Bosted: Jeg bodde i et hus i Windhoek, sammen med andre studenter fra barnevern, vernepleie og sosialt arbeid. Huset vi bo på lå litt unna sentrum, men vi hadde tilgang til matbutikk og treningssenter like ved huset vi bodde i. Hvis vi skulle lenger enn matbutikken, bestilte vi ofte en Yango som var den tryggeste og mest effektive måten å komme seg rundt på. Huset vi bodde på var omringet av mur og strømgjerde, og hadde et fint uteområde og basseng. Vi var 12 studenter som delte rom, så vi ble godt kjent og brukte mye tid sammen når vi ikke var på jobb, noe som var veldig fint. Om det var noe vi lurte på kunne vi ofte spørre eller sende en melding til tourguiden vår, som bodde på samme plass hvor vi studentene var.
.png)
Arbeid: I praksisperioden arbeidet jeg hovedsakelig på en skole for barn med funksjonsnedsettelser, og på et barnehjem de første ukene. Skolen var organisert etter barnas kognitive funksjonsnivå, noe som var nytt for meg, da jeg hjemme i Norge kun har erfaring med skole/barnehager som er delt inn i deres alder. Mange av barna hadde ikke fått noen formell diagnose, noe som krevde mye observasjon og tilpasning. I tillegg manglet flere av lærerne utdanning, noe som gjorde det utfordrende å møte barnas behov på en god måte.
Etter bare noen få uker på barnehjemmet, får man store inntrykk. Vi var fire studenter som begynte å jobbe på skolen, og vi fant fort ut at vi hadde fått så mange inntrykk på barnehjemmet, at vi startet et lite fotballopplegg for de eldste på barnehjemmet for å kunne oppleve begge praksisplasser.
Noe av det som gjorde aller sterkest inntrykk på meg under oppholdet, var den store forskjellen mellom barnehjemmet og skolen jeg jobbet på. Ikke bare i hvordan det så ut fysisk, men også i hvordan hverdagen var organisert, og hvilke utfordringer barna sto i. På barnehjemmet var det tydelig at ressursene var begrenset. Alt fra maten og uteområde. Mange av barna hadde opplevd omsorgssvikt og traumer, og det preget både atferden og relasjonene deres. De bodde der hele tiden, og barnehjemmet var deres faste hjem, noe man la godt merke til i hvordan barna passet på hverandre.
På skolen var situasjonen annerledes. Barna kom og gikk, og hadde et hjem de dro tilbake til, men det var ikke nødvendigvis et trygt og stabilt hjem. Mange av barna hadde ikke fått noen diagnose, selv om de hadde tydelige utfordringer. Det gjorde det vanskelig å vite hvordan man skulle møte dem faglig. Flere av barna hadde foreldre som var mye borte, og ble ofte tatt hånd om av en nanny. Det var tydelig at mange av dem brukte mer tid med ansatte enn med foreldrene sine, og det påvirket hvordan de knyttet seg til voksne, samt hvordan diagnosene påvirket dem på skolen.
Å oppleve disse forskjellene på nært hold ga meg en helt annen forståelse av hvordan disse barna lever, og hvordan omsorg og tilknytning kan se ut i ulike forhold. Det er noe man ikke kan lese seg til, men det å være der, se det og kjenne på det. For deg som vurderer utveksling, vil jeg si at man får oppleve og se mye som man kanskje ikke tenker på like mye hjemme i Norge. Man får en helt ny innsikt som gjør at man kan jobbe bedre. Det gir erfaringer som man vil huske resten av livet, både som student og som person.
Turene: Selv om praksisen var det viktigste med utvekslinga, fikk vi også tid til å oppleve forskjellige steder i Namibia. Vi dro på safari i Etosha, der fikk vi se elefanter, giraffer, sebraer og en løve som jaktet. Før vi dro på selve safarien, tok tourguiden oss med på en biltur for å se om vi fant andre dyr i nærheten som vi kanskje ikke kom til å møte på under safarituren. I Etosha sov vi i telt, noe som var mye kaldere om kvelden enn man kunne sett for seg, når vi opplevde opp mot 40 varmegrader på det varmeste de dagene vi var i Etosha.
I Swakopmund kjørte vi firhjuling i ørkenen, red på kameler, padlet med seler og kjørte bil opp og ned sanddyner. Jeg og noen andre fikk også badet med selene, noe som var en morsom opplevelse å ha.
Utenom turene vi dro på, kunne vi blant annet ta Yango for å finne på andre ting når vi ikke var på jobb. Vi dro blant annet på et senter, spilte padle, ordnet neglene, dro ut og spiste sammen, karaoke, kjørte gokart, dro sammen på fellestreninger, trampolinepark og lignende.