Momsfritak bare for gårsdagens abonnementsordninger?

Da det i 1970 ble innført moms på varer og tjenester i Norge, ble det gjort unntak for bøker, tidsskrifter og aviser. Målet var blant annet å støtte utgivelse av norsk litteratur.

Men da elektroniske tidsskrifter, aviser og bøker etter hvert kom på markedet, ble disse utgavene momsbelagt. Dagspressen ble ganske nylig fritatt for moms på elektroniske utgaver, og nå følger muligens tidsskrifter etter. Det viser en aksept for likebehandling av tidsskrifter, uavhengig av teknologi.

Det knytter seg fremdeles usikkerhet til om bibliotekets abonnementer på store internasjonale tidsskriftpakker også blir momsfri, eller om forslaget bare gjelder enkelttidsskrifter. Moms på elektroniske bøker opprettholdes og fordyrer disse med 25 %. Det er vanskelig å se logikken i dette.

Nye betalingsformer med moms. Men skal vi egentlig fortsette med de gamle formene for abonnement på tidsskrifter? Vi er midt i en prosess med overgang fra å betale for å lese (tradisjonelle abonnementsordninger), til å betale for å publisere. Departementet har utarbeidet nasjonale retningslinjer for åpen tilgang (open access), se her. Tidsskriftene krever en avgift for å publisere med åpen tilgang –  såkalt Article Processing Charge/forfatterbetaling. Høgskolen i Østfold har et eget publiseringsfond som dekker forfatterbetaling for åpne tidsskrifter på nivå 1 og 2, og stadig flere velger å publisere åpent. Denne forfatterbetalingen til tidsskriftene er momsbelagt og er ikke berørt av de endringene som foreslås i revidert nasjonalbudsjett.  Man gjør på denne måten gårsdagens løsninger momsfrie, uten å se sammenhengen med nye betalingsordninger som er under utvikling.

Det forhandles nå om revidert nasjonalbudsjett, og vi må avvente forhandlingsresultatet.

Forhandlinger med de store forlagene. UNIT (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning) forhandler også på nasjonalt plan om nye betalingsordninger for tidsskrifter. Målet er åpen tilgang uten høyere kostnader. Ikke uventet er forlagene lite interessert i en endring av inntektsgrunnlaget. I Sverige har Kungliga Biblioteket nå gått til det skritt å si opp avtalen med Elsevier, fordi forlaget ikke vil gå med på krav om åpen tilgang. Tidligere har Tyskland har sagt nei til å forhandle videre med Elsevier, og det er kjent at Nederland støtter dette. For mer informasjon, se her. Brudd i forhandlingene kan også skje i Norge, som skal forhandle med Elsevier i 2018.