Studieplan for Bachelorstudium i språk (2025–2028)

Bachelorstudium i språk gir studenten kompetanse innen to språk (engelsk, fransk, spansk eller tysk), kultur- og litteraturkunnskaper, samt metodisk og digital kompetanse. I studiet sees mennesket, språk, kultur, samfunn og digital teknologi i sammenheng. Utdanningen åpner for videre studier og karrieremuligheter i offentlig og privat sektor. Graden gir studentene filologisk kompetanse i to språk (engelsk, fransk, spansk eller tysk), kombinert med grunnleggende kunnskap om språkteknologi og vitenskapelig teori og metode i humaniora. Studentene stifter bekjentskap med ulike former for kulturuttrykk, og opparbeider seg bred kompetanse i å kommunisere på ulike språk i ulike kontekster. Studentene utvikler sine evner til å videreformidle informasjon, analysere tekster og utøve kildekritikk.

Den kompetansen studentene får ved å kombinere språkfag med innslag av IT og kommunikasjon, kommer til nytte i en rekke kontekster, både i studie- og yrkessammenheng. Informasjon, kommunikasjon og digitale tjenestetilbud er en sentral del av hverdags-, studie- og arbeidsliv.

Kunnskap
Kandidaten

• har bred kunnskap i to språk (engelsk, fransk, spansk eller tysk) innen områdene språk, kultur/samfunn og litteratur
• har kunnskap om ulike aspekter som kan ha betydning for tekstskaping og kommunikasjon mellom mennesker innen gitte målspråkområder
• kjenner til ulike teksttyper, kulturuttrykk og språkfagenes ulike analytiske tilnærminger til disse, som for eksempel litterær- og multimodal analyse
• har kunnskap om språkteknologi og om bruk av digitale verktøy
• har kunnskap om hvordan informasjon kan formidles og forvaltes i et demokratisk perspektiv
• kjenner til sentrale begreper, metoder og teorier spesielt innen språkfag
• har kunnskap om språk- og teknologifagenes samfunnsmessige sider, etiske aspekter, opphavsrett og personvern

Ferdigheter
Kandidaten

• har god lese- og lytteforståelse og kan uttrykke seg muntlig og skriftlig i de to valgte språkfagene
• kan redegjøre for innhold og virkemidler i ulike tekster og kulturuttrykk på en analytisk og kritisk måte
• kan bruke og sette seg inn i digitale verktøy for å løse praktiske problemer og effektivisere arbeidet
• kan anvende ulike strategier for å formidle informasjon og samhandle i gitte språkkontekster, på digitale flater og i ulike kanaler
• kan sette seg inn i relevant forskningsbasert kunnskap og anvende denne i eget arbeid og i samarbeid med andre

Generell kompetanse
Kandidaten

• kjenner til viktigheten av perspektivmangfold i møte med andre språk, samfunn og kulturer og i digital kommunikasjon
• kan finne fram til relevant fagstoff via ulike kanaler og kilder og ved hjelp av digitale verktøy
• kan anvende sentrale begreper og metoder spesielt innen språkfag
• har forståelse og kan reflektere over språk og endringer i språkbruk over tid og i et digitalisert samfunn, samt oppdatere seg innen disse fagfeltene

Studiets faglige hovedområder er språk, kultur, litteratur, digital kommunikasjon og metodekunnskap innenfor humaniorafag.

1. studieår:
Studentene velger ett av følgende språk (totalt 60 studiepoeng):

• Engelsk
• Fransk
• Spansk
• Tysk

2. studieår:
Studentene velger et annet språk (totalt 60 studiepoeng):

• Engelsk
• Fransk
• Spansk
• Tysk

Studentene gjennomfører totalt 60 studiepoeng i det første språket i 1. studieår (1. og 2. semester). Deretter velger studentene det andre språket (60 studiepoeng), som gjennomføres i 2. studieår (3. og 4. semester). I 5. semester bygger studentene videre på sin kompetanse i ett av de to valgte språkene, og gjennomfører to obligatoriske emner i det valgte fordypningsspråket. I 6. semester skriver studentene bacheloroppgaven i det valgte fordypningsspråket og gjennomfører det obligatoriske metodeemnet. I tillegg har studentene to valgfrie emner, ett i 5. semester og ett i 6. semester.

Studiet består av ett språkfag (90 studiepoeng) og et annet språkfag (60 studiepoeng). Språkene studentene kan velge mellom, er engelsk, fransk, spansk og tysk. I tillegg velger studentene to emner innen språkvitenskap, litteratur- og kulturfeltet, eller IT-fag. Alle valgfrie emner er på 10 studiepoeng. I 6. semester gjennomfører studentene to obligatoriske emner. Det ene er bacheloroppgaven, og det andre er Lingvistisk og litteraturvitenskapelig metode.

Obligatoriske emner
160 av totalt 180 studiepoeng er obligatoriske, hvorav 90 studiepoeng i det ene valgte fordypningsspråket. I 6. semester tar studenten det obligatoriske emnet Lingvistisk og litteraturvitenskapelig metode (10 studiepoeng). I tillegg kommer bacheloroppgaven (10 studiepoeng).

I emnet Lingvistisk og litteraturvitenskapelig metode blir studentene kjent med metodiske tilnærminger og forskningsetiske prinsipper og hensyn. Emnet bidrar til å øke studentenes forståelse for forskningsbasert kunnskap og forskningsetiske prinsipper; hvordan data innhentes, bearbeides, tolkes og presenteres. Metodekunnskap gir forståelse og respekt for vitenskapelige verdier som åpenhet, presisjon og etterrettelighet.

I emnet Bacheloroppgave jobber studentene med en oppgave under veiledning av en lærer. Tema for oppgaven fastsettes etter nærmere avtale mellom student og lærer. Temaet presenteres for medstudenter og veileder underveis. Oppgaven skrives på målspråket.

To valgfrie emner
Studentene gjennomfører ett valgfritt emne i 5. semester. Det er to valgalternativer:

• Innføring Generativ AI
• Corporate Communication

I emnet Innføring Generativ AI får studentene en grundig forståelse av og innføring i praktisk bruk av Generativ AI (også kjent som Generativ KI). Emnet fokuserer på bruk av KI-verktøy for å effektivisere og automatisere arbeidshverdagen og arbeidsoppgaver. Emnet vil særlig se på bruk av nye KI-verktøy for tekstgenerering, bildegenerering, videogenerering og andre aktuelle bruksområder. Tematikk som prompt engineering, samtaleroboter, utforskende bruk, etikk og samfunnspåvirkning vil inngå i emnet.

I emnet Corporate Communication lærer studentene om fenomener og begreper som organisasjons- og bedriftsidentitet, Corporate branding, ivaretagelse av omdømme og bevisste strategier i forhold til det, interesse-relasjoner, samfunnsansvar, og krisekommunikasjon.

Studentene gjennomfører ett valgfritt emne i 6. semester. Det er fire valgalternativer:

• Kommunikasjon og kulturformidling på digitale flater
• Språkforskning med korpusdata
• Digitale medier
• Propaganda in the Era of Social Media

I emnet Kommunikasjon og kulturformidling på digitale flater diskuteres hvordan: 1) kultur formidles på digitale flater og gjennom ulike audiovisuelle uttrykksformer, og, 2) hvordan kommunikasjon på digitale flater, samt propaganda og falske nyheter, påvirker et samfunn. Studentene tilegner seg kunnskap om humaniorafagenes relevans, om demokratiske prosesser og medborgerskap, og får innblikk i ulike styreformer, samfunnsfenomener og kulturuttrykk i målspråkområdene. Studentene produserer også selv audiovisuelle arbeider som tar for seg kultur, litteratur og/eller andre aktuelle samfunnsspørsmål.

I emnet Språkforskning med korpusdata arbeider man med ulike typer korpus, med vekt på å lære om hvordan de er bygd opp og hvordan man kan søke i dem, om analyse av korpusdata og forståelse for fagartikler som tar utgangspunkt i korpusdata. Studentene gjøres i stand til å samle inn språklige korpusdata selv, stille spørsmål til dette materialet og analysere det. Studentene får kunnskap om språklig variasjon og forståelse for språkforskning basert på denne typen data, samtidig som de lærer om språkteknologi og bruk av digitale verktøy.

Digitale medier er et praktisk prosjektemne sentrert rundt bruk av digitale verktøy for å kommunisere effektivt i digitale medier. Emnet gir en innføring i de vanligste verktøyene for grafisk formgiving og bildebehandling, webdesign og podcast.

I emnet Propaganda in the Era of Social Media ser en på utviklingen av propaganda-forskning gjennom det siste århundret. Hovedmålet er å oppdage kontinuiteter og brudd, og å analysere informasjonsstrategier på bakgrunn av aktuelle konflikter, sikkerhetsspørsmål og medieutvikling. Emnet er unikt, og kombinerer banebrytende forskning på krig, terrorisme og ekstremisme, med studier på propaganda og kommunikasjon.

Instituttet kan vedta at enkelte valgemner ikke tilbys dersom det ikke er tilstrekkelig antall påmeldte studenter. Se også informasjon i de enkelte emnebeskrivelsene.

Tilbudet av valgemner i 5. og 6. semester gjennomgås årlig, og det vil derfor kunne være endringer i valgmulighetene fra år til år.

Organisering av undervisningen
Bachelorstudium i språk er et nettbasert studium. I hvert enkelt emne tilbys et strukturert undervisningsopplegg med undervisning i plenum/gruppeundervisning og veiledning på nett. Digitalt materiale og fagstoff legges ut på høgskolens læringsplattform. Det tilrettelegges også for at studentene kan samarbeide digitalt via læringsplattformen.

Emnene har et godt utbygd nettbasert undervisnings- og veiledningstilbud. Denne fleksibiliteten gir studenten mulighet til å følge studiet der han/hun til enhver tid befinner seg, for eksempel på en annen kant av landet eller i målspråk-området. Å oppholde seg i områder der det valgte språket tales, samtidig som man følger den ordinære undervisningen via nett, er gunstig for å videreutvikle språk- og kulturkompetanse, og digitale ferdigheter.

Undervisnings- og læringsformer
Undervisningen og veiledningen foregår på høgskolens læringsplattform og via digitale samarbeidsverktøy.

Det er som hovedregel ikke obligatorisk deltakelse i undervisningen, med unntak av en angitt prosentandel i noen emner (se de enkelte emnebeskrivelsene). Det anbefales likevel å følge undervisningen. Det holdes nettmøter jevnlig for å sikre en god studieprogresjon. Digitale presentasjonsverktøy brukes for å belyse fagstoffet. Dette gir studenten muligheten til å forberede seg før undervisningen og bearbeide fagstoffet i etterkant. Aktivitetene på læringsplattformen kan være både synkrone og asynkrone. Enkelte deler av undervisningen streames, og studentene må være forberedt på at det er nødvendig å bruke både mikrofon og kamera.

I studiet vektlegges kommunikasjon, historie, kultur- og kunnskapstradisjoner, i henholdsvis engelsk-, fransk-, spansk- og tyskspråklige områder. Emnene tar på forskjellig vis for seg hvordan teknologi har påvirket måten vi bruker språket på, i tidligere tider og i dagens samfunn. Studiet er lagt opp slik at studenten følger en naturlig faglig progresjon. Det er lagt opp til øvelser, oppgaver og prosjekter som løses i par, grupper eller individuelt. Det gis tilbakemeldinger på oppgavene, slik at studenten får muligheter til å forbedre seg.

Høgskolens læringsplattform brukes aktivt for å dele all nødvendig informasjon. Det tilbys videomateriale og muligheter for å motta veiledning over nett. På læringsplattformen tilrettelegges det i tillegg for arbeid i grupper og kollokvier.

Bachelorstudiet i språk legger vekt på fleksibilitet, tett studentoppfølging og samarbeid studentene imellom. Emnene tilbyr nettmøter på dagtid og/eller ettermiddags- og kveldstid. Det legges til rette for at studentene kan danne kollokviegrupper via samarbeidsverktøy som Zoom og Teams. De digitale læringsmiljøene som blir etablert gjennom bruken av læringsplattformen, fungerer som arenaer for læring og erfaringsutveksling.

Akademisk skriving
Studentene skal gjennom studiet få trening i akademisk skriving. Dette gjøres ved at man i skriftlige arbeider legger vekt på innhold, struktur, etterrettelighet og referanseteknikk. Filologiske fag bygger på en tradisjon der presis og variert begrepsbruk og akademisk skriving vektlegges.

Arbeidskrav og vurderingsformer
Arbeidskravene er varierte, og inkluderer muntlig og skriftlig produksjon og interaksjon, blant annet i form av diskusjoner, innlegg, presentasjoner og medstudenters respons. Gjennom arbeidskravene får studentene økt sin kompetanse i å skape meningsfull og sammenhengende tekst, muntlig og skriftlig, og ved å kombinere verbalspråk, lyd og bilde (multimodale tekster). Digitale interaksjons- og dokumentasjonsverktøy gir studenten metaforståelse for ulike uttrykksformer. Skriftlige og muntlige arbeidskrav gjennomføres på læringsplattformen eller via andre digitale verktøy ved HiØ. I enkelte av emnene stilles det krav til gjennomførte oppgaver, øvinger og/eller prosjekter. Disse må være godkjent for at studentene skal kunne fremstille seg til eksamen (se den enkelte emnebeskrivelse).

Veiledning og eksamen
Tilbakemeldinger på arbeidskrav/oppgaver gis muntlig i nettmøter, og skriftlig, gjennom læringsplattformen. Muntlig formativ vurdering skjer kontinuerlig i de synkrone nettmøtene, undervisningen og veiledningen, i form av tilbakemeldinger på muntlige presentasjoner, individuelt, i par og/eller grupper, og i faglige samtaler (spontan muntlig interaksjon) med faglærer.

Faglige diskusjoner i digitale fora, og skriving ved hjelp av digitale samarbeidsverktøy, bidrar til at studentene sammen kan konstruere kunnskap og utvikle sin språkkompetanse og digitale ferdigheter. Studentene skaper tekster digitalt, og gir respons til hverandre i sanntid eller asynkront, noe som gir praktisk trening og større faglig innsikt. Ved individuelt, gruppe- eller par-arbeid, får studenten tilbakemeldinger fra faglærer og/eller medstudenter.

Emnene avsluttes med forskjellige eksamensordninger. Disse kan være muntlige og skriftlige eksamener, eksempelvis hjemmeeksamen, mappevurdering, prosjektarbeid eller en kombinasjon av nevnte vurderingsformer (se den enkelte emnebeskrivelse).

Emnene avsluttes med en vurdering med bokstavkarakter (A - F).

Det legges hovedsakelig opp til digitale vurderingsformer. Vurderingsformer varierer mellom emnene og hvilken vurderingsform som gjelder for de enkelte emnene, finner du under «Eksamen» i emnebeskrivelsene.

Studentene må påregne at enkelte emner har eksamen med tilsyn på campus Halden. Det er mulig å søke om å avlegge eksamen på eksternt studiested eller annet egnet og godkjent eksternt lokale (f.eks. ambassade, bibliotek, videregående skole og lignende). Vær oppmerksom på at det kan påløpe kostnader hvis du tar eksamen desentralisert.

Plagiatkontroll/fusk
Bacheloroppgaven skal til elektronisk plagiatkontroll. Andre emner og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Studiet gir både europeiske og globale perspektiver på språk, kultur og samfunn, og disse vil være en integrert del av studiet. Det fokuseres på sosial og faglig interaksjon i ulike fora og medier i et globalt perspektiv. Høgskolen i Østfold benytter fagpersoner ved samarbeidsinstitusjoner i utlandet som gjesteforelesere i emnene.

Det internasjonale aspektet står sentralt i hele studieplanen, blant annet ved at det fleksible studietilbudet gjør det mulig å tilbringe store deler av studiet i utlandet, fortrinnsvis i målspråkområdene, samtidig som det er mulig å følge høgskolens nettbaserte undervisning.

Alle emner er åpne for studenter fra ikke-skandinaviske land. I språkemnene foregår undervisningen hovedsakelig på målspråket.

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at studentene deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.

Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.

Det blir gjennomført evalueringer av de enkelte emnene etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Høgskolen i Østfold.

• Se den enkelte emnebeskrivelse.
• Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester.
  Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

Videre utdanning
Fullført bachelorgrad i språk gir mulighet for videre studier i Masterstudium i fremmedspråk i skolen (engelsk, fransk, spansk eller tysk) ved Høgskolen i Østfold, eller et masterstudium i henholdsvis engelsk, fransk, spansk, tysk eller engelsk-/fremmedspråksdidaktikk ved andre universiteter og høyskoler, da graden inneholder en fordypningskomponent på minimum 80 studiepoeng i det språket det søkes opptak til.

Bacherlorstudium i språk kvalifiserer sammen med en mastergrad, for eksempel Masterstudium i fremmedspråk i skolen, eller tilsvarende gradsutdanning på minimum 300 studiepoeng og Praktisk-pedagogisk utdanning, til arbeid som lektor i skoleverket.

Yrkesmuligheter
Fullført bachelorgrad i språk gir muligheter for en rekke jobber innen privat og offentlig sektor: i kultur- og litteraturfeltet, språkundervisning, offentlig administrasjon, medie- og forlagsvirksomhet, reiseliv og import- og eksportrettet næringsliv. Disse jobbene kan omfatte formidling, informasjonsarbeid og tekstvurdering, tolking og oversettelse, i blant annet reklame-, film- og mediebransjen, og i forlags- og oversetterbransjen (tolking og oversettelse som ikke krever autorisasjon).

I internasjonalt arbeid spiller språk-, samfunns- og kulturkunnskap, sammen med gode evner til å tolke og analysere tekster, og kommunisere på ulike språk, en stadig viktigere rolle.