Oppbygging og gjennomføring (2009–2013)

Studiets oppbygging og innhold

Utdanningens obligatoriske del på 120 studiepoeng består av følgende emnegrupper:

Pedagogikk: 30 studiepoeng
Religion, livssyn og etikk (RLE): 20 studiepoeng
Matematikk: 30 studiepoeng
Norsk: 30 studiepoeng
Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM): 10 studiepoeng
Praksisopplæring som en integrert del av emnene (studieenhetene): 20 uker
IKT-opplæring og dramakurs er integrert i arbeidet med emnene.

Utdanningens valgbare del skal utgjøre 120 studiepoeng, og studentene velger mellom skolerelevante fag:

1. Disse skal omfatte minst 60 studiepoeng i studier som tilsvarer fag i grunnskolen. Studiene kan være påbygging av emner i obligatorisk del eller nye emner med minst 30 studiepoengs omfang og skal omfatte fagdidaktikk og til vanlig praksisopplæring.

2. 60 studiepoeng kan være som pkt.1, eller i form av andre skolerelevante studier av ulikt omfang. HiØ avgjør om slike studier er relevante for arbeid i grunnskolen.
Tilsvarende studier tatt ved andre utdanningsinstitusjoner kan etter søknad innpasses i allmennlærerutdanning ved HiØ.

I studiemodellen nedenfor, har vi lenker til oppdaterte emnebeskrivelser for studiets to første år.

Allmennlærerutdanningen ved HiØ tilbyr flere muligheter for innretting og profilering av utdanningen:
Studentene kan velge å samle fordypningen innenfor områdene:

- Estetiske fag: Kunst & håndverk, musikk og drama
- Andre sentrale skolefag: Norsk, engelsk, matematikk, RLE, samfunnsfag, naturfag eller kroppsøving/friluftsliv

Det er også mulig å kombinere studier på tvers av disse emnegruppene.
I tillegg kan studentene velge profilering rettet mot masterstudium i spesialpedagogikk eller masterstudier ved andre institusjoner.

Tverrfaglige temaer:
Rammeplanen forutsetter at den helhetlige allmennlærerutdanningen også omfatter følgende tema som har emneoverskridende karakter:

- Norge som del av det globale samfunn: Studentene må utvikle kunnskap om situasjonen for to- og flerspråklige elever, om møtet mellom kulturer mer allment, og må kunne samarbeide med foreldre/foresatte fra ulike kulturer. Det internasjonale perspektivet skal være integrert i alle emner og studieenheter.

- Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT): Studentene skal kunne bruke teknologien til læring og kommunikasjon, men de skal også kunne reflektere kritisk omkring bruken av den.

- Tilpasset opplæring: Læringsmiljøet i skolen må legges til rette slik at det inkluderer barn og unge med ulike forutsetninger, også de som har behov for spesialundervisning. Utvikling av studentenes kompetanse knyttet til tilrettelegging for tilpasset opplæring og fokus på læreren som leder og samarbeidspartner skal være en del av alle fag i lærerutdanningen.

- Barn og unge i krise: Lærerutdanningen må forberede studentene på ulike sosiale utfordringer i barns oppvekstmiljø, og også gi dem opplæring i å løse konflikter og å forebygge og bekjempe omsorgssvikt, mobbing, vold og rasisme.

- Likestilling: Lærerstudentene må ha innsikt i hvordan kjønnsstereotypier kan prege kjønnssosialiseringen, og de må kunne trekke konsekvenser av slik påvirkning inn i den pedagogiske planleggingen og det metodiske opplegget.

- Et samfunn i endring: Praktisk entreprenørskap er et læringsmål som skolen legger stadig mer vekt på. Lærerutdanningen har derfor et ansvar for å utvikle studentenes kompetanse om nærings- og arbeidslivet og bidra til å utvikle læringsstrategier som stimulerer til pedagogisk bruk av entreprenørskap hos studentene som framtidens lærere. Gjennom kritisk drøfting av forbrukersamfunnet og utfordringene fra medieindustrien skal studentene også lære hvordan de kan presentere elevene for alternative perspektiver, holdninger og verdier som gir dem mulighet for å utvikle en selvstendig samfunnsrolle.

Andre slike områder er: Miljø- og ressursforvaltning, biblioteket som læringsarena, trafikkopplæring, rusproblemer, førstehjelp og livredning

Undervisning på disse områdene kan også organiseres gjennom tverrfaglig samarbeid på trinnet, og organiseringen skal fremgå av semesterplanen.

Organisering og læringsformer

Organisering av studentene
Studentene i den obligatoriske delen av studiet er organisert i basisgrupper som normalt består av inntil fire studenter. Basisgruppen er den sosiale grunnenheten i studiet og skal være en arena for samarbeid om oppgaver og studiearbeid i teoridelen av studiet. I tillegg er basisgruppen også praksisgruppe. Hensikten med denne organiseringen er at basisgruppen skal sikre læring gjennom samarbeid og kommunikasjon og være en trening for framtidig samarbeid i lærerteam i grunnskolen.

Organisering av lærerne
Lærerne som har undervisningsansvar i de to obligatoriske studieårene er organisert i tverrfaglige lærerteam og trinnleder koordinerer i det daglige arbeidet. Hver av lærerne gir generell studieveiledning til en eller flere basisgrupper. Det skal være minst fire veiledningsmøter pr. semester, og det er lærerne som innkaller til disse møtene.

Lærerne er også samarbeidskontakter med sine basisgruppers praksisskoler og har ansvar for å kontakte skolene ved semesterstart og lage en plan for hvordan samarbeidet mellom institusjonene skal foregå. Praksisskolene skal ha besøk fra våre samarbeidskontakter minst én gang pr. semester. Erfaringene fra samarbeidsbesøk på praksisskolene oppsummeres jevnlig på lærerteammøtene.

Arbeids- og undervisningsformer
Allmennlærerutdanningen ved HiØ har et hovedfokus på at studentene skal få erfaring med yrkesrelevante arbeids- og vurderingsformer. Oppgaver og dokumentasjonsformer integrerer fag, fagdidaktikk og praksisopplæring, slik at en oppnår helhet og sammenheng i studiet. Dette innebærer at undervisningen både speiler og bidrar til å utvikle de læringsperspektivene som læreplanen i grunnskolen formidler. I praksis betyr dette at undervisningen ved høgskolen veksler mellom formidlingspreget undervisning og veiledet studentaktivitet. Dette realiseres ved at undervisningen knyttes opp mot praksisbasert og problemorientert studentaktivitet. Undervisningen er eksemplarisk og viser perspektiver på læring som også vektlegger at læring er en sosial aktivitet knyttet til det sosiokulturelle samspillet mellom studenter og mellom studenter og lærere.

Arbeidsformene skal legges opp slik at studentene

- arbeider med kunnskap fra ulike fag og læringsarenaer
- henter kunnskap fra ulike kilder og vurderer kildene kritisk og selvstendig
- deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av de ulike delene av utdanningen
- gjør seg kjent med og analyserer forskning, kartlegging og det nasjonale vurderingssystemet
- får erfaring med metoder som fremmer entreprenørskap på ulike nivåer
- får anledning til estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
- bearbeider yrkesetiske spørsmål
- framfører og formidler stoff for ulike mottakergrupper
- arbeider variert med læremidler (både analoge og digitale) og vurderer læremidlene kritisk
- får anledning til å integrere IKT naturlig i sitt daglige studiearbeid, både i undervisningssituasjoner og i selvstudier

Bruk av bibliotek:

• Biblioteket organiserer og bidrar til studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnene til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske og utenlandske informasjonskilder og kunne vurdere kvaliteten på informasjonen. Biblioteket tilbyr også undervisning i referanseteknikk.
• Den grunnleggende bliotekundervisningen vil bestå av to dobbelttimer; en innføring i informasjonssøk ved studiestart og spesialisert informasjonssøk samt innføring i referanseteknikk. I tillegg vil biblioteket, sammen med faglærerne, integrere undervisning om skolebibliotekets rolle i læringsmiljøet, utvikling av informasjonskompetanse, opphavsrett og kildekritikk i den ordinære undervisningen i fagene. Organiseringen av dette vil framgå av de enkelte semesterplanene.

Bruk av IKT:
Studentene skal utvikle digital kompetanse i form av IKT-ferdigheter og innsiktsfull bruk av IKT i eget studiearbeid, praksisopplæringen og fritid, i tråd med forventningene til en lærers kompetanse i en IKT-basert utdanningsvirkelighet:

• Studentene skal utvikle en offensiv holdning til ny teknologi.
• Studentene må kunne skrive rapporter, notater, lage ukeplaner osv. gjennom å utnytte digital tekstbehandling og grafiske muligheter.
• Studentene må kunne bruke verktøyprogrammer som tekstbehandling, regneark, presentasjonsprogram, webverktøy, bildebehandling og multimediaprogrammer i egen undervisning, og lære elevene hvordan verktøyene kan brukes i det daglige læringsarbeidet.
• Studentene må kjenne elektroniske læremidler (åpne, nettbaserte og lukkede), kunne bruke dem integrert i egen undervisning, og som en del av en pedagogisk helhet og kunne bruke sin digitale kompetanse til å kritisk kunne vurdere bruk av nye digitale ressurser.
• Studentene må som ferdigutdannede lærere kunne gi og motta informasjon om klassen/skolen i et digitalt læringsmiljø (fagstoff, ukeplaner, osv.) og ha digital kompetanse som omfatter samarbeid og kommunikasjon om læring, kontakt med elever/foreldre med e-post, SMS/MSN eller i et digitalt læringsmiljø (LMS).
• Studentene skal utvikle kompetanse i å bruke Internett som informasjonskilde i eget læringsarbeid og til å presentere egne læringsresultater.
• Studentene må som framtidige lærere kunne hjelpe elever til å bruke Internett til å finne informasjon, utvikle kildekritiske holdninger og ferdigheter og til presentasjon av læringsresultater.
• Studentene må kunne lage ressurswebsider og være veiledere/pedagogiske inspiratorer på Internett.
• Studentene bør også kjenne elevenes fritidsbruk av IKT, og ha kompetanse og innsikt til å kunne utfordre teknologien i et sosialiseringsperspektiv.

Tilrettelegging av infrastruktur, utstyrspakke, opplæring og brukerstøtte skal ha en kvalitet og organisering som kan være grunnlag for at studenter og lærere utvikler digital kompetanse gjennom integrert bruk av IKT i studiet og på praksis:

• Studenter og lærere arbeider med egne, bærbare PC-er
• Grunnlaget er Internett-tilgang gjennom godt utbygd fastnett og/eller trådløst nett på høgskolen og praksisskoler
• Kommunikasjon: Webbasert e-post, digitalt læringsmiljø og studiets websider
• Avdelingen legger til rette for utlån av videokamera, webkamera, digital kamera, scannere og utvikler et godt servicetilbud som omfatter et eget supportsystem tilknyttet IT-driftavdelingen

IKT-kompetanse utvikles ved at:

a) Undervisningen på høgskolen og praksisopplæringen utnytter og etterspør digitale ressurser og kompetanse hos studentene, og ved at integrert bruk av IKT også knyttes til elevaktive og studentaktive arbeidsmåter i emnene og brukes aktivt i tema- og prosjektarbeid.

b) Studentene bør delta aktivt i opplæringstiltak knyttet til IKT, og de må utføre alle arbeidskrav som er knyttet til tilbudene om IKT-opplæring gjennom de to obligatoriske årene.

Egenaktivitet:
Allmennlærerutdanningen er en krevende, heltids yrkesutdanning som innebærer at studentene må ta aktivt ansvar for egen læring. Det er studentenes ansvar å konstruere sin egen kunnskap, utvikle ferdigheter og holdninger gjennom å nyttiggjøre seg undervisning og praksisopplæring. Dette betyr at studentene må utnytte undervisning og veiledning til egen faglig og pedagogisk utvikling i et aktivt studiearbeid, der samspill og kommunikasjon om læring i basisgruppene er et sentralt element. De må søke konstruktivt samarbeid med medstudenter og lærere og bidra aktivt til et godt læringsmiljø.

Studentene har ansvar for å utvikle IKT-kompetanse knyttet til eget studiearbeid og praksis.
De skal også arbeide for å gjennomføre et jevnt studiearbeid knyttet til for- og etterarbeid relatert til undervisning, arbeidskrav og obligatoriske oppgaver, digitale arbeidsmapper og mappevurderingstiltakene som framgår av emnebeskrivelsene.

Studentene har ansvar for å forberede seg godt til undervisningsaktivitene på høgskolen og i praksisopplæringen, og for å være aktive i å skaffe seg informasjon som gjøres tilgjengelig i forbindelse med dette. Studentene må sjekke e-post og informasjonswebsider daglig og bidra aktivt på både felles samarbeidsmøter og på de nettbaserte konferansene.

Obligatorisk deltakelse i gruppevirksomhet:
Det er obligatorisk deltakelse i basisgruppenes aktiviteter når de er knyttet til arbeid med arbeidskrav i emnene eller på praksis, slik dette er beskrevet i emnebeskrivelsene og i Plan for praksisopplæring.
Det er obligatorisk deltakelse på startsamlingen eller tilsvarende aktiviteter ved studiestart i første årstrinn og på samlinger med framlegg av prosjekter eller studentarbeider i hele studieperioden som studieplanen omfatter.

Gjennomføring av 20 uker veiledet praksisopplæring er obligatorisk for alle studenter.

Opplæring i drama som metode: Se egen emnebeskrivelse

Informasjon om organisering og innhold i undervisningen:
Ved semesterstart legger emneansvarlige lærere ut semesterplan for hvert emne ut på årstrinnets nettsted.
Den daglige undervisningen koordineres og organiseres ved hjelp av en felles digital ukeplan for alle emnene. Emneansvarlige lærere oppdaterer ukeplanen, emnets nettsted og organiserer undervisningsrelatert kommunikasjon i det digitale læringsmiljøet.

Arbeidskrav:
Emnene i allmennlærerutdanningen omfatter både vilkår for framstilling til eksamen, i form av obligatoriske arbeidskrav som må utføres, og ulike vurderingsformer knyttet til eksamen i de enkelte emnene. Hovedprinsippene for dette er:

1. Dersom emnebeskrivelsen inneholder obligatoriske arbeidskrav/oppgaver studentene skal utføre i gruppe eller enkeltvis, vil det også framgå hva slags veiledning og tilbakemelding studentene skal få på disse arbeidene.
2. I hvert semester i de to obligatoriske årene gjøres det tilgjengelig en felles semesterplan, der arbeidskravene og undervisningstemaene synliggjøres.

Detaljer om arbeidskrav fremgår av den enkelte emnebeskrivelse. I tillegg til de fullførte og godkjente arbeidskravene som fremgår av emnebeskrivelsene, kreves det følgende for å få vitnemål:

• Godkjent gjennomføring av 30 timers IKT-opplæring og 30 timers dramakurs (se egne emnebeskrivelser)
• Kulturprosjekt i Trinn 1, deltaking på profesjonsseminar for 1., 2., 3. og 4. årsstudenter (Se beskrivelse i semesterplanen)
• Godkjent gjennomføring av praksisopplæring (se Plan for praksis i almennlærerutdanningen)
  
  Det vil også bli gjennomført obligatoriske kurs i akademisk skriving integrert i undervisningsopplegget i fagene. Dette omfatter fra to til tre dager i løpet av de to obligatoriske årene. Plassering framgår av semesterplanen.

Dersom disse tverrfaglige arbeidskravene ikke er fullført og godkjent i tråd med retningslinjene, vil studenten normalt miste retten til vitnemål.

Praksis

Organisering og innhold i praksisdelen er beskrevet i avdelingens Plan for praksis i allmennlærerutdanningen, vedtatt høsten 2003. Gjennom å styrke studentenes relasjoner til praksisskolenes elever, lærere og ledelse gir vi praksisopplæringen større tyngde i studentenes bevissthet i studiearbeidet. Studentene har ansvar for å planlegge praksis sammen med praksiskolene, og de har kontakt med elever og lærere gjennom hele studieåret, både direkte og gjennom digital kommunikasjon. Studieprosjekter knyttet til praksisskolene som en integrert del av praksisopplæringen er en ytterligere styrking av praksisbasert arbeid i studiet.

For at disse økte mulighetene til varierte praksiserfaringer skal føre til profesjonsretting av studiet, er også faginnhold og undervisningsmetoder i teoristudiet nært knyttet til problemstillinger fra praksisfeltet. Dette arbeider vi med ved å skape et sterkere felleskap mellom praksislærere og lærerteamet på høgskolen, og virkemidler er trinnsamlinger med felles kompetanseutvikling og utvikling av gode samarbeidsrelasjoner mellom institusjonene.  Både studieleders faglige ansvar for praksisopplæringen, skoleledernettverket og trinnlederes/kontaktlæreres arbeid med relasjonene til praksisfeltet er grunnlagsinvesteringer for økt profesjonsretting.

Det gjennomføres plansamlinger i vårsemesteret, der studentrepresentanter, praksislærere og lærerteamet ved høgskolen samarbeider om å lage årsplan for kommende studieår. I dette arbeidet samordnes undervisningen på høgskolen med praksisskolenes opplegg. Praksisbaserte tema- eller prosjektperioder som også utvikles i felleskap, utgjør en sentral arena for møtet mellom teori og praksis.

Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert

Praksisopplæring er en obligatorisk komponent i allmennlærerutdanningen og har ved HiØ/AU et samlet omfang på 20 uker. Praksisopplæringen skal være veiledet og primært foregå i grunnskolen, men inntil 2 uker kan også foregå på andre aktuelle praksisfelt.  Deltakelse i forberedelse, gjennomføring og etterarbeid er obligatorisk og utgjør et av vilkårene for bestått praksisopplæring.

Fordelingen av praksisukene er slik:
1. obligatoriske år:     8 uker (6 uker + 2 uker veiledet og praksisbasert prosjektarbeid)
2. obligatoriske år:      8 uker (6 uker + 2 uker veiledet og praksisbasert prosjektarbeid)
1. og 2. fordypningsår: 4 uker fagrettet praksis i ett av de to årene med skolefag

Praksisopplæringen skal gjennomføres som en integrert del av studiet og kan bestå av faste perioder og/eller en fleksibel del. Én av praksisukene hvert semester er et praksisbasert prosjekt som kan ha hovedfokus på ett eller flere fag. Utarbeiding av problemstillingen og veiledningen skal foregå i samarbeid mellom trinnteamet og praksisskolen. Praksisopplæring knyttet til det enkelte studieår må normalt være bestått for å kunne gå videre i praksisopplæringen og studiet.

Samarbeidet med praksiskolene om planlegging og gjennomføring av praksisopplæringen er regulert av en egen skoleavtale, slik øvingslæreravtalen krever.

Tilbakemelding underveis

Vurderingsformene legges opp slik at studentene:

- møter vurdering både underveis og til slutt i emnene/studieenhetene
- ser sammenheng mellom praksis og teori og mellom fag
- opplever varierte vurderingsformer, tilpasset målene og arbeidsformene i studiet
- blir kjent med aktuelle vurderingsformer i grunnskolen
- får veiledning og støtte i sin egen læring og personlige utvikling

Allmennlærerutdanningen ved HiØ omfatter følgende tiltak for vurdering underveis i studiet:  

1. Emnegruppene er delt i emner på 10 stp. pr. semester, unntatt det ene pedagogikkemnet som består av 20 studiepoeng. Emnene avsluttes med eksamen, og dette gir studentene en jevn tilbakemelding om egen utvikling i løpet av de to obligatoriske årene.
2. Arbeidskravene fordeler oppgaverettet studiearbeid over hele semesteret, og det er beskrevet i emnebeskrivelsene hva slags tilbakemelding som gis på de enkelte oppgavene som følger av arbeidskravene.
3. Utdanningssamtalen som danner grunnlaget for utdanningsplanen gjennomføres årlig, slik at studenten får veiledning underveis og oversikt over egen studieframgang.
4. Studenter som ønsker mer veiledning får tilbud om studentsamtale med studieleder eller trinnleder.
5. Basisgruppene får gruppeveiledning av sin basisgruppeveileder i forhold til generell studiesituasjon og arbeidsprosesser knyttet til arbeidskrav og mappeoppgaver (minst 4 ganger pr. semester).
6. Studentene får tilbakemelding på sin innsats i praksisopplæringen hvert semester. Det skjer både i form av veiledning under praksisperioden og med vurderingsrapport fra praksisskolen (Bestått/Ikke bestått).

Vurdering

For informasjon om bestemmelser tilknyttet eksamen, se forskrift for eksamen ved Høgskolen i Østfold med utfyllende bestemmelser.

Bruk av arbeidskrav
Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Studenter som ikke har fullført eller fått godkjent arbeidskrav meldes av eksamen.

- Grunnleggende IKT-opplæring og Dramakurs må fullføres og gjennomføres i løpet av de to obligatoriske studieårene, i tråd med frister i emnebeskrivelsene. Se emnebeskrivelsene for mer informasjon.

- Det kulturelle prosjektet i første studieår og andre obligatoriske oppgaver beskrevet i studieplanen må også være utført i tråd med frister og retningslinjer i semsterplanen.

Avsluttende vurdering
Det benyttes varierte vurderingsformer på studiet. Studentene skal ha både skriftlig eksamen, muntlig eksamen, mappevurdering og presentasjoner.

Se emnebeskrivelsene for detaljert informasjon om sluttvurdering.

I allmennlærerutdanningen ved HiØ brukes bokstavkarakterene A - F ved eksamen i alle emner. Unntak: Praksis, som vurderes med Bestått/Ikke bestått og emner som ikke gir studiepoenguttelling (godkjent/ikke godkjent).

Litteratur

Se emnebeskrivelser.