingsresultat. Tilsvarende refereres i dokumentet «Varsel: Fare for ikke bestått praksisstudier» som sendes studenten med kopi til instituttleder. Partene kan kommentere referatet.

Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes høgskolen v/instituttleder innen en (1) uke fra referatet foreligger.

Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om forutgående melding ikke er gitt.

Om praksisstudier avbrytes etter at varsel om fare for ikke bestått praksis er gitt, betraktes praksisperioden som ikke bestått.

Der det er reist tvil om studenten kan bestå praksisstudiene deltar instituttleder ved sluttvurderingen.

Ved sluttvurdering gjennomgås vurderingsdokument og dokument hvor krav som må oppfylles i praksisstudiene er presentert. Etter slik gjennomgang forlater studenten vurderingssamtalen. Praksisveileder, praksislærer og instituttleder vurderer om de oppsatte krav er oppfylt, avgjør om saken er tilstrekkelig belyst og sørger for eventuelle tilleggsopplysninger. På dette grunnlag fattes endelig vedtak i saken. Endelig vedtak formidles så studenten.

Etter vedtak om ikke bestått praksisstudier innkalles studenten til samtale med instituttleder for vurdering av og evt. planlegging av videre studier. Studieveileder deltar i samtalen som referent.

Se også Kapittel 4 i forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Nærmere beskrivelse av rammer og innhold for gjennomføring og vurdering av praksisstudier vil framgå i vurderingsdokumentene til hver enkelt praksisperiode.

Masterstudium i klinisk sykepleie bygger på relevant forskning innen fagfeltet.

Studentene vil tidlig i studiet gjøres kjent med forskning både i undervisning, studieoppgaver og casestudier. Studentene kan bli invitert til å arbeide med delprosjekter innenfor ansattes FoU-arbeider. Gjennom masteroppgaven skal studentene gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid under veiledning, dette arbeidet kan ha utgangspunkt i et prosjekt som ansatte også er involvert i.

I utdanningen legges det vekt på kulturforståelse, hvordan sykepleie utøves i ulike kulturer og sykepleiens utvikling i et internasjonalt perspektiv.

Studentene vil få kjennskap til pågående internasjonale forskningsprosjekter som foregår ved HiØ gjennom undervisning og studieoppgaver, inkludert masteroppgaven.

Undervisningsspråket er hovedsakelig norsk. Enkelte tema eller emner undervises på engelsk. Internasjonal litteratur er en viktig del av litteraturen til Masterstudium i klinisk sykepleie.

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengige av studentenes tilbakemeldinger. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert, på emne- og programnivå, for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet.

• Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.
• Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.
• Det blir gjennomført evalueringer av de enkelte emnene, se den enkelte emnebeskrivelse.

Her kan du lese mer om studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet.