Praksisperioden startet på et barnehjem, før jeg etter hvert byttet til en skole for barn
med ulike funksjonsnedsettelser og utviklingsforstyrrelser, blant annet ADHD, autisme
og psykisk utviklingshemming. Det viste seg å være et valg jeg er veldig glad for. På
skolen fikk jeg delta aktivt i hverdagen sammen med både elever og lærere. Jeg bidro i
undervisningen, hjalp til med aktiviteter, bygget relasjoner med elevene og fikk etter
hvert egne ansvarsområder. Blant annet utviklet jeg et ressurssystem for klassen og
utarbeidet kartleggingsskjema som kunne være nyttige for lærerne videre.
Som sosionomstudent var det spennende å se hvordan sosialt arbeid kan utøves i en
skolehverdag. Jeg lærte hvor viktig relasjonsbygging, trygghet og forståelse er i møte
med barn som har ulike utfordringer. Praksisen ga meg også et nytt perspektiv på
hvordan kultur, ressurser og samfunn påvirker måten sosialt arbeid utføres på. Mange
situasjoner ble håndtert annerledes enn det jeg er vant til fra Norge, noe som utfordret
meg til å reflektere over egne verdier og min framtidige rolle som sosionom. Jeg sitter
igjen med en større forståelse for at sosialt arbeid handler om å se hele mennesket,
forstå atferd i lys av livssituasjon og møte mennesker med respekt og åpenhet.
Selv om praksisen var hovedgrunnen til at vi reiste til Namibia, hadde vi også mye tid
til å oppleve landet og kulturen. På fritiden fant vi på mye sammen. Vi kunne slappe av
ved bassenget hjemme, sole oss og bade etter endt praksisdag. Windhoek er en
moderne hovedstad med flere kjøpesentre, restauranter og kafeer, så vi hadde alltid
noe å finne på. Vi spiste ofte middag ute sammen og utforsket byen når vi hadde fri.
Gjennom oppholdet dro vi også på flere turer rundt i Namibia og Sør-Afrika. Vi besøkte
blant annet Sossusvlei, hvor vi klatret opp de røde sanddynene som Namibia er kjent
for. Vi reiste til kystbyen Swakopmund, hvor vi blant annet var på båttur og kjørte
firehjuling i sanddynene. Noen valgte også å
hoppe i fallskjerm, denne helgen var
derfor et stort høydepunkt gjennom hele turen.
En annen helg dro vi på safari, hvor vi
fikk se flere av Afrikas ville dyr på nært hold.
Mot slutten av oppholdet tilbrakte vi en
uke i Cape Town i Sør-Afrika, hvor vi blant
annet var på vinsmaking, besøkte noen av
byens mest kjente severdigheter og hadde et
par stranddager. Alle turene var godt
planlagt og vi hadde alltid med oss guider som var godt kjente og kjempeflinke, slik at
vi alltid følte oss ivaretatt.
Utvekslingen i Namibia har vært en av de mest lærerike opplevelsene jeg har hatt,
både faglig og personlig. Jeg har utviklet meg som framtidig sosionom, blitt mer
selvstendig og fått et bredere perspektiv på mennesker, kultur og sosialt arbeid.
Samtidig har jeg fått venner og minner for livet. Jeg vil derfor anbefale alle som
vurderer utveksling å gripe muligheten. Det kan være utfordrende til tider, men
opplevelsene, erfaringene og den personlige utviklingen man sitter igjen med, er noe
man ikke får på samme måte hjemme.
