Ni HiØ-forskere er klare for tilsammen tre hektiske dager med skolebesøk på seks ulike skoler i regionen. Det er første gang konseptet testes ut og bilen med forskerne setter denne gang kursen mot skoler i Moss, Sarpsborg og Indre Østfold.
Formålet med forskerturneen er blant annet å
- bringe forskere ut til folk i regionen
- synliggjøre bredden i høgskolens forskning
- styrke dialogen mellom forskere og publikum
- bidra til økt interesse for forskning og tillit til forskning i samfunnet
- styrke rekrutteringen ved å gjøre høgskolen bedre kjent blant unge – både som forsknings- og utdanningsinstitusjon
Ni forskere og ni temaer
Blant forskerne som er med på konseptet er professor Gunnar Andersson til daglig forsker på hvordan mennesker med forskjellig kunnskap kan skape løsninger sammen. Et av prosjektene han er engasjert i handler om å rydde opp søppel fra havbunnen i Oslofjorden. Her samarbeider studenter, forskere, næringsliv og offentlige aktører om å rydde på steder som er vanskelige å komme til, og utvikle prototyper som kan gi det marine avfallet som plukkes opp et nytt liv.
– Ingen kan redde Oslofjorden alene. Vi trenger fiskerens erfaring, studentene nye spørsmål og ideer, forskerens metoder, kommunens gjennomføringskraft og næringslivets evne til å gjøre prototyper til varige løsninger. Å redde Oslofjorden krever ikke bare flinke enkeltpersoner. De krever at vi blir flinke sammen, sier Andersson.
Cellebiolog Nina Marie Pedersen som jobber på bioingeniørutdanningen på Høgskolen i Østfold, har vært på flere skolebesøk i forbindelse med Forskningsdagene de siste årene. Pedersen er litt over gjennomsnittet interessert i disse små enhetene som vi har omtrent 37 billioner av i kroppen vår og gleder seg til å møte elever med dette temaet.
– Jeg har alltid vært nysgjerrig på hva som skjer inne i hver enkelt celle og hvordan disse cellene samarbeider, og hva som går galt ved sykdom, forteller hun.
Som cellebiologi undersøker hun akkurat nå hvordan man kan analysere spyttprøver for å finne tegn på sykdom og helse. Pedersen har forsket mye på hvordan kreftceller kan spre seg, og hvordan prosesser i en enkelt celle kan påvirke en slik prosess.
– Jeg har alltid vært glad i å løse praktiske utfordringer, noe som en møter på ganske ofte i ulike forskningsprosjekter, forklarer den engasjerte celleforskeren.
Om ytringsfrihet og demokrati
Turnédeltaker Elin Strand Larsen møter skoleungdommen med et høyst brennaktuelt tema. Hun forsker nemlig til daglig på medier og journalistikk, falske nyheter og faktasjekk, politiske skandaler og hvordan personer forsvarer sine synspunkter og møter kritikk
– Jeg brenner spesielt for politisk kommunikasjon og hvordan mediene er med på å forme politisk kommunikasjon. Forskning på ytringsfrihet og debattklima er helt sentralt for å bevare både demokratiet og politisk deltakelse, forteller hun.
På årets forskerturne tar hun skolelever inn i relevante temaer som politikk, debatt og kommentarfelt og stiller spørsmålet: Er det lov å si?
Tor Freyr som underviser og forsker innen filosofi og konsekvenspedagogikk vil også møte elevene med spørsmål og refleksjoner. Han er opptatt av kritisk tenkning og dømmekraft, og av hvordan samtaler med andre kan hjelpe oss til å undersøke egne standpunkter og begrunnelser.
– Interessen min for filosofisk forskning begynte med etikk, men det var Sokrates’ måte å undersøke spørsmål sammen med andre på som virkelig fanget meg. Filosofiske samtaler viderefører denne sokratiske måten å arbeide på: Vi tar stilling, begrunner det vi mener, lytter til andre og vurderer om vi kanskje bør endre mening. Dette er viktig både for egen tenkning og for hvordan vi deltar i et samfunn der vi ikke alltid er enige, forklarer Freyr.
KI og læring som aktiverer elevene
Skoleelevene får selvsagt også en smak av KI og problemstillinger knyttet til dette. Harald Holone forsker på samspill mellom mennesker og kunstig intelligens. Han beskriver seg selv som en skikkelig teknologinerd med spesiell interesse for hvordan teknologien former hva mennesker gjør, og hvordan teknologien kan utformes for å hjelpe mennesker og samfunnet på en god måte.
– Jeg er nysgjerrig på hvordan KI brukes, og særlig på hvordan vi mennesker kan fortsette å ta ansvar selv om vi bruker KI. Dette kan være ansvar for arbeidsoppgaver, meninger og for egen læring, sier han.
Og nettopp læring er tema for Haralds presentasjon når han deltar på forskerturneen.
– Hva skal vi egentlig gå på skolen for, når KI ser ut til å kunne alt? Er det noe vits i å ta en utdannelse, og hva skal vi egentlig lære? spør AI-forskeren.
Molekylærbiolog Bente Marie Berntsen Jacobsen er også klar for å turnere Østfold med et tema som mange elever kan oppleve som vanskelig og komplisert. I mange år har hun hatt en genuin interesse for å undervise i biovitenskap på måter som engasjerer og aktiverer studentene (studentaktive læringsmetoder).
– Jeg brenner for å finne nye veier inn i fag som mange studenter synes er vanskelig, forteller Jacobsen.
Verdien av samarbeid
Therese Dwyer Løken skal sette verdien av samarbeid på agendaen ute på skolebesøkene. Hun forsker nemlig selv på organisering og samarbeid innenfor helse- og velferdstjenester.
– Det mange ikke er klar over er at dårlig organisering og manglende samarbeid kan få alvorlige konsekvenser for syke pasienter. Det fikk jeg selv erfare når jeg jobbet som sykepleier i hjemmesykepleien, sier hun.
Løken har opplevd både hvordan samarbeid med andre i tjenestene kunne bidra til positive endringer for pasientene, men også det motsatte. Dette vekket nysgjerrigheten hennes og hun startet på en masterutdanning der hun fikk muligheten til å studere hvordan fastleger og sykepleiere i hjemmesykepleien samarbeider. Etter dette valgte hun å ta en doktorgrad der hun forsket på samarbeidet mellom ansatte som jobber i rus- og psykisk helsetjenester.
– Forskning på samarbeid er meningsfullt for meg fordi det kan bidra til bedre helsetjenester for hele Norges befolkning, sier Løken.
Subtil rasisme og gaming
Sandra Fylkesnes er forsker og underviser lærerstudentene ved Høgskolen i Østfold.
Hun forsker på subtil rasisme og på hvordan visse ting ofte blir forstått som det «vanlige» eller nøytrale.
– Gjennom forskningen og arbeidet mitt ønsker jeg å bidra til en skole der alle blir hørt, får stille spørsmål og opplever at de hører til – og til et samfunn der alle barn og unge kan kjenne at de er norske nok, sier Sandra.
HiØ-kollega Trude Tonholm bringer enda et tema inn på timeplanen denne dagen, nemlig gaming. Tonholm som tidligere har hun forsket mest innenfor rus, kriminalitet og psykiatri forsker nå på gaming i forbindelse med eget doktorgradarbeid.
Ifølge henne har forskning på gaming fokusert mye på risiko for avhengighet, aggresjon og mangel på sosial kompetanse hos barn og unge som gamer mye. I doktorgradsprosjektet forsker hun derfor på sammenhengen mellom tidligere forskningsresultater, myter og stereotype oppfatninger knyttet til gaming med særlig fokus på jenter.
– Jeg forsker både på eksisterende statistikk og intervjuer gamere, forteller Trude.
Forskerne kommer en del av Høgskolen i Østfold sitt program under Forskningsdagene 2026.
