Fakta om programmet

Studiepoeng:
180
Studiets varighet:
3 år
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Fredrikstad

Kontakt

Studieveileder Solveig Berge

Telefon: +47 69 60 86 32

E-post: studier-fred@hiof.no

Studieprogramansvarlig
Avdeling for helse og velferd

Studieplan for Bachelorstudium i vernepleie, heltid (2016–2019)

Informasjon om studiet

Bachelor i vernepleie er en helse- og sosialarbeiderutdanning som fører fram til offentlig autorisasjon som vernepleier. Utdanningen er regulert av blant annet disse styringsdokumentene:

Politiattest
I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i vernepleierutdanningen levere politiattest. Søkere med merknad på politiattesten som er relevant for opptak til studiet skal levere politiattesten innen 3 uker etter tilbud om studieplass er gitt. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere politiattest senest innen studiestart. Dersom søkeren får tilsagn om studieplass mindre enn fjorten dager før studiestart skal politiattest fremlegges senest tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Vernepleierutdanning
Formålet med utdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å utføre miljøarbeid og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker som har bruk for slike tjenester.

Målgruppen er personer med ulike funksjonsvansker/ funksjonsnedsettelser som har nytte av den habiliterings- og miljøarbeiderkompetansen, den pedagogiske tilnærmingen og hjelp til mestring av hverdagslivet som kjennetegner vernepleiernes yrkesutøvelse.

Utfordringer knyttet til psykisk utviklingshemning er fortsatt sentral i utdanningen, men vernepleiernes kompetanse gjør at de gir viktige bidrag også i arbeid med andre brukergrupper som personer med fysiske funksjonsnedsettelser, demens, psykiske lidelser etc.

Vernepleierens yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver
På bakgrunn av så vel utviklingen av vernepleieryrkets fagtradisjoner som de endringer og reformer som har funnet sted innenfor helse- og sosialsektoren de siste 20 årene, står følgende momenter sentralt i vernepleierens yrkesutøvelse:

Vernepleierens oppmerksomhet er rettet mot både rammefaktorer og individuelle forutsetninger hos den enkelte bruker. Det er like viktig å påvirke rammefaktorene som å forholde seg til de individuelle forutsetningene. Vernepleieren skal kunne ta utgangspunkt i ressurser personen selv, familien, det sosiale nettverket og nærmiljøet har, men også se de begrensninger som er tilstede. Planmessig observasjon gjennomføres for å beskrive ressurser, utfordringer og problemstillinger. Arbeidet foregår i nært samarbeid med pårørende, nærmiljøet og andre tjenesteytere.

Vernepleieren må kunne utføre en del av de praktiske oppgavene brukerne selv ikke mestrer, samtidig som det er et mål å øke og/eller vedlikeholde brukerens mestringsnivå gjennom ulike former for veiledning og trening. Vernepleieren må kunne veksle mellom pleie, bistand, omsorg, miljøarbeid og tilrettelegging for trivsel på den ene siden, og opplæring på den andre. Med kunnskaper fra fagområdet miljøarbeid, skal vernepleiere kunne bidra til økt livskvalitet, selvstendighet og mestring for de menneskene de arbeider sammen med.

Vernepleieren skal kunne identifisere forhold som hindrer brukeren i å styre eget liv. I samarbeid med bruker og evt. pårørende skal vernepleieren kunne bidra til at de målene som utformes er sentrale, oppfattes som viktige av personen og omgivelsene og at målene bidrar til økt livskvalitet. Vernepleieren må ha nødvendige ferdigheter og samhandlings- og relasjonskompetanse for å fremme selvstendighet og medvirkning også for brukere som har vansker med å uttrykke og formidle egne behov og ønsker.

Vernepleierens arbeid er kjennetegnet ved at det foregår i direkte kontakt med mennesker med funksjonsnedsettelser og ofte er langvarig. Det er videre rettet inn mot brukerens hverdagsliv og ikke avgrenset i forhold til tid på døgnet.

Fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser og høy alder kan medføre sykdom og redusert evne til egenomsorg. Vernepleieren må derfor både kunne identifisere og imøtekomme den enkeltes behov for pleie og omsorg.

Det er nær sammenheng mellom samfunnsmessige rammebetingelser og strukturer, politiske beslutninger, prioriteringer og verdivalg. Dette gir føringer for hvordan vernepleiere forstår og utøver sitt yrke. I dette arbeidet er samarbeidskompetanse og evne til konfliktløsning viktig; samtidig som vernepleiere må ha evne til å sette sitt arbeid inn i en større sammenheng og til å ha en fagkritisk holdning.

Vernepleieren må derfor ha kjennskap til lover og regler som regulerer deres arbeid og skal ha inngående kunnskap om reglene for begrensning av bruk av tvang og makt. Videre skal vernepleiere kunne utføre saksbehandling som bygger på forvaltningsmessige prinsipper og aktuelt lovverk for å kunne ivareta brukernes behov og rettigheter.

For å kunne ivareta brukernes interesser, må vernepleiere kunne synliggjøre behov for tjenester og tiltak og påse at det er nødvendige ressurser og kompetanse tilgjengelig for å gjennomføre aktuelle tiltak før disse igangsettes.

Evaluering og kritisk gjennomgang av resultater danner grunnlag for vernepleierens videre tjenesteyting og tiltaksarbeid. Vernepleieren har også en rolle som pådriver overfor etater og myndigheter. Vernepleiere må derfor ha kunnskap om aktuelt lovverk og kunne bidra til å fremme brukernes interesser gjennom forsvarlig saksbehandling og vedtaksgjennomføring.

Vernepleieren har kompetanse til å yte tjenester som rehabilitering, pleie og omsorg, herunder praktisk bistand og opplæring, veiledning og sosial støtte. Denne kompetansen bygger på den samlede sammensetningen av teori og praksis som utdanningen gir.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Fullført og bestått studium gir rett til graden Bachelor i vernepleie og yrkestittelen vernepleier.

Studiets læringsutbytte

Kunnskaper
Kandidaten

  • kan beskrive fysisk og psykologisk normalutvikling, utviklingsforstyrrelser og somatiske symptomer og kan identifisere personers ressurser og hjelpebehov.
  • kan beskrive grunnleggende anatomi og fysiologi og de vanligste sykdommene, herunder psykiske helseplager.
  • kan redegjøre for de generelle forvaltningsrettslige prinsippene.
  • kan identifisere og diskutere relevante normative premisser for yrkesutøvelsen.
  • kan redegjøre for antidiskriminering og kan identifisere utstøting og stigmatisering og forebygge stigmatisering, samt redegjøre for inkludering og kulturforståelse.
  • kan beskrive og utdype emner fra familiesosiologi, arbeidslivssosiologi, avvikssosiologi, sosial nettverksteori og medisinsk antropologi.
  • kan beskrive hvordan samfunnsmessige endringer og politiske prioriteringer påvirker arbeidet med barn, unge, voksne og eldre med nedsatt funksjonsevne.
  • kan beskrive ulike påvirkningskanaler og hvordan kanalene benyttes til å påvirke politiske prioriteringer og administrative beslutninger.

Ferdigheter
Kandidaten

  • kan iverksette systematiske miljøtiltak og rehabiliteringstiltak basert på systematisk empiri og kritisk tenkning. Tiltakene skal ta utgangspunkt i tjenestemottakerens verdier og ønsker og kandidaten kan begrunne, dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid.
  • kan vise empati og respekt i møte med brukere og samarbeidspartnere, kartlegge brukeres verdier, ønsker og beslutningskompetanse, og tilrettelegge for tverrprofesjonelt samarbeid og for brukermedvirkning i den utstrekning dette er faglig og moralsk forsvarlig.
  • kan iverksette tiltak med henblikk på forebygging, bedring av helsetilstand, inkludert korrekt medikamenthåndtering og utføre grunnleggende pleie og omsorg til mennesker som ønsker og har behov for det.
  • kan utøve juridisk og faglig skjønn ved anvendelse av relevante lover og gjennomføre saksbehandling i tråd med lovverket.
  • kan utføre systematisk opplæring, rådgivning og veiledning.
  • har ferdigheter i kommunikasjon, samtale-, samhandlings- og samarbeidsferdigheter, og har evne til å mestre direkte relasjoner og vanskelige situasjoner, i tillegg til grunnleggende veiledningsferdigheter.
  • kan gjennomføre systematisk empirisk basert utviklingsarbeid, miljøarbeid og opplæring i direkte arbeid med personer med nedsatt funksjonsevne.
  • kan tilrettelegge for dagliglivets aktiviteter og andre aktiviteter som bidrar til at personen lever et liv i tråd med sine verdier - livsløpsperspektivet er sentralt.

Generell kompetanse
Kandidaten

  • har personlig kompetanse som omfatter evne til vurdering av egen yrkesutøvelse, respekt, empati og evne til å ta et brukerperspektiv i møte med personer som er i behov av bistand.
  • har faglig kompetanse som innebærer forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap om barn, unge, voksne og eldre personer, deres helse, omsorgs, utviklings- og læringsbehov.
  • har endringskompetanse som omfatter handlingsdyktighet i tråd med individets utvikling, endringer i teoritilfang, forskning og endringer i tråd med samfunnsutviklingen.
  • har etisk kompetanse som omfatter evne til å identifisere og vurdere etiske problemstillinger og anvende normativ etikkteori i yrkesutøvelsen og utvise reflektert dømmekraft i ulike verdi- og konfliktspørsmål.

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Oppbygging og gjennomføring

Innhold og oppbygging av studiet

Med utgangspunkt i nasjonale rammeplaner er vernepleierutdanning organisert i tverrfaglige emner, der de ulike hoved- og delemner fra rammeplanen inngår. Utdanningen henter kunnskap fra mange fagområder, og det er den totale kompetansen som kandidatene har fått gjennom teoretiske og praktiske studier som utgjør vernepleierkompetansen. Kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse og holdninger må hentes fra både teori og praksis og fra egne og beslektede fagområder.

Alle emner er obligatoriske. Det kreves at emnene tas i rekkefølge, slik at emner i første semester må tas før emner i andre semester osv. Se også de ulike emnebeskrivelsene.

Studiet strekker seg over tre år, der studentene avlegger eksamen i 60 studiepoeng pr. år.   

Studiemodell og utdanningsforløp er valgt for best mulig å legge til rette studie- og undervisningssituasjoner som i er tråd med de mål som stilles til studentens læringsprosesser og arbeidsmetoder i studiet, jf. Rammeplan for vernepleierutdanning, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Organisering og læringsformer

Bachelor i vernepleie har lagt studentaktive læringsformer med elementer fra problembaserte læringsprinsipper (Problembasert læring - PBL) til grunn for pedagogiske undervisnings- og arbeidsformer. Vi ser dette som en egnet måte å realisere sentrale forhold knyttet til studentenes læring, og legger i denne sammenheng spesielt vekt på følgende mål: 

  • Utdanningen skal legge grunnlaget for livslang læring. Undervisningsformene skal bidra til at studentene kan fornye og utvikle generell kompetanse, ferdigheter og kunnskaper etter endt treårig høgskoleutdanning.
  • Studentenes egenaktivitet og samhandling skal stimuleres.
  • Studieforløpet skal legge til rette for aktiv deltaking fra hver enkelt student.
  • Arbeidsformene skal bidra til å styrke studentenes motivasjon for fagene og det yrket de har valgt.
  • Undervisningsformene skal bidra til at studentene forstår betydningen av og kjenner seg forpliktet til stadig å stille nye spørsmål.
  • Arbeidsformene må utfordre studentenes verdier, holdninger, følelser, intellekt, kreativitet og evne til samspill.
  • Studentenes arbeidsoppgaver skal være knyttet til utfordringer som har betydning for videre læring og arbeid.
  • Arbeidsoppgavene skal støtte studentenes egne initiativ.
  • Studentene skal erverve kunnskaper og teknikker for innhenting, kritisk utvelgelse, bearbeiding, strukturering og formidling av informasjon, både i studiet og med tanke på fremtidig yrkesutøvelse.

Som hovedelementer i studiemodellen legger utdanningen til rette for følgende lærings- og undervisningssituasjoner:

Lærings- og undervisningssituasjon

Omfang

Undervisning i samlet kull
- i hovedsak som en formidlende undervisningsform; f.eks. forelesninger

Totalt 10-11 timer pr uke.
Fordelingen mellom de ulike undervisningsformene spesifiseres i undervisningsplanen

Undervisning i seminargrupper
- diskusjons- og dialogpreget undervisning, som setter større krav til forberedelser og bidrag fra studentene. Seminarundervisningen er knyttet til studentens arbeid både i grupper og individuelt.

Arbeid i basisgruppe med veileder

Antall veiledningstimer i det enkelte emne er beskrevet i emnebeskrivelsen.
Arbeid i grupper utover dette uten veileder avtales i gruppene.

Ferdighetstrening

Vil variere.

Praksisstudier (totalt 36 + 2 uker, se forklaring under "praksis")

30 timer pr uke

Forventet studiearbeid pr uke

Minimum 40 timer

Obligatorisk undervisning:

  • Det er krav om 80 % deltakelse/tilstedeværelse i forelesninger, seminar og veiledning.
  • Det er krav om 90 % deltakelse/tilstedeværelse i ferdighetstrening og praksisstudier

 Gruppevirksomhet og prosjektarbeid - obligatorisk deltagelse:

  • Studentene organiseres i ulike former for grupper, som er en sentral del av studiemodellen. Gruppene skal bidra til et lærende fellesskap som skal styrke gruppen og den enkeltes faglige utvikling. Et sentralt mål med arbeidet i gruppene er at studentene oppøver evne til faglig samarbeid, respekt og forståelse for hverandre.
  • Gruppen har jevnlige møter med veileder, der fokus er læring, samarbeid og studieprogresjon. Veiledningen skal legge til rette for planlegging og evaluering av den enkeltes og gruppens læringsprosess.
  • Alle gruppens medlemmer er forpliktet til å bidra til at samarbeidet i gruppen fungerer. Dette er både et mål og et middel for læring. Gruppens medlemmer skal holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet og organisere gruppens arbeid slik at alle bidrar. 
  • Dersom det oppstår problemer i gruppen som ikke kan løses internt, kontaktes veileder. Gruppen har ansvar for å gi veileder beskjed dersom enkeltstudenter ikke bidrar, og det er veileders ansvar å følge dette opp. Manglende deltakelse i gruppen kan resultere i at man ikke får utført de læringsaktiviteter som er nødvendige for å fremstille seg til eksamen.
  • Det stilles krav om at studentene deltar i arbeidet i basisgruppene.
  • Basisgruppene er selv ansvarlig for å registrere obligatorisk tilstedeværelse. Gruppa velger en representant for hvert emne som fører liste over tilstedeværelse. Lista leveres emneansvarlig ved slutten av hvert emne.

Ferdighetstrening:
Gjennom hele studiet er det ulike former for ferdighetstrening. Ferdighetstrening er beregnet til minimum 12 studiepoeng, men kan være mer. Se nærmere beskrivelse under det enkelte emnet. Ferdighetstrening i vernepleierstudiet omfatter blant annet  praksisstudier, førstehjelp, helsefaglige prosedyrer, saksbehandling, kommunikasjon og vanskelige situasjoner. Ferdighetene trenes både individuelt og i mindre grupper. 

Studiesamtaler:
Basisgruppeveileder gjennomfører en individuell studiesamtale med studentene i første studieår. Studiesamtalen er obligatorisk. Studenten skriver et kort referat fra samtalen som leveres i Fronter. Samtalen skal ha fokus på den enkelte students studiesituasjon og gir den enkelte student anledning til å reflektere over egen faglig utvikling, arbeid i basisgruppen og internasjonalisering. 

Bruk av IKT:
Høgskolen i Østfold benytter læringsplattformen Fronter. Læringsplattformene er et viktig verktøy for kommunikasjon, samarbeid, oppgaveinnlevering og nettstøttede aktiviteter.   

Bibliotek:
Biblioteket bidrar til å utvikle studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant og faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene tilbud om bibliotekundervisning, der målet er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk.

Arbeidskrav:

I løpet av studiene vil studentene bli pålagt flere skriftlige arbeidskrav.
Arbeidskrav kan være emneprøver, obligatorisk deltakelse i undervisning, veiledningslogger, gruppeoppgaver eller individuelle oppgaver. Krav til oppgavens innhold, lengde og from vil varirere. Se det enkelte emne for nærmere beskrivelse. Det tilbys veiledning i forbindelse med mange av arbeidskravene. 

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon, men resultatet inngår ikke i endelig karakter. Arbeidskravet står som godkjent for samme periode som studieplanen gjelder for, dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Endres studieplan, er arbeidskravet å regne som godkjent ett år etter at endringen fant sted dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen.

Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

Akademisk skriving:
Det organiseres obligatorisk skrivekurs.

Praksis

Overordnede mål for praksisstudier:
Målene for praksisstudiene må sees i forhold til overordnet mål for studiet. I praksisundervisningen skal studentene erfare hvordan den offentlige omsorgsideologi og de politiske målsettinger gjennomføres. Omsorgsideologien (målene) må sees i forhold til brukere, ansatte og organisasjon.

I praksisstudiene får studentene:

  • erfaring med ferdigheter i yrkesutøvelsen som forberedelse til fremtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver
  • praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter, generell kompetanse og holdninger i direkte kontakt med brukere under kyndig veiledning
  • tilegne seg ferdigheter i somatisk pleie og omsorg
  • tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen i samarbeid med erfarne yrkesutøvere
  • reflektere over, vurdere og diskutere etikk og yrkesutøvelse
  • innhente erfaringer med sosial- og helsetjenestens oppbygging og organisering
  • samarbeide med ulike yrkesgrupper
  • samle erfaring som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring

Krav som må være oppfylt for å starte praksisstudier er beskrevet i emnebeskrivelsene.

Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert:
Bachelor i vernepleie har fire perioder med praksisstudier, totalt 38 uker. Det er et krav at en av praksisperiodene skal være i tilknytning til arbeid med utviklingshemmede. Studenter uten tidligere erfaring fra arbeid med utviklingshemmede skal ha sin første praksis i tilknytning til arbeid med denne gruppen. 

  1. Første praksis i andre semester har en varighet på 8 uker.
  2. Andre praksis er i siste halvdel av tredje semester og har en varighet på 8 uker.
  3. Tredje praksis er i første halvdel av sjette semester og har en varighet på 12+1 uker.
  4. Siste periode med praksisstudier brukes til arbeidet med bacheloroppgaven. Perioden er i siste halvdel av sjette semester og har en varighet på 8+1 uke.

Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Høgskolen i Østfold tilbyr forskningsbasert undervisning. Vernepleierutdanningen legger til rette for et læringsmiljø med studentaktiv forskning der studenter har mulighet til å delta i ansattes forsknings- og utviklingsarbeid.

Internasjonalisering

Utdanningen tilstreber å ha oppdatert internasjonal litteratur som en del av pensum.

I utdanningen legges det vekt på kulturforståelse, utfordringer profesjonelle står overfor i møte med etniske minoritetsgrupper og hvordan omsorg utøves i ulike kulturer. Studentene får gjennom utdanningen kjennskap til begreper og prosesser relatert til arbeid med innvandrere og minoriteter. Utdanningen vektlegger globale perspektiver på folkevandring og innvandringspolitikk.

Vernepleierutdanningen deltar i nettverk innen NORDPLUS. Nettverkene samarbeider om gjensidig student- og lærerutveksling med høgskoler i Finland, Sverige og Danmark. I tillegg har utdanningen avtale om utveksling til Nord-Irland innenfor Erasmus. Utveksling er lagt til 6. semester.

Videre eksisterer det avtale om studier av ett semesters varighet med Augsburg College, Minneapolis, Minnesota i USA (4. eller 6. semester).  Det er også muligheter for praksisstudier i 6. semester i Namibia, i tillegg til praksisstudier i Bolivia i samarbeid med Misjonsalliansen.

Se mer informasjon på høgskolens nettsider for samarbeidspartnere og kontaktinformasjon for internasjonalisering .

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og deltakelse i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

  • Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no
  • HiØs studiekvalitetsutvalg gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2).
  • Teoriemner evalueres skriftlig
  • Praksisemner evalueres skriftlig og muntlig
  • Referansegrupper brukes i enkelte emner

Se emnebeskrivelsene for detaljer.

Tilbakemelding underveis

Studentene får tilbakemelding i veiledning og skriftlig og muntlig tilbakemelding på egne arbeider i seminarer. Tilbakemelding kan gis fra fagansatte og medstudenter.

I hver praksisperiode foretas det en evaluering underveis og en avsluttende evaluering i forhold til målene for praksisperioden. Evalueringsskjemaet med beskrivelse av hva som er evaluert underskrives av student, praksisveileder og skoleveileder. Studenten får kopi av den skriftlige evalueringen.

Vurdering

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet; både muntlige og skriftlige vurderinger, i gruppe og individuelt, i tillegg til at man vurderer den enkelte students ferdigheter i praksis. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Vurderingskriterier ved hjemmeeksamener/eksamener.
Gjennom eksamensbesvarelsen skal kandidaten dokumentere tilstrekkelig faglig forståelse av temaene som er dekket i oppgaveteksten. Det vil bli lagt vekt på kandidatens evne til teoretisk belysning, logisk resonnering og selvstendig tenkning i forhold til oppgaven. I den forbindelse vektlegges også kandidatens evne til å tolke og avgrense oppgaveteksten og begrunne de valg som blir foretatt. Det legges vekt på at kandidaten henviser til kilder. Henvisning til kilder gjøres i tråd med retningslinjene for oppgaveskriving. Det blir lagt vekt på at besvarelsen er oversiktlig og logisk disponert og at fagstoffet i all vesentlighet framstilles med kandidatens egne formuleringer. Besvarelsen skal ikke overskride det angitte antall ord. Dersom denne maksimalgrensen overskrides får det innvirkning på karakteren.

Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Plagiatkontroll
Alle hjemmeeksamener, mappeinnleveringer og bacheloroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Manglende innlevering av elektronisk besvarelse vil medføre at besvarelsen ikke blir sensurert. Arbeidskrav kan også bli kontrollert for plagiering.

Karaktersystem
Det benyttes bokstavkarakterer A til F, hvor A er beste og E er den dårligste beståtte karakter. F er ikke bestått. Enkelte av emnene vurderes til bestått/ikke bestått. Se emnebeskrivelsene for mer informasjon.

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

Jobb og videre studier

Vernepleieren er autorisert helsepersonell etter lov om helsepersonell § 3, jfr. 48.2. Vernepleiere arbeider hovedsakelig i ambulante helse- og sosialtjenester, hvor en stor del av arbeidet utføres i brukernes hjem. Vernepleiere bistår også brukerne utenfor hjemmet, slik at de kan mestre bl.a. arbeid, skolegang og fritid. Vernepleiere arbeider også innen barne- og ungdomspsykiatri, voksenpsykiatri, rusomsorg og eldreomsorg, skoleverk og i barnehager.

Bachelor i vernepleie kvalifiserer til opptak til flere ulike mastergradsutdanninger og videreutdanninger. Ved Høgskolen i Østfold kan du blant annet søke opptak ved 

  • Masterstudium i tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren (120 stp)
  • Masterstudium i psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis (120 stp)
  • Masterstudium i organisasjon og ledelse (120 stp)

Merk at studiene i tillegg til aktuell utdanning også krever relevant yrkeserfaring for opptak.

Eksempler på andre relevante masterstudier; Masterstudium i sosialt arbeid (Høgskolen i Oslo og Akershus, NTNU, Diakonhjemmet Høgskole) og Masterstudium i læring i komplekse systemer (Høgskolen i Oslo og Akershus).

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Synnøve Narten 15.05.2009.

Studieplanen er revidert

Studieleder Terje Grøndahl 14.03.2016

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2016-2019.
Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 16. okt. 2019 19:59:55