Oppbygging og gjennomføring (2026–2030)

Studiet er bygget opp med seks obligatoriske emner á 15 studiepoeng (se studiemodell), og en mastergradsoppgave på 30 studiepoeng. Hvert emne avsluttes med en eksamen.

Følgende emner inngår i studiet;

• Spesialpedagogikk som fag og forskningsfelt i et inkluderende perspektiv, 15 studiepoeng
• Språk- og kommunikasjonsvansker, 15 studiepoeng
• Sosiale og emosjonelle vansker, 15 studiepoeng
• Spesifikke lærevansker; forebygging, kartlegging og tiltak*, 15 studiepoeng
• Rådgiving, veiledning og innovasjon i spesialpedagogisk virksomhet*, 15 studiepoeng
• Vitenskapsteori og forskningsmetode, 15 studiepoeng
• Masteroppgave, 30 studiepoeng

Emnene bygger delvis på hverandre, slik at kunnskap fra tidligere emner knyttes til emner som kommer senere i studiet eller som tas parallelt. Dette gir også en progresjon i studiet fra obligatorisk breddeorientering til spesialisering;

Spesialpedagogikk som fag og forskningsfelt i et inkluderende perspektiv gir studentene en grunnleggende kunnskapsbasis som gir et overordnet perspektiv til de andre emnene. Språk- og kommunikasjonsvansker gir det språklige kunnskapsgrunnlaget for emnet Spesifikke lærevansker, forebygging, kartlegging og tiltak. Emnet sosiale og emosjonelle vansker gir studenten kompetanse i evaluering, tilnærming og formidling ovenfor barn, elever og voksne med relevante vansker, mens Rådgiving, veiledning og innovasjon i spesialpedagogisk virksomhet gir studenten en profesjonell inngang til sin rolle i spesialpedagogisk arbeid. Emnet Vitenskapsteori og forskningsmetode gir vitenskapsteoretisk og metodisk innsikt som er nødvendig for å lage en god prosjektbeskrivelse og skrive masteroppgaven i studiets siste emne. Ved å ta opp spørsmål om metodebruk og vitenskapsteoretiske tilnærminger i tilknytning til de enkelte emnene, vil slike spørsmål ikke bare være et anliggende for emnet Vitenskapsteori og forskningsmetode, men være en gjennomgående og integrert del av alle emnene og dermed hele studiet.

*I tilknytning til to av emnene er det krav om obligatorisk feltarbeid. Målet er å øke studentenes innsikt i aktuelle spesialpedagogiske utfordringer i praksisfeltet og utvikle evnen til kritisk refleksjon og å utvikle praksis som del av sin yrkeskompetanse.

Feltarbeidet vil kunne omfatte utprøving av studieinnhold knyttet til kartlegging/observasjon av spesialpedagogiske tiltak, enkle undersøkelser eller annet relevant utviklingsarbeid innenfor forebygging og andre relevante spesialpedagogiske utfordringer.

Feltarbeidet vil også være et viktig tiltak som kan bidra til inspirasjon og ideer til utvikling av masteroppgaven, gi studentene mulighet til å relatere studiearbeidet til yrkeserfaringer og orientere studentene mot spesialpedagogikk som yrkesfelt i barnehage, skole eller andre relevante samarbeidsinstanser.

For mer informasjon, se pkt. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer, og emnebeskrivelser.

Politiattest
I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i spesialpedagogikkutdanningen levere politiattest. Søkere med merknad på politiattesten som er relevant for opptak til studiet skal levere politiattesten innen 3 uker etter tilbud om studieplass er gitt. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere politiattest senest innen studiestart. Dersom søkeren får tilsagn om studieplass mindre enn fjorten dager før studiestart skal politiattest fremlegges senest tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Skikkethetsvurdering
Studiet er omfattet av skikkethetsbestemmelser.

Undervisnings- og læringsformer

Studiet er samlingsbasert, og det legges opp til fire samlinger hvert semester. Sted for samlingene er studiested Halden. Hver samling vil gå over to eller tre dager og gjennomføres innen rammen kl. 08.00-16.00.

Studiet er organisert med ett emne pr. semester, bortsett fra masteroppgaven som strekker seg over to semester. Det er også mulighet til å ta to emner samme semester.

Undervisningsspråket vil fremgå av den enkelte emnebeskrivelse. I hovedsak gis undervisningen på norsk og engelsk.

Studiet legger opp til studentaktive læringsformer, der interaksjon med lærerne og andre studenter står sentralt. Arbeidet varierer mellom forelesninger, selvstudium, seminar, gruppearbeid, feltarbeid og bruk av interaktive arbeidsformer. Arbeid med tekster som studentene får tilbakemelding på inngår som en viktig arbeidsform for å utvikle ferdighet i akademisk skriving. Informasjon til og kommunikasjon med studenter skjer utenom samlingene via epost, læringsplattform og StudentWeb.

Det forutsettes at studentene også jobber aktivt mellom samlingene. Forventet arbeidsinnsats totalt er 1600 timer pr 60 studiepoeng (også inkludert eksamensforberedelser etc.).

Feltarbeid
Masterstudium i spesialpedagogikk skal ha en yrkesnær og praksisrettet profil. Det er krav om gjennomføring av et feltarbeid knyttet til arbeidskrav i emnene Spesifikke lærevansker; forebygging, kartlegging og tiltak og Rådgivning, veiledning og innovasjon i spesialpedagogisk virksomhet.

Gjennomføringen av feltarbeidet kan skje ved barnehager eller skoler høgskolen allerede har samarbeidsavtaler med, ved andre relevante institusjoner eller i tilknytning til evt. egen arbeidsplass. Studentene vil bli fulgt opp av høgskolens lærerteam, i samarbeid med den aktuelle institusjonen studenten har valgt. Dette vil være en fleksibel løsning som kan tilpasses de enkelte studentenes behov for yrkesinnretting av studieinnholdet. Se emnebeskrivelsene for mer informasjon av innholdet i feltarbeidene.

Bruk av bibliotek
Høgskolen har et eget fagbibliotek med et stort utvalg av ressurser som dekker utdanningens fagområder. Det forventes at studentene benytter biblioteket aktivt.

Biblioteket bidrar til å utvikle studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant og faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene tilbud om bibliotekundervisning, der målet er at de skal ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk.

Bruk av IKT
Høgskolen tilbyr demonstrasjon av undervisning i relevant programvare, f.eks. databasert kartleggingsverktøy. Institusjonen kan kreve at studentene har egen bærbar datamaskin. Det forventes at studentene har ferdigheter i bruk av tekstbehandling. Høgskolen tilbyr en kort innføring i bruk av høgskolens IKT-løsninger som er i bruk for å kommunisere med medstudenter og lærere og skaffe til veie nødvendig informasjon.

Vurderingsformer

Arbeidskrav
Det er knyttet arbeidskrav til studiet ved de enkelte emnene. Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent, og må være godkjent av faglærer før studentene kan framstille seg til eksamen. Arbeidskravene varierer fra emne til emne, men er basert på obligatorisk deltakelse (dvs. inntil 20 % fravær i hvert emne godtas), feltarbeid og presentasjon av individuelt arbeid, gruppearbeid og/eller skriftlige innleveringer.
Nærmere informasjon om emnerelaterte arbeidskrav gis i den enkelte emnebeskrivelse.

Eksamen
Hvert emne avsluttes med individuell eksamen og det benyttes både muntlig og skriftlig vurderingsform. I studiet benyttes karakterskalaen A-F. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Alle skriftlige arbeidskrav og eksamensoppgaver kan plagiatkontrolleres. Masteroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Plagiering og avskrift av faglitteratur og andre skriftlige arbeider uten korrekt bruk av referanser/kilder vil bli vurdert som forsøk på fusk.

Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Skikkethetsvurdering
Høgskolen har ansvar for å vurdere om den enkelte student er skikket for yrket. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Studieprogramledelsen skal varsles så raskt som mulig dersom det er tvil om en students skikkethet, slik at eventuelle tiltak raskt kan iverksettes.

Departementet har fastsatt kriterier og prosedyrer for skikkethetsvurdering (jf. forskrift til universitets- og høyskoleloven). Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at kandidaten er vurdert som skikket for yrket.

Les mer om skikkethetsvurdering.

I fagmiljøet gjennomføres det en rekke FoU-arbeider innen studiets emneområder. FoU-arbeidet underbygger undervisningen og formidles til studentene. Studentene vil også bli invitert til å arbeide med FoU-delprosjekter som faglærerne er engasjert i. I masteroppgaven skal studentene gjennomføre et eget forskningsarbeid under veiledning.

Internasjonale aspekter i studiet
Studiet fremmer internasjonalisering ved å integrere både norsk og internasjonal litteratur i undervisningen og ved at det tilknyttede fagmiljøet forankrer sitt forsknings- og utviklingsarbeid i relevante internasjonale prosjekt og partnerskap. Studiet har undervisning på engelsk ved besøk av relevante internasjonale gjesteforelesere.

Tilbud til innkomne studenter
Studenter fra partnerinstitusjoner i utlandet kan utveksle til høgskolen og få veiledning på engelsk vedrørende masteroppgave.

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger, og at studentene deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.
• Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.
• Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå. Se emnebeskrivelsene for detaljer.

Se den enkelte emnebeskrivelse.

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.