Hva skjer'a?

Livsfarlig forskningsjuks

Siden jeg ble ansatt ved HiØ i 2005 har det vært bare én sak om forskningsjuks som har blitt avdekket. Saken startet i juni i fjor og ble avsluttet i mars i år ved at et ad hoc redelighetsutvalg avga sin rapport om saken. Muligens er et fast redelighetsutvalg bra for å avdekke brudd på forskningsetiske lover. Ved Høgskolen i Innlandet har en indikasjoner på at flere saker kommer til overflaten når en har et uavhengig og fast redelighetsutvalg.

Så til en alvorlig sak i Sverige: For et par dager siden ble det avdekket en ny historie i Sverige om forskningsjuks, dog ikke like spektakulær som den jeg fortalte i et annet innlegg på denne bloggen: Forskning med døden til følge. En del likheter er det likevel: også her er Karolinska instituttet involvert, og det er snakk om utspekulert forskningsjuks, trolig av en vaksinemotstander.

Tematikken er HPV-vaksine. Humant papillomavirus (HPV) er en gruppe svært vanlige, seksuelt overførbare virus som kan forårsake livmorhalskreft. I Sverige tilbys gratis vaksine mot HPV-virus. «Vaccinerna har använts i snart tio år av många miljoner kvinnor och biverkningarna är noggrant undersökta. Man har hittills inte kunnat visa någon ökad risk för någon allvarlig sjukdom hos de som är vaccinerade», står det f.eks. i Vårdguiden. DENNE artikklen på forskning.no omtaler også dette svenske vaksineprogrammet.

Lars Andersson, forsker innenfor medisin ved Karolinska Instituttet, har publisert en artikkel om HPV-vaksine i Indian Journal of Medical Ethics, et tidsskrift som er fagfellevurdert og er indeksert i bl.a. Medline, The Philosopher’s Index og Scopus (men ikke en del av det norske nivå-regimet). I artikkelen hevder han at HPV-vaksinen IKKE forhindrer livmorhalskreft. Tvert imot, sier han, vaksinen kan forårsake sykdommen. Artikkelen kan du laste ned HERFRA (koplingen til Karolinska er fjernet).

Det er jo ikke uvanlig at forskere er uenige, men det uvanlige i denne saken er at ingen ved Karolinska Instituttet vet hvem denne Lars Andersson er. Han er verken ansatt eller har noen gang vært det. Hvordan er det mulig? Jo, veldig enkelt, ved at han har løyet om sin tilhørighet!

Kunne HiØ eller andre UH-institusjoner ha vært involvert i en slik sak? Ja, absolutt, dersom ikke utgiver har kontrollrutiner for forfatternes identitet og tilhørighet, kan nær sagt hvem som helst sende inn forskningsartikkelmanus til utgivere. I artikkelen har Andersson oppgitt epostadressen: lars.andersson2@outlook.com Kanskje burde det ringe noen bjeller når epostadressen ikke har tilknytning til forfatterens angivelige arbeidssted?