Hverdagen: Noe jeg selv var veldig nysgjerrig på før jeg dro ned var hvordan hverdagen kom til å bli. Vi hadde korte arbeidsdager, men skrev refleksjonsnotat hver dag om hendelser vi hadde opplevd eller lagt merke til. Etter jobb solte vi oss, gikk ut og spiste, dro på kino, karaoke og shopping, det var også treningssenter i nærheten. Det var en veldig behagelig hverdag og det var mye frihet. Jeg følte meg trygg så lenge vi tok forhåndsregler, passet på tingene våre og hverandre, samtidig er det viktig å ikke synliggjøre verdisaker. Jeg opplevde at det var mye mindre skummelt enn jeg trodde. Vi tok uber overalt, dette gjorde at jeg følte meg veldig trygg. Vi brukte appene LEFA og YANGO, transporten kom i løpet av kort tid og appene er enkle og forstå, det var også veldig billig. Vi hadde også to kontaktpersoner under oppholdet, noe som ga oss en stor trygghet. Vi kunne alltid spørre dem om det vi lurte på, og hadde jevnlig refleksjon sammen. De ga oss også god informasjon om turene og det som skulle skje, slik at vi følte oss godt ivaretatt gjennom hele oppholdet.
Boforhold: Vi bodde i Windhoek, som er hovedstaden i Namibia, i et trygt og rolig område. En kontaktperson hjalp oss med å finne et bosted som passet for gruppen vår, både med tanke på hvor mange vi var og hva som passet for oss. Det ble en veldig fin opplevelse å bo sammen som en gruppe. Vi fikk et godt fellesskap gjennom å lage middager sammen, tilbringe tid sammen, dele opplevelser og reiser, og reflektere over det vi opplevde i praksis og hverdagen. Vi hadde også en vaskedame som hjalp oss mye i løpet av oppholdet, og det var mulighet for å bruke basseng på bostedet.
Praksissted: Jeg hadde mitt praksissted på et barnehjem. Det gjorde sterkt inntrykk å arbeide med barn som lever under helt andre forhold enn det vi er vant til. Barnehjemmet ligger i et område preget av fattigdom, og kulturforskjellene ble særlig tydelige når det gjaldt synet på oppdragelse og omsorg. Barna fikk ikke alltid den omsorgen og oppfølgingen vi i Norge anser som tilstrekkelig, men de voksne gjorde det beste ut av de ressursene de hadde. Til tross for krevende forhold opplevde vi mye kjærlighet og varme, både mellom barna og fra menneskene rundt dem.
Arbeidsoppgavene våre besto blant annet av å knytte relasjoner til barna, bidra til aktivisering, følge opp rutiner og skape struktur i hverdagen. Vi arbeidet hovedsakelig med de minste barna og hadde hvert vårt primærbarn som vi fulgte opp gjennom praksisperioden. Vi satte mål tilpasset barnets alder og utvikling, fulgte opp disse og rapporterte jevnlig om barnets utvikling og våre observasjoner. Vi fikk mye ansvar og stor frihet i praksisen. I starten kunne dette være litt utfordrende, fordi vi var usikre på hva som var riktig å gjøre og frykt for å gjøre feil. Vi måtte selv vurdere hva som fungerte best for barna og hvordan vi kunne tilpasse aktivitetene og oppfølgingen til deres behov. Dette gjorde at vi utviklet større trygghet og selvstendighet i arbeidet. Mot slutten ble det mer virkelig at vi snart skulle reise fra barna. Det var en vond og vanskelig tanke, noe som sier mye om hvor sterke relasjoner man kan knytte på relativt kort tid, og hvilken betydning disse relasjonene kan få.
Turer: Vi fikk muligheten til å delta på fire ulike turer, alle turene var veldig fine, det var deilig å komme seg litt bort og få et lite avbrekk og samtidig oppleve noe helt nytt. Disse turene betalte vi på forhånd og alt var fiksa for oss, som guide, mat, transport, bo sted og fly. De tre første turene kostet rundt 5 tusen og siste tur rundt 7 tusen. Jeg anbefaler å dra på alle turene.
Etosha er en stor nasjonalpark hvor vi dro på safari. På vei dit stoppet vi ved et sted hvor vi fikk se krokodiller på nært hold, og vi fikk også smake krokodillekjøtt. Vi bodde på en campingplass og overnattet i telt, med dusjer, toaletter og basseng like i nærheten. Vi hadde en veldig hyggelig guide som tok godt vare på oss og laget all maten under oppholdet. Til tross for dårlig vær var vi heldige og fikk se mange forskjellige dyr, noe som gjorde safarituren til en utrolig fin opplevelse.
Sossusvlei er kjent for sine enorme sanddyner og den vakre naturen. På denne turen gikk vi opp flere sanddyner for å se den fantastiske utsikten med både soloppgang og solnedgang. Det var en utrolig fin opplevelse og absolutt verdt å få med seg. Vi bodde også denne gangen på en campingplass og sov i telt. Mellom aktivitetene slappet vi av ved bassenget, spilte kort og solte oss. Vi hadde den samme guiden som på turen til Etosha, og han laget god mat til oss gjennom hele oppholdet. Selv om det var litt varmt å sove i telt, ble det en veldig fin tur. På vei tilbake besøkte vi et gepardsenter, hvor vi kjørte safaribil og fikk se gepardene på nært hold.
Den tredje turen vi hadde var til Swakopmund. Det var en tur med mange spennende aktiviteter og mye å oppleve. Noen hoppet i fallskjerm og vi kjørte quadbike i ørkenen, noe som var utrolig gøy. Vi var også på båttur hvor vi fikk se seler og pelikaner på nært hold. På båten fikk vi servert mange ulike matretter, snacks og drikke, noe som gjorde turen ekstra hyggelig. Vi møtte også andre studenter som var der, og sammen spiste vi middager ute og fikk tid til å utforske byen på egenhånd. Vi bodde på et overnattingssted hvor vi var åtte personer på samme rom, men det fungerte veldig fint.
Vi var ferdige i praksis litt over en uke før vi skulle reise hjem, og valgte derfor å avslutte oppholdet med en tur til Cape Town. Vi kunne selv velge om vi ønsket å ha denne turen i starten eller slutten av oppholdet, og for oss passet det veldig fint å avslutte med noen dager ferie. Vi bodde på et hostell midt i byen, og hadde en guide og sjåfør som tok oss med rundt og viste oss ulike steder, blant annet guidet tur, vinsmaking, turer i naturen, stranda, shopping og hyggelige middager ute. Vi besøkte også en botanisk hage og fikk se pingviner på nært hold.
Utbytte: Oppholdet har også satt mye i perspektiv. Til tross for at mange i Namibia har lite, opplevde jeg at menneskene rundt meg ofte fokuserte på det positive. De delte med hverandre, uansett hvor lite de hadde, og samholdet sto sterkt. Det var utrolig fint å se hvor mye menneskene betyr for hverandre, og hvordan de stiller opp og hjelper hverandre. Jeg opplevde at jo mer åpen og nysgjerrig jeg selv var, desto mer åpenhet, varme og kjærlighet fikk jeg tilbake. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg reiste, eller hva jeg kunne forvente. Likevel gikk oppholdet over all forventning. Jeg har fått et stort utbytte av praksisperioden og har blitt utfordret på mange ulike måter. Selv om noen av opplevelsene har vært krevende, har jeg lært utrolig mye av dem. Jeg sitter igjen med de fineste minnene, stor takknemlighet og et savn etter menneskene jeg møtte. Du vet aldri helt hva du går til, men det er nettopp det som gjør opplevelsen så verdifull. Jeg anbefaler på det sterkeste å ha praksisperioden i Namibia!
 |  |
