«Att främja god forskningssed» – temadag om fusk i akademia

For andre år på rad har forskningsgruppen for psykososialt arbeid  arrangert temadag om forskningsetikk. Betimelig i forhold til pågående implementering av ny forskningsetikklov og HIØs økte bevissthet og engasjement rundt forskningsetikk og god vitenskapelig praksis.

Prorektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen (t.h.) åpnet temadagen med en velkomst og noen historiske eksempler på hvordan forskning ikke skal utføres. Foto: Trine EC

Temadagen startet med en åpen forelesning om «Att främja god forskningssed» av dosent Stefan Eriksson  fra Uppsala Universitet.  Eriksson er ekspert på etikk og forskningsfusk og holdt en engasjerende forelesning med interessante eksempler på utspekulerte overtramp fra flere hold.

Eriksson mente bl.a. at det ikke nødvendigvis er de bevisste juksemakerne som er den største trusselen for god vitenskapelig praksis. Lavere nivå av dårlig praksis utføres trolig i større skala og produserer en betydelig mengde forskning man ikke kan stole på.  Eriksson delte disse nivåene for dårlig praksis inn i fire kategorier, «4 olicka typfall»,  med synkende alvorlighetsgrad: 1) Bedrageren  2) Den som blir lurt   3) Den ukyndige   4) Medløperen (følger dårlig praksis i et etablert miljø). Et solid, institusjonelt kvalitetssystem for forskning vil derfor kunne bidra til at det blir «lätt at göra rätt» for forskere.

Vi har tidligere blogget om såkalte rovtidsskrifter eller predatory journals. Driften av disse ble også adressert av Eriksson. Kort fortalt er dette useriøse tidsskrifter som utnytter publiseringsmodellen Open Access hvor det ofte kreves en publiseringsavgift. I stedet for å koste på seg redaksjonelt arbeid puttes pengene rett i lomma. Reaksjonsrådet er fiktivt og fagfellevurderingen en bløff. Enkelte har sett seg mektig lei på dette og har solgt inn åpenbart oppdiktede profiler som potensielle redaktører for å avsløre denne typen virksomhet. Burkhard Morgenstern diktet opp en profil inspirert av karakteren Hoss Cartwright i western-serien Bonanza. Med en CV som angir profilen du ser under, skulle man tro at den sentrale rollen som redaktør for et vitenskapelig tidsskrift er utelukket, men Hoss ble ønsket velkommen både her og der. Les mer om dette plottet HER.

CV – Hoss Cartwight, Ph.D.

Current position: Senior ranch manager

1st affiliation: Ponderosa Institute of Bovine Research

2nd affiliation: Silver Dollar Saloon, Virginia City

Ph.D: Univ. of Appl. Cattle Driving, Oklahoma

Studies of Donnowhat: Univ. of Something, Virginia

Postdoc: City Jail, Virginia City

Postdoc: Some shitty place in the middle of nowhere, Texas

osv.

Bilde: Wikimedia Commons

Etter Erikssons forelesning ble bl.a. eksistensen av «fagfelle-karteller» og fagfellevurderring diskutert. Ofte blir man bedt om å foreslå 2-3 fagfeller som skal vurdere artikkelen som skal sendes inn. Hvem foreslår du? Noen du kjenner fra tidligere konferanser og hyggelige middager? De du vet har forskningsresultater som samsvarer med dine egne? De som har motstridene hypoteser? Er du strategisk i dine valg eller prøver du å være så objektiv som mulig. Er det i det hele tatt riktig at forskeren selv skal foreslå fagfeller eller burde redaksjonen gjøre jobben?

Professor Anna Lydia Svalastog presenterte gjesteforeleser Stefan Eriksson. Foto: Trine

Det er en herlig følelse når man kjenner engasjementet strømme på og man har lyst til å mene så mye om så mangt. Dette var bra.

Temadagen ble avsluttet med en workshop. Jeg håper temadag om forskningsetikk blir en god tradisjon på HIØ og gleder meg allerede til neste mulighet.

Av Trine Eker Christoffersen
Publisert 31. mai 2018 14:37 - Sist endret 8. feb. 2020 07:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 

Om bloggen

Praktisk for forskere. 

Informasjon fra Forskningsenheten.