Forberedelser
Da jeg gikk andre året mitt på sosialt arbeid ved Høgskolen i Østfold, søkte jeg om å gjennomføre min praksisperiode i utlandet. Etter at jeg fikk innvilget søknaden, var det bare å sette i gang forberedelsene. Det var ganske lite informasjon og hjelp å få, så vi studentene søkte mye støtte og råd fra hverandre. Når flybilletter, bosted, forsikringer og visum var i orden, var det bare å begynne å glede seg.
NamIntern, hjelper til med bosted og visum. I tillegg får du informasjon om hvilke forhåndsregler det er lurt å ta i landet. Den informasjonen er lur å sette seg inn i, men vi følte oss litt frem etter hvert under oppholdet. Etter hvert som man ble vant til områdene og kulturen, følte jeg ikke på noe usikkerhet når jeg vandret rundt.
Bosted
Gjennom NamIntern, fikk vi to forslag til bosted. Hele gruppen fra HIØ valgte å bo på Kamatjona guesthouse. Inkludert noen studenter fra OsloMet, bodde vi 17 studenter i samme hus. Sammen med oss bodde en som jobbet der, som passet godt på oss i starten. I tillegg finnes det en vaktmester og en vaskedame, som kommer et par ganger i uken.
På Kamatjona, kan man velge om man vil bo på alene- eller flermannsrom. Prisen varierer
deretter. Du må forvente å dele bad med opp til tre-fire andre. Kamatjona har flere hus i hovedstaden Windhoek. Det huset vi bodde i hadde stor uteplass, en utedusj, basseng, pergola og grill. Perfekt til solfylte dager!
Å bo så mange på samme sted, førte til at man ble godt kjent – på godt og vondt. Huset vi bodde i, var ikke opplagt til å huse så mange, men vi løste det med klare forventinger, ukentlige husmøter, og vi sitter nå igjen med en god opplevelse av bosituasjonen. Hver fredag hadde vi fellessmiddag.
Praksisplass
Jeg gjennomførte min praksis på et barnehjem i slumområdet. Der bor det ca. 80 barn, som er fra alderen 0-22 år. Fra alderen 6, går barna på skole på dagtid. Derfor ble vår praksisperiode gjennomført hovedsakelig i huset hvor babyene bodde, ettersom vår dag var lagt opp fra kl. 08-13. I babyhouse bor det ca. 13 barn på alderen 0-5år. De som er 4-5 går på førskole på barnehjemmet.
Vi fikk velge hvert vårt primærbarn, som vi skulle følge utviklingen til. Mitt barn fylte 3 år når vi var der, og lå som mange andre, bak i utviklingen sin. Det var fælt å høre om bakgrunnene til mange av barna, men det var fint å kunne bidra med gode relasjoner.
I huset jobber det «mødre», som må gjennomføre arbeid som vasking, matlaging og klesvask. Det, og pga. antall barn, gjør at de ikke får tid til å fokusere på hvert enkelt barn sine behov, noe som er sentralt når de er så små. Heldigvis er det mange frivillige innom, som bidrar til lek og morro.
Under vårt opphold, var det et barn som døde. Det satte spor, men det var utrolig fint å se hvordan alle barna og ledelsen støttet hverandre, som en familie. Jeg anbefaler alle som skal jobbe med mennesker, å oppleve en ny kultur, fordi at det kan gi en helt annen forståelse og lærdom enn å kun lese om det.
Vi møtte på mange utfordringer i møte med barnehjemmet, som konsekvens av ulik kultur, men det har virkelig åpnet en ny verden med forståelse etterhvert som vi alle ble kjent og lærte av hverandre.
Fritid
Over til noe helt annet: fritid. Windhoek er en utviklet by med masse spennende å finne på. Det fins shoppingsentre, museum, spa, kino, treningsmuligheter og markeder. I tillegg finnes det utallige gode restauranter, for en billig penge. Og til slutt: uteliv. Det finnes flere artige steder å dra på byen!
Transport
NamIntern hadde ordnet transport til og fra barnehjemmet hver dag. Jeg vil ikke anbefale dette. Det er dyrere, ikke pålitelig og veldig kaotisk. Anbefaler å bruke YANGO eller LEFA til transport. Det er (MYE) billigere, du kan betale med kort via app eller cash og de kommer innen 3 minutter. Sjåførene må registrere seg og er avhengig av god rating for å skape inntekt. De
venter alltid til man har låst seg inn gaten til huset. Dette er de tryggeste og billigste alternativene vi har brukt. Det finnes også lokale taxier, men jeg ville ikke anbefalt dem til daglig bruk.
Utflukter med Kamatjona
Kamatjona tilbød flere turer gjennom oppholdet. Jeg var i Etosha, Swakopmund og Sossusvlei med dem! Da får man en ferdig planlagt tur, med forslag til mange gøye aktiviteter. Underveis i oppholdet ble vi kjent med flere guider. Erfaringen er at de fleste har omtrent lik kvalitet, så jeg hadde gått for de du trives best med.
Utflukter på egenhånd
Til slutt valgte gruppen vår å reise til Cape Town i Sør-Afrika på egenhånd. Det fungerte veldig bra, med litt forberedelser i forveien. Noen valgte å ta buss ned og fly tilbake, men jeg tok fly begge veiene. Det er jeg veldig glad for, men det var nok minnerikt for de som tok bussen ned også! I Cape Town gjorde vi alle de vanlige turist-aktivitetene og brukte BOLT og UBER som transport. Vi dro også på byen her, og jeg følte meg trygg hele veien. Et par fra gruppen vår ble med på å leie egne bil å dra tilbake til Swakop. Veldig deilig å kunne ha en roligere tur og velge aktiviteter selv. Vi dro også et par stk. til Naankuse som er en liten time fra Windhoek. En kjekk dagstur om en har tid.
Utbytte
Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet før jeg dro til Namibia, men ble kun positivt overrasket. Jeg føler at jeg har fått masse faglig påfyll, spesielt ved å observere ting vi har lært om på studiet. Og virkelig fått masse kulturkunnskap. Namibia er et fantastisk land, og de aller fleste studentene vil tilbake. Jeg og et par andre har allerede vært tilbake og besøkt alle våre nye venner på andre siden av kloden. Dersom du er usikker på om du vil dra eller ikke, anbefaler jeg å ta sjansen gi det et forsøk!
