Studieplan for Masterstudium i klinisk sykepleie - Intensivsykepleie (120 studiepoeng) (2026–2028)

Masterstudium i klinisk sykepleie har fire studieretninger:

• Avansert klinisk allmennsykepleie
• Anestesisykepleie
• Intensivsykepleie
• Operasjonssykepleie

De ulike studieretningene innretter seg mot ulike pasientmålgrupper, samtidig som de har et felles fokus: å gi studentene vurderings- og handlingskompetanse til å ivareta en spesialisert klinisk sykepleierfunksjon, og til å arbeide kunnskapsbasert med utgangspunkt i økte kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Studieretningen intensivsykepleie er regulert av forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning kunngjort av Kunnskapsdepartementet 15.09.2025 med ikrafttredelse 01.01.2026.

Fullført utdanning på 120 studiepoeng gir mastergrad i intensivsykepleie og kvalifiserer for arbeid som intensivsykepleier med handlingskompetanse til å bidra i utviklings- og forbedringsarbeid samt kompetanse til å drive og utvikle kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde. Gjennomføring av masterutdanningen skal gi kompetanse i forsknings-, utviklings- og kvalitetsforbedrende arbeid innenfor helsefaglig arbeid generelt, og i klinisk pasientarbeid med pasienten som skal ha intensivsykepleie spesielt.

Studenter som avslutter utdanningen etter 90 studiepoeng, har fullført videreutdanning i intensivsykepleie og kvalifiserer til arbeid som intensivsykepleier, samt til å medvirke i utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.

For spesifikk informasjon om andre studieretninger enn intensivsykepleie, se den enkelte studieplan.

Master i klinisk sykepleie / Master in Clinical Nursing

Studieretning: Intensivsykepleie / Critical care nursing

Læringsutbytter er beskrevet for hver enkelt studieretning. Sluttkompetanse for intensivsykepleie fremgår her. For øvrige studieretninger vises det til egne studieplaner. Læringsutbytter som er felles for alle studieretninger er merket med *.

Intensivsykepleierutdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i forskriften for utdanning på både 120 studiepoeng og 90 studiepoeng, under følgende kompetanseområder:

• Intensivsykepleie som fag og profesjon
• Klinisk observasjons-, vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse
• Faglig ledelse, samhandling og kommunikasjon
• Kvalitet, pasientsikkerhet og innovasjon
• Teknologi og digital kompetanse
• Vitenskapsteori, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis
• Forskning, kvalitetsarbeid og formidling

Intensivsykepleie - Kunnskap
Kandidaten

• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i intensivsykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• har inngående kunnskap om helsetjenestens organisering og intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder i tråd med nasjonale standarder og samfunnets utvikling
• har inngående kunnskap om forhold som fremmer og hemmer mestring og egenomsorg i sin utøvelse av intensivsykepleie
• har inngående kunnskap om bruk av aktuelt lovverk, forskrifter og retningslinjer som regulerer intensivsykepleierens arbeid
• har inngående kunnskap om organsystemers fysiologi, og patofysiologi med særlig relevans for akutt og/eller kritisk sykdom
• har inngående kunnskap om farmakologi og legemiddelhåndtering, antibiotikabruk og resistensutvikling ved akutt og/eller kritisk sykdom som er relevant for utøvelse av intensivsykepleie
• har inngående kunnskaper om kirurgisk stressrespons, postoperative komplikasjoner og ettervirkning av ulike anestesiformer
• har inngående kunnskap om smittevern og infeksjonsforebyggende tiltak
• har inngående kunnskap om smertelindring, palliasjon, behandlingsbegrensninger og organdonasjon
• har avansert kunnskap om organsvikt, akutte sykdommer og behandling hos aktuelle pasientgrupper
• har avansert kunnskap om kliniske undersøkelsesmetoder og vurderingsverktøy for å utøve intensivsykepleie
• har avansert kunnskap om fysiske og psykiske langtidsvirkninger etter intensivopphold
• har avansert kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders- og/eller språklig og flerkulturelt perspektiv
• har avansert kunnskap om kommunikasjon, helsepedagogikk og tilpasset informasjon til kritisk syke pasienter og deres pårørende i alle aldre
• har avansert kunnskap om barn som pasienter og pårørende med deres særegne behov og rettigheter
• har inngående kunnskap om intensivsykepleierens rolle ved beredskaps- og krisehåndtering
• har inngående kunnskap om etisk refleksjon og kan analysere faglig etiske problemstillinger
• har inngående kunnskap om ledelse, organisering og endringsprosesser av tverrprofesjonelle tjenester som er relevant for intensivsykepleie
• har inngående kunnskap om ikke-tekniske ferdigheter; situasjonsbevissthet, beslutningstaking, oppgaveløsning og teamarbeid
• har inngående kunnskaper om kommunikasjonsverktøy og hva som fremmer og hemmer tverrprofesjonell samhandling
• har avansert kunnskap om pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning til kollegaer og studenter.
• har inngående kunnskaper om systematisk kvalitetsarbeid for å forbedre helsetjenesten og forutsetninger for vellykkede endringsprosesser
• har inngående kunnskap om pasientsikkerhetskultur i helsetjenesten, prinsipper og tiltak for å øke robusthet og pasientsikkerhet i intensivavdelinger
• har inngående kunnskap om viktigheten av språk- og kulturkompetanse, for å bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet, i utøvelsen av intensivsykepleie
• har avansert kunnskap om indikasjoner i bruk av og prinsipper for relevant medisinsk utstyr i intensivmedisinsk behandling
• har avansert kunnskap om digitale verktøy, herunder personvern, som er relevant for intensivmedisinsk behandling
• har avansert kunnskap om lover og forskrifter knyttet til bruk av medisinsk utstyr og digitale verktøy som er relevant for yrkesutøvelsen
• har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, ulike trinn i forskningsprosessen og forskningsetikk som er relevant for intensivsykepleie.
• har inngående kunnskap om kunnskapsbasert praksis og kvalitetsarbeid innen intensivsykepleie
• har avansert kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, forskningsprosessen, vitenskapelig arbeid, kvalitetsarbeid og forskningsetikk, herunder personvernreguleringer og krav til innsamling og håndtering av data, som er relevant for intensivsykepleie
• har spesialisert innsikt i de valgte metodiske tilnærmingene i det aktuelle forsknings- eller kvalitetsarbeidet
• har avansert kunnskap og spesialisert innsikt i et avgrenset område relevant for utøvelse av intensivsykepleie
• *har inngående kunnskap om farmakologi, antibiotikabruk og resistensutvikling
• *har inngående kunnskap om mikrobiologi, smittevern og infeksjonsforebyggende tiltak
• *har avansert kunnskap om anatomi, fysiologi og patofysiologi
• *har avansert kunnskap om pasientsikkerhet i helsetjenesten samt arbeid med tjenesteforbedring og innovasjonsprosesser innenfor studieretningens fagområde
• *har inngående kunnskap til hva som kjennetegner helhetlige pasientforløp og risikofylte overganger
• *har inngående kunnskap om bruk av aktuelt lovverk, forskrifter og retningslinjer som regulerer det kliniske arbeidet innen studieretningen
• *har avansert kunnskap om pasienters og pårørendes mulige reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders-, kjønns-, sosialt- og flerkulturelt perspektiv
• *har avansert kunnskap om kommunikasjon, helsepedagogikk og kulturkompetanse for å gi tilpasset informasjon til pasienter og deres pårørende
• *har inngående kunnskap om ikke-tekniske ferdigheter, kommunikasjonsferdigheter og hva som fremmer og hemmer teamarbeid og tverrprofesjonell samhandling
• *har inngående kunnskap om etisk refleksjon og kan analysere faglig etiske problemstillinger
• *har inngående kunnskaper om systematisk kvalitetsarbeid for å forbedre helsetjenesten og forutsetninger for vellykkede endringsprosesser
• *har inngående kunnskap om fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, stressreaksjoner og mestringsstrategier, og om forhold som fremmer og hemmer mestring og egenomsorg i sin utøvelse av sykepleie innen studieretningens fagområde
• *har inngående kunnskap om vitenskapsteori, metode og forskningsetikk
• *har inngående kunnskap om kunnskapsbasert praksis, systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og forutsetninger for vellykkede endringsprosesser
• *har inngående kunnskap om brukermedvirkning i forskning, utviklings- og forbedringsarbeid
• *har inngående kunnskap om prinsipper for kunnskapsbasert praksis, inklusive metoder for systematisk innhenting, vurdering, implementering av ny kunnskap og endringsprosesser
• *har spesialisert innsikt i et valgt fordypningsområde innenfor avansert klinisk sykepleie
• *har spesialisert innsikt i de valgte metodiske tilnærmingene i det aktuelle forsknings- eller kvalitetsarbeidet
• *har avansert kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, forskningsprosessen, vitenskapelig arbeid, kvalitetsarbeid og forskningsetikk, herunder personvernreguleringer og krav til innsamling og håndtering av data, som er relevant innen studieretningens fagområde

Intensivsykepleie - Ferdigheter
Kandidaten

• kan bruke effektive mestringsstrategier i en utfordrende arbeidshverdag for å fremme faglig identitet og integritet og forebygge utbrenthet
• kan bruke kunnskaper og ferdigheter for å selvstendig planlegge og utøve intensivsykepleie i samsvar med lover, forskrifter, retningslinjer og rammebetingelser
• kan analysere pasientens og pårørendes helsekompetanse og benytte dette som virkemiddel i kommunikasjon for å fremme brukermedvirkning og tilpassede tjenester
• kan selvstendig gjennomføre systematisk overvåkning av pasienten
• kan analysere tegn og symptomer på endring i akutte, komplekse pasientsituasjoner
• kan bruke helsepedagogiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og pårørende for å fremme mestring og læring
• kan bruke prinsipper for smittevern og iverksette infeksjonsforebyggende tiltak i intensivavdelinger
• kan analysere og vurdere tilgjengelige ressurser og prioritere tiltak for å optimalisere kvaliteten i pasientbehandlingen og drift av intensivavdelingen
• kan bruke pedagogiske prinsipper og metoder til å veilede og undervise studenter og kollegaer
• kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap i fagutvikling og forbedringsarbeid
• kan analysere risikofaktorer relatert til intensivbehandling, samt iverksette tiltak for å forebygge komplikasjoner og uønskede hendelser
• kan analysere uønskede hendelser og bidra til systematisk læring
• kan bruke og forholde seg kritisk til ulike i kartleggings-, vurderings- og dokumentasjonsverktøy i utøvelsen av intensivsykepleie
• kan selvstendig administrere relevant monitoreringsutstyr
• kan administrere relevant utstyr for organstøttende behandling
• kan selvstendig administrere utstyr for non-invasiv og invasiv respirasjonsstøttende behandling
• kan bruke og kontrollere relevant medisinsk utstyr, og har et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger
• kan bruke digital kompetanse, bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi på individ- og systemnivå
• kan analysere og forholde seg kritisk til teori og ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen intensivsykepleie
• kan bruke metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer
• kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid
• kan analysere og anvende teori og metoder til å formulere og strukturere faglige og teoretiske problemstillinger innen intensivsykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til forsknings-, bruker- og erfaringskunnskap for å medvirke til utvikling av tjenesten
• kan gjennomføre et selvstendig avgrenset intensivsykepleiefaglig forsknings- eller kvalitetsarbeid under veiledning og i tråd med forskningsetiske prinsipper
• *kan bruke anerkjente pedagogiske prinsipper til å veilede og undervise personell, pasienter og pårørende
• *kan analysere uønskede hendelser og bidra til systematisk læring
• *kan bruke relevante metoder for å vurdere pasientsikkerhet og behov for forbedring av tjenestene
• *kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap i forskning, fagutvikling og forbedringsarbeid
• *kan analysere og forholde seg kritisk til teori og ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen studieretningens fagområde
• *kan bruke metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer
• *kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid
• *kan analysere og anvende teori og metoder til å formulere og strukturere faglige og teoretiske problemstillinger innen studieretningens fagområde
• *kan analysere og forholde seg kritisk til forsknings-, bruker- og erfaringskunnskap for å medvirke til utvikling av tjenesten
• *kan gjennomføre et selvstendig avgrenset sykepleiefaglig forsknings- eller kvalitetsarbeid under veiledning og i tråd med forskningsetiske prinsipper

Intensivsykepleie - Generell kompetanse
Kandidaten

• kan analysere faglige problemstillinger og innta en aktiv rolle i diskusjon om utvikling av profesjonen og dens plass i helsetjenesten
• kan kommunisere og fremme intensivsykepleierens funksjon og ansvar i profesjonelle sammenhenger og til allmenheten
• kan analysere, vurdere og håndtere komplekse situasjoner i samsvar med helselovgivning og profesjonsetikk
• kan analysere og anvende kunnskaper og ferdigheter som bidrar til mestring og arbeidsglede i et miljø med høye krav om kvalitet og omstilling
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å ha handlingsberedskap og handlingskompetanse i akutte og kritiske situasjoner
• kan analysere etiske problemstillinger og anvende etisk refleksjon for å ivareta intensivpasienten og pårørende
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til kritisk refleksjon, for å søke, vurdere, og anvende ny kunnskap
• kan bruke spesialiserte kunnskaper og ferdigheter for å utføre kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger for å gjennomføre helt eller delvis kompenserende intensivbehandling og omsorg
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å kunne lede, koordinere og samhandle tverrprofesjonelt i behandlingen av intensivpasienten
• kan analysere, kritisk vurdere og reflektere over samhandling og kommunikasjon som kan påvirke pasientforløpet og/eller arbeidsmiljøet, samt iverksette tiltak som stimulerer samhandling
• kan selvstendig dokumentere, kvalitetssikre og formidle faglig informasjon om intensivpasienten
• kan anvende og formidle kunnskapsbasert praksis for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring/tjenesteforbedring
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser for å forbedre tjenestetilbudet generelt og sykepleietilbudet spesielt
• kan bidra til at implementering og bruk av digitale verktøy og medisinsk utstyr er faglig forsvarlig
• kan analysere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger som er relevante for intensivsykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskapsbasert praksis for å kunne medvirke til utvikling av tjenesten
• kan formidle og kommunisere om forskningsbasert kunnskap i møte med pasient, pårørende, helsepersonell og allmennheten
• kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av intensivsykepleiefaget og helsetjenesten
• kan analysere, konkludere og formidle faglige problemstillinger innenfor intensivsykepleie
• kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger innen intensivsykepleie
• *kan anvende kommunikasjons- og samhandlingsmetoder for å sikre at pasienter og pårørendes medbestemmelse og autonomi ivaretas
• *kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å lede og arbeide effektivt i team, ha god forståelse for grensene for egen kompetanse og innsikt i andre profesjoners kompetanse og når disse bør involveres
• *kan vurdere og bidra til at implementering av teknologi er faglig forsvarlig og til forsvarlig bruk av medisinsk teknisk utstyr i samarbeid med pasient og pårørende
• *kan analysere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger som er relevante for studieretningens fagområde
• *kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser for å forbedre tjenestetilbudet generelt og sykepleietilbudet spesielt
• *kan anvende og formidle kunnskapsbasert praksis for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring/tjenesteforbedring
• *kan bidra til koordinering og kontinuitet på tvers av tjenester og sektorer for å medvirke til helhetlige pasientforløp og pasientsikkerhet
• *kan innhente, vurdere og anvende kunnskap for å utvikle egen kompetanse og dermed bidra til høy kvalitet på eget klinisk arbeid
• *kan analysere og delta i relevant innovasjons- og forskningsarbeid for å forbedre helse- og omsorgstjenestetilbudet generelt og sykepleietilbudet spesielt, i spesialist- og/eller kommunehelsetjenesten
• *kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å implementere kunnskapsbasert praksis
• *kan initiere og delta aktivt i forsknings-, pasientsikkerhets- og utviklingsarbeid og medvirke til innovative metoder og løsninger på relevante problemstillinger for akutt, kritisk, kronisk syke og/eller skadde pasienter
• *kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av studieretningens fagområde og helsetjenesten
• *kan analysere, konkludere og formidle faglige problemstillinger innenfor studieretningens fagområde
• *kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger innen studieretningens fagområde

Bachelor i sykepleie, eller tilsvarende utdanning på minimum 180 studiepoeng,

og offentlig godkjenning/autorisasjon som sykepleier,

og minimum to års relevant arbeidserfaring som sykepleier.

Masterstudium i klinisk sykepleie reguleres av til enhver tid gjeldende styringsdokumenter, og som student plikter du å gjøre deg kjent med disse:

• lov om universiteter og høyskoler av 2024
• forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold
• forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

De ulike studieretningene reguleres av forskrift om nasjonale retningslinjer:

• forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning (2026)
• forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (2025),
• forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning (2026)
• forskrift om nasjonal retningslinje for operasjonssykepleierutdanning (2026)

Politiattest
I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 06.01.2017, kap. 6 Politiattest ved opptak til høgre utdanning, skal alle studenter ved Masterstudium i klinisk sykepleie levere politiattest. Søkere med merknad på politiattesten skal levere politiattesten innen tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere politiattesten senest innen studiestart. Dersom søkeren får tilsagn om studieplass mindre enn fjorten dager før studiestart skal politiattest fremlegges senest tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Skikkethetsvurdering
Studiet er omfattet av skikkethetsbestemmelser.

Krav til medisinsk testing
Studenter ved utdanningen kan i forbindelse med praksis eller klinisk undervisning måtte gjennomføre undersøkelser for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA).

Arbeidsantrekk
Utgifter til arbeidstøy til bruk ved ferdighetstrening og simulering må dekkes av studenten.

Masterstudium i klinisk sykepleie er en overbygning for fire ulike studieretninger, alle med et totalt omfang på 120 studiepoeng. Studiet fokuserer på akutt, kritisk og/eller kronisk syke, samt pasienter i palliativ fase i primær- eller spesialisthelsetjenesten med behov for avansert kunnskapsbasert sykepleie, medisinsk og/eller kirurgisk behandling.

De sentrale delene i studiet er konsentrert rundt fem hovedområder som anses som sentrale for sluttkompetansen i alle fire studieretninger:

• Avansert vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse
• Helsekompetanse, opplæring og veiledning
• Den akutt og kritisk syke pasienten
• Den kronisk syke pasienten
• Avansert klinisk spesialsykepleie

Det er utarbeidet sluttkompetansebeskrivelser for hver enkelt studieretning. Formålet er å utdanne funksjonsdyktige spesialsykepleiere med kompetanse til å ivareta sin spesifikke funksjon, henholdsvis innen allmennsykepleie, anestesisykepleie, intensivsykepleie eller operasjonssykepleie.

Studiets varighet er fire semester. Hvert av de tre første semestrene består av fellesemne(r) på 10 studiepoeng og ett studieretningspesifikt emne på 20 studiepoeng. De studieretningspesifikke emnene er bygget opp med en tydelig progresjon (1,2,3), hvor studenten går fra veiledet praksisutøvelse til økende grad av selvstendighet, fra å ha kunnskap om, til å analysere og kritisk reflektere over faglige problemstillinger, fra fokus på den stabile og mindre kompliserte pasienten til fokus på den mer ustabile og komplekse pasienten.

1. semester
HOVMFEL40121 Introduksjon til avansert klinisk sykepleie (10 studiepoeng) :
Emnet fokuserer på å gi studenten bred til inngående kunnskap innen naturvitenskapelige emner, som gjør studenten i stand til å observere pasienters tilstand, vurdere alvorlighetsgrad og behov for sykepleie eller andre tiltak, med samtidig fokus på pasientmedvirkning.

HOVMINT40224 Intensivsykepleie 1 (20 studiepoeng):
Emnet fokuserer på intensivsykepleiers funksjons- og ansvarsområde, samt organisering av de respektive avdelinger/helsetjenester de inngår som del av. Kunnskap fra HOVMFEL40121 settes i sammenheng med de ulike studieretningenes yrkesfunksjoner, og forankrer teorien i praksis. Fokus er på den stabile og mindre komplekse pasienten. Emnet avsluttes i 2. semester.

2. semester
HOVMFEL40325 Avansert kunnskap i pasientsikkerhet i klinisk sykepleie (10 studiepoeng)
Emnet bygger videre på kunnskapene fra HOVMFEL40121. Det fokuserer på digitale verktøy og helseteknologi som har en sentral funksjon i dagens og fremtidens helsetjenester, med fokus på samhandling og pasientsikkerhet. Emnet gir økt teknisk og ikke-teknisk handlingskompetanse.

HOVMINT40424 Intensivsykepleie 2 (20 studiepoeng)
Emnet bygger videre på fagspesifikt studieretningsemne 1 (HOVMINT40224). Emnet fokuserer på mer ustabile pasienter med komplekse tilstander og utfordringer. Det forventes at studenten kan bruke avansert medisinteknisk utstyr, dokumentere og rapportere eget arbeid. Videre forventes det nå at studenten skal innlemme pårørendes reaksjoner og behov, samt et forebyggende perspektiv på sykepleien. Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse fra HOVMFEL40325 relateres til studieretningsspesifikke tema.

3. semester
HOVMFEL40525 Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode (10 studiepoeng)
Emnet gir kunnskap innen vitenskapsteori, forskningsetikk og metode, samt kompetanse til å ta i bruk relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap i fagutvikling og forbedringsarbeid.

HOVMINT40624 Intensivsykepleie 3 (20 studiepoeng)
I dette emnet fokuseres det på pasienter med ustabile, komplekse tilstander, hvor det kreves kritisk analyse og refleksjon. Studenten skal kunne anvende sine kunnskaper i praksisstudier til å prioritere hensiktsmessig og ta selvstendig stilling i etiske dilemmaer. Studenten skal kunne samhandle i team der det kreves, kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor intensivsykepleie, både med spesialister og allmennheten. Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse fra HOVMFEL40325 innlemmes i studentens tilnærming til kvalitetsforbedring, nytenkning og i innovasjonsprosesser. I dette emnet stilles høye krav til selvstendighet i praksis.

4. semester
HOVMFEL40724 Masteroppgave i klinisk sykepleie (30 studiepoeng)
I masteremnet utfører studentene et selvstendig fagutviklings-, kvalitetsforbedrings- eller forskningsarbeid i gruppe. Arbeidet utføres under veiledning. Det arrangeres jevnlige masterseminarer hvor studentene får anledning til å presentere, reflektere og diskutere tematikk, problemstilling og framgangsmåte i masteroppgaven sin, og få veiledning og tilbakemelding fra lærer og medstudenter.

____________________

Praksisstudier er integrert i emner i 1. til 3. semester, se pkt. Praksis, og den enkelte emnebeskrivelse.

Alle emner er obligatoriske. Progresjonskrav fremgår av den enkelte emnebeskrivelse. Alle foregående emner må være bestått før studenten kan levere masteroppgave til vurdering.

Det er mulig å søke om godskriving av ett eller flere emner på grunnlag av tidligere relevant utdanning. Ved godskriving kan det stilles krav om at enkelte emner må tas som supplement, det vil si at studenten vil ha inkludert flere studiepoeng i sin endelige mastergrad.

Dersom studenter har fullført videreutdanning i intensivsykepleie kan studenter søke seg inn på Masterstudium i klinisk sykepleie-intensivsykepleie, med innpassing. Søknadene vil behandles individuelt da det er krav om at videreutdanningen faglig må oppfylle masternivå og følge RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I INTENSIVSYKEPLEIE fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Se studiemodell for nærmere informasjon om oppbygging og sekvens. Studieretningsspesifikke emner løper parallelt med fellesemner, alle med varighet over ett semester.

Undervisnings- og læringsformer
Det vil være bruk av omvendt undervisning (flipped classroom) og læringsstier gjennom hele studiet. Dette forutsetter egenaktivitet av studentene.

Aktuelle læringsaktiviteter vil være seminarer, gruppearbeid, workshops, veiledning, litteraturstudier, skriftlige arbeider, casestudier, ferdighetstrening, simulering, praksisstudier, bruk av digitale læringsressurser og forelesninger.

Studentaktive undervisnings- og læringsformer, og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter læring har stor plass i studiet. Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters læring og faglige utvikling.

Bruk av bibliotek
Biblioteket tilbyr veiledning i litteratursøk og referanseteknikk, utlån av bøker, tidsskrifter og teknisk utstyr, samt tilgang til databaser.

Akademisk skriving og lesing
Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for utvikle faglig og akademisk skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs. Det forventes at studentene er i stand til å lese og forstå engelsk faglitteratur.

Læringsplattform og bruk av digitale verktøy
Studentene må benytte den elektroniske læringsplattformen Canvas aktivt. Her må studentene daglig holde seg orientert om kunngjøringer og diskusjonsinnlegg. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via læringsplattformen og høgskolens e-post.

Arbeidskrav og vurderingsformer
Det er knyttet arbeidskrav til de fleste emner i studiet. Arbeidskrav vurderes til godkjent / ikke godkjent. Arbeidskrav må være vurdert til godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurderingsformene i studiet består av arbeidskrav, prøver, vurdering i praksisstudier og eksamen, enten i form av semesteroppgave, hjemme- eller skoleeksamen, individuelt eller i gruppe. Vurderingsformene er varierte og tilpasset det forventede læringsutbyttet i hvert emne, samt krav i nasjonale forskrifter og rammeplaner for utdanningene.

Vurdering i praksisstudier
Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudiene. I vurderingssamtalene deltar student, praksisveileder og eventuelt lærer. Studenten vurderer sin faglige og personlige utvikling. Praksisveileder og eventuelt andre sykepleiere på praksisstedet gir sin vurdering av studentens faglige og personlige utvikling knyttet til forventet læringsutbytte for de aktuelle praksisstudiene (konkretisert i vurderingsdokument).

Praksislærer (HiØ) har hovedansvar for at studenten blir vurdert i forhold til forventet læringsutbytte. Midt- og avsluttende vurdering gjøres skriftlig. Vurderingsdokumentet med beskrivelse av hva som er vurdert underskrives av student, praksisveileder og praksislærer.

Skikkethetsvurdering
Høgskolen har ansvar for å vurdere om den enkelte student er skikket for yrket. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, men med fokus etter hvert semester. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Studieprogramledelsen skal varsles så raskt som mulig dersom det er tvil om en students skikkethet, slik at eventuelle tiltak raskt kan iverksettes.

Departementet har fastsatt kriterier og prosedyrer for skikkethetsvurdering (jf. forskrift til universitets- og høyskoleloven). Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at kandidaten er vurdert som skikket for yrket.

Les mer om skikkethetsvurdering.

Karaktersystem
Vurderingsuttrykkene som benyttes ved eksamen er bokstavkarakterer A-F, alternativt karakterene Bestått / Ikke bestått.

Vurderingsuttrykk for praksisstudier veksler mellom Godkjent / Ikke godkjent og Bestått / Ikke bestått. Når praksis er arbeidskrav benyttes Godkjent/ Ikke godkjent. Når praksis er eksamen (sluttvurdering) benyttes Bestått / Ikke bestått.

Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.
Alle emner har avsluttende karakter som framkommer på vitnemålet.

Plagiatkontroll/fusk
Masteroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Andre emner og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll.

Manglende innlevering av elektronisk eksamensbesvarelse kan medføre at besvarelsen ikke blir sensurert.
Besvarelser som er helt eller delvis identiske, vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk.
Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Praksisstudienes omfang og arena varierer jamfør forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (2025), forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning (2026), forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning (2026) og forskrift om nasjonal retningslinje for operasjonssykepleierutdanning (2026).

Ved fravær i veiledede praksisstudier mellom 10 % og 20 % gis det mulighet for at studenten tar igjen studietid på selvstudie- eller fridager i løpet av praksisperioden, eller i umiddelbar nærhet til den ordinære praksisperioden. Dette skjer etter avtale med praksislærer og praksisstedet. Praksisveileder og praksislærer dokumenterer at fraværet er tatt igjen. Alt fravær som skal tas igjen utover 10 % må godkjennes av instituttleder med hensyn til tid, sted og veiledning.

RUTINER VED TVIL OM BESTÅTTE / IKKE BESTÅTTE PRAKSISSTUDIER
Praksisveileder og/eller praksislærer kan reise tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått.

Når tvil om beståtte praksisstudier foreligger, skal studenten senest tre (3) uker før avsluttet praksisperiode få melding om dette, muntlig og skriftlig.

Ved tvil om beståtte praksisstudier skal det arrangeres et møte med student, praksisveileder og praksislærer og eventuelt andre som har hatt betydning for saken.

I møtet presenteres studenten for grunnlaget for at det reises tvil om praksisstudiene kan bestås og hvilke krav som må oppfylles for å oppnå bestått vurderingsresultat. Tilsvarende refereres i dokumentet «Varsel: Fare for ikke bestått praksisstudier» som sendes studenten med kopi til instituttleder. Partene kan kommentere referatet.

Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes høgskolen v/instituttleder innen en (1) uke fra referatet foreligger.

Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om forutgående melding ikke er gitt.

Om praksisstudier avbrytes etter at varsel om fare for ikke bestått praksis er gitt, betraktes praksisperioden som ikke bestått.

Der det er reist tvil om studenten kan bestå praksisstudiene deltar instituttleder ved sluttvurderingen.

Ved sluttvurdering gjennomgås vurderingsdokument og dokument hvor krav som må oppfylles i praksisstudiene er presentert. Etter slik gjennomgang forlater studenten vurderingssamtalen. Praksisveileder, praksislærer og instituttleder vurderer om de oppsatte krav er oppfylt, avgjør om saken er tilstrekkelig belyst og sørger for eventuelle tilleggsopplysninger. På dette grunnlag fattes endelig vedtak i saken. Endelig vedtak formidles så studenten.

Etter vedtak om ikke bestått praksisstudier innkalles studenten til samtale med instituttleder for vurdering av og evt. planlegging av videre studier. Studieveileder deltar i samtalen som referent.

Se også Kapittel 4 i forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Nærmere beskrivelse av rammer og innhold for gjennomføring og vurdering av praksisstudier vil framgå i vurderingsdokumentene til hver enkelt praksisperiode.

Masterstudium i klinisk sykepleie bygger på relevant forskning innen fagfeltet.

Studentene vil tidlig i studiet gjøres kjent med forskning både i undervisning, studieoppgaver og casestudier. Studentene kan bli invitert til å arbeide med delprosjekter innenfor ansattes FoU-arbeider. Gjennom masteroppgaven skal studentene gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid under veiledning, dette arbeidet kan ha utgangspunkt i et prosjekt som ansatte også er involvert i.

I utdanningen legges det vekt på kulturforståelse, hvordan sykepleie utøves i ulike kulturer og sykepleiens utvikling i et internasjonalt perspektiv.

Studentene vil få kjennskap til pågående internasjonale forskningsprosjekter som foregår ved HiØ gjennom undervisning og studieoppgaver, inkludert masteroppgaven.

Undervisningsspråket er hovedsakelig norsk. Enkelte tema eller emner undervises på engelsk. Internasjonal litteratur er en viktig del av litteraturen til Masterstudium i klinisk sykepleie.

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengige av studentenes tilbakemeldinger. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert, på emne- og programnivå, for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet.

• Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.
• Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.
• Det blir gjennomført evalueringer av de enkelte emnene, se den enkelte emnebeskrivelse.

Her kan du lese mer om studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet.

Relevans for arbeidsliv
Flere nasjonale utredninger, inkludert NAVs bedriftsundersøkelse fra 2019, viser at det er stor mangel på spesialsykepleiere i helsetjenesten.

Masterstudium i klinisk sykepleie gir kompetanse til å arbeide med akutt, kritisk og kronisk syke pasienter med komplekse sykdomsbilder, i tillegg til å jobbe med fagutviklings-, kvalitets- og forskningsarbeid.

En økende andel eldre pasienter, pasienter med kroniske sykdommer, og pasienter med mer komplekse sykdomsbilder, samt stadig mer spesialiserte behandlingstilbud og økende bruk av teknologi stiller høye krav til sykepleieres kliniske kompetanse både i primær- og i spesialisthelsetjenesten.

I tråd med samfunnets krav til forskningsbasert praksis bidrar studiet til å øke teoretisk, praktisk og forskningsbasert kunnskap innen klinisk sykepleie innenfor de ulike studieretningene. Studiet legger grunnlag for en kritisk, reflektert tilnærming, samt anvendelse av relevant forskning både i direkte pasientkontakt (klinisk), i undervisning og i forsknings- og fagutviklingsarbeid.

De ulike studieretningene retter seg inn mot ulike funksjonsområder innen spesialsykepleie i primær- og spesialisthelsetjenesten:

• Studieretning intensivsykepleie gir kompetanse til å arbeide med akutt og kritisk syke pasienter på blant annet intensivavdelinger, postoperative avdelinger, nyfødtintensiv og medisinsk overvåkning.
• Studieretning operasjonssykepleie gir kompetanse til å arbeide med operasjonspasienter, og med den avanserte og høyteknologiske behandlingen som gis ved ulike operasjons- og kirurgiske enheter.
• Studieretning anestesisykepleie gir kompetanse til å arbeide med pasienter som trenger anestesi (narkose/bedøvelse) i forbindelse med kirurgiske operasjoner eller medisinske undersøkelser, med livredning både i og utenfor sykehus og deltakelse i team som ivaretar den akutt og kritisk syke pasienten.
• Studieretning avansert klinisk allmennsykepleie gir kompetanse til å arbeide med pasienter med både akutte, kortvarige og kroniske tilstander i kommunale helse- og omsorgstjenester, med spesiell vekt på kroniske sykdommer og pasienter med flere og sammensatte tilstander.

Masterstudium i klinisk sykepleie kan også gi mulighet for å jobbe i humanitære organisasjoner i katastrofe- og krigsrammede områder, Forsvarets sanitetsstyrker, eller prehospitalt innen ambulanse, luftambulanse, redningstjeneste og offshorevirksomhet.

Videre utdanning
Mastergraden gir kompetanse for opptak til doktorgradsstudier (ph.d.). Med bakgrunn i en femårig sykepleierutdanning, eller ofte definert som «helsevitenskapelig» bakgrunn, vil kandidatene etter fullført og bestått Masterprogram i klinisk sykepleie kunne søke opptak til ulike ph.d.-program.

I tillegg til femårig grunnutdanning (f.eks. sykepleie/helsevitenskap) stiller de fleste institusjonene også krav om at gjennomsnittskarakteren på bachelorgraden ikke skal være dårligere enn C, at emner på masternivå skal ha en gjennomsnittskarakter ikke dårligere enn B og at mastergradsoppgaven skal ha karakteren B eller bedre.

Høgskolen i Østfold tilbyr et ph.d.-program i digitalisering og samfunn. Mer informasjon om programmet og opptakskrav finner du på vår nettside.

Studiet vil også, kombinert med pedagogisk utdanning, kvalifisere kandidater for undervisningsstillinger i høyere utdanning.