Studieplan for Praktisk-pedagogisk utdanning, deltid (2010–2013)

Informasjon om studiet

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved Høgskolen i Østfold bygger på nasjonal rammeplan med forskrift for denne lærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Avdelingsstyret ved Avdeling for lærerutdanning vedtar for hvert studieår studieprogrammet som høyskolen tilbyr i fag- og yrkesdidaktikk. Kunngjøring skjer i forbindelse med utlysning av studiet.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Studiet kan være påbygging til bachelorgrad, mastergrad eller lignende, men kan også inngå i et fireårig eller femårig utdanningsløp til adjunkt- eller lektorkompetanse.  

Opptak

For opptak til Praktisk-pedagogisk utdanning kreves én av følgende utdanninger:

1. Bestått universitets- eller høgskoleutdanning med allmenne fag av minimum tre års omfang (180 studiepoeng). Det kreves kompetanse enten i to skolefag som er relevante for undervisning i skolen i et omfang av minimum 60 studiepoeng hver, eller i ett fag på minimum 80 studiepoeng.
2. Fag/svennebrev eller annen bestått treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse/realkompetanse, yrkesteoretisk utdanning (fagskole eller relevant høyere utdanning på tilsammen minimum 60 studiepoeng), og minimum to års relevant yrkespraksis.
3. Bestått treårig profesjonsrettet universitets- eller høgskoleutdanning og minimum to års yrkespraksis.

Tillegg:

• Politiattest må leveres ved studiestart, jf. Forskrift om opptak til universiteter og høgskoler, kapittel seks. Se også pkt. Forhold mellom teori og praksis i studieplanen for mer informasjon.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Rammeplanen opererer med begrepet studieenheter. Ved HiØ brukes emner som tilsvarende begrep.

Praktisk-pedagogisk utdanning er et integrert studium og utgjør til sammen 60 studiepoeng. Studiepoeng oppnås som en samlet helhet etter at studenten har bestått alle emner og slutteksamen. Studiet består av følgende emner:

• Pedagogikk (undervisningsomfang tilsvarende 30 studiepoeng).
• Didaktikk: Fagdidaktikk (omfang tilsvarende 15 + 15 studiepoeng) eller yrkesdidaktikk  (tilsvarende 30 studiepoeng). Må være godkjent før studenten får avlegge slutteksamen.
• Praksisopplæring inngår i ovennevnte emner og studentene skal totalt ha 12 ukers praksis. Praksisopplæringen må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen. Se egen omtale av praksis.

Det er utarbeidet egne emnebeskrivelser for pedagogikk og de ulike fag- og yrkesdidaktiske emner.

Emnet Pedagogikk er obligatorisk for alle studentene i PPU, mens den enkelte student settes opp på to fagdidaktiske emner når det gjelder studieforberedende fag

eller

to yrkesdidaktiske emner, en felles yrkesdidaktikk og en spesifikk, ut fra hvilken yrkesbakgrunn vedkommende har, når det gjelder studenter med yrkesbakgrunn.

Rammeplanen forutsetter en bred kompetanseutvikling og helhet og sammenheng i det praktisk-pedagogiske studium. Studiet er lagt opp som et integrert helhetlig studium, hvor pedagogikk, fag-/yrkesdidaktikk og praksisopplæring er nært knyttet sammen. Fag- og yrkesdidaktikk gis i form av seks samlinger pr. år.

Ved studiestart informeres studentene om forhold som angår gjennomføring av studiet og gjeldende forpliktelser, blant annet valg av fag- og yrkesdidaktikk. Ved Høgskolen i Østfold finnes følgende portefølje av fagdidaktiske- og yrkesdidaktiske studieenheter:

Fagdidaktikk	Yrkesdidaktikk
Drama/teater	Felles yrkesdidaktikk
Kunst & Håndverk/formgiving	Bygg- og anleggsteknikk
Fremmedspråk (engelsk, fransk, spansk og tysk)	Elektrofag
Kroppsøving/idrettfag	Design og håndverk
Matematikk	Helse- og sosialfag
Musikk	Medier og kommunikasjon
Naturfag	Naturbruk
Norsk	Restaurant- og matfag
Religion, livssyn og etikk	Teknikk og industriell produksjon
Samfunnsfag	Økad/IT/ Service og samferdsel
Spesialpedagogikk

Det utarbeides årlig planer for de ulike emner med litteraturlister.
Det varierer hvilke studieenheter som tilbys, for nærmere informasjon om didaktiske studietilbud, se studiets websider under www.hiof.no

Organisering og læringsformer

Heltidsstudiet er organisert med undervisning tre hele dager pr. uke gjennom hele studieåret, med unntak av praksisopplæringsperiodene som til vanlig er 5 uker (høst) og 7 uker (vår).

Deltidsstudiet er organisert med 12 studiesamlinger over fire semestre (to år). Studiesamlingene har en ukes varighet. Deltidsstudentene følger vanligvis ett fag-/yrkesdidaktikk-kurs hvert år, slik at en av samlingsdagene kan benyttes som studiedag. Hvilke uker som brukes til samlinger, kunngjøres i god tid på studiets websider. Praksisopplæringen skjer normalt på våren i andre semester og på høsten i tredje semester.

Arbeids- og undervisningsformer
Undervisning i pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk foregår parallelt og inngår i hele studieforløpet. Valg av temaer i pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk skal tilpasses hverandre. Noen av fagområdene i fag-/yrkesdidaktikk som består av beslektede skolefag, er organisert både som felleskurs og spesifikke studietilbud. Det er utarbeidet en egen plan for praksisopplæringen som viser hvordan denne har tilknytning til helheten. I tillegg utarbeides det egne årsplaner for emnene pedagogikk og de enkelte fag-/yrkesdidaktiske tilbud.

I praktisk-pedagogisk utdanning skal studentene få erfaring med profesjonsrelevante (lærerrelaterte) arbeidsoppgaver. Arbeidsmåtene i studiet skal speile de arbeidsformer og den variasjonsbredden som studentene er forpliktet til i de skoleslag det utdannes for. De vil derfor møte et variert utvalg av arbeidsformer som både skal bidra til et allsidig metoderepertoar og til å møte og videreutvikle studentenes læringsvaner. Det legges stor vekt på fordypning og refleksjon i faglige og tverrfaglige grupper. I teoriøktene vil deltakerne arbeide med konkrete undervisningsopplegg, case og andre praksisbaserte tekster for å konkretisere og yrkesrette teoretiske perspektiver.

Arbeidsformene legges opp slik at studentene:

• arbeider med praksisbaserte og problemorienterte oppgaver
• kan fortolke og ta stilling til skolens verdier, mål, innhold, kunnskaps- og læringssyn og de motsetninger og dilemmaer som ligger i og mellom disse
• henter kunnskap fra ulike kilder og vurderer kildene kritisk og selvstendig
• deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av de ulike delene av utdanningen
• gjør seg kjent med og analyserer forskning, kartlegging og utvikling av undervisning
• bearbeider yrkesetiske spørsmål
• framfører og formidler stoff for hverandre
• arbeider variert med ulike læremidler (analoge og digitale) og vurdererbruk av læremidlene kritisk
• får anledning til å integrere IKT i sitt daglige studiearbeid, både i undervisningssituasjoner og i sammenheng med selvstudium.

Organisering av studentsamarbeid:
Studentene har tilhørighet i en basisgruppe. Basisgruppa er tverrfaglig sammensatt, består av 4-7 studenter og har fast veileder. Basisgruppa skal utarbeide en gruppeavtale og en avtale om gjensidige forpliktelser på arbeidsmåten i basisgruppa. Gruppeavtalen skal godkjennes av basisgruppeveileder. Hensikten med denne organiseringen er at basisgruppen skal sikre læring gjennom samarbeid og kommunikasjon, og være en forberedelse for framtidig arbeid i lærerteam. Studentenes samarbeidsevne vurderes gjennom hele studiet i forhold til den løpende skikkethetsvurdering (jf egen skikkethetsforskrift).

Studentene skal, både i fagdidaktikk, i pedagogikk og i praksisopplæringen samarbeide med hverandre. Samarbeidet kan være knyttet til gjennomføring av læringsoppgaver, til framlegg i undervisningen, eller til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i praksisskolene. Videre vil basisgruppene bli brukt til gruppeveiledning og presentasjoner av studentenes arbeider med respons fra de andre deltakerne i gruppa. Basisgruppene skal også forberede lærestoff/innlegg til seminargruppe. Seminargruppen vil bestå av flere basisgrupper eller hele studentgruppen. I seminargruppen presenteres prosjekter og gruppearbeid som drøftes gjennom respons fra medstudenter og faglærer.

Egenaktivitet:
Den enkelte student er ansvarlig for å sette seg inn i studiets og skoleverkets planer og sørge for å gjennomføre, få godkjent (av veileder) og arkivere obligatoriske, skriftlige arbeider. Studenten er også ansvarlig for forberedelser i praksis og til seminarene ved høgskolen. Studentene skal holde seg orientert om studiet ved hjelp av læringsplattformen, arbeide med anbefalt litteratur og andre kunnskapskilder.

Bruk av bibliotek:
Biblioteket skal bidra til studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk. Bibliotekundervisningen vil bestå av to dobbelttimer, en innføring i informasjonssøk ved studiestart og spesialisert informasjonssøk samt innføring i referanseteknikk i forkant av utviklingsarbeidet.

Bruk av IKT:
Bruk av IKT i grunnopplæringen som en av de fem grunnleggende ferdighetene, vil også kreve at lærerutdanningen i stor grad tar i bruk IKT i sin undervisning og i studentenes arbeid. Kommunikasjon mellom lærere og studenter og mellom studenter vil i stor grad foregå ved hjelp av en læringsplattform. De obligatoriske skriftlige arbeidene skal også leveres inn i digital form på denne læringsplattformen. Mye av kommunikasjonen mellom lærere og studentene skjer ved hjelp av læringsplattformen.

ARBEIDSKRAV:
Det er knyttet arbeidskrav til praktisk-pedagogisk utdanning. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen de til enhver tid gitte tidsfrister før studenten kan fremstille seg til eksamen. Noen arbeidskrav er knyttet til emnet Pedagogikk og noen arbeidskrav er knyttet til fag- og yrkesdidaktikk. Se den enkelte emnebeskrivelse.

Arbeidskravene i studiet består totalt av:

• Obligatorisk undervisning
• To fag-/yrkesdidaktiske kurs
• Obligatorisk veiledning
• To utviklingssamtaler i gruppe
• Fem obligatoriske, skriftlige oppgaver
• Refleksjonsnotat for å fremstille seg til muntlig eksamen

Obligatorisk undervisning i pedagogikk og fag- /yrkesdidaktikk:
Seminargruppearbeidet i pedagogikk er obligatorisk gjennom hele studiet. Undervisningen i seminargruppe bygger på forberedt arbeid i basisgrupper. Fag- og yrkesdidaktikkundervisningen er obligatorisk i samsvar med planer for det enkelte fag.

Studenten kan ha inntil 20 % fravær fra obligatorisk undervisning (fag/yrkesdidaktikk, seminargruppe i pedagogikk, kurs og avtalt basisgruppearbeid). Fraværet regnes for hvert enkelt fag for hvert semester/studiedel.

Obligatoriske kurs
   1. Mikroundervisning med videoopptak som gjennomføres i fag-/yrkesdidaktikk
   2. Skriveseminar i forbindelse med utviklingsoppgave (pedagogikk)

Obligatorisk veiledning
Studentene får tildelt veileder i tilknytning til obligatoriske oppgaver og eksamensarbeidet (utviklingsoppgaven). Studenten må gjennomføre avtalt veiledning før han/hun kan fremstille seg til eksamen.

To utviklingssamtaler:
Student ene gjennomfører i basisgruppene to utviklingssamtaler med basisgruppeveileder. Utviklingssamtalene gjennomføres av basisgruppeveileder og er først og fremst en studiefaglig samtale.

Utviklingssamtalene skjer vanligvis etter henholdsvis første og andre praksisperiode. Med bakgrunn i egen refleksjonslogg, tilbakemeldinger og samtaler med medstudenter og lærere/veiledere, skal studentene reflektere over egen utvikling og sette opp lærings-/utviklingsmål for arbeidet i studiet. I utviklingssamtalen er oppfølging av arbeidskrav en integrert del av samtalen.

Fem obligatoriske, skriftlige oppgaver:

1. Elev og læringsmiljø.
2. Lærer som veileder/leder
3. Fag-/yrkesdidaktisk oppgave
4. Refleksjonsnotat etter første praksisopplæringsperiode
5. Elevcase om tilpasset opplæring

Se beskrivelsen av oppgavene under de respektive planer for emnene.
Det er også utarbeidet retningslinjer og rammer for oppgavene.

I tillegg kommer en oppgave som forberedelse til muntlig eksamen.

Disse oppgavene kan erstattes med likeverdige oppgaver i forbindelse med skoleovertakelse, prosjektarbeid, studentmedvirkning i FoU -  arbeid, etc.

Praksis

All praksisopplæring er veiledet og har et omfang på totalt 12 uker. Praksisopplæringen er knyttet til fag som studenten har undervisningskompetanse i. I begge praksisperioder har studenten praksisopplæring i hvert av de undervisningsfagene som studenten har i fag-/yrkesdidaktikk.  Studenter med ett undervisningsfag har all praksisopplæring i dette faget.

Gjennom praksisopplæringen skal studentene få erfaringer med å planlegge, gjennomføre, vurdere og kritisk analysere opplæring og undervisning. Videre skal studentene bli kjent med øvrig lærerarbeid knyttet til skolen som organisasjon, samarbeidsrutiner, foreldresamarbeid, elevenes aktiviteter og lignende. De skal gjøre seg kjent med og anvende lovverk og læreplaner for skoleslaget, og reflektere over yrkesetiske problemstillinger. Hovedtyngden skal være individuell praksisopplæring, men studentene kan også praktisere i par. Det er utarbeidet egen plan for praksisopplæringen som gjelder alle studenter, praksislærere og faglærere ved HiØ.

Praksisopplæringen skal vurderes med bestått/ikke bestått. Dersom en av praksisopplæringsperiodene blir vurdert til "Ikke bestått", kan samme periode bare gjennomføres en gang til.

Studenter med særskilt omfattende undervisningserfaring kan søke om fritak for deler av praksisopplæringen.

Praksisopplæringsdelens varighet og hvor i studiet den er plassert

1. Heltidsstudiet:
Første praksisopplæringsperiode gjennomføres normalt over 5 uker sent i høstsemesteret og andre praksisopplæringsperiode over 7 uker tidlig i vårsemesteret.

2. Deltidsstudiet:
Første praksisopplæringsperiode er vanligvis på 5 uker legges i vårsemesteret i første studieår og andre praksisopplæringsperiode gjennomføres 7 uker på slutten av første semester i andre studieår.

Studenter som er tilsatt i skolen, kan benytte denne skolen i praksisopplæringen i en av praksisperiodene - under forutsetning av godkjent veiledning.

3. Generelt:
Alle studenter er underlagt taushetsplikt om forhold de blir kjent med i skolen under praksisopplæringsperiodene.

Alle studenter skal levere en underskrevet taushetserklæring som gjelder for alle semestrene. Det er krav om at studentene må levere politiattest som viser merknad om Siktelse, tiltale eller dom for overtredelse av straffeloven §§ 195, 196, 200 andre ledd, 201 bokstav c (seksuelle overgrep mot barn). Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Attesten skal leveres ved studiestart, og studenter som ikke har levert slik attest, kan ikke delta i praksisopplæringen. Studenten kan dermed ikke fortsette på studiet.

Studentene skal til vanlig ha praksisopplæring på en barne-/ungdoms- eller videregående skole, voksenopplæring eller høyere utdanning som høgskolen har godkjent som øvingsskole. Studenter kan etter søknad få permisjon i inntil 3 dager i hver praksisperiode. Det er studieleder som behandler slike søknader. Permisjon er inkludert i totalfraværet. Ved fravær kan studenten pålegges å forlenge praksisopplæringen med tilsvarende antall dager som fraværet utgjør.

Innholdet i praksisopplæringen er nærmere beskrevet i egen Plan for praksisopplæringen.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

HiØs studiekvalitetsutvalg gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2).

Fastsatt evaluering av studiet finner sted elektronisk etter første halvdel av studiet og like før eksamen. Ellers føres en løpende dialog mellom tillitsvalgte og fagansvarlige.

Tilbakemelding underveis

Vurderingsformene er lagt opp slik at studentene gis vurdering både underveis og til slutt i studiet. De skal se sammenheng mellom praksis og teori, oppleve varierte vurderingsformer og få veiledning og støtte i sin egen læring og personlige utvikling.

Studentene får tilbakemelding underveis i studiet i forbindelse med arbeidskrav, praksis, i basisgruppearbeidet og avtalefestede utviklingssamtaler. Formålet med utviklingssamtalene er:

• å gi studenten mulighet til å delta i en forberedt og målrettet samtale for å drøfte sin studiefaglige arbeidsinnsats, sine arbeidsvilkår, sin trivsel og engasjement i relasjon til lærerutdanningens krav og pedagogiske målsetting, slik disse kommer til uttrykk i studieordning, studieplaner, planer i fag-/yrkesdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæring for å kunne fremme lærerstudentens faglige utvikling i en profesjonsrettet utdanning.
• å gi studenten forutsetninger for senere i sitt profesjonelle virke, å kunne delta i forskjellige typer utviklingssamtaler.
• å gi studenten erfaring med et undervisnings-, lærings- og utviklingsarena som er parallell til utviklingssamtaler i grunnskolen og videregående opplæring, for dermed å etablere en sammenheng mellom skolen og lærerutdanningens form og innhold.

Skikkethetsvurdering
Høgskolen har ansvar for å vurdere om den enkelte student er skikket for læreryrket. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Departementet har fastsatt kriterier og prosedyrer for skikkethetsvurdering (jf. Forskrift om skikkethet). Vitnemål for fullført lærerutdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for læreryrket.

Vurdering

For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen må han/hun ha fått godkjent alle arbeidskrav og bestått praksisopplæring.

Avsluttende vurdering bygger på:

• de krav til akademisk standard som gjelder på universitets- og høgskolenivå
• de generelle mål som er gitt i rammeplan for utdanningen
• de generelle målene i studieplanen

Sluttvurderingen består av to deleksamener: Utviklingsoppgave + muntlig eksamen

Deleksamen 1. Utviklingsoppgave (dybdekomponent), teller 50 % av total karakter

Utviklingsoppgaven er individuell og skrives i form av en rapport. Omfang: ca 25 sider. Rapporten skal leveres inn 4 uker før muntlig eksamen etter nærmere angitt frist. Rapporten skal leveres inn i tre trykte eksemplarer og som elektronisk versjon.

Veiledning: det gis obligatorisk veiledning på utviklingsoppgaven av oppnevnte veiledere (se arbeidskrav). Veileder skal godkjenne beskrivelse og problemstilling for oppgaven.

Deleksamen 2. Individuell muntlig eksamen (breddekomponent), teller 50 % av total karakter

Varighet: ca 45 minutter.

Den muntlige eksaminasjonen tar utgangspunkt i utviklingsoppgaven, refleksjonsnotatet og de skriftlige, obligatoriske oppgavene. Muntlig eksamen skal også prøve studenten i hele studiets kunnskapsområder (studielitteratur/kilder og undervisningstemaer) og målområdene fra pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk.

Det utarbeides vurderingskriterier for både den skriftlige og muntlige eksamen.

Karaktersystem og sensur
Eksamensbesvarelsene vurderes av ekstern og intern sensor. For å få godkjent studiet må begge deleksamener være bestått, og praksisopplæring må være bestått. Det gis en samlet karakter for hele emnet og det benyttes en gradert karakterskala fra A til F, hvor A er beste karakter, E er dårligste bestått karakter og F betyr Ikke bestått.

Ny eksamen
Dersom en av deleksamenene vurderes til F (ikke bestått), eller studenten ønsker å forbedre karakteren, må studenten ta begge deleksamener på nytt. Ved eventuell ny eksamen må studenten skrive ny utviklingsoppgave.

Vitnemål
Det føres  to karakterer på vitnemålet:
1. Felles karakter for muntlig og skriftlig del av eksamen i pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk (bokstavkarakter).
2. Karakter for praksisopplæringen (Bestått)

I tillegg føres fag-/yrkesdidaktisk spesialisering opp på vitnemålet, angitt som godkjent.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 19.08.2010

Litteratur: Felles pedagogikk, fag- og yrkesdidaktikk:

• Børhaug, Fenner, Aase (red) 2005: Fagenes begrunnelser. Skolens fag og arbeidsmåter i danningsperspektiv. Fagbokforlaget.  Innledning og del 4, ellers gjelder de øvrige kapitlene for de spesifikke fag                                  
• Dale, Erling L. & Wærness, Jarl I. 2007: Læringsplakatens prinsipper for opplæringen. I Jorunn Møller & Liv Sundli (red): Læringsplakaten. Skolens samfunnskontrakt. HøyskoleForlaget . Kap 2 (19 sider i kompendium i pedagogikk)
• Hiim og Hippe 2009: Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere, Gyldendal.
- alternativt
Hiim og Hippe 1998: Undervisningsplanlegging for yrkeslærere, Gyldendal.
Traavik, Hallås, Ørvig 2009: Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Universitetsforlaget.

 

Litteratur i pedagogikk (ca 1200 sider)

• Aldenmyr, Paulin, Grønlien Zetterquist 2009: Profesjonsetikk for lærere. Gyldendal Akademisk.
• Bjørndal, Cato R.P. 2005 : Det vurderende øye. Gyldendal Akademisk
• Ekeberg, Torill Rønsen & Holmberg, Jorun Buli 2009: Tilpasset og inkluderende opplæring i en skole for alle. Universitetsforlaget.
• Engelsen, Britt Ulstrup 2006: kan læring planlegges? Gyldendal Akademisk
• Jensen, Roald 2006: Tilpasset opplæring i en lærende skole. Læringsforlaget.
• Ludvigsen, S. 2000: Informasjons- og kommunikasjonsteori, læring og klasserommet. I: ”Ny teknologi – nye praksisformer. Teoretiske og empiriske analyser av IKT i bruk. ITU-rapport nr. 8, 2000. (14 sider). http://www.itu.no/filearchive/fil_ITU_Rapport_08.pdf 
• Ludvigsen, S. 2000: Læring av og med teknologi. I: ”Ny teknologi – nye praksisformer. Teoretiske og empiriske analyser av IKT i bruk. ITU-rapport nr. 8, 2000. (17 sider)
  http://www.itu.no/filearchive/fil_ITU_Rapport_08.pdf 
• Lyngsnes og Rismark 2007 : Didaktisk arbeid. Gyldendal Akademisk.
• Løw, Ole 2009 : Pædagogisk vejledning. Facilitering av læring i pædagogiske kontekster. Akademisk Forlag. København.
• Manger, Lillejord, Nordahl og Helland 2009: Livet i skolen 1. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Fagbokforlaget.
• Manger, Lillejord, Nordahl og Helland 2009: Livet i skolen2. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap.Lærerprofesjonalitet. Fagbokforlaget.
• Overland, Bjørn 2009: Pedagogisk dannelse og skoleutvikling. Cappelen Akademisk
• Plauborg m.fl. 2010: Læreren som leder. Klasseledelse i folkeskole og gymnasium. Hans Reitzel Forlag. København.
• Riksaasen (red) 2010: Læreren i skolen og samfunnet. Tapir Akademisk Forlag.
• Slemmen, Trude 2009: Vurdering for læring i klasserommet. Gyldendal Akademisk.
• Utdanningsdirektoratet 2007: Utvikling av sosial kompetanse. Veileder for skolen. Kap 1 - 8, (60 sider)http://utdanningsdirektoratet.no/upload/Satsningsomraader/LOM/Veil_Sos_kompetanse.pdf
• Stortingsmelding 11 (2008-2009): Læreren. Rollen og utdanningen. Utdannings- og forskningsdpartementet.
  http://www.regjeringen.no/pages/2150711/PDFS/STM200820090011000DDDPDFS.pdf
• Stortingsmelding 30 (2003-2004): Kultur for læring. Utdannings- og forskningsdepartementet.
  http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20032004/030/PDFS/STM200320040030000DDDPDFS.pdf
• NOU 2010: 7:Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Kunnskapsdepartementet.
  http://www.regjeringen.no/pages/10797590/PDFS/NOU201020100007000DDDPDFS.pdf
• NOU 2009: 18: Rett til læring. Kunnskapsdepartementet.
  http://www.regjeringen.no/pages/2213608/PDFS/NOU200920090018000DDDPDFS.pdf

 

Kompendium i pedagogikk, praktisk-pedagogisk utdanning:

Innhold:

• Bråten, Ivar & Anne Cathrine Thurmann-Moe ”Den nærmeste utviklingssonen som utgangspunkt for pedagogisk praksis.” I Ivar Bråten (red.): Vygotsky i pedagogikken, 1996. Cappelen Akademisk Forlag. S 123-143 (19 sider)
• Dale, Erling L. & Wærness, Jarl I. 2007: Læringsplakatens prinsipper for opplæringen. I Jorunn Møller & Liv Sundli (red): Læringsplakaten. Skolens samfunnskontrakt. HøyskoleForlaget . Kap 2 (19 sider)
• Dysthe, Olga 2001: ”Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring”. I: Olga Dysthe (red.): Dialog, samspel og læring. Abstrakt forlag. S 33- 69 (35 sider)
• Elstad, Eivind & Turmo, Are  2006: Hva er læringsstrategier? I Elstad, Eivind & Turmo, Are  2006: Læringsstrategier. Universitetsforlaget. Kap. 1 og
• Heggen, Kåre 2004: Risiko og forhandlinger. Ungdomssosiologiske emner. Oslo. Abstrakt forlag. Kap: 1, 2, 8 (34 sider)
• Hoel, Torlaug Løkensgaard: ”Læring og sosial praksis i klasserommet”. I: Kirsti Klette (red.): Klasseromsforskning på norsk, 1998. Ad Notam Gyldendal. Kap 6. (15 sider).
• Johansen, J-B. 2007: Det utfordrende læringsmiljøet. I Johansen, J-B & Sommer , D. (red): Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. Universitetsforlaget
• Johnsen et. al (2006): Samarbeid i skolen. Namsos. Pedagogisk Psykologisk Forlag Kap: 7 (10 sider).
• Kaldestad, Reigstad, Sæther, Sæthre. (2007): Grunnverdier og pedagogikk. Fagbokforlaget. Kap.6. Den pedagogiske relasjonen. (23 sider).
• Pettersen, Tove (2003): Noen elever synes jeg er for streng. Den erfarne lærer møter en ny og krevende 7. klasse. I Pettersen, Tove og Postholm, May Britt: Klasseledelse. Universitetsforlaget. Side 129-149.
• Sfard, A 1998.: On Two Metaphors for Learning and the Dangers of Choosing Just One. Educational Researcher Vol 27/2, pp 4-13.
• Skrøvset, Siw og Torbjørn Lund: Prosjektarbeid - fra ord til handling, 1998. Cappelen Akademisk Forlag. Kap 3 (15 sider)
• Solerød, Erling 2005: Pedagogiske grunnproblemer. TANO, Kap. 3 (44 sider)
• Solli, Kjell Arne, 2008: Spesialundervisning i grunnskolen 2008: et felt i frammarsj eller på stedet hvil? Spesialpedagogikk nr. 5/2008
• Strøm, Martin H. (red) et al. 2007: Projektorganiseret praktik i læreruddannelsen – en metodebog om praktiken som samarbejdsprojekt. Kap 3 (26 sider)
• van Manen, M. 1995:  On the Epistemology of Reflective Practice. Teachers and Teaching: theory and practice. Vol 1/1, pp 33-50

 

Grunnlags- og styringsdokumenter:

• Kunnskapsløftet 2006: Generell del, Læringsplakaten og Læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring: http://odin.dep.no
• Rammeplan for PPU: http://odin.dep.no/filarkiv/175796/2Rammeplan_2003_PPU.pdf
• Fagplan/ Studieplan – PPU: www.hiof.no/studieplaner
• Opplæringsloven med forskrifter: http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html
• Forvaltningslov: http://www.lovdata.no/all/nl-19670210-000.html
• St.meld 16 (2001-2002): Kvalitetsreformen, særlig kap 3 og 5: http://odin.dep.no/kd/norsk/dok/regpubl/stmeld/045001-040003/inn-bn.html
• NOU 2003:16: I første rekke (”Søgnen-utvalget eller Kvalitetsutvalgets innstilling”): http://odin.dep.no/kd/norsk/dok/andre_dok/nou/045001-020003/dok-bn.html
• St.meld 30 (2003-2004): Kultur for læring: http://odin.dep.no/kd/norsk/dok/regpubl/stmeld/045001-040013/dok-bn.html
• St.meld 31 St.meld. nr. 31 (2007-2008): Kvalitet i skolen http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-31-2007-2008-.html?id=516853
• Utdanningsdirektoratet 2007: Kompetanse for tilpasset opplæring. http://www.skolenettet.no/nyUpload/Moduler/LOM/dokumenter/Kompetanse_for_tilpasset_opplaring.pdf
• Utdanningsdirektoratet 2003: Alvorlige atferdsvansker, Veileder for skolen. http://www.skolenettet.no/nyUpload/Moduler/LOM/dokumenter/Veileder_til_skolen.pdf

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Fungerende dekan Odd Eriksen, 2. juli 2009

Studieplanen er revidert

Studieleder Olav Kolstad, 11. mai 2010. Opptakskrav er korrigert 01.07.2010.

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2010 - 2012. Det tas forbehold om endringer i planen i studieåret 2011-2012 pga samarbeide i Oslofjordalliansen

Studieprogramansvarlig

Avdeling for lærerutdanning