0 Innledning om metodevalg og metoder
Som Handal (1996) påpeker er metodevalg avhengig av: "Hva som er hensikten med evalueringen, hva som skal evalueres og når evalueringen skal foregå" (24). Å avklare hvilke/t formål er altså et viktig spørsmål å besvare før man skal velge metode/r for sin evalueringspraksis. Deretter må spørsmålet om hvilken type evaluering man ønsker vurderes. I vår kontekst peker formativ evaluering mot evalueringspraksis som også er læringsfremmende for studentene underveis i et semester. Et eksempel er en type evaluering hvor studentene ikke bare skal vurdere undervisningen, men også seg selv og sin progresjon for å legge til rette for økt metarefleksjon. Formativ vurdering gir både underviser/e og studenter muligheten til å endre sin praksis underveis på bakgrunn av evalueringen. I vår kontekst peker summativ evaluering i retning av en avsluttende evaluering hvor studentene skal vurdere endt emne, hvor endringen skjer i etterkant og ikke underveis.
I tillegg vil metodevalg også avhenge av en rekke andre forhold, som for eksempel egen kunnskap, erfaring, fagets tradisjoner, praktiske rammebetingelser og institusjonens egne føringer. Selv om evaluering er mer enn studentevaluering, er det gjerne studenters nåværende og fremtidige læringsprosesser som er fokuspunktet i evalueringspraksis. Ettersom ulike metoder krever ulik grad av deltakelse, er det nødvendig å ha den voksende studenttrettheten knyttet til evaluering med i betraktningen.
Handal, G. (1996). Studentevaluering av undervisning: håndbok for lærere og studenter i høyere utdanning. Cappelen Damm Akademisk.
1 Referansegruppe
Hva?
En referansegruppe er en mindre gruppe studenter, som både skal representere seg selv og resten av studentene som tar emnet. De skal ikke opptre som tillitsvalgte, selv om rollen kan ligne. Vurder hvor mange studenter du ønsker å ha med i gruppen. Antallet kan sees i forhold til hvor stor studentgruppen er, hvordan undervisningen er organisert og formålet med evalueringen. Hvis det lar seg gjøre, er det hensiktsmessig at gruppens sammensetning gir et godt tverrsnitt av studentmassen som helhet. Beskriv opplegget, be om frivillige deltakere og foreta et tilfeldig utvalg dersom mange melder seg.
Hvordan og når?
Ved oppstart av emnet kan det lages en møteplan i samarbeid med referansegruppen. Gjør møteplanen tilgjengelig for alle studentene. Det er du som emneansvarlig/underviser som bør organisere møtene og sikre fremdrift i arbeidet. I tråd med ønsket om økt transparens i evalueringspraksis, foreslår vi at du skriver og publiserer et referat fra møtene hvor du beskriver både studentenes og egne tanker og spørsmål som har blitt diskutert. På den måten holder man resten av studentene oppdatert og viser at praksisen er åpen. Møtene bør være relativt korte for å verne om studentenes mulighet til å delta og ivareta deres arbeidstid.
Vurder om du inviterer til tre møter (oppstart, underveis og mot slutten) underveis i gjennomføringen av det aktuelle emnet. Hvilke temaer som blir tatt opp og diskutert, er avhengig av formålet. De ulike læringsaktivitetene, spørsmål knyttet til det faglig-sosiale læringsmiljøet og tema referansegruppen selv tar opp kan være aktuelle.
Bruk av referansegruppe legger til rette for tett dialog og samarbeid med studentene underveis, og metoden kan brukes både til underveisevaluering og sluttevaluering av et emne. Bruk av referansegruppe kan være en spesielt hensiktsmessig metode for evaluering når studentgruppen i et gitt emne er stor.
Praktiske erfaringer med metoden
Nedenfor kan du se to korte videoer med praktiske erfaringer med metoden, henholdsvis fra underviser- og studentperspektivet. Takk til Bjørn Arild Lunde (1) og Marius Rørmark (2).
Ressurser til inspirasjon
I episode 1 (sesong 4) av podkastserien "Pausepraten: live" forteller Hoger Amin Karadaki mer om egen bruk av metodikken i sin undervisnings- og emneutvikling. Lytt til podkastepisoden "Studenters reelle medvirkning er faktisk mulig".
I forlengelsen av prosjektet og podkastepisoden skrev to studenter (sammen med Hoger) en kronikk som ble publisert i Khrono. Lenke til kronikk (Publisert 23.05.25).
2 Spørreundersøkelse
Hva?
Spørreundersøkelse er gjerne den metoden man først tenker på når man skal gjøre systematisk studentevaluering. Knyttet til tidsbruk er dette en metode man må bruke med forsiktighet grunnet mengden av data man gjerne genererer, som deretter bør analyseres/tolkes.
Når og hvordan?
Som sluttvurdering av et emne kan spørreskjema være en anbefalt metode, da det er en god metode for å samle inn større mengder data på kryss av hele studentgruppen. Bruk av spørreskjema som evalueringsform, gjør det potensielt sett enklere å sammenligne emner eller programmer med hverandre over tid.
Imidlertid kan slik standardisering føre til at studentene opplever evalueringen som rutinepreget, og de kan miste interessen for å gi konstruktive tilbakemeldinger. Derfor bør det lages få, men gode spørreskjemaer fremfor mindre skjemaer hvor de må svare på spørsmål flere ganger.
Av flere fordeler med spørreundersøkelser er at man sikrer at alle studentene i et kull får muligheten til å påvirke, metoden kan brukes til både underveis- og sluttevaluering, det kan være et godt grunnlag for dialog i en referanseguppe, og det gjør det mulig å sammenligne tilbakemelding i et emne over tid.
"Studenters evaluering av emnet"
Høgskolen i Østfold har i et tverrfaglig prosjekt om kultur for utdanningskvalitet på emnenivå (2024-2025), arbeidet med å utvikle en mindre, skriftlig og anonymisert spørreundersøkelse som kan benyttes for å få tilbakemelding fra studentene på helt sentrale deler av utdanningskvaliteten i emnet. Undersøkelsen inneholder åtte påstander og fire åpne spørsmål. Disse kan suppleres med egenlagde påstander/spørsmål. Skjemaet er utviklet i samspill med faglige ledergrupper og fagansatte.
Kopier nettskjema: "Studenters evaluering av emnet"
Ta kontakt: Ønsker mer informasjon om prosjektet
Last ned: Spørreskjemaet i word-format
3 Intervjusamtaler
Hva?
Knyttet til evalueringspraksis peker intervjusamtaler mot mer strukturerte samtaler enn de mer uformelle man gjerne har i sin dialog med studentene underveis i et semester. Avhengig av formålet med intervjusamtalene varierer graden av struktur, mot det mer åpne eller mer strukturerte, støttet av en intervjuguide. Temaene kan vokse ut av intervjusamtalen når den skrider frem, eller være valgt i forkant. Dersom man tar utgangspunkt i en intervjuguide, kan det være en god ide å be noen lese igjennom spørsmålene og komme med tilbakemelding før gjennomføring. Dette kan for eksempel egne seg som grunnlag for kollegaveiledning.
Når og hvordan?
Å intervjue studenter rett etter en undervisningssekvens er en måte å fange friske synspunkter på undervisningen. Hensikten er ikke å få inn «objektive» data, men å få tak i synspunkter og interesser fra de som deltar i undervisningen som utgangspunkt for videre diskusjon og evaluering.
Et godt alternativ til individuelle intervjuer er å anvende fokusgruppeintervjuer med 6-8 deltakere. I fokusgruppeintervjuer er interaksjonen mellom gruppemedlemmene et sentralt moment. Gruppen settes sammen med sikte på å fange opp bredden og variasjonen blant studenter. I et fokusgruppeintervju er hensikten å få fram individuelle synspunkter som diskuteres i en gruppekontekst. Dermed får studentene sagt hva de mener, samtidig som de sammenfatter egne erfaringer/oppfatninger med andres, og på den måten moderer sine egne meninger eller bidrar til å utvikle og avklare den enkeltes oppfatning og erfaring. Det bør utarbeides en intervjuguide for intervjuet som bidrar til at man får svar på de temaene han/hun ønsker tilbakemelding på. Etter at intervjuet er gjennomført, kategoriserer underviseren funnene og forsøker å trekke ut sentrale funn. Disse vurderes med tanke på å endre undervisningen eller emnet i ønsket retning. Bruk intervjuteknikker som inviterer studentene til å fortelle, utdype og begrunne sine svar. Unngå å ta med spørsmål som du ikke har andre intensjoner enn «hadde vært kjekt å vite».
Uavhengig av om og når man gjennomfører enkeltintervjuer eller fokusgruppeintervjuer, er det viktig å understreke formålet og rammene for intervjusamtalene med de aktuelle studentene i forkant og underveis. Avhengig av hva formålet er (og hvorvidt dette er eneste valgte evalueringsmetode) bør man ha i bakhodet at intervjusamtaler kan generere større mengder data.
4 Runder
Hva?
Runder er en form for muntlig evaluering og er ment å være uformell og enkel å gjennomføre. I én runde får hver student anledning til å snakke om et gitt tema uten å bli avbrutt, for eksempel hva hen synes om innholdet og opplegget i undervisningen så langt. Læreren kan velge å la runden være relativt åpen når det gjelder tema eller be alle om tilbakemelding på avgrensede temaer.
Når og hvordan?
Runder krever relativt lite før- og etterarbeid, men det er hensiktsmessig å presisere noen instrukser som gjelder for denne evalueringsformen. Det kan være at studentene kommenterer etter en bestemt rekkefølge, at det er tillatt å melde «pass» dersom man ikke har kommentarer, at det er tillatt å gjenta det andre har kommentert tidligere og at man lytter til bidragene uten å kommentere eller avbryte.
Det kan være krevende å ta i bruk denne metoden på større studentgrupper, og den kan derfor egne seg best i små studentgrupper. Når det gjelder runder, kan læreren/e sammenfatte det han/hun oppfatter som hovedbudskapet i evalueringen der og da eller presentere det hen fikk ut av evalueringen ved neste møte med studentene. Det kan være fornuftig å la det gå litt tid slik at man kan overveie mer grundig hvilke konsekvenser og endringer man vil legge vekt på ut fra den evalueringen som er gitt.
Metoden kan bidra til å få frem ulike perspektiver i ulike typer studentgrupper.
5 Kollegaveiledning
Kollegaveiledning kan både sees på som en arbeidsform og en metode. Selv om kollegaveiledning ikke er en uniform praksis, skiller gjerne graden av struktur, de definerte rollene og planmessigheten fra andre typer samtaler om undervisning og pedagogisk praksis. I vår kontekst foreslår vi at innsikten i egen undervisning og pedagogisk praksis man får innblikk i via kollegaveiledning, også er nyttig informasjon for evaluering. Besøk vår kollegaveiledningsressurs for informasjon og inspirasjon.
6 Fem-minutters-lapper
Hva?
Som underviser kan du sette av tid helt mot slutten en av undervisningsøkt, hvor studentene får i oppdrag å notere det de mener er sterke og svake sider ved undervisningen - enten en undervisningsrekke bakover i tid eller denne spesifikke økten. Man kan gi studentene åpne rammer eller be dem evaluere til mer fokuserte oppdrag som f.eks.:
Hva fungerer bra/mindre bra i denne undervisningen?
Hva ønsker du mer/mindre av?
Dine forslag til forbedringer.
Når og hvordan?
Hovedformålet med denne metoden er underveisevaluering av undervisningen, og det er en lavterskel form for evaluering for studentene. En variant er å dele ut lapper som er mer eller mindre strukturert på forhånd – ofte omtalt som firefeltstabeller. Se følgende to eksempler, tabell 1 og tabell 2.
For å slutte evalueringssirkelen bør underviseren punktvis sammenfatte resultatene og hvilke konklusjoner som kan trekkes av disse. Bruk noen minutter ved oppstart av neste undervisningssekvens til å redegjøre for og drøfte konsekvensene av evalueringen. En annen oppfølgingsvariant kan være å fremheve to-tre punkter du vil gjøre noe med umiddelbart.