Oppbygging og gjennomføring (Høst 2020)

Studiets oppbygging og innhold

Statsvitenskap påbygging er en fordypning i emner som er gjennomgått i Statsvitenskap, årsstudium.
Det vil bli lagt vekt på anvendelse av kunnskapsstoffet. Dette skjer i første rekke ved at studentene skriver en semesteroppgave. Det vil dessuten bli lagt mer vekt på det komparative aspekt, særlig i forhold til sammenligning mellom stater. Det vil også bli fordypning i sentrale politiske begrep som stat, styring, makt, rettsstat og samspillet mellom politikk og administrasjon på ulike politikkområder. Innenfor komparativ politikk gis en innføring i metoder og tilnærminger til ulike måter å bygge opp og gjennomføre en sammenlignende analyse av ulike stater og politikkområder.

Forelesningene tar opp temaer i tilknytning til politisk teori og historisk politisk analyse. I internasjonale relasjoner og komparativ politikk vektlegges studiet av samhandling mellom stater, og studiet gir en innføring i viktige teoriretninger og tilhørende debatt.

I offentlig politikk og administrasjon tas opp temaer som organisering og styring av ulike velferdsregimer, samspillet mellom stat og marked i organisering og forvaltning av velferdspolitikk.

Forelesningene i politisk teori tar opp begreper som makt og maktbruk, vold og voldsbruk og kjønnsrettferdighet. Emnet presenterer teoretiske perspektiver rundt statsmakt, voldsbruk, rettsstat og kjønnet medborgerskap.

Studiet inneholder tre emner som alle er obligatoriske:

SFS20119 International Relations and Comparative Politics (10 studiepoeng)
SFS20219 Politisk teori / Offentlig politikk og administrasjon (10 studiepoeng)
SFS20307 Semesteroppgave (10 studiepoeng)

Likestillingsaspekt
Både ved utvalg av pensumlitteratur, bruk av cases og eksempler søker man å ivareta likestillingsaspektet på beste måte. I alle statsvitenskapelige emner blir det lagt spesiell vekt på å formidle et perspektiv som bygger på forståelse av etnisk og kulturelt mangfold.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer
Undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, øvelser og plenumsdiskusjoner. I tilknytning til hovedforelesningene holdes det seminarer/samlinger. Studentene forutsettes å delta aktivt i disse seminarene/samlingene, også med oppgaveskriving.
Det settes av tid til kollokvier. Kollokvievirksomheten forutsettes organisert og drevet av studentene selv.

I tillegg til hovedforelesningene kan det bli gitt supplerende gjesteforelesninger. Disse vil kunne dekke annet stoff enn det som inngår i det obligatoriske pensum. Gjesteforelesninger vil være integrerende i den forstand at de kan behandle temaer som går på tvers av hovedområdene, eller ta opp til grundigere gjennomgang av spesielle temaer.

Semesteroppgaven er et selvstendig skriftlig arbeid. Semesteroppgaven kan skrives på norsk eller engelsk. Veiledning gis underveis.

Gjennom oppgaver, gruppearbeid og innleveringer blir studentene stimulert til aktivt å søke etter fagstoff og empiriske data både i bibliotek og på internett. Høgskolens bibliotek bidrar til studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon.

Høgskolen kan kreve at studenten har egen bærbar datamaskin.

Arbeidskrav og vurderingsformer
Det kan være knyttet arbeidskrav til de enkelte emnene. Arbeidskrav kan bl.a. være innleveringer og muntlige presentasjoner o.l. som må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

Studenten vil bli fulgt opp gjennom studiet både med obligatoriske og frivillige innleveringer. Studenten får også tilbakemelding underveis i studiet om faglig fremgang gjennom veiledningstimer. Det er på denne måten ønskelig å motivere studentene til selv å ta initiativ for å få god kvalitet på sine studier.

Vurderingsformene som benyttes i studiet er oppgaver, muntlige presentasjoner og semesteroppgave. Det benyttes karakterskala A-F. I emner der vurderingen består av flere elementer og det settes en samlet helhetlig karakter, må kandidaten ved ikke bestått eksamen ta alle deler på nytt.
Se for øvrig emnebeskrivelsene.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Undervisning og veiledning i studiet skal være forskningsbasert, knyttet til utviklingsarbeid i privat og offentlig virksomhet, og gi oppdatert og bred kunnskap.
Studentene skal få innsikt i nyere utviklingstrekk i fagområdet, de skal få kildekompetanse, og bli øvd i kritisk tenkning.

Internasjonalisering

Emnet International Relations and Comparative Politics undervises på engelsk og tilbys også utenlandske studenter. Store deler av pensum er på engelsk.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.

• Det blir gjennomført evalueringer av de enkelte emnene etter rutinene for kvaitetsarbeid ved Høgskolen i Østfold.

Litteratur

Se emnebeskrivelser.