Studieplan for Masterstudium i psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis (120 studiepoeng) (2012–2016)

Informasjon om studiet

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Mastergrad

Studiets læringsutbytte

Kunnskaper
Kandidaten kan

• analysere, kritisk vurdere og anvende ulike kunnskapskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen psykososialt arbeid.
• identifisere kunnskap som mer enn teori, og vurdere hvordan kunnskap utfolder seg og utvikles sammen med andre i situasjoner og kontekster preget av makt og avmakt.

Ferdigheter
Kandidaten kan

• utvikle konkrete handlingskompetanser i egen yrkesutøvelse basert på kritisk anvendelse av teorier, kunnskaper og erfaringer.
• gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt med fokus på psykososialt arbeid og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
• mestre og utvikle kunnskap som skapes i samhandling med andre profesjonelle, og med mottakerne av tjenestene.

Generell kompetanse
Kandidaten kan

• analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger vedrørende psykososialt arbeid
• diskutere og formidle problemstillinger om psykososialt arbeid
• bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser innen helse- og sosialsektoren

Opptak

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av følgende emner:

• Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykososialt arbeid innen helse- og sosialsektoren, 15 sp
• Mangfold i yrkesfaglig praksis, 15 sp
• Tjenester, samhandling og tjenesteutvikling, 15 sp
• Ett emne innen Yrkesrettet fordypning, 15 sp:
  - Rusproblematikk
  - Arbeid med barn og unge
  - Psykisk helsearbeid
  - Eldreomsorg
• Vitenskapsteori og metode, 15sp
• Masteroppgave, 45 sp

Alle emner er obligatoriske. Studenten må ha bestatt alle emner i hvert semester for å kunne ta emner neste semester. I alle emner vil deler av undervisningen tilpasses valgt fagfordypning.

Organisering og læringsformer

Studiet har som ambisjon å utvikle en handlingsberedskap som integrerer kunnskap, ferdigheter og holdninger. Dette gjør at man må ta i bruk et helt spekter av ulike arbeidsformer, så som forelesninger, selvstudier, kasusarbeid, gruppearbeid og prosjektarbeid.

I emner som avlegges i 2.-4. semester, skal studentene blant annet gjennomføre prosjektperioder der erfaringer fra praksis og teori knyttes sammen.

Høgskolen tar i bruk studentaktive metoder, som blant annet innebærer individuelt arbeid hvor studentene selv søker i litteraturen mens de jobber med utgangspunkt i faglige problemstillinger.

Studentene samles til felles undervisning fire til fem ganger á to til tre dager pr. semester (til sammen 12 dager). Det forventes at studentene jobber med oppgaver mellom samlingene og at de er aktive brukere av Fronter, Høgskolens plattform for nettbasert undervisning. Det gis individuell veiledning i forbindelse med utarbeidelse av masteroppgaven.

Se for øvrig den enkelte emnebeskrivelse for nærmere beskrivelse av arbeids- og undervisningsformer.

Akademisk skriving
Studentene vil få god kjennskap til krav til akademisk skriving gjennom arbeidet med prosjektbeskrivelsen i emnet Vitenskapsteori og metode.

Bruk av bibliotek
Høgskolen har et eget fagbibliotek med et stort utvalg av litteratur som dekker utdanningens fagområder. Det forventes at studentene bruker biblioteket aktivt. Biblioteket gjennomfører egen undervisning for studentene i studiets første del. Målet med bibliotekundervisningen er at studentene skal få informasjonskompetanse. De skal lære å bruke informasjonskilder og gjenfinningssystemer. De skal lære å vurdere kildene sine kritisk og velge å bruke den beste informasjonen ut fra egne behov og problemstillinger.

Bruk av IKT
Høgskolen har flere rom med datamaskiner som studentene kan benytte. Det forventes at studentene har ferdigheter i bruk av tekstbehandling. Høgskolen tilbyr kun en kort innføring i bruk av data. Høgskolen bruker Fronter som elektronisk læringsplattform. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via Fronter.

Egenaktivitet
Det legges opp til at studentene jobber selvstendig og i grupper med studiene mellom samlingene. Gjennom studiearbeidet forventes det at studentene utvikler sine studie- og læringsstrategier slik at de i økende grad kan ta ansvar for læring. Gjennom veiledning, individuelt og i gruppe, skal utdanningen støtte studentene i dette.

Arbeidskrav
Arbeidskrav kan være: prøve, innleveringsarbeid, prosjektarbeid, deltakelse eller andre obligatoriske krav/aktiviteter som må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen eller fortsette med normal studieprogresjon, men der resultatet ikke inngår i endelig karakter. Arbeidskravet står som godkjent for samme periode som studieplanen gjelder for, dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen.

Se emnebeskrivelsene for krav til obligatorisk deltakelse.

Praksis

Studentene skal som en del av studiet gjennomføre praksisstudier i til sammen 8 uker ved egnet praksissted. Praksisstudiene er fordelt som følger:

• 2. semester: 2 uker
• 3. semester: 2 uker
• 4. semester: 4 uker

Se retningslinjer for praksis ved masterutdanning i psykososialt arbeid.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Ved avdelingen gjennomføres det en rekke FoU-arbeider innen forståelsesrammen psykososialt arbeid i helse- og sosialfagene knyttet til de aktuelle fagområdene. FoU-arbeidet underbygger undervisningen og formidles til studentene. Studentene vil også bli invitert til å arbeide med FoU delprosjekter som lærerne er engasjert i. I masterutdanningen skal studentene gjennomføre et selvstendig FoU-arbeid som synliggjøres i masteroppgaven-

Internasjonalisering

Det foreligger ikke konkrete avtaler som knytter selve masterstudiet opp til utveksling og deltakelse i undervisning ved andre institusjoner, men Høgskolen i Østfold har flere intensjonsavtaler som legger til rette for studentutveksling mellom egen institusjon og samarbeidspartnere.

Utveksling i tilknytning til en samarbeidende institusjon vil først og fremst være aktuelt i forbindelse med datainnsamling etter femte semester. Studenter som ønsker dette, vil ha muligheter til å benytte seg av HiØs avtaler under forutsetning av at samarbeidsinstitusjonen etter nærmere avtale kan tilrettelegge i forhold til det konkrete prosjektet. Studenter som selv har kontakt med eksterne samarbeidspartnere kan også benytte seg av disse dersom det er relevant for masteroppgaven og godkjent fra høgskolen.

Deler av pensum vil være på engelsk og det forutsettes at studentene kan tilegne seg faglitteratur på engelsk.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger, og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• HiØs studiekvalitetsutvalg gjennomforer årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2).
• Det enkelte fagmiljø har ansvar å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3). Se emnebeskrivelser for detaljer.

Tilbakemelding underveis

Studentene får tilbakemelding på arbeidskrav som vurderes til godkjent/ ikke godkjent. Arbeidskravene gis også tilbakemelding skriftlig eller muntlig fra fagansatte, gjennom veiledning i gruppe og individuelt, medstudentvurdering eller muntlig tilbakemelding i seminar.

Vurdering

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent før man kan framstille seg til eksamen.

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet; både muntlig og skriftlig vurdering, i gruppe og individuelt. I studiet benyttes både karakterskalaen A-F og Bestått/ Ikke bestått. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon. Alle emner gis hver sin karakter som kommer fram på vitnemålet. Det gis ikke én felles karakter på masterstudiet.

Jobb og videre studier

Den fordypnings- og spesialiseringsmuligheten som ligger i en master, gjør at studenten utvikler en yrkesfaglig ekspertise, og kan utøve forskningsbasert arbeid og gjennomføre fagutvikling i praksis. Ved å tilby fordypning innen områdene arbeid med barn og unge, psykisk helsearbeid, eldreomsorg og rusproblematikk, vil kandidatene ha særskilt kompetanse innen ett av disse områdene. Studiet kvalifiserer for videre søking til dr.gradsstudier.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Akkreditert studium 18. oktober 2011

Studieplanen er revidert

Oppdatert studieplan er godkjent av dekan Mona J. Fineide, dato: 29.01.2014 (endring av emnet Vitenskapsteori og metode), registrert 23.03.2014.

Studieplanen gjelder for

2012

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon