Forskningsprisen for 2020 gikk til forskningsgruppen Cyber-Physical Systems

Fagfelt: Anvendt databehandling – cyber-fysiske systemer

Bosted: Kolbotn, Viken

Alder: 66

Antall år ved HiØ:6

Tittel på doktorgradsavhandling/gradsgivende institusjon/disputasår:
Practitioners’ Verification of SDL Systems, Universitetet i Oslo, 1997

Kort om din forskning/Hva jobber du med nå?  

Jeg jobber med modellering og modelleringsspråk. Modellering er viktig fordi det er en måte å skille det viktige fra det uviktige i beskrivelser. Modellering har også fått mer vind i seilene i det siste i forbindelse med Digital Twins som er virtuelle tvillinger av faktiske prosesser som vi kan bruke til å eksperimentere med i stedet for virkeligheten.

Jeg har drevet med standardisering av modelleringsspråk i over 30 år. Først var jeg engasjert i språk standardisert av den Internasjonale Teleunionen (ITU), mens jeg i de siste 20 åra har jobbet mest innen OMG (Object Management Group) som standardiserer modelleringsspråk som UML og SysML. Akkurat nå er vi i gang med å lage versjon 2 av SysML v2. Min motivasjon og finansiering for det arbeidet nå kommer fra det europeiske prosjektet Arrowhead Tools. Min jobb er å prøve å sørge for at SysML v2 kan uttrykke de begreper og mekanismer som vi trenger i Arrowhead for å beskrive Industrielt Tingenes Internett.

Hva handlet din mest leste og/eller siterte publikasjon om?

De publikasjoner som jeg har skrevet deler av og som har størst utbredelse, er selvfølgelig standardene fra ITU og OMG, men standarder har ikke personer som forfattere og de som har laget standardene får liten kreditt for det personlig.

Men jeg har laget publikasjoner som er knyttet til standardene og diskuterer metodikk og vanskeligheter ved de standardene jeg har vært med på. Den publikasjonen som nok er lest av flest personer, er nok læreboka jeg lagde sammen med Professor Rolv Bræk i 1993 som het Engineering Real Time Systems og som ble utgitt på Prentice Hall. Den er nå utsolgt fra forlaget.

Den journal-artikkelen som har hatt størst betydning reint vitenskapelig er den første om STAIRS, en formell metodikk for bruk av sekvensdiagrammer jeg lagde sammen med Professor Ketil Stølen og som har blitt videreforedlet av flere PhD studenter gjennom årene: «STAIRS towards formal design with sequence diagrams» https://link.springer.com/article/10.1007/s10270-005-0087-0

Hva motiverte deg til å velge en forskerkarriere?

Jeg valgte egentlig ikke noen forskerkarriere veldig bevisst, og jeg har arbeidet i både store og små bedrifter i løpet av min karriere. Men jeg har hatt en hang til anvendt forskning, og det har gjort at jeg har jobbet i forskningsavdelingene i Ericsson og i ABB, samt i forskningsinstituttene Norsk Regnesentral og SINTEF.

Hvis du kunne forandre noe i forskningsverden, hva hadde det blitt? Hvorfor?

Jeg ville gjerne at forskere skulle kunne bruke mindre tid og krefter på å søke penger og mer tid på å gjøre forskning.

Har du noen råd til unge studenter på HIØ som ønsker å starte på en forskerkarriere?

Det har blitt sagt at forskning er 90% svette (perspiration) og 10% inspirasjon. Det kan være greit å legge seg på sinne når frustrasjonen truer med å ta overhånd.

Hva gjør du på fritiden?

Aller helst spiller jeg fotball, men det har blitt vanskeligere nå under pandemien. Men heldigvis kan jeg gå turer i skog og mark hjemme og på fjellet. Fjellet er det perfekte sted for å la også tankene vandre.

Hvilken bok eller publikasjon har vært viktigst for deg i din akademiske karriere?

Gödel, Escher, Bach – an Eternal Golden Braid av Douglas Hofstadter

Siste kulturopplevelse

Hvis vi ser bort i fra de fotballkampene som stadig ruller over skjermen, og vi tenker kun på fysiske opplevelser, så var det nok den moderne ballettversjonen av Hedda Gabler i Operaen i slutten av januar 2020. Livet har blitt litt i overkant virtuelt det siste året!