Studieplan for Bachelorstudium i ingeniørfag - elektro: elektronikk og grønn energi, Y-veien (2022–2025)

Informasjon om studiet

Bachelorstudium i ingeniørfag - elektro: elektronikk og grønn energi er en grunnutdanning på 180 studiepoeng. Normert studietid er 3 år på heltid. For studenter med opptak til studiet gjennom Y-veien, gjennomføres et 8 ukers sommerkurs og intensiv undervisning parallelt med ordinær undervisning i første studieår. For Y-veien er det ca.1150 timer med studier utover ordinært ingeniørstudium.

Ingeniørutdanningen er en profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning. Utdanningen er rammeplanstyrt:Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning
Studiet gir mulighet for spesialisering innen følgende studieretninger: "Digitale kraftsystemer" eller "Digital elektronikk". Studieretningen "Digitale kraftsystemer" tilfredsstiller de kvalifikasjonskrav som stilt i kapittel 7 i Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Studieretning "Digitale kraftsystemer" har også et eget valgfag som er en forberedelse for installatørprøven.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Fullført og bestått studium gir rett til tittelen Bachelor i ingeniørfag - elektro: elektronikk og grønn energi, med studieretning "Digital elektronikk" eller "Digitale kraftsystemer"

Studiets læringsutbytte

Generell del; felles for begge studieretninger

Kunnskaper
Kandidaten:

• har grunnleggende kunnskap om dataprogrammering i relevante språk

• har grunnleggende kunnskap innen matematikk, fysikk, digital- og analog elektronikk

• har bred kunnskap om hvordan elektriske og magnetiske felt påvirker og utnyttes i elektrotekniske apparater, kretser og systemer

• har grunnleggende kunnskap om elektriske fenomener, ytelses- og energi-betraktninger for komponenter, kretser og systemer, som gir helhetlig innsikt i fagområdet

• har grunnleggende kunnskap om utnyttelsen av disse fagområdene sett fra et integrert teknisk, samfunnsmessig og økonomisk perspektiv

• kjenner til elektroteknologiens historie og utvikling, og elektroingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av elektroteknologi

• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, spesielt innen nyere elektroteknologier aktuelle innen digitalisering og elektrifisering av industri og samfunn

• har kunnskap om elektrisitetens faremomenter

• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis

Ferdigheter
Kandidaten:

• kan anvende og bearbeide sin kunnskap for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer og oppgaver på en systematisk måte

• kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løse elektrotekniske oppgaver på en systematisk måte.

• kan arbeide i fysiske elektro-laboratorier såvel som virtuelle- og behersker metoder og verktøy relatert til disse

• kan anvende og programmere digitalt utstyr for å løse tekniske oppgaver

• kan bruke programverktøy for prosjektering, konstruksjon, simulering og analyse av elektriske kretser og systemer

• kan planlegge, følge opp, og gjennomføre prosjekter, strukturert og målrettet

• kan beregne elektriske og magnetiske felt manuelt og/eller ved hjelp av avanserte dataprogrammer

• behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare for å kunne arbeide strukturert og målrettet

• kan arbeide med problemstillinger innen regulerings- og styringsteknikk, digitale styresystemer, og kraftelektronikk

• kan arbeide både selvstendig og tverrfaglig i ingeniørfaglige prosjekter

• kan finne, bruke og henvise til relevant informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling

• kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter og systemer

Generell kompetanse
Kandidaten:

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter, og kan sette disse i et etisk- og bærekraftig- perspektiv

• kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i arbeidsprosesser og systemer som anvender IKT

• kan formidle elektroteknisk informasjon knyttet til teorier, problemstillinger og løsninger til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser

• kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til aktuell arbeidssituasjon

• kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

• har en kritisk holdning til informasjon som kommer fra ikke autoriserte kilder
  

Studieretning digitale kraftsystemer

Kunnskaper
Kandidaten:

• har grunnleggende kunnskap om utnyttelsen av elkrafttekniske komponenter og systemer sett fra et integrert teknisk, samfunnsmessig og økonomisk perspektiv

• har kunnskap om forskrifter og regler som gjelder for prosjektering og drift av, og arbeid i elektriske anlegg

• har kunnskap om elektriske maskiners oppbygging, virkemåte og styring.

• har kunnskap om nyere kraftnetts oppbygging og funksjon

• har kunnskap om hvordan en smartere styring av nettet kan gi økt kapasitet og redusere behovet for utbygning

Ferdigheter
Kandidaten:

• kan arbeide i elektrolaboratorier for både lav- og høyspenning, og behersker metoder og verktøy

• kan bruke programverktøy for prosjektering av elektriske anlegg, simulering og analyse av elektriske kretser, både for lavspennings- og høyspenningssystemer

• kan arbeide med problemstillinger innen regulerings- og styringsteknikk, energiteknikk, høyspenningsteknikk, elektriske anlegg, elektriske maskiner og kraftelektronikk

• kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, elkraftsystemer og energitekniske løsninger

• Kan planlegge og dimensjonere vern og beskyttelse til elektriske systemer

Generell kompetanse
Kandidaten:

• har kunnskaper om anvendelse av styring og reguleringstekniske prinsipper på elkrafttekniske systemer gjennom bruk av kraftelektronikk og programmerbare styringer

• har kompetanse i isolasjonskoordinering i høyspentnett

• kan formidle elektro- og energiteknisk informasjon knyttet til teorier, problemstillinger og løsninger til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser

• kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

• Kjenner til faremomenter ved anvendelse elektrisitet og arbeid elektrisitet i samfunnet

• Kjenner betydningen av HMS tiltak på elektriske anlegg

 
Studieretning Digital elektronikk;
Kunnskaper
Kandidaten:

• har bred kunnskap om hvordan elektriske og magnetiske felt virker og utnyttes i elektroniske komponenter og i systemer for signaloverføring

• har grunnleggende kunnskaper innen regulerings- og styringsteknikk, mikroelektronikk inklusiv mikrokontrollere, kommunikasjonsnett, radioteknikk og signalbehandling

• har grunnleggende kunnskap om utnyttelsen av disse fagområder i problemløsning sett fra et integrert teknisk, samfunnsmessig og økonomisk synspunkt

• har bred kunnskap om informasjonsteknologi og kommunikasjonsnett herunder IoT

Ferdigheter
Kandidaten:

• har digital kompetanse som omfatter bruk av relevante verktøy for dokumentasjon, konstruksjon, spesifikasjon, simulering og programutvikling innen de relevante fagfeltene

• kan arbeide med instrumenter og måleutstyr på såvel fysiske som virtuelle laboratorier innen elektronikk, mikroprosessorsystemer, reguleringsteknikk og kommunikasjonsteknologi

• kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige produkter innen digital elektronikk, IoT og beslektede områder

Generell kompetanse

Kandidaten:

• er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av digitale og elektroniske produkter og kommunikasjonsteknologiske løsninger, og evner å se disse i både et lokalt og globalt livsløpsperspektiv

• Har kompetanse innen radiokommunikasjonstekniske standarder

• Kjenner til oppbyggingen av kommunikasjonsnettverk, personlige og offentlige

• Kan designe og realisere elektroniske kretsløsninger

Opptak

Relevant fag- / svennebrev fra Reform 94 eller kunnskapsløftet.
For søkere med fagbrev uten lærlingetid er det i tillegg et krav om minimum 12 måneders relevant praksis.

Følgende fag- / svennebrev anses som relevante:

• Fag- / svennebrev som bygger på VG1 elektrofag

 

Søkere med annet tilsvarende og relevant fagbrev, kan bli individuelt vurdert for opptak.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Alle emner som inngår i studiet er detaljert beskrevet i emnebeskrivelsene. Studiet er oppdelt i seks semestre, og hvert semester inneholder tre emner på 10 studiepoeng hver. Et unntak er den avsluttende bacheloroppgaven i tredje studieår som er på 20 studiepoeng.

Studiets oppbygging
Studiets fordeling mellom ingeniørfaglig basis, programfaglig basis, teknisk spesialisering og valgfrie emner er satt i henhold til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning:

1. studieår
Ingeniørfaglig basis 20 studiepoeng (stp)
Programfaglig basis 40 stp
Matematikk for Tress og Y-vei, del 1
Matematikk for Tress og Y-vei, del 2
Fysikk for Tress og Y-vei
Kommunikasjon og norsk for Y-veien

2. studieår
Programfaglig basis 30 STP
Teknisk spesialisering 10 stp 
Valgfri emner 20 stp

3. studieår
Ingeniørfaglig basis 10 stp
Teknisk spesialisering 50 stp

Obligatoriske og valgfrie emner
160 av totalt 180 studiepoeng er obligatoriske.
I 4. semester velger studentene mellom de to studieretningene: "Digital elektronikk" og "Digitale kraftsystemer". I dette semesteret inngår 10 stp som er obligatoriske for studieretningen, i tillegg til 20 stp med valgfrie emner. Her får studentene mulighet til å fordype seg i tematikk som bygger videre på de programfaglige emnene de har hatt i de tre første semestrene. Studentene oppfordres til å dra på utveksling i 4.semester.
De valgfrie emnene vurderes fortløpende, og kan bli endret i forhold til utviklingen i faget. Gjennomføring av valgemner kan kreve et nærmere bestemt antall studenter for oppstart.
5 og 6.semester består av 60 stp med obligatoriske emner innenfor den studieretningen man har valgt.

Spesielt for Y-veien
For studenter med opptak via Y-veien gis ekstra undervisning for å tilegne seg de nødvendige kvalifikasjonene i allmennfaglige grunnemner på videregående skoles nivå i matematikk, fysikk og kommunikasjon og norsk. Dette skjer gjennom et sommerkurs før oppstart av 1. studieår og videre undervisning parallelt med ordinært studium gjennom hele 1. studieår. For å kunne fortsette på 2. studieår, må disse fire grunnemnene være bestått.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

I studiet praktiseres flere og varierte lærings- og undervisningsmetoder som forelesninger, øvinger, laboratorie- / verkstedarbeid og prosjekter.
En god progresjon i studiet vil avhenge av studentenes egeninnsats i forhold til selvstudier og aktivt samarbeid med medstudenter i øvinger, laboratoriearbeid og prosjekter. Et fulltidsstudium krever minimum 40 timers arbeidsinnsats pr. uke, inkludert undervisning.

Gjennom prosjektarbeider gis det en innføring i akademisk skriving. Prosjektarbeidene dekker alt fra utredninger, undersøkelser til realisering av et system/produkt. Prosjektarbeidene er tverrfaglige ved at det inngår elementer fra de forskjellige fagene i prosjektet. Prosjektene er obligatoriske arbeidskrav som også ville kunne inngå i bedømmingen for et emne. De fleste av prosjektoppgavene utarbeides og gjennomføres i nært samarbeid med industri og næringsliv i regionen.

Det forutsettes at studenten bruker biblioteket og internett til informasjonssøking gjennom hele studiet. Det kreves høy egenaktivitet med krav til innleveringer og presentasjoner, nærmere beskrevet i emnebeskrivelser og undervisningsplaner.

Det arrangeres sikkerhetskurs for arbeid knyttet til laboratorie- / verksted.

Institusjonen krever at studenten har egen bærbar PC.

Det benyttes ulike vurderingsformer i studiet. I løpet av studiet vil studenten bli vurdert både individuelt og i gruppe. Eksamensformer varierer og legges opp etter emnets læringsutbyttebeskrivelser og arbeids- og undervisningsformer. Studieprogrammet praktiserer flere og varierte vurderingsformer som laboratoriearbeid, prosjekter, skriftlig og muntlig eksamen.

Det benyttes karakter A til F eller bestått/ikke bestått. Høgskolen følger Forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold samt Nasjonalt råd for teknologisk utdannings anbefaling om karaktersetting.

Plagiatkontroll/fusk
Bacheloroppgaver/masteroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som fusk eller forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Institutt for ingeniørfag har flere forskningsgrupper som dekker et bredt forskningsfelt. Det er et utstrakt samarbeid med andre forskningsmiljøer både nasjonalt og internasjonalt. Mye av forskningen er knyttet til Master in Green Energy Technology. Bærekraft, digitalisering og innovasjon er særskilte fokusområder.

Studenters deltagelse i ansattes FoU-prosjekter kan gjennomføres ved oppgaver knyttet til aktuelle tema i studiet, særlig gjennom avsluttende bacheloroppgave.

Internasjonalisering

Litteratur i flere av emnene er på engelsk.
Undervisningsspråk i noen emner er også engelsk. Dette for å opparbeide ferdigheter i engelsk, og for å legge til rette for internasjonale studenter eller lærere fra samarbeidende institusjoner. Noen innleveringsoppgaver kan eller skal skrives på engelsk.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Studiet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten blant annet på følgende måte:

• Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.

• Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.

• Det blir gjennomført sluttevalueringer av de enkelte emnene, se den enkelte emnebeskrivelse. Faglærere skal gjennomføre løpende evaluering av egen undervisning.

Det legges til rette for en dialog med studentene om forbedring og utvikling av undervisnings- og læringskvaliteten.

Litteratur

Litteratur som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert før hvert semester. Oppdaterte litteraturlister vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

Studieopphold i utlandet

Studenten kan velge å gjennomføre deler av studiet ved et samarbeidende lærested i utlandet. Utveksling skjer normalt i 4. semester. Studenter som skal utveksle må ha bestått emner tilsvarende normal studieprogresjon ved tidspunktet for utreise. Emner som gjennomføres ved utenlandsk lærested må forhåndgodkjennes av egen institusjon før utreise.
Internasjonal koordinator ved Instiutt for ingeniørfag vil legge til rette for veiledning av studenter som ønsker utenlandsopphold. Det arrangeres også internasjonal uke på studiestedet og seminar med fokus på studentenes muligheter for utveksling og hvor tidligere utvekslingsstudenter deler sine erfaringer.

Jobb og videre studier

Etter gjennomført og bestått bachelorgrad i ingeniørfag kan kandidaten fortsette med master- / sivilingeniørstudier (2 år) i inn- og utland. Hvilke mastergradsutdanninger kandidaten kvalifiserer for, avhenger av valgt studieretning/emner innen bachelorutdanningen. Kandidatene kvalifiserer for opptak til Master in Green Energy Technology ved Høgskolen i Østfold.

Studiet er tilpasset regionalt og nasjonalt behov med hensyn til arbeid i det private næringsliv og offentlig sektor. Studenter med bakgrunn innen digitale kraftsystemer vil ha muligheter for arbeid innenfor kraftforsyning, privat konsulentvirksomhet, industri og installatørvirksomhet. Studenter med bakgrunn innen digital elektronikk vil ha muligheter for arbeid innenfor industri, offentlig forvaltning, privat konsulentvirksomhet og installatørvirksomhet.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Geir Torgersen, 18.12.2020

Studieplanen er revidert

Instituttleder Martin Tandberg, 8.4.2022

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2022 - 2025 (dvs. studenter som starter sommer/høst 2022).

Studieprogramansvarlig

Fakultet for informasjonsteknologi, ingeniørfag og økonomi.
Instituttleder Martin Tandberg og studentkontakt Reidar Nordby