Studieplan for Masterstudium i psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis (120 studiepoeng) (2018–2022)

Informasjon om studiet

Masterstudium i psykososialt arbeid er primært rettet mot ansatte i helse- og sosialsektoren. Det gjennomføres på deltid over fire år. Studiet vektlegger yrkesutøvelse, samhandling, fagutvikling og samfunnsansvar.

I det faglige fokus som ligger til grunn for studiet er psykososialt arbeid et sentralt og samlende begrep. Psykososialt arbeid innebærer en helhetlig og inkluderende tilnærming. Hvert enkelt menneske er en person som er mer enn sin lidelse, diagnose og situasjon. Menneskelige problemer er komplekse og mangetydige. De oppstår og henger sammen med mellommenneskelige og samfunnsmessige forhold og krever å bli møtt med både psykologiske, sosiale, medisinske og biologiske forståelsesformer.

Å arbeide psykososialt betyr å kunne identifisere kunnskap som mer enn teori, og vurdere hvordan kunnskap utfolder seg og utvikles sammen med andre i situasjoner og kontekster preget av makt og avmakt.

Studiet er bygget opp med muligheter for fordypning innenfor psykisk helsearbeid, rusproblematikk, arbeid med barn og unge eller eldreomsorg. Ikke alle fordypninger tilbys ved hvert opptak.

Studenter som tas opp i studieåret 2018/2019 kan velge ett av følgende valgemner:

• psykisk helsearbeid
• rusproblematikk
• arbeid med barn og unge

Studenter som har fått opptak til studiet oppgir ønskede valgemner i prioritert rekkefølge, etter nærmere retningslinjer. Studentene må kunne relatere tidligere erfaring fra praksis til valgt valgemne. Det tas forbehold om tilstrekkelig antall søkere før undervisning i det enkelte valgemnet settes i gang.

Krav i rammeplaner for videreutdanninger knyttet til de aktuelle valgemnene er ivaretatt gjennom studiet.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Mastergrad i psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis.

Studiets læringsutbytte

Kunnskaper
Kandidaten

• har avansert kunnskap om utvikling og bruk av forskning og utviklingsarbeid innenfor psykososialt arbeid.
• kan anvende kritisk teori som utgangspunkt for forståelse, refleksivitet og utvikling i det psykososiale yrkesfelt.
• har integrert kunnskap om forskningsetikk og etiske perspektiver i egen yrkesutøvelse.
• kan identifisere kunnskap som mer enn teori, og vurdere hvordan kunnskap utfolder seg og utvikles sammen med andre i situasjoner og kontekster preget av makt og avmakt.

Ferdigheter
Kandidaten

• kan utvikle og anvende relevant kontekstbestemt og transdisiplinær kunnskap i samhandling med andre yrkesgrupper og brukere av psykososiale tjenester.
• kan innhente, analysere, sammenføye og kritisk vurdere kunnskap fra ulike fag og fagtradisjoner som grunnlag for selvstendig arbeid og nytenkning innenfor psykososialt arbeid.
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt med fokus på psykososialt arbeid og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan kommunisere og diskutere psykososiale problemstillinger i møte med spesialister, allmenhet og mennesker som får bistand fra ulike tjenester. 
• kan formidle faglige og praksisrelaterte utfordringer overfor spesialister, brukere og allmenhet som inviterer til videre samtale og dialog. 
• kan analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger vedrørende psykososialt arbeid.
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser innen helse- og sosialsektoren.

Opptak

Minstekrav for opptak er ett av følgende:

1) Bachelorutdanning eller tilsvarende utdanning med minst 180 studiepoeng innenfor helse- og sosialfag,
og minst to års relevant arbeidserfaring etter fullført utdanning

eller

2) Bestått grunnskole-/allmennlærerutdanning, eller annen lærerutdanning på minimum 180 studiepoeng,
og minst to års relevant arbeidserfaring etter fullført utdanning.

eller

3) Bachelor i barnehage-/førskolelærerutdanning, eller tilsvarende utdanning på minimum 180 studiepoeng,
og minimum to års relevant arbeidserfaring etter fullført utdanning.

eller

4) Annen bachelor eller tilsvarende utdanning med minst 180 studiepoeng,
og minimum fire års relevant arbeidserfaring innen helse- og sosialsektoren etter fullført utdanning.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Politiattest
I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i Masterstudium i psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis levere politiattest. Søkere med merknad på politiattesten som er relevant for opptak til studiet skal levere politiattesten innen 3 uker etter tilbud om studieplass er gitt. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere politiattest senest innen studiestart. Dersom søkeren får tilsagn om studieplass mindre enn fjorten dager før studiestart skal politiattest fremlegges senest tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består i perioden 2018-2022 av følgende emner:

• Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykososialt arbeid innen helse- og sosialsektoren (15 stp)
• Vitenskapsteori og metode (15 stp)
• Mangfold i yrkesfaglig praksis (15 stp)
• Tjenester, samhandling og tjenesteutvikling (15 stp)
• Ett emne innen yrkesrettet fordypning (15 stp)
       - Rusproblematikk
       - Arbeid med barn og unge
       - Psykisk helsearbeid
• Masteroppgave (45 stp)

Alle emner er obligatoriske, avhengig av valgt yrkesrettet fordypning. Det er mulig å søke om innpassing av enkeltemner eller deler av enkeltemner på grunnlag av tidligere utdanning på tilsvarende nivå.

Emnet HSPSA40117 Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykososialt arbeid innen helse- og sosialsektoren må være bestått for å avlegge eksamen i emnene Mangfold og yrkesfaglig praksis, Tjenester, samhandling og tjenesteutvikling, valgbar yrkesrettet fordypning og masteroppgave. Studenten må ha bestått alle foregående emner før masteroppgaven kan leveres til vurdering. Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer
Studentene samles til felles undervisning fire til fem ganger á to til tre dager pr. semester. Det er noe variasjon mellom emnene. Observasjonspraksis kommer i tillegg, se pkt. Praksis.

Studentene skal utvikle en handlingsberedskap som integrerer kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studiet er lagt opp med et helt spekter av ulike arbeidsformer, som forelesninger, selvstudier, kasusarbeid, gruppearbeid og prosjektarbeid. I flere emner skal studentene blant annet gjennomføre prosjektperioder der erfaringer fra praksis og teori knyttes sammen.

Høgskolen tar i bruk studentaktive metoder, som blant annet innebærer individuelt arbeid hvor studentene selv søker i litteraturen mens de jobber med utgangspunkt i faglige problemstillinger. Se for øvrig den enkelte emnebeskrivelse for nærmere beskrivelse av undervisnings- og læringsformer.

Akademisk skriving
Studentene vil få god kjennskap til krav til akademisk skriving gjennom emnet Vitenskapsteori og metode og Masteroppgaven.

Bruk av bibliotek
Høgskolen har et eget fagbibliotek med et stort utvalg av litteratur som dekker utdanningens fagområder. Det forventes at studentene bruker biblioteket aktivt. Biblioteket gjennomfører egen undervisning for studentene i studiets første del. Målet med bibliotekundervisningen er at studentene skal få informasjonskompetanse. De skal lære å bruke informasjonskilder og gjenfinningssystemer. De skal lære å vurdere kildene sine kritisk og velge å bruke den beste informasjonen ut fra egne behov og problemstillinger.

Bruk av IKT
Høgskolen har flere rom med datamaskiner som studentene kan benytte og det forventes at studentene har ferdigheter i bruk av tekstbehandling. Høgskolen tilbyr kun en kort innføring i bruk av data. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via læringsplattform.

Egenaktivitet
Det legges opp til at studentene jobber selvstendig og i grupper med studiene mellom samlingene. Gjennom studiearbeidet forventes det at studentene utvikler sine studie- og læringsstrategier slik at de i økende grad kan ta ansvar for læring. Gjennom veiledning, individuelt og i gruppe, skal utdanningen støtte studentene i dette. Det gis veiledning individuelt og i gruppe i forbindelse med utarbeidelse av masteroppgaven.

Arbeidskrav og eksamen
Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet; både muntlig og skriftlig vurdering, i gruppe og individuelt. Vurderingsordningene er tilpasset læringsutbyttet i studiet.

Arbeidskrav kan være prøve, innleveringsarbeid, prosjektarbeid, deltakelse eller andre obligatoriske krav/aktiviteter som må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen eller fortsette med normal studieprogresjon, men der resultatet ikke inngår i endelig karakter. Studentene får tilbakemelding på arbeidskrav som vurderes til godkjent/ ikke godkjent. Det kan gis skriftlig eller muntlig tilbakemelding fra fagansatte, gjennom veiledning i gruppe og individuelt, medstudentvurdering eller muntlig tilbakemelding i seminar. Det tilbys også veiledning i forbindelse med hjemmeoppgaver/semesteroppgaver.

Hvert emne har en avsluttende eksamen som vurderes ut fra karakterskalaen A-F og Bestått / Ikke bestått. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Plagiatkontroll/fusk
Masteroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Andre emner og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se for øvrig gjeldende forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Praksis

Studentene skal som en del av studiet gjennomføre praksisstudier i til sammen 8 uker ved egnet praksissted. Praksisstedet skal forhåndsgodkjennes av høgskolen. Praksisstudiene er fordelt som følger:

• 3. semester: 2 uker

• 4. semester: 2 uker

• 5. semester: 4 uker

Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon om praksis.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Ved avdelingen gjennomføres det en rekke forsknings- og utviklingsarbeider (FoU) innen forståelsesrammen psykososialt arbeid i helse- og sosialfagene knyttet til de aktuelle fagområdene. FoU-arbeidet underbygger undervisningen og formidles til studentene. Studentene vil også bli invitert til å arbeide med delprosjekter innenfor FoU som lærerne er engasjert i. I masterutdanningen skal studentene gjennomføre et selvstendig FoU-arbeid som synliggjøres i masteroppgaven.

Internasjonalisering

Deler av pensum vil være på engelsk og det forutsettes at studentene kan tilegne seg faglitteratur på engelsk.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger, og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.
• Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.
• Det enkelte fagmiljø har ansvar å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3). Se emnebeskrivelser for detaljer.

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart. 

Studieopphold i utlandet

Det foreligger ikke konkrete avtaler som knytter selve masterstudiet opp til utveksling og deltakelse i undervisning ved andre institusjoner, men Høgskolen i Østfold har flere intensjonsavtaler som legger til rette for studentutveksling mellom egen institusjon og samarbeidspartnere.

Utveksling i tilknytning til en samarbeidende institusjon vil først og fremst være aktuelt i forbindelse med datainnsamling etter femte semester. Studenter som ønsker dette, vil ha muligheter til å benytte seg av HiØs avtaler under forutsetning av at samarbeidsinstitusjonen etter nærmere avtale kan tilrettelegge i forhold til det konkrete prosjektet. Studenter som selv har kontakt med eksterne samarbeidspartnere kan også benytte seg av disse dersom det er relevant for masteroppgaven og godkjent fra høgskolen.

Jobb og videre studier

Tidligere videreutdanninger i psykisk helsearbeid, rusproblematikk og psykososialt arbeid med barn og unge kan inngå i studiet (avhenger av tilbud om fagfordypning ved hvert opptak).

Den fordypnings- og spesialiseringsmuligheten som ligger i en masterutdanning, gjør at studenten utvikler en yrkesfaglig ekspertise og kan utøve forskningsbasert arbeid og gjennomføre fagutvikling i praksis. Ved å tilby fordypning innen områdene arbeid med barn og unge, psykisk helsearbeid og rusproblematikk, vil kandidatene ha særskilt kompetanse innen ett av disse områdene.

Studiet kvalifiserer for videre søking til relevante doktorgradsstudier. Kontakt programansvarlig for mer informasjon.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Akkreditert studium 18. oktober 2011. Studieplanen er sist godkjent av dekan Terje Grøndahl 13.02.2018.

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2018-2022, dvs. kull som starter 2018.

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon.
Lars Rune Halvorsen (studieleder)