Mitt navn er Sofie Røysi Bremnes, og jeg studerer sosialt arbeid ved Høgskolen i Østfold i Fredrikstad. Andre året på studiet får studentene muligheten å dra på utveksling. Jeg valgte å ta min praksis i Namibia for å jobbe på barnehjem. Jeg har alltid hatt en drøm om å jobbe på barnehjem, så valget ble veldig enkelt. Å være i Namibia i tre måneder har gitt meg nye vennskap, erfaringer og opplevelser jeg vil ta med meg resten av livet.
Bosted Jeg reiste ned til Namibia med elleve andre studenter fra sosialt arbeid, barnevern og vernepleie som vi skulle tilbringe de neste tre månedene sammen. Vi bodde i et stort hus hvor vi delte rom sammen. Det var tilgang på basseng, og huset var inngjerdet som gjorde det veldig trygt for oss å skulle bo der. Det var en matbutikk i nærheten, og vi kunne trygt bruke Yango som er en taxi som kunne ta oss til kjøpesentre/restauranter og steder i nærheten som gjorde det veldig trygt å bo der over så mange måneder. Vi var så heldig at vi hadde en personlig guide som var lokalkjent i Windhoek, som skapte en trygghet for oss som ikke var kjent i Namibia. Området vi bodde i heter Pionerspark og var ett relativt trygt område å bo i. Det gjorde at vi kunne gå utenfor huset uten guide, men vi måtte likevel ta forhåndsregler hvor enn vi gikk.
Praksis Praksisdelen av oppholdet var hovedgrunnen til at jeg valgte å dra på utveksling. Jeg var så heldig at jeg fikk jobbe på Hope village som er ett barnehjem som befinner seg i Katakura som er i slummen av Windhoek. Her bor det barn fra 0-18 år. Jeg jobbet i hovedsak på en skole på barnehjemmet med barn som slet på skolen i alderen 9-13 år. Vi ble fort en viktig ressurs i hverdagen deres, og skapte fort en relasjon til barna. Målet med å jobbe på Hope var å gi barna individuell oppfølgning som skulle fremme utvikling og vekst til den individuelle. Det var fint å se både hvor mye lærerne, og barna satte pris på min kunnskap og tilstedeværelse disse tre månedene. Skolen jeg tilbragte det meste av mitt praksisopphold på hadde også en dag i uka hvor de kunne få et avbrekk fra det faglige, og dro til en gård hvor det var hester. Lærerne fortalte at det ble en slags terapi for barna, og at de aktiv så en endring på konsentrasjonen til barna.
Faglig og personlig utbytte Utvekslingsoppholdet har bidratt til å utvikle meg både faglig og personlig. Det å oppleve fattigdom på så nært hold har gjort sterkt inntrykk på meg. Det å se barnas levekår har bidratt til å utvide min kulturforståelse. Sosialt arbeids kjerneverdi er å utgjøre en forskjell, og selv om jeg ikke kunne gjøre en stor endring, dro jeg hjem fra Afrika med at jeg utgjorde en forskjell på de tre månedene jeg var der. Det var fint å se at på tross av lite ressurser, og i en hverdag fylt av usikkerhet for fremtiden klarte barna likevel å finne gleden i hverandre, og satte pris på de små gledene i hverdagen.
Turer Vi var så heldig at vi fikk oppleve utflukter i løpet av praksisperioden vår, hvor vi fikk se den fine naturen i Nambia og unike opplevelser som jeg aldri ville vært foruten.
Etosha Nasjonalpark var den første turen vi fikk oppleve. Her fikk vi oppleve å bo i telt hvor vi hørte løvebrøl om natten som var en fantastisk opplevelse. Vi fikk også oppleve å dra på safari, og selv om vi ikke fikk sett alle dyrene vi ønsket, ble det en fin opplevelse.
Den andre turene vi dro på var langs en kystby som heter Swakopmund hvor vi fikk oppleve både ATV kjøring, sanddyner, padle med seler, ørken kjøring og god mat i vakre omgivelser
Cape Town var turen vi avsluttet vårt utvekslingsopphold med, og er virkelig en plass jeg ønsker å dra tilbake til. Her bodde vi i en luksuriøs villa med basseng, og hadde også her en guide som var lokalkjent i Cape town. Her fikk vi blabestige Table Mountain, se pingviner, botanisk hage og ikke minst fikk jeg hoppe i fallskjerm som er en av de kuleste minnene jeg gjorde i Afrika. Capetown var en relativ stor by, men med tanke på at vi hadde guide til enhver tid følte jeg meg aldri utrygg.
Utveksling i Namibia er virkelig noe jeg anbefaler til alle som vurderer å reise dit. Jeg angrer virkelig ikke ett sekund. Jeg kommer aldri til å glemme barna jeg fikk skape en relasjon til, menneskene jeg ble kjent med, og opplevelsene Namibia ga meg.
