Bosted
Vi ankom Windhoek i Namibia 5 januar, noe som betydde regntid. Derfor fikk vi oppleve mengder med regn, men også en ekstrem varme og sol. Været var nokså ustabilt, men heldigvis var det alltid mellom 20-35 grader. Klimaet gjorde at landet var rent, grønt og vakkert.
Når det kommer til selve bosituasjonen, så bodde vi på Baines Guesthouse. Huset ligger 200 meter unna Baines Centre, hvor vi hadde alt vi trengte, som ulike butikker og treningsrom. Selve huset var omringet av et strømgjerde, noe som kunne virke skummelt i starten. Heldigvis skjønte vi fort at vi bodde i et trygt strøk, hvor det ikke var fare for å gå turer alene, både i nabolaget og bort til butikken. I huset hadde vi felles kjøkken, stue og «vaskerom», samt 4 soverom med tilhørende bad. Vi sov 3-4 personer på de ulike rommene, noe jeg var litt skeptisk til i starten. Det positive er at vi fort ble vant til å dele rom, og turen ville ikke blitt den samme uten romkameratene mine. Vi hadde sene kvelder, gode samtaler og en uendelig mengde latter og tårer sammen. I tillegg hadde vi en relativt stor uteplass med basseng, benker og sitteplasser. På tomten ligger det også en liten leilighet hvor guiden vår bodde. Han var med oss på de fleste aktivitetene, og var en del av gjengen vår.
Dagene gikk ekstremt fort, til tross for at vi kun var på jobb fra kl. 08-13. Ettermiddagene mine gikk til å skrive refleksjonsnotat, gå masse tur, trene på det lokale treningsrommet, samt å dra på morsomme gruppetimer på et større treningssenter i byen. Det var enkelt og billig å farte rundt, ettersom vi kunne ta Yango alene dit vi ville. Windhoek er en vakker by, med masse spisesteder. Det er en rekke ting å se og gjøre, noe vi fikk mye glede av. Vi var på mange ulike craft markeds, hørte live musikk, var på vin-smaking, gospel, museum, gokart osv.
Selv om Windhoek er rent, moderne og relativt trygt, så er det mye fattigdom og ulike strøk man ikke burde oppholde seg i. På butikken kan man bli spurt om å gi bort både penger, mat og klær, og man ser fattige som ikke har muligheten til å leve det livet du selv lever. Noen søndager var vi også på et suppe-kjøkken, hvor vi hjalp til å levere ut mat til fattige barn. Disse barna var skittene, sultne og hadde hullete klær. I tillegg var det flere av dem som nesten ikke hadde sett hvite mennesker, til tross for at en stor andel av befolkningen er hvite i Namibia. Dette viser at kontrastene i landet er store!
Praksis
Jeg jobbet på Hope Village, som er et barnehjem i et fattig strøk i Namibia. Det tok ca.20 minutter å kjøre dit, og vi hadde privat sjåfør som kjørte oss frem og tilbake til jobb. Arbeidstidene var som sagt fra kl. 08-13. Selv om 5 timer på jobb høres lite ut, så var det mere nok for oss. Varmen og forholdene vi arbeidet i gjorde at vi ble sliten på en helt annen måte enn vi blir hjemme i Norge.
Det bor rundt 100 barn på barnehjemmet, fordelt på baby-house, toddler-house, girls-house og boys-house. De lever mange barn på et rom, og det er ingen muligheter for dem til å trekke seg unna. I de ulike husene bor det også 2-3 voksne som de kaller «mammaer» og «pappaer», og disse tar vare på barna ved å lage mat, vaske, gi omsorg osv.
I det tidsrommet vi arbeidet var de fleste på skolen, men det var allikevel noen igjen på barnehjemmet. Det var et baby-rom med 6 små babyer, baby-skolen med 8 barn i alderen 3-6 år, og store-skolen hvor det er ca. 8 barn i alderen 7-16 år. Jeg arbeidet på baby-skolen hvor vi hovedsakelig danset, sang, tegnet, lekte og øvde på ulike temaer som tall, kroppsdeler og figurer. Vi fulgte også opp hvert vårt barn, og hjalp dem med å utvikle seg på best mulig måte i løpet av den tiden vi var der.
Hverdagen på barnehjemmet vekket mange følelser, ettersom den er svært ulik hverdagen vår i Norge. Barna fikk som regel mat 2 ganger i løpet av de 5 timene vi var der, men det hendte at barna ikke fikk mat i det hele tatt. De blir bare dusjet en gang iblant, de får ikke det vi anser som «tilstrekkelig» omsorg, og de har ikke mye ressurser i forhold til oss i Norge. Allikevel var barna ekstremt glade i hverandre, og glade i oss. De var også fornøyd og lykkelig med de tingene de hadde foran seg. Dette er egenskaper jeg beundrer hos barna, og som jeg kommer til å ta med meg til Norge.
Turene
I løpet av oppholdet var vi på tur til Etosha, Swakopmund, Sossusvlei og Cape Town. Først var vi på en 3 dagers tur til Etosha, hvor vi var på safari, krokodillegård, og sov i telt. Dette var en utrolig fin og vakker tur, hvor vi så masse ulike dyr og hadde sene kvelder rundt bålet. Videre var det en 4 dagers tur til Swakopmund, og dette var virkelig en minneverdig og fantastisk tur. De fleste aktivitetene foregikk i ørkenen, som å kjøre ATV, sand-boarding, ri på kameler, sitte på med profesjonelle sjåfører i sanddynene osv. Vi var også på båttur hvor vi fikk se delfiner, pelikaner, tusenvis av seler og flamingoer. Vi padlet også kajakk med selene, hadde piknik i ørkenen og spiste masse god mat. Sossusvlei var den neste turen, og her var vi omringet av oransje sanddyner. Det var basseng, en natt under åpen himmel, og konstant vakkert landskap. Dette er et av Namibias mest ikoniske steder, og vi besteg blant annet Dune 45 og Big Daddy! Sist, men ikke minst hadde vi 1 uke i Cape Town. Her besøkte vi blant annet Robben Island, så pingviner, var på vinsmaking en hel dag, badet og besteg Lions Head og Table Mountain.
Faglig og personlig utbytte
Denne turen har vært et berg og dalbane av følelser, opplevelser og tanker. Allikevel ville jeg aldri vært foruten. Jeg har lært masse om fattigdom og ulike typer mennesker, samt hvordan forskjeller i både språk, religion og kultur vil påvirke samspill og kommunikasjon. Videre har jeg lært mye om meg selv og hvordan jeg reagerer i ulike situasjoner, og ikke minst hvordan jeg kan forholde meg til mennesker i de ekstreme forholdene vi levde under i 3 måneder. Når man får alt av trygghet og rutiner revet opp, samt lite alenetid, så blir man utfordret på måter man ikke trodde var mulig. Heldigvis åpner det også opp for stor personlig utvikling, noe jeg føler jeg har fått ved å være på utveksling. Både praksisen og fritiden har lært meg masse, og det er erfaringer jeg kommer til å ha med meg for resten av livet. Det er et hav av gode og fine stunder som jeg alltid vil ha med meg i hjertet mitt. Til slutt vil jeg anbefale alle som vurderer utveksling å gripe sjansen. Jeg lover at du ikke kommer til å angre!