Fakta om programmet

Studiepoeng:
180
Studiets varighet:
3 år
Undervisningsspråk:
Norsk og engelsk avhengig av emnevalg samt engelsk, fransk, spansk eller tysk i henhold til hvilke to språk studenten velger. Se pkt. «Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer» samt den enkelte emnebeskrivelse.
Studiested:
Nettbasert med mulighet for samlinger og veiledning ved studiested Halden.

Studieplan for Bachelorstudium i språk (2021–2024)

Informasjon om studiet

Bachelorstudium i språk gir studenten kompetanse innen to språk (engelsk, fransk, spansk eller tysk), kultur- og litteraturkunnskaper, metodisk og digital kompetanse.

Kompetansen studenten får ved å kombinere språkfag med innslag av IT kommer til nytte i en rekke kontekster, både i studie- og yrkessammenheng og på det personlige plan. Informasjon, kommunikasjon og digitale tjenestetilbud er en naturlig del av hverdags-, studie- og arbeidsliv. Gode språk-, kultur- og litteraturkunnskaper kombinert med digitale ferdigheter kan komme til nytte i studier og yrker i framtiden, både på et regionalt, nasjonalt og internasjonalt plan.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Gjennomført og bestått studium gir rett til tittelen Bachelor i språk.

Studiets læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten:

  • har bred kunnskap i to språk (engelsk, fransk, spansk eller tysk) innen områdene språk, kultur/samfunn og litteratur

  • har kunnskap om ulike aspekter som kan ha betydning for tekstskaping og kommunikasjon mellom mennesker innen gitte målspråkområder

  • kjenner til ulike teksttyper, kulturuttrykk og språkfagenes ulike analytiske tilnærminger til disse, som for eksempel litterær- og multimodal analyse

  • har kunnskap om språkteknologi og om bruk av digitale verktøy

  • har kunnskap om hvordan informasjon kan formidles og forvaltes i et demokratisk perspektiv

  • kjenner til sentrale begreper, metoder og teorier spesielt innen språkfag

  • har kunnskap om språk- og teknologifagenes samfunnsmessige sider, etiske aspekter, opphavsrett og personvern

 

Ferdigheter

Kandidaten:

  • har god lese- og lytteforståelse og kan uttrykke seg muntlig og skriftlig i de to valgte språkfagene

  • kan redegjøre for innhold og virkemidler i ulike tekster og kulturuttrykk på en analytisk og kritisk måte

  • kan bruke og sette seg inn i digitale verktøy for å løse praktiske problemer og effektivisere arbeidet

  • kan anvende ulike strategier for å formidle informasjon og samhandle i gitte språkkontekster, på digitale flater og i ulike kanaler

  • kan sette seg inn i relevant forskningsbasert kunnskap og anvende denne i eget arbeid og i samarbeid med andre

 

Generell kompetanse

Kandidaten:

  • kjenner til viktigheten av perspektivmangfold i møte med andre språk, samfunn og kulturer og i digital kommunikasjon

  • kan finne fram til relevant fagstoff via ulike kanaler og kilder og ved hjelp av digitale verktøy

  • kan anvende sentrale begreper og metoder spesielt innen språkfag

  • har forståelse og kan reflektere over språk og endringer i språkbruk over tid og i et digitalisert samfunn, samt oppdatere seg innen disse fagfeltene

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Hvis studenten velger et fremmedspråk (fransk, spansk eller tysk) i 1. studieår, anbefales forkunnskaper tilsvarende fremmedspråk nivå II fra videregående skole.

Det er ingen absolutte krav om forkunnskaper innen de valgfrie IT-emnene som inngår i studiet. Anbefalte forkunnskaper for to av de valgfrie emnene som tilbys i 6. semester, Programmering 2 og Utvikling av interaktive nettsteder, er henholdsvis de valgfrie emnene Innføring i programmering og Webutvikling, som begge tilbys i 5. semester.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiets faglige hovedområder er språk, kultur, litteratur, digital kommunikasjon og metodekunnskap innenfor humaniorafag.

1. studieår:
Studenten velger ett av følgende språk (totalt 60 studiepoeng):

  • Engelsk

  • Fransk

  • Spansk

  • Tysk

 

2. studieår:
Studenten velger et annet språk (totalt 60 studiepoeng):

  • Engelsk

  • Fransk

  • Spansk

  • Tysk

 

Studenten gjennomfører totalt 60 studiepoeng i det første språket i 1. studieår (1. og 2. semester). Deretter velger studenten det andre språket (60 studiepoeng), som gjennomføres i 2. studieår (3. og 4. semester). I 5. semester bygger studenten videre på sin kompetanse i ett av de to valgte språkene, og gjennomfører to obligatoriske emner i det valgte fordypningsspråket. I 6. semester skriver studenten bacheloroppgaven i det valgte fordypningsspråket og gjennomfører det obligatoriske metodeemnet. I tillegg har studentene to valgfrie emner, ett i 5. semester og ett i 6. semester.

Studiet består av ett språkfag (90 studiepoeng) og et annet språkfag (60 studiepoeng). Språkene studenten kan velge mellom er engelsk, fransk, spansk eller tysk. I tillegg velger studenten to emner innen litteratur- og kulturfeltet eller IT-fag (totalt fire alternativer i 5. semester og fire alternativer i 6. semester). Alle valgfrie emner er på 10 studiepoeng, med unntak av Kulturmøter II (15 studiepoeng). I 6. semester gjennomfører studenten to obligatoriske emner, det ene er bacheloroppgave og det andre er Lingvistisk og litteraturvitenskapelig metode.


Obligatoriske emner

160 av totalt 180 studiepoeng er obligatoriske, derav 90 studiepoeng i det ene valgte fordypningsspråket. I 6. semester tar studenten det obligatoriske emnet Lingvistisk og litteraturvitenskapelig metode (10 studiepoeng).

I emnet Lingvistisk og litteraturvitenskapelig metode blir studenten kjent med metodiske tilnærminger og forskningsetiske prinsipper og hensyn. Emnet bidrar til å øke studentens forståelse for forskningsbasert kunnskap og forskningsetiske prinsipper; hvordan data innhentes, kan bearbeides, tolkes og presenteres. Metodekunnskap gir forståelse og respekt for vitenskapelige verdier som åpenhet, presisjon, etterrettelighet og betydningen av å skille mellom kunnskap og meninger. Denne kompetansen vil komme studenten til nytte i framtidig studie og arbeidsliv.

Det gis en innføring i språk og litteratur som studieobjekt (introduksjon). Emnet består av tre hoveddeler: 1) Én lingvistisk del, der studenten introduseres for metoder i sosiolingvistikk og korpuslingvistikk; 2) Én litteraturvitenskapelige del, der studenten introduseres for sentrale områder innenfor moderne litteraturteori, deriblant sjangerteori, utviklingen fra nasjonallitteratur til postnasjonal litteratur og kjønnsteori, 3) Én målspråkspesifikk del, der særtrekk for lingvistisk og litteraturvitenskapelig utvikling i målspråkområdene vil tematiseres.

Metodene i emnet presenteres fra ulike innfallsvinkler og utdypes i forklaringer med diskusjoner rundt muntlige og skriftlige relevante tekster. Gjennom bruk av digitale samarbeids- og presentasjonsverktøy videreutvikler studentene sin innsikt i språk- og litteraturvitenskap. Analyse av tekster/diskurser står sentralt.

To valgfrie emner
Studenten gjennomfører ett valgfritt emne i 5. semester. Det er fire valgalternativer:

  • Tekst- og kulturformidling på digitale flater (10 studiepoeng)

  • Kulturmøter I (10 studiepoeng)

  • Webutvikling (10 studiepoeng)

  • Innføring i programmering 1 (10 studiepoeng)

I emnet Tekst- og kulturformidling på digitale flater diskuteres aktuelle tema innen språk, kultur, litteratur og samfunns- og arbeidsliv. Disse forklares og analyseres fra et historisk og nåtidig perspektiv. Studenten tilegner seg kunnskap om humaniorafagenes relevans, om demokratiske prosesser og medborgerskap, og får innblikk i ulike styreformer, samfunnsfenomener og kulturuttrykk i målspråkområdene. Studenten produserer også selv arbeider som tar for seg kultur, litteratur og/eller andre aktuelle samfunnsspørsmål.

Emnet Kulturmøter I består av et prosjektarbeid under veiledning. Studenten fordypet seg i et selvvalgt tema i tilknytning til kultur- og samfunnsforhold (i vid forstand) og velger selv om prosjektarbeidet skrives på engelsk, fransk, spansk eller tysk. Gjennom prosjektarbeidet utvikler studenten en generell kompetanse innenfor interkulturelle og/eller komparative forhold.

I emnet Webutvikling tilegner studenten seg kunnskap om nettsteders oppbygging og fremtidige nettløsninger. Studenten lærer å utvikle, drifte og administrere nettsteder.

I emnet Innføring i programmering 1 lærer studenten seg grunnleggende programmering, f.eks. bruk av variabler, kontrollstrukturer, funksjoner, objekter, metoder og filbehandling. Det å kunne finne og rette feil i sin egen programkode, og å lese dokumentasjon, vil også være sentrale temaer.

Studenten gjennomfører ett valgfritt emne i 6. semester. Det er fire valgalternativer:

  • Språk og teknologi

  • Kulturmøter II

  • Utvikling av interaktive nettsteder (Anbefalte forkunnskaper Webutvikling)

  • Programmering 2 (Anbefalte forkunnskaper Innføring i programmering)

I emnet Språk og teknologi gis studenten en innføring i hvordan datamaskiner og verktøy kan brukes for å løse praktiske problemer og effektivisere arbeid innen språkfag, som gjenfinning og bearbeiding av informasjon, bruk av språkteknologi som dataanalyseverktøy og ulik bruk av digitale skriveverktøy. Emnet tar også for seg språk- og teknologifagenes samfunnsmessige sider, etiske aspekter, personvern og relevante lover og regler.

I emnet Kulturmøter II skal studenten gjennomføre et prosjektarbeid under veiledning. Det består i stor grad av individuelt arbeid med underveisveiledning. Studenten har anledning til å velge tema ut fra egne interesseområder i samråd med en faglærer. Temaet kan velges i tilknytning til emner eller deler av emner innen engelsk, fransk, spansk eller tysk i Bachelorstudium i språk (eller års- og påbyggingstudier i de nevnte språkene). Andre temaer i tilknytning til kultur- og samfunnsforhold er også mulig etter avtale med en faglærer. Studenter som har tatt emnet Kulturmøter I (10 studiepoeng) i 5. semester har anledning til å ta emnet Kulturmøter II (15 studiepoeng) med ny problemstilling / tema i prosjektarbeidet.

I emnet Utvikling av interaktive nettsteder tilegner studenten seg kunnskaper om databaser, databasekommunikasjon og publiseringsløsninger/CMS og øker sin kompetanse i å utvikle et nettsted. Anbefalte forkunnskaper er Webutvikling (5. semester) eller tilsvarende.

I emnet Programmering 2 utvikler studenten sin kompetanse innen programutvikling (som algoritmeutvikling, testing og feilsøking), objektorientert programmering, filbehandling og hendelsesdrevet programmering. Anbefalte forkunnskaper er Innføring i programmering (5. semester) eller tilsvarende.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Organisering av undervisningen
Bachelorprogrammet er et nettbasert studium med tilbud om samlinger og veiledning på studiested Halden. I hvert enkelt emne tilbys et strukturert undervisningsopplegg med undervisning i plenum/gruppeundervisning og veiledning på nett og/eller campus. Digitalt materiale og fagstoff legges ut på høgskolens læringsplattform, det tilrettelegges også for at studentene kan samarbeide digitalt via læringsplattformen og/eller fysisk på de frivillige samlingene/gruppeundervisningen på campus.

Emnene har et godt utbygd nettbasert undervisnings-, veilednings- og vurderingstilbud, samt tilbud om frivillige samlinger/gruppeundervisning på campus. Denne fleksibiliteten gir studenten mulighet til å følge studiet der han/hun til enhver tid befinner seg, f.eks. på en annen kant av landet eller i målspråkområdet. Å oppholde seg i områder der det valgte språket snakkes samtidig som man følger den ordinære undervisningen via nett, er gunstig for å videreutvikle språk- og kulturkompetanse og digitale ferdigheter.

Undervisnings- og læringsformer
Undervisningen foregår på læringsplattform og via digitale samarbeidsverktøy. Det tilbys frivillige samlinger/gruppeundervisning på campus i løpet av semesteret. Veiledning tilbys på nett og/eller campus.

Det er ikke obligatorisk deltakelse i undervisningen (men unntak av en bestemt prosentdel i noen emner, se den enkelte emnebeskrivelse). Det anbefales å følge undervisningen. Det holdes nettmøter jevnlig for å sikre en god studieprogresjon. Digitale presentasjonsverktøy brukes for å belyse fagstoffet. Dette gir studenten muligheten til å forberede seg før undervisningen og bearbeide fagstoffet i etterkant. Aktivitetene på læringsplattformen kan også være synkrone, for eksempel diskusjonsfora. Studentene må derfor være forberedt på at det er nødvendig å bruke både mikrofon og kamera i nettundervisningen. Enkelte deler av undervisningen streames.

I studiet vektlegges kommunikasjon, historie, kultur- og kunnskapstradisjoner i henholdsvis engelsk-, fransk-, spansk- og tyskspråklige områder. Emnene tar, på forskjellig vis, for seg hvordan teknologi har påvirket måten vi bruker språket på, i tidligere tider og i dagens samfunn. Studiet er lagt opp slik at studenten følger en naturlig faglig progresjon: Det benyttes øvinger, oppgaver og prosjekter som løses i par, grupper eller individuelt. Det gis tilbakemeldinger på disse, slik at studenten får muligheter til å forbedre seg.

I flere av emnene tilbys tilrettelagt veiledning i mindre grupper med erfarne studenter som studentassistenter. Dette tilbudet benyttes i stor grad for å motivere studentene og anskueliggjøre fagstoffet, i form av ytterligere forklaringer, repetisjon av gjennomgått fagstoff og oppgaveløsing.

Læringsplattform brukes aktivt for å dele all nødvendig informasjon, og det tilbys videomateriell og muligheter for å motta veiledning over nett. På læringsplattformen tilrettelegges det i tillegg for arbeid i grupper og kollokvier.

Bachelorstudiet legger vekt på fleksibilitet, tett studentoppfølging og samarbeid studentene imellom. Emnene tilbyr nettmøter på dagtid og/eller ettermiddags- og kveldstid. Det legges til rette for at studentene kan danne kollokviegrupper via samarbeidsverktøy som Zoom og Teams og lignende og i fysiske møter etter behov. De læringsmiljøer som blir etablert gjennom nettsamfunnet og bruken av læringsplattformen fungerer som arenaer for læring og erfaringsutveksling.

Akademisk skriving
Studentene skal gjennom studiet få trening i akademisk skriving. Dette gjøres ved at man i skriftlige arbeider legger vekt på innhold, struktur, etterrettelighet og referanseteknikk. Filologiske språkfag bygger på en tradisjon der presis og variert begrepsbruk og akademisk skriving vektlegges.

Arbeidskrav og vurderingsformer
Arbeidskravene er varierte og inkluderer muntlig og skriftlig produksjon og interaksjon, blant annet i form av diskusjoner, innlegg, presentasjoner, medstudentrespons, på nett og/eller på campus. Gjennom arbeidskravene får studentene økt sin kompetanse i å skape meningsfull og sammenhengende tekst muntlig, skriftlig og ved å kombinere verbalspråk, lyd og bilde (multimodale tekster). Digitale interaksjons- og dokumentasjonsverktøy gir studenten metaforståelse for ulike uttrykksformer. Skriftlige og muntlige arbeidskrav gjennomføres på læringsplattform eller via andre digitale verktøy ved HiØ. I enkelte av emnene stilles det krav til gjennomførte oppgaver, øvinger og/eller prosjekter. Disse må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen (se den enkelte emnebeskrivelse).

Veiledning og eksamen
Tilbakemeldinger på arbeidskrav/oppgaver gis muntlig i nettmøter og/eller på campus, og skriftlig gjennom læringsplattformen. Muntlig formativ vurdering skjer kontinuerlig i de synkrone nettmøtene og/eller den campusbaserte undervisningen og veiledningen, i form av tilbakemeldinger på muntlige presentasjoner individuelt, i par og/eller grupper og i faglige samtaler (spontan muntlig interaksjon) med faglærer.

Faglige diskusjoner i digitale fora og skriving ved hjelp av digitale samarbeidsverktøy bidrar til at studentene sammen kan konstruere kunnskap og utvikle sin språkkompetanse og digitale ferdigheter. Studentene skaper tekster digitalt og gir respons til hverandre i sanntid eller asynkront, noe som gir praktisk trening og større faglig innsikt. Ved individuelt, par- eller gruppearbeid får studenten tilbakemeldinger fra faglærer og/eller medstudenter.

Emnene avsluttes med forskjellige eksamensordninger. Disse kan være muntlige og skriftlige eksamener (digitalt og på campus), eksempelvis hjemmeeksamen, mappevurdering, prosjektarbeid eller en kombinasjon av nevnte vurderingsformer (se den enkelte emnebeskrivelse).

Emnene avsluttes med en vurdering med bokstavkarakter (A - F).

Det legges hovedsakelig opp til digitale vurderingsformer. I enkelte emner gjennomføres eksamen på campus. En mer detaljert beskrivelse av vurderingsformer finnes i emnebeskrivelsen for det enkelte emne.

I alt sensurarbeid benyttes enten to interne sensorer eller en intern og en ekstern sensor.

Plagiatkontroll/fusk
Bacheloroppgaven skal til elektronisk plagiatkontroll. Andre emner og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold og informasjon om fusk/plagiat: https://www.hiof.no/studier/eksamen/fusk-og-plagiat/index.html

Praksis

Det er ingen veiledet praksis knyttet til studiet.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Studentene vil møte oppdatert og forskningsbasert kunnskap innen fagfeltene som inngår i studiet ved at de emneansvarlige har en fagprofil og forskningskompetanse som samsvarer med innhold og undervisningsform. Videre inviteres studentene inn i faglige diskusjoner og forskningsprosjekter på de ulike fagfeltene.

Internasjonalisering

Studiet gir både europeiske og globale perspektiver på språk og kultur/samfunn, og disse vil være en integrert del av studiet. Det fokuseres på sosial og faglig interaksjon i ulike fora og medier i et globalt perspektiv. Høgskolen i Østfold benytter fagpersoner ved samarbeidsinstitusjoner i utlandet som gjesteforelesere i emnene, så vel i nettmøter som i undervisning på campus.

Det internasjonale aspektet står sentralt i hele studieplanen, blant annet ved at det fleksible studietilbudet gjør det mulig å tilbringe store deler av studiet i utlandet, fortrinnsvis i målspråkområdene, samtidig som det er mulig å følge høgskolens nettbaserte undervisning.

Alle emner er åpne for studenter fra ikke-skandinaviske land. I språkemnene foregår undervisningen hovedsakelig på målspråket.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at studentene deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

  • Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.

  • Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.

  • Det blir gjennomført evalueringer av de enkelte emnene etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Høgskolen i Østfold.

Litteratur

  • Se den enkelte emnebeskrivelse.

  • Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester.
    Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

Studieopphold i utlandet

I 4. semester er det lagt til rette for utveksling til en samarbeidsinstitusjon i utlandet, fortrinnsvis i målspråkområdet. Høgskolen i Østfold har avtaler om studentutveksling innen engelsk, fransk, spansk og tysk ved flere institusjoner i utlandet.

ENGELSK

  • University of Newcastle upon Tyne (England)

  • West University of Timisoara (Romania)

  • Cardinal Stritch University (USA)

  • California State University Monterey Bay (USA)

  • Pacific Lutheran University (USA)


FRANSK

  • Université de Nice Sophia Antipolis (Frankrike)


SPANSK

  • Universitat de València (Spania)

  • Universidad de Alicante (Spania)


TYSK

  • Alpen-Adria Universität Klagenfurt (Østerrike)

  • University of Hildesheim (Tyskland)

  • Universität Koblenz-Landau (Tyskland)

  • Otto-Friedrich Universität Bamberg (Tyskland)

  • West University of Timisoara (Romania)

  • University of Pécs (Ungarn)

  • Universität Innsbruck (Østerrike)

Jobb og videre studier

Bachelorstudium i språk ser mennesket, språk, kultur/samfunn og digital teknologi i sammenheng og åpner for videre studier og karrieremuligheter i offentlig og privat sektor i inn- og utland. Graden gir studenten kompetanse i to filologiske språkfag (engelsk, fransk, spansk eller tysk) kombinert med grunnleggende kunnskap om språkteknologi og vitenskapelige metoder i humaniorafag. Studenten stifter bekjentskap med ulike former for kulturuttrykk og kulturinnhold og opparbeider seg bred kompetanse i å kommunisere på ulike språk i ulike kontekster, i digitale omgivelser og i fysiske møter. Studenten utvikler sine evner til å videreformidle informasjon, analysere tekster og utøve kildekritikk.

Videre utdanning
Fullført bachelorgrad i språk gir mulighet for videre studier i Masterstudium i fremmedspråk i skolen (engelsk, fransk, spansk eller tysk) ved Høgskolen i Østfold eller et masterstudium i henholdsvis engelsk, fransk, spansk, tysk eller engelsk-/fremmedspråksdidaktikk ved andre universiteter og høgskoler, da graden inneholder en fordypningskomponent på minimum 80 studiepoeng i det språket det søkes opptak til.

Bacherlorstudium i språk kvalifiserer sammen med en mastergrad, for eksempel Masterstudium i fremmedspråk i skolen, eller tilsvarende gradsutdanning på minimum 300 studiepoeng og Praktisk-pedagogisk utdanning til arbeid som lektor i skoleverket.

Yrkesmuligheter
Fullført bachelorgrad i språk gir muligheter for en rekke stillinger og oppdrag innen privat og offentlig sektor: i kultur- og litteraturfeltet, språkundervisning, offentlig administrasjon, medie- og forlagsvirksomhet, reiseliv og import- og eksportrettet næringsliv. Disse stillingene eller oppdragene kan omfatte formidling, informasjonsarbeid og tekstvurdering, tolking og oversettelse, for eksempel i reklame-, film- og mediebransjen og i forlags- og oversetterbransjen (tolking og oversettelse som ikke krever autorisasjon).

I internasjonalt arbeid spiller språk-, samfunns- og kulturkunnskap samt gode evner til å tolke og analysere tekster og kommunisere på ulike språk en stadig viktigere rolle.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Trond Hammervoll, 21. desember 2020.

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2021-2024.

Studieprogramansvarlig

Fakultet for lærerutdanninger og språk.
Undervisningsleder Martin Hollmann. Koordinatorer for språkfagene: førsteamanuensis Daniel Lees Fryer (engelsk); førsteamanuensis Anje M. Gjesdal (fransk); førsteamanuensis Wladimir Chavez (spansk), professor Peter Langemeyer (tysk); Institutt for språk, litteratur og kultur. Kontaktperson for IT-emner: Monica Kristiansen Holone; Institutt for informasjonsteknologi og kommunikasjon. Bachelorstudiet er et samarbeid mellom Institutt for språk, litteratur og kultur (SLIK) og Institutt for informasjonsteknologi og kommunikasjon. (ITK)

Studiemodell

Høst 2021

Velg språk 1. studieår

Vår 2022

Høst 2022

Velg et annet språk 2. studieår

Vår 2023

Høst 2023

Fordypning

Velg ett språk du ønsker å fordype deg i og som du har valgt i 1. eller 2. studieår. Du må ta minimum to av emnene i fordypningen.

Valgfritt emne 3 studieår, 5. semester

Velger du å ta to emner fra fordypningen kan du ta ett valgemne

Fransk fordypning

Vår 2024

Valgfritt emne 3 studieår, 6. semester

Velg ett emne

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 27. jan. 2022 05:18:55