Fakta om programmet

Studiepoeng:
180
Studiets varighet:
3 år
Undervisningsspråk:
Norsk og engelsk. Se pkt. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer.
Studiested:
Fredrikstad

Kontakt

 

 

 

Studieveileder Nina Buskoven

Telefon:  +47 696 08 899

E-post: studier@hiof.no

Studieprogramansvarlig
Avdeling for helse og velferd,
Studieleder Nita Ørmen.

Studieplan for Bachelorstudium i barnevern (2020–2023)

Informasjon om studiet

Formålet med utdanningen av barnevernspedagoger er å kvalifisere profesjonsutøvere som kan identifisere behov og gi rett hjelp til rett tid til barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner, som kan kommunisere slik at mennesker opplever seg hørt og respektert.

Kandidaten skal ha særlig kompetanse til å løse oppgaver innenfor barnevernet og på andre arenaer hvor barn og unge i en utsatt livssituasjon befinner seg. Kandidaten skal ha en helhetsforståelse av konkrete sosiale problemers årsakssammenhenger og konsekvenser, samt ferdighet i å benytte den faglige kompetansen i arbeidet med å planlegge, koordinere, gjennomføre, evaluere og utvikle barnevernfaglige innsatser.

For mer informasjon om sluttkompetanse, se pkt. Studiets læringsutbytte.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Gjennomført og bestått studium gir rett til graden Bachelor i barnevern, og tittelen barnevernspedagog.

Studiets læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene er utviklet i tråd med rammeplan og nasjonal retningslinje for utdanningen, og er kategorisert i fire kompetanseområder:

  1. Barnevernsfaglig kompetanse

  2. Oppvekst og familieliv

  3. Yrkesrolle, etikk og samarbeid til barnets beste

  4. Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis.

BARNEVERNSFAGLIG KOMPETANSE - Kunnskap

Kandidaten

  • har bred kunnskap om barnevernets samfunnsmandat, samarbeidspartnere, ansvars-og oppgavefordeling i velferdsforvaltningen

  • har bred kunnskap om gjeldende norsk og internasjonal rett som er relevant for barnevernsfeltet, og relevant juridisk metode, deriblant kunnskap om FNs barnekonvensjon art. 3, 12 og 30

  • har kunnskap om samiske barns rett til oppvekstforhold der deres etniske, språklige og kulturelle tilknytning vektlegges

  • har bred og flerfaglig kunnskap om sentrale barnevernsfaglige temaer, problemstillinger og prosesser

  • har bred kunnskap om omsorgssvikt, overgrep og vold; mulige årsaksforhold, uttrykk og konsekvenser

  • kan oppdatere sin organisasjonsteoretiske kunnskap

  • kan oppdatere sin kunnskap om barnevern som fagområde

  • har kunnskap om ulike pedagogiske metoder og tiltak innenfor miljøterapeutisk og annet barnevernsfaglig arbeid.

BARNEVERNSFAGLIG KOMPETANSE - Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende forskningskunnskap, erfaringskunnskap og kunnskap fra barn, unge og foreldre som grunnlag for kunnskapsbasert praksis i møte med barn, unge og familier i egne tjenester, og henvise videre ved behov

  • kan anvende et bredt og flerfaglig kunnskapsgrunnlag forå arbeide systematisk og målrettet med barn, unge og familier

  • kan anvende et bredt og flerfaglig kunnskapsgrunnlag i miljøterapeutisk arbeid

  • kan anvende aktiviteter for å fremme lek, læring, inkludering, mestring og deltakelse

  • kan anvende relevant lovverk, regelverk og veiledere.

BARNEVERNSFAGLIG KOMPETANSE - Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan bruke kunnskaper og erfaringer til å undersøke, tilrettelegge, gjennomføre, dokumentere, analysere, vurdere og evaluere barnevernsfaglig arbeid på en etisk og faglig forsvarlig måte.

OPPVEKST OG FAMILIELIV - Kunnskap

Kandidaten

  • har bred kunnskap om barns oppvekst, barndom, sosialisering, læring, danning og utvikling, med særlig forståelse for barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner

  • har bred kunnskap om familie-og nettverksarbeid

  • har bred kunnskap om samspill og utviklingsstøttene omsorg

  • har bred kunnskap om rus, psykisk helse, muligeproblemskapende sammenhenger, uttrykk og konsekvenser

  • har kunnskap om urfolk, etniske minoriteter og flyktningers livssituasjoner og rettigheter. Kandidaten skal også kjenne til samers rettigheter, og ha kunnskap om og forståelse for samenes status som urfolk

  • har kjennskap til ulike former for familieliv og familiepolitiske føringer

  • kan oppdatere sin kunnskap om sammenhenger mellom helse, utdanning, arbeid, sosioøkonomiske faktorer, levekår, både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering

  • kan oppdatere sin kunnskap om helse-og sosialpolitikk

  • kan oppdatere sin kunnskap om barns digitale hverdagsliv.

OPPVEKST OG FAMILIELIV - Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende faglig kunnskap og skjønn til å veilede barn, unge, deres foreldre og foresatte i lærings-, mestrings-og endringsprosesser

  • kan anvende forsknings-, praksis-og erfaringsbasert kunnskap for å utrede barn og unges omsorgssituasjon og atferd og tilrettelegge hensiktsmessige tiltak

  • kan anvende relevante tiltak som bidrar til at unge vanskeligstilte inkluderes i arbeid

  • kan beherske forebyggende og helsefremmende arbeid på arenaer der barn og unge oppholder seg.

OPPVEKST OG FAMILIELIV - Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan planlegge, gjennomføre, dokumentere, evaluere og formidle tiltak og tjenesteutforming med utgangspunkt i barnets beste.

YRKESROLLE, ETIKK OG SAMARBEID TIL BARNETS BESTE - Kunnskap

Kandidaten

  • har bred kunnskap om tverrfaglig, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeid

  • har bred kunnskap om vurdering og forståelse av barns beste og barn og familiers rettigheter, deriblant samiske barns rett til eget språk og kultur

  • har bred kunnskap om kommunikasjon, konflikthåndtering og samarbeid i et samfunn preget av mangfold

  • har kunnskap om velferdsstatens strukturer og profesjoner

  • har kunnskap om inkludering, ikke-diskriminering og likestilling, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenesterfor alle grupper i samfunnet

  • har kunnskap om profesjonsetikk, etiske verdier, dilemma og problemstillinger i barnevernsfeltet

  • har kunnskap om egen profesjon og barnevernfeltets historie

  • har kunnskap om og kan vurdere risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge opp dette systematisk.

YRKESROLLE, ETIKK OG SAMARBEID TIL BARNETS BESTE - Ferdigheter

Kandidaten

  • kan reflektere over maktforhold, profesjonalitet og egen rolle som yrkesutøver i møte med barn og familier

  • kan anvende faglig kunnskap og kompetanse til å initiere og lede tverrfaglig, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeid

  • kan anvende faglig kunnskap fra barn og unge som del av grunnlaget for å sikre barn og unges deltakelse og medvirkning

  • kan anvende faglig kunnskap til å kommunisere og samarbeide hensiktsmessig med barn, unge og foresatte, og kan samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep

  • kan bruke erfaringer og kunnskap til å bygge relasjoner, samarbeide og kommunisere på en måte som fremmer inklusjon, deltakelse og medvirkning

  • kan vurdere og ivareta barns beste og barn og familiers rettigheter

  • kan anvende kunnskapsbaserte metoder, teorier og faglig skjønn til det beste for barn og familier

  • kan anvende faglig kunnskap om kulturell mangfold og vise flerkulturell forståelse og kultursensitivitet i tjenesteutøvelsen

  • kan anvende erfaringer og faglig kunnskap til å støtte og veilede medarbeidere, samt reflektere kritisk over egen og tjenestens praksis og justere praksis under veiledning.

YRKESROLLE, ETIKK OG SAMARBEID TIL BARNETS BESTE - Generell kompetanse

Kandidaten

  • har innsikt i egen forforståelse, holdninger og verdier og betydningen av relasjonskompetanse i barnevernfaglig arbeid

  • har innsikt i og kan håndtere etiske problemstillinger innen fagområdet og egen tjenesteutøvelse

  • har innsikt i og kan ivareta barn, unge og familiers rettigheter og bidra til å sikre likeverdige tjenester i et samfunn preget av mangfold

  • kan bruke kunnskap, ferdigheter og erfaringer til å møte barn, unge og familier i en utsatt livssituasjon med forståelse, empati og anerkjennelse

  • kan dokumentere og formidle faglige vurderinger, muntlig og skriftlig.

INNOVASJON, KRITISK TENKNING OG KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS - Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om vitenskapsteori og hvordan kunnskap utvikles og forstås

  • har kunnskap om samfunnsvitenskapelig metode og dets muligheter og begrensinger

  • har kjennskap til relevante fagdebatter, forsknings-og utviklingsarbeid

  • har kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser

  • har digital kompetanse, deriblant kunnskap om digital sikkerhet, og kan bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi både på individ-og systemnivå.

INNOVASJON, KRITISK TENKNING OG KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS - Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende faglig kunnskap til fagutvikling, kvalitetsforbedring og tjenesteinnovasjon

  • kan anvende ny faglig kunnskap på en metodisk og vitenskapelig måte

  • kan anvende digitale verktøy og relevant teknologi.

INNOVASJON, KRITISK TENKNING OG KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS - Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan planlegge, gjennomføre, begrunne, evaluere og dokumentere barnevernfaglig arbeid selvstendig og sammen med andre

  • kan utrede og analysere barnevernfaglig arbeid selvstendig og sammen med andre.

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Bachelorstudiet i barnevern reguleres av til enhver tid gjeldende styringsdokumenter, og som student plikter du å gjøre deg kjent med disse:

Politiattest

I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i studiet levere politiattest. https://www.hiof.no/studier/praksis/politiattest/  

Krav til medisinsk testing

Studenter kan i forbindelse med praksis eller klinisk undervisning måtte gjennomføre undersøkelser for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). https://www.hiof.no/studier/praksis/medisinsk-testing/  

Skikkethetsvurdering

Alle studenter som er tatt opp til et studium der det inngår praksis blir vurdert for om hun eller han er skikket for yrket - gjennom hele studieløpet. https://www.hiof.no/studier/skikkethet/  

For mer informasjon om skikketshetsvurdering i utdanningen, se pkt. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer i studieplanen.

Oppbygging og gjennomføring

Innhold og oppbygging av studiet

Innholdet er konsentrert rundt fire sentrale kompetanseområder:

  • Barnevernsfaglig kompetanse

  • Oppvekst og familieliv

  • Yrkesrolle, etikk og samarbeid til barnets beste

  • Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis

 

Oppbygging:

  • Studiet består av 12 emner, og tre praksisperioder. Se pkt. Praksis.

  • Alle emner i studiet er obligatoriske.

  • I fjerde semester gjennomføres 15 studiepoeng (10+5) sammen med andre bachelorutdanninger innenfor helse- og sosialfag og for internasjonale studenter. Undervisningsspråket er engelsk. Emnet "Digitalisation and interdisciplinary collaboration in health and welfare services" er på 10 studiepoeng. Det etterfølges av obligatorisk fordypningsemne på 5 studiepoeng, hvor det kan velges mellom ulike varianter.

  • Det kreves at emnene tas i oppsatt rekkefølge, slik at emner i første semester tas før emner i andre semester osv. Se også de ulike emnebeskrivelsene.

  • Progresjon i utdanningen er lagt opp slik at kompetanseområder og læringsarenaer utfyller hverandre gjennom utdanningsløpet. Faglig progresjon forutsetter at studenten bygger kompetanse fra generell mot spesialisert kompetanse.

  • Med utgangspunkt i forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning er utdanningen organisert slik at den fremmer integrering av teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring.

  • Lærings- og undervisningsformer, litteratur og vurderingsformer korresponderer med læringsutbytteformuleringer.

  • Studiet er tilrettelagt slik at studentene får trening i kritisk og etisk refleksjon samt praktiske ferdigheter. Gjennom studiet skal studentene få mulighet til å utfordres på og arbeide med egne holdninger og forforståelser.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer:

  • Undervisning i samlet kull

  • Undervisning i seminargrupper er diskusjons- og dialogpreget undervisning, som setter større krav til forberedelser og bidrag fra studentene. Seminarundervisningen er obligatorisk og er knyttet til studentenes arbeid, både i grupper og individuelt.

  • Arbeid i grupper med og uten veileder.

  • Ferdighetstrening i seminargruppe, simulering

  • Praksisstudier

  • Digitale verktøy

I tillegg til den organiserte undervisningen er det satt av tid til egenstudier. Det vil variere i de ulike emnene hvor stor del av undervisningen som er organisert og hvor stor del som er egenstudier. Den samlede studie- og undervisningsinnsatsen er beregnet til rundt 40 timer pr. uke.

Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene på faglig skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs.

 

Undervisningsspråk:

  • Undervisningen gis på norsk og engelsk. Se den enkelte emnebeskrivelse og tilhørende litteraturlister for undervisningsspråk.

  • Der norsk er oppgitt som undervisningsspråk kan dette også inkludere svensk eller dansk.

 

Tidsbruk:

  • Høgskolen legger til rette for teoriundervisning i gjennomsnitt 10-11 timer pr. uke. Fordelingen mellom de ulike undervisningsformene spesifiseres i timeplanen.

  • Antall veiledningstimer i det enkelte emne er beskrevet i emnebeskrivelsen. Arbeid i grupper utover dette uten veileder avtales i gruppene og i samarbeid med veileder.

  • Antall timer ferdighetstrening er beskrevet i timeplanen for det enkelte emnet.

  • Praksisstudier i andre og tredje studieår gjennomføres med 30 timers innsats pr uke.

Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke.

Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt ca. 25-30 timer pr. uke, fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

 

Ferdighetstrening:

  • Gjennom hele studiet er det avsatt tid til ferdighetstrening.

  • Ferdighetstrening gjennomføres ved hjelp av simulering, rollespill, praktiske øvelser m.m. for å trene på kommunikasjon og samhandling og/eller vanskelige situasjoner. Se nærmere beskrivelse under det enkelte emne.

  • Ferdighetene trenes både individuelt og i mindre grupper.

  • Ferdighetstreningen er obligatorisk. Det er krav om 90 % deltakelse/tilstedeværelse i de enkelte øvelsene.

 

Studiesamtaler:

Veileder gjennomfører individuelle studiesamtaler med studentene i første studieår. Studiesamtalene er obligatoriske. Samtalen skal ha fokus på den enkelte students studiesituasjon. Den gir den enkelte student anledning til å reflektere over egen studiesituasjon og studieprogresjon. Samtalen tar utgangspunkt i følgende områder:

  • Studieplanen og studieprogresjon

  • Trivsel i studiesituasjonen

  • Egen faglig utvikling

  • Eksamensinnsats og resultat

  • Egen studieinnsats

  • Arbeid i basisgruppen og veiledning

  • Internasjonalisering

  • Andre forhold studenten ønsker å ta opp

  • Hva er viktige utfordringer for meg fremover med tanke på bl.a. studiesituasjon og faglig utvikling?

 

Bibliotek:

  • Biblioteket tilbyr veiledning i litteratursøk og referanseteknikk, utlån av bøker, tidsskrifter og teknisk utstyr, samt tilgang til databaser.

 

Akademisk skriving og lesing:

  • Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene på faglig og akademisk skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs. Det forventes at studentene er i stand til lese og forstå engelsk faglitteratur.

 

Bruk av digital plattform:

  • Høgskolen i Østfold benytter Canvas som læringsplattform, som er et viktig verktøy for kommunikasjon, samarbeid, oppgaveinnlevering og nettstøttede aktiviteter.

 

Arbeidskrav:

Det er knyttet arbeidskrav til hvert av de ulike emnene. Disse er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.

  • Arbeidskrav kan blant annet være emneprøver, notater, obligatorisk deltakelse, veiledningslogger, gruppeoppgaver eller individuelle oppgaver.

  • Det tilbys veiledning i forbindelse med mange av arbeidskravene.

  • Studentene får tilbakemelding på arbeidskrav. Disse kan gis som skriftlig tilbakemelding fra fagansatte, veiledning i gruppen, medstudentvurdering eller muntlig tilbakemelding i seminar.

  • Arbeidskrav vurderes til Godkjent / Ikke godkjent. Resultatet inngår ikke i endelig karakter.

  • Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon.

  • Arbeidskravet står som godkjent for samme periode som studieplanen gjelder for, dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen.

 

Vurderingsformer:

  • Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet; både muntlig og skriftlig vurdering, i gruppe og individuelt i tillegg til at man vurderer den enkelte students ferdigheter i praksis. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

  • Løpende skikkethetsvurdering

Studentens skikkethet vurderes fortløpende gjennomstudiet i både teori- og praksisstudier. Dette innebærer at alle som har med studenten å gjøre i utdanningssituasjonen har et ansvar for å fortløpende vurdere studentens skikkethet. Skikkethetsvurderingen i paramedisinstudier et regulert av forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-30-859

  • Særskilt skikkethetsvurdering

Om det blir reist begrunnet tvil om at en student ikke er skikket for yrket skal melding om slik tvil utarbeides og sendes institusjonsansvarlig for skikkethetssaker. Studenten vil da bli kalt inn til en samtale, og saken vil bli vurdert. I de fleste tilfeller vil utvidet veiledning og oppfølging av studenten bli iverksatt.

Mer informasjon om skikkethetsvurdering: https://www.hiof.no/studier/skikkethet/

 

Vurderingskriterier og karaktersystem:

  • Eksamen skal gi kandidaten mulighet til å vise tilstrekkelig faglig forståelse av temaene som er dekket i emnet.

  • Det vil bli lagt vekt på kandidatens evne til å belyse oppgaven ved bruk av relevante teoretiske perspektiver, logisk resonnering, selvstendig refleksjon, evne til å tolke og avgrense oppgaven og begrunne de valg som er foretatt.

  • Det forventes at besvarelsen er oversiktlig og logisk disponert og at fagstoffet i hovedsak framstilles med kandidatens egne formuleringer. Ved skriftlig eksamen legges det vekt på at kandidaten henviser til kilder.

  • Besvarelsen skal ikke overskride de angitte rammene for eksamen i emnet. Dersom kandidaten overskrider maksimalgrensen får det innvirkning på karakteren.

  • I de fleste emner benyttes karakterregel A til F, og i enkelte emner bestått/ikke bestått. Se emnebeskrivelsene.

 

Plagiatkontroll/fusk:

  • Alle eksamener og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll.

  • Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som fusk eller forsøk på fusk.

  • Manglende innlevering av elektronisk besvarelse vil medføre at besvarelsen anses som ikke levert.

Se for øvrig gjeldende forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold https://lovdata.no/forskrift/2018-02-08-229

Praksis

  • Praksisstudier er en sentral del av studiet og skal bidra til integrering av læringsutbytte innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

  • Praksisstudiene er utformet slik at studenten kan oppnå forventet læringsutbytte.

  • Praksisstudier har et omfang på 24 uker, minimum 20 uker skal være i autentiske yrkessituasjoner.

  • Praksisstudier utføres i direkte arbeid med utsatte barn, unge og/eller deres familie.

  • Hovedvekten av praksisstudiene bør gjennomføres innenfor kommunalt og statlig barnevern.

  • I praksisstudiene skal studentene få erfaring med å etablere kontakt med barn og familier, samt utrede/undersøke, vurdere og fatte beslutninger i barnevernssaker. Videre skal studenten delta i samarbeidsmøter og få kjennskap til tverrfaglig samarbeid på individ- og systemnivå.

Bachelorstudiet i barnevern har tre perioder med praksisstudier:

  • Første praksisperiode strekker seg over første og andre semester ved at hver student er mentor for et barn i alderen 8-12 år og har kontakt med barnet ca. 2 timer pr. uke. Nærmere informasjon om mentorordningen finnes i emnebeskrivelsen: Aktivitetsfag og praksis 1: Mentorskap i flerkulturell kontekst.

  • Andre periode med praksisstudier er i 4. semester.

  • Tredje periode med praksisstudier er i 5. semester.

RUTINER VED TVIL OM BESTÅTTE / IKKE BESTÅTTE PRAKSISSTUDIER

  1. Praksisveileder og/eller praksislærer kan reise tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått.

  2. Når tvil om bestått praksisstudie foreligger, skal studenten senest tre (3) uker før avsluttet praksisperiode få melding om dette, muntlig og skriftlig.

  3. Ved tvil om bestått praksisstudier skal det arrangeres et møte med student, praksisveileder og praksislærer og evt. andre som har hatt betydning for saken.

I møtet presenteres studenten for grunnlaget for at det reises tvil om praksisstudiene kan bestås og hvilke krav som må oppfylles for å oppnå bestått vurderingsresultat. Tilsvarende refereres i dokumentet «Varsel: Fare for ikke bestått praksisstudier» som sendes studenten med kopi til studieleder. Partene kan kommentere referatet.

Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes høgskolen v/studieleder innen en (1) uke fra referatet foreligger.

  1. Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om forutgående melding ikke er gitt, jf. punkt 2. Se universitets- og høgskoleloven § 4-8 (2).

  2. Om praksisstudier avbrytes etter at varsel om fare for ikke bestått praksis er gitt betraktes praksisperioden som ikke bestått.

  3. Der det er reist tvil om studenten kan bestå praksisstudiene deltar studieleder ved sluttvurderingen.

  4. Ved sluttvurdering gjennomgås vurderingsdokument og referat hvor krav som må oppfylles i praksisstudiene er presentert. Etter slik gjennomgang forlater studenten vurderingssamtalen. Praksisveileder, praksislærer og studieleder vurderer om de oppsatte krav er oppfylt, avgjør om saken er tilstrekkelig belyst og sørger for eventuelle tilleggsopplysninger. På dette grunnlag fattes endelig vedtak i saken. Endelig vedtak formidles så studenten.

  5. Etter vedtak om ikke bestått praksisstudier innkalles studenten til samtale med studieleder for vurdering av og evt. planlegging av videre studier.

Se også Kapittel 4 i forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Høgskolen i Østfold tilbyr forskningsbasert utdanning, og det legges til rette for et læringsmiljø med studentaktiv forskning der studenter deltar i ansattes forsknings- og utviklingsarbeider.

Bachelorstudium i barnevern legger særlig vekt på forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til samarbeid med barnevernfaglige aktører. Samtidig arbeides det kontinuerlig med utvikling av nye forskningsprosjekter i samarbeid med et bredt spekter av praksisfeltet.

Internasjonalisering

I utdanningen legges det vekt på kulturforståelse, utfordringer profesjonelle står overfor i møte med etniske minoritetsgrupper og hvordan omsorg utøves i ulike kulturer. Studentene får gjennom utdanningen kjennskap til begreper og prosesser relatert til arbeid med innvandrere og minoriteter. Utdanningen vektlegger globale perspektiver på folkevandring og innvandringspolitikk.

Utdanningen tilstreber å ha oppdatert internasjonal litteratur som en del av pensum. Se emnebeskrivelser.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at studenten deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

  • Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen http://studiebarometeret.no/no/  

  • Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.

  • Teoriemner evalueres skriftlig.

  • Praksisemner evalueres skriftlig og muntlig.

  • Referansegrupper brukes i enkelte emner. Se emnebeskrivelser for detaljer.

  • Emneevalueringer diskuteres i programutvalg for bachelor i barnevern

https://www.hiof.no/studier/studentmedvirkning-i-kvalitetsarbeidet/

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester.

Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

Studieopphold i utlandet

Som barnevernspedagogstudent har du mulighet til å ta deler av utdanningen i utlandet hos en av våre samarbeidspartnere. Det er mange fordeler med å ta deler av studiet i utlandet. Et utvekslingsopphold gir både sosial og faglig kompetanse som kommer til nytte i studiene og når du skal søke jobb. Denne muligheten bør du ikke la gå fra deg

Det er tilrettelagt for utveksling i 4. og 5. semester. Utvekslingsoppholdet innebærer gjennomføring av et praksisemne i løpet av tre måneder ved en av våre partnerinstitusjoner i utlandet. I tillegg kan det være mulig å gjennomføre teoriemner ved enkelte partnerinstitusjoner.

Her er en oversikt over våre samarbeidspartnere:

  • Danmark, VIA University College, Århus

  • Finland, Arcada, Helsingfors/Helsinki

  • Sverige, Högskolan Väst, Trollhättan

  • Tyskland, Katholische Hocschule Freiburg

  • Brasil, Instituto Federal do Espirito Santo, Vitoria

  • Madagaskar, Lovasoa Cross Cultural Competence Center, Antsirabe,

  • Namibia, NamIntern, Windhoek

  • Tanzania, Tanga International Competence Center, TICC, Tanga

  • USA, Augsburg University, Minnesota

Utvekslingsoppholdet må forhåndsgodkjennes.

For mer informasjon om utveksling og hvilke land vi har samarbeid med, ta kontakt med internasjonal fagkoordinator og les om utveksling på våre nettsider.

Jobb og videre studier

Yrkesmuligheter

Utdanningen kvalifiserer blant annet til saksbehandler i barnevernet, miljøarbeider/terapeut i barne- og ungdomsinstitusjoner / barne- og ungdomspsykiatrien, fosterhjemsarbeid, familiearbeid, forebyggende arbeid med barn og unge i barnehage, skole, fritidsmiljø, og med tiltak særlig rettet mot barn som lever under omsorgssvikt.

Videre utdanning

Bachelor i barnevern kvalifiserer til opptak til flere ulike mastergradsutdanninger og videreutdanninger. Aktuelle masterstudier ved Høgskolen i Østfold er:

• Master i samordning av helse- og velferdstjenester

• Master i psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis

• Master i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap (0-3 år)

• Master i spesialpedagogikk

• Master i organisasjon og ledelse

Merk at noen masterstudier i tillegg til aktuell utdanning også krever relevant yrkeserfaring for opptak.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Terje Grøndahl, 8. januar 2020.

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2020-2023.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 11. juli 2020 03:36:40