Evaluering for læring og utvikling
Evaluering kan sees på som en kontinuerlig prosess, en sløyfe, hvor de ulike stegene henger sammen. De ‘lærende’ i prosessen er både studentene selv, underviserne og institusjonen, hvor det overgripende formålet er økt studiekvalitet. I følge (Borch et al., (2020) finnes det en spenning mellom evaluering for læring og utvikling og rapportering i høyere utdanning. Denne ressursen har størst fokus på den første delen. Rapportering, måling og annet kvalitetsutviklingsarbeid er primærresultater og prosesser som skal systematisere og gjøre evaluering nyttig fra et institusjonsperspektiv. Men det kan ikke være formålet i seg selv. Denne distinksjonen er viktig for å inspirere til god utdanningskvalitet.
Et overgripende spørsmål for alle former av studentevaluering er om vi måler det vi ønsker å måle? Er det kvaliteten på studiet, studentfornøydhet eller noe annet (Borch et al., 2020; Dechsling et al., 2021)? Forskning viser at selv om intensjonen med studentevaluering er å måle studiekvalitet, kan spørsmålene, særlig i standardiserte spørreskjemaer, være mer rettet mot studentfornøydhet og infrastrukturen rundt studiet enn selve undervisningen og studentenes læring (Borch et al., 2020; Dechsling et al., 2021).
Én prosess - ulike perspektiv
Fra et studentperspektiv er medvirkning i studiene gjennom evaluering av undervisningen og læringsmiljøet en sentral rettighet og ytterst et spørsmål om demokrati. Et kompletterende formål, særlig relevant for kvalitative evalueringsmetoder, er å legge til rette for et metaperspektiv på egen læring og innsats i emnet/på studiet. Særlig kvalitative metoder kan ha ‘process use’ (Borch et al., 2020), der studentevalueringen initierer refleksjon rundt egen læringsprosess. For studenter, spesielt i lys av ‘evalueringstretthet’ (Adams & Umbach, 2021), kan det være viktig å få god innsikt i, og forståelse av, evalueringens formål og videre arbeid inn mot undervisningen og emnet. Transparente prosesser fra emneansvarlige og undervisere, samt institusjonen, vil være med på å øke motivasjonen til aktiv deltakelse.
Fra et underviserperspektiv er evaluering som dokumentasjon for underviserens egen pedagogiske utvikling, og grunnlag for annet utviklings- og kvalitetsarbeid relevant å nevne. Foruten ulike former for studentevaluering, er andre relevante metodikker kollegaveiledning, kritisk selvrefleksjon (Brookfield, 2017) og en forskende tilnærming til egen undervisning (gjerne relatert til SoTL- Scholarship of Teaching and Learning).
Til slutt er det verdt å nevne at ulike former for evaluering brukes for å skape grunnlag for institusjonell ansvarlighet innenfor en modell knyttet til mål og resultat. Dette er evalueringens formelle aspekt, relatert til det interne kvalitetssystemet, som er pålagt lærestedet ifølge universitets- og høgskoleloven.
Formål først, så metodevalg
Evaluering skjer alltid i forhold til noe (en norm), som kan være uuttalt. Fra et underviserperspektiv er det viktig å vurdere hva du/dere ønsker å evaluere. Er det gjennomføringen av undervisningen, opplegg, kommunikasjon med underviserne, litteratur og andre læringsressurser? Eller er det kanskje læringsmiljøet og infrastrukturen i studiet? Formålene med evalueringen står også i relasjon til typen av studium (nivå, heltid/deltid, campus/nett) og den aktuelle studentgruppen.
Det kan det være hensiktsmessig å kartlegge studentgruppen på forhånd for å finne egnede variabler til evalueringen. Når dette tankearbeidet er gjennomført, er neste spørsmål: Hvilke/n metoder skal jeg/vi bruke? Under “Hvordan: Metoder”, får du mer inn innblikk i ulike metoder og metodevalg knyttet til evaluering.
Litteratur
Adams, M., & Umbach, P. (2012). Nonresponse and online student evaluations of teaching: Understanding the influence of salience, fatigue, and academic environments. Journal of the Association for Institutional Research, 53(5), 576–591. https://doi.org/10.1007/s11162-011-9240-5
Borch, I. H. (2020). Lost in translation: from the university's quality assurance system to student evaluation practice. Nordic Journal of Studies in Educational Policy, 6(3), 231–244. https://doi.org/10.1080/20020317.2020.1818447
Brookfield, S. (2017). Becoming a critically reflective teacher. Jossey-Bass.
Dechsling, A., Sütterlin, S., Lugo, R. G., & Halvorsen, R. (2021). A critical view of the national student survey as a quality indicator in Norwegian higher education. Nordisk tidsskrift for pedagogikk & kritikk, 7, 362-375. https://doi.org/https://doi.org/10.23865/ntpk.v7.2306