Åpent seminar: Ubehagets pedagogikk/pedagogisk ubehag

Har undervisning i høyere utdanning blitt for instrumentell? Vi inviterer studenter og deg/dine kollegaer til seminar med korte presentasjoner og rom for kritisk refleksjon i fellesskap. Tittelen på seminaret er åpen for tolkning og praktiske eksempler, samtidig som den også peker mot en allerede eksisterende teoretisk forankret pedagogisk strategi foreslått av Megan Boler i «A Pedagogy of Discomfort» (1999). Seminaret finner sted på campus Halden (Rom: E1-064).

Beskrivelse av presentasjoner

Presentasjon 1: "Ytrings/frihet?"

Hva skjer og hvordan skal vi møte studenter som på den ene siden har erfart krenkelser gjennom rasistiske kommentarer eller sexistiske ytringer og som mener at vi må øke vår bevissthet om ulike former for sosial urettferdighet, – mens andre studenter mener at det er en overdreven politisk korrekt, overdreven krenkbarhet eller overdreven kulturell sensur som preger vår samtid – og som går på bekostning av loven om ytringsfrihet? Jeg ønsker erfaringsutveksling med episodisk ubehag i undervisningsrommet knyttet til slike diskusjoner blant studentene. Hvordan deltar vi i debattene, hvordan imøtekommer vi holdninger og meninger som ligger langt fra våre egne, og hvordan skaper vi trygge rom der ytterpunkt møtes. Hva skal vi tillate I undervisningsrommet, og hva bør vi regulere og grensesette?. 

Presentasjon 2: "Det pedagogiske og profesjonelle ubehagets heksagon"

Innlegget har en praktisk tilnærming til «ubehagets pedagogikk» (Boler, 1999; «A pedagogy of Discomfort) eller Barnetts (2022) provokative pedagogikk ("Teaching as provocation» i The Philosophy of Higher Education). Jeg tar som utgangspunkt at nødvendig kompetanse for profesjonsutøvere i helse – og sosialvesenet og lærere innebærer å utstå og tåle ubehag og kritikk. Det er snakk om kompetanse i ubehagelige kontekster som kandidatene bør inneha (normativt premiss) fordi profesjonsarbeidets karakter tilsier ubehag. Fornuftige relasjoner til ubehag fra klienter og elever, som påregnelig oppstår i arbeidskontekstene, er en integrert del av profesjonsutøvelsen. Formålet med innlegget er å beskrive en tentativ modell for ubehagets pedagogikk og dannelse. Kritikken får komme til fritt utløp. Dersom vi også antar at dannelsen til slike ubehagelige kontekster, i hvert fall delvis, skjer gjennom pedagogisk ubehag, provokasjon og kritikk i utdanningens forelesninger, veiledning og praksisperioder (empirisk premiss) så følger det at det er grunn til å forsøke å beskrive kognitive, emosjonelle og praktiske atferder som kandidatene kan, og bør, utvikle gjennom studiet og forhåpentligvis ta med seg i profesjonsutøvelsen. Jeg beskriver ubehagets kompetanseenheter med utgangspunkt i en modell for psykologisk fleksibilitet inspirert av ACT (Acceptance and Commitment Training; se Løkke & Orm, 2024). Modellen har form som en heksagon. Seks psykologiske prosesser koples sammen med Barnetts (2022 s. 136) seks disposisjoner som bør kjennetegne læringsrommet i høyere utdanning. Ti former for kritisk tenkning (Barnett s. 142-143) koples på sammen med ti konkrete kvaliteter eller mål for den praktiske dimensjonen av ubehagets heksagon (kalt Forpliktelse). Ubehagets heksagon beskriver en fleksibel væremåte ved pedagogiske provokasjoner og profesjonelt ubehag.

Presentasjon 3: "Skönlitteratur som skapar obehag: vad ska vi med den till?"

Vad gör vi med skönlitteratur som på olika sätt upprör eller skakar läsaren? Skall vi sluta läsa och undervisa litteratur som innehåller stötande och/eller stereotypiska bilder av människor? Det finns många exempel på böcker som ändras i eller tas bort från litteraturlistor på grund av innehåll som kan vara kränkande för läsaren. Stötande ord plockas bort eller ersätts med andra mindre sårande benämningar. Bevekelsegrunden, om den utgår från aktningen för människans absoluta värdighet och okränkbarhet, är lovvärd, men vad förlorar vi när orden och när bilden av människan korrigeras i litteraturen? Vad är det vi inte längre kan eller vill se? Det första kännetecknet på en lyckad obehagets pedagogik är, som Boler påpekar, “the ability to recognize what it is that one doesn’t want to know” (1999, p. 176). I en tid när de flesta saker som gör oss obekväma kan filtreras bort med ett enkelt klick – vill jag föreslå att kanske vi behöver böcker som påminner om människans mörkare aspekter.

Presentasjon 4: "Kritisk tenkning som nødvendig ubehag"

Hva innebærer det å være kritisk i undervisningen, og hvilke konsekvenser kan det ha? Innlegget diskuterer hva det innebærer å være kritisk i undervisningen og hvordan kritisk refleksiv tenkning kan fremme undervisning som forener høye vitenskapelig-akademiske ambisjoner med høy samfunnsrelevans.

Endelig program

Kl. 12.00-12.05: Velkommen - motivasjon og ambisjon (v/ Håkon N. Tandberg)

Kl. 12:05-12:35: P1: "Ytrings/frihet?" (v/ Lin Prøitz).

Presentasjon og felles samtale og refleksjon.

Kl. 12:35-12:40: Pause

Kl. 12:40-13:10: P2: "Det pedagogiske og profesjonelle ubehagets heksagon" (v/ Jon Løkke).

Presentasjon og felles samtale og refleksjon.

Kl. 13:10-13:20: Pause (m/kaffe og hjemmebakst)

Kl. 13:20-13:50: P3: "Skönlitteratur som skapar obehag: vad ska vi med den till?" (v/ Anna Lindhé).

Presentasjon og felles samtale og refleksjon.

Kl. 13:50-14:20: P4: "Kritisk tenkning som nødvendig ubehag" (v/ Jan Moren).

Presentasjon og felles samtale og refleksjon.

Kl. 14:20-14:30: Pause

Kl. 14:30-14:45: Felles oppsummering - mulige samarbeidsprosjekter

Emneord: Undervisning, pedagogikk, ubehag Av Håkon Naasen Tandberg
Publisert 1. okt. 2024 12:04 - Sist endret 6. okt. 2024 14:11