Hvordan skal et moderne campus se ut for å få studenter og ansatte til å oppholde seg, samhandle og trives? Flere av vårens bachelorprosjekter ved Høgskolen i Østfold tilbyr svar på mange av de samme utfordringene som løftes nasjonalt: mangel på møteplasser, svake insentiver for å bli værende på campus, og behov for mer fleksible og attraktive arealer.
Du skal skape et økosystem som oppfordrer til å være der. Vi ønsker at man skal tiltrekke seg mer av både studenter, ansatte og næringsliv.
Fredrik Celand, byggingeniørstudent HiØ
Timingen for problemstillingene som studentene har fordypet seg i er ikke tilfeldig for Høgskolen i Østfold står akkurat nå med begge beina godt plantet i et campusprosjekt med to store satsinger. Mens campus i Halden skal videreutvikles de neste årene skal det realiseres et helt nytt campus i Fredrikstad. Når det gjelder sistnevnte har regjeringen gitt klarsignal til et campus på cirka 15.000 kvadratmeter sentralt i byen. Prosjektet er ikke begrenset til et «nybygg» og skal realiseres som leie i markedet. Et verifiserende markedssøk er igangsatt og pågår til over sommeren.
Studentprosjektene som omhandler campusutvikling er derfor viktige av flere grunner. De tilfører det pågående campusprosjektet nyttig innsikt og bidrar til økt brukerinvolvering og styrker studentperspektivet.
- Campusprosjektet har gjennom bachelorprosjektene fått nye ideer, mye datamateriale og gode konklusjoner fra alle bacheloroppgavene som vi tar med i det videre arbeidet, sier prosjektleder Tonje Brun.
Vil ha aktivitetsbaserte soner
En av bachelorgruppene innenfor studiet innovasjon og prosjektledelse (IPL) har sett nærmere på hvordan et sosialt knutepunkt kan bidra til økt samhandling på campus. Det har de gjort gjennom 31 dybdeintervjuer og en workshop med testing av konseptet knutepunkt på mikroskala. I tillegg har de gjennomført observasjoner og etablert et knutepunkt basert på de identifiserte behovene.
– Vi har basert konseptet vårt på høy grad av empiri, forteller prosjektleder Fredrik Skaarer.
Studentenes funn i egne rekker viser blant annet et udekket behov for åpne og inviterende rom, med gode visuelle koblinger og en naturlig flyt som legger til rette for spontane møter.
– Vi har fått mange tilbakemeldinger på aktivitetsbaserte soner med for eksempel bordtennis, biljard shuffelboards og uformelle oppholdsarealer. Derfor har vi inkludert elementer som mange sofagrupper og mezzanintrapper som både gir overblikk og en unnskyldning til å ta kontakt med mennesker, forklarer han.
Målet har vært å utvikle et sentralt, multifunksjonelt og sosialt knutepunkt integrert i et nytt og fremtidsrettet campusbygg i Fredrikstad. Arbeidet har avdekket et stort gap mellom det dagens fasiliteter og det som er studentenes ønsker for de fysiske omgivelsene.
– Det som overrasket mest var hvor stor differansen fra hvordan de fleste campus ser ut nå til hva som faktisk er ønsket av brukergruppa, sier prosjektlederen.
Som samtidig understreker at bygg alene ikke er nok til å motvirke søvnige campuser.
– Arkitektur i seg selv kan ikke tvinge fram en høyere grad av sosial samhandling, men det som er spennende er at det kan fungere som en katalysator, påpeker Skaarer.
Les mer om prosjektet Campus Utvikling: Knutepunkt
Atmosfære viktigere enn enkelttiltak
IPL-gruppa ledet av student Grim Henriksen Langsholt har fordypet seg i hvordan fremtidens læringsrom kan utformes for å fremme trivsel, konsentrasjon og læring. Funnene baserer seg på svar fra til sammen 125 studenter. En gjenganger er behovet for bedre lys, akustikk og fleksible løsninger og mer brukervennlige rom.
Det mest overraskende funnet handler likevel om helheten:
– Vi trodde vi skulle kunne sette fingeren på en spesifikk ting som var viktigst for studentene og at det ville være enten lys eller akustikk. Men da vi fant ut at det var atmosfære, altså det helhetlige bildet av rommene, så kom det litt som et sjokk, medgir prosjektlederen.
Blant studentene som deltok i undersøkelsen står dette høyt på ønskelisten for å skape en god atmosfære:
- lite lyd eller kun rolig bakgrunnsstøy
- god luft i alle soner, hele dagen
- variasjon i møblene på campus, behov for ulike soner
- gode lysforhold, gjerne en kombinasjon av naturlig daglys og varmt taklys (kaldt, hvitt lys er ut)
Trenger variasjon i studiedagen
Funnene til Langsholts bachelorgruppe tyder på at mange studenter ønsker seg en mer hjemmekoselig atmosfære på campus. Samtidig er mange opptatt av grunnleggende behov som god luft og godt lys.
- Det er mange som prioriterer å sitte på biblioteket og grupperom, men over halvparten liker å sitte hjemme. En grunn til det er at du er mer komfortabel fordi du kan jobbe litt mer på den måten du selv vil. Vi har lagt merke til at veldig mange liker å jobbe på flere forskjellige måter i løpet av dagen. Jobber du bare på en måte blir du veldig sliten, sier han.
Les mer om prosjektet Campus Utvikling G, E, J .
Noen av studentgruppene har også hentet inspirasjon fra Universitetet i Hertfordishire i England. Her jobber de etter CDIO-konseptet som innebærer bruk av fysiske læringsarealer og helt andre typer læringsrom enn tradisjonelle auditorier og klasserom. Arbeidssoner som studioer, laber og prosjektrom skal bidra til økt motivasjon og aktivitet og gjøre at campus blir et arbeidssted og ikke kun en arena for tradisjonell undervisning.
- I Hertfordshire lærte ingeniørstudentene teori, praksis og tverrfaglighet gjennom å løse praktiske arbeidslivsrelevante oppgaver sammen. Ved HiØ gjøres dette i stor grad allerede, men nye og mer fleksible arealer kan tilrettelegge bedre for slik aktivitet, sier Tonje Brun.
Trenger enklere tilgang til kreative soner
Høgskolen har i dag noen rom som åpner for kreative arbeidsprosesser og protyping. Blant tilgjengelig utstyr er 3D-printer og laserkutter, men rommene blir lite brukt.
– Vi har sett på hvilke sosiale, kulturelle og organisatoriske barrierer som hindrer studentene fra å bruke disse rommene, forklarer IPL-studentene Tighisti Peages og Tormod Eggen.
De har identifisert tiltak som kan bidra til at rommene kan bli aktive møteplasser for samarbeid, idéutvikling og kreative prosesser på tvers av studieretninger.
Blant disse er
• en tilgjengelig studentassistent som kan demonstrere bruk av utstyr og generelt veilede de som vil benytte rommet
• enklere tilgang til rommene, feks gjennom app og/ eller ved bruk av nøkkelkort
• tilbud om regelmessige kurs i bruk av tilgjengelig utstyr
• synliggjøring av tilbudet
Les mer om prosjektet Et Sosialt Maker Space.
- Vi ser etter et «nytt» campus med fremtidsrettede læringsarealer og gode møteplasser mellom studenter, ansatte og besøkende, understreker Brun.
Smartere trumfer større
Med campusprosjektet som bakteppe har en gruppe byggstudenter sett nærmere på hvordan et eksisterende campusbygg kan omgjøres til en arealeffektiv og fremtidsrettet læringsarena. I prosjektet har de avdekket at omtrent 30 prosent av dagens arealforbruk går til sirkulasjon. Dermed legges det beslag på mange kvadratmeter som kunne vært brukt til aktiv læring og innovasjon.
– Bygget har ulike åpninger og lange korridorer som går langs fasaden som gjør at vi ikke får dagslys til rom som brukes til opphold. Åpningene i bygget forhindrer en bedre struktur. Det samme gjelder for den tekniske infrastrukturen, forteller byggstudent Fredrik Celand.
Studentgruppa har lansert to ulike konsepter. Et «Konsept A» som innebærer å ikke tilføre mer areal enn dagens, men å omstrukturere det eksisterende. Og et«Konsept B» som handler om å utvide med mer plass.
Studentene har brukt BIM-modeller, visualisert ideene med blant annet inventar, og utarbeidet en rekke tekniske tegninger i forhold til nye vegger, lydkrav og brannvern.
I sin anbefaling landet de på «konsept A».
- Mer areal er ikke nødvendigvis løsningen, men det er hvordan man bruker arealet som finnes og skaper verdi ut av det, forklarer Celand.
Les mer om prosjektet SMIA: En bærekraftig transformasjon for fremtidens læringsarenaer.
Det anbefalte konseptet handler ikke om å tette åpne rom i eksisterende bygningsmasse, men om å skape merverdi til åpningene. Også her har studentene konkrete forslag.
- For eksempel å legge fellesareal og mer uformelle soner nær åpningene for å skape et område for tilhørighet. Og legge opp til mer fokusbasert aktivitet utover i bygget, forklarer byggstudenten.
Les også:
Bachelorprosjektene om campusutvikling er kun noen få av alle vårens prosjekter ved Fakultet for informasjonsteknologi, ingeniørfag og økonomi som ble vist frem under EXPO-utstillingen.
Se oversikt over alle bachelorprosjektene.