Studieplan for Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (300 studiepoeng) (2017–2022)

Informasjon om studiet

Grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10 ved Høgskolen i Østfold reguleres av forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016. Utdanningen bygger på lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova) og gjeldende læreplaner for grunnskolen.

I tillegg reguleres utdanningen av forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Skikkethet
Høgskolen i Østfold vurderer løpende om lærerstudentene er skikket for læreryrket gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Krav om politiattest
Alle grunnskolelærerstudenter skal levere politiattest i forbindelse med opptak, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6. Du må få opptak til studiet før du kan søke om politiattest. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder, jf. politiregisterloven § 39 første ledd.

Tuberkulosekontroll/medisinsk testing
Alle studenter som i løpet av de siste tre årene har oppholdt seg i minst tre måneder i land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand eller Japan, har plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll før de kan delta i praksis, jf. forskrift om tuberkulosekontroll § 3.

Overflytting
Studentene har i henhold til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 mulighet til å søke om overflytting til annen institusjon etter fullført 3. studieår av utdanningen. Studentene kontakter programkonsulenten for utdanningen for mer informasjon.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Bestått studium gir rett til tittelen Master i grunnskolelærerutdanning 5-10.

Studiets læringsutbytte

Etter fullført utdanning skal kandidaten ha følgende overordnet læringsutbytte:

Kunnskap
Kandidaten

• har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk/spesialpedagogikk
• har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven)
• har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori, samt vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
• har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, og om overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring
• har inngående kunnskap om videreutvikling av grunnleggende ferdigheter, vurderings- og prøvesystemer, klasseledelse og vurdering av elevers læring og hva som fremmer læring i fagene
• har inngående kunnskap om læringsteori og barn og unges utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldende lovverk og barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv,
• har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet

Ferdigheter
Kandidaten

• kan undervise basert på forskning og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre
• kan analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
• kan iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i arbeid med elevers grunnleggende ferdigheter og fag
• kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser
• kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling
• kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av egen og skolens kollektive praksis, samt gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning
• kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling
• kan initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet
• behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
• kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
  
  

Opptak

Generell studiekompetanse, og

spesielle opptakskrav:

• minst 35 skolepoeng, og
• minst gjennomsnittskarakteren 3 i norsk (393 timer hovedmål, sidemål og muntlig), og
• minst gjennomsnittskarakteren 4 i matematikk (224 timer)

Søkere som kan dokumentere et gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i matematikk (224 timer), kan tas opp dersom de består et forkurs i matematikk spesielt tilrettelagt for lærerutdanning.

Karakterkravet i matematikk gjelder ikke for søkere som kan dokumentere bestått programfag i matematikk med et omfang på minst 140 timer eller tilsvarende.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

11. mars 2019
Det er gjort endringer i valgmuligheter i 6. semester samt bytte av semester for emne PED402 og emnene VIT404, jf. avdelingsstyrevedtak 24. januar 2019. Endelige emnebeskrivelser for emnene i 4. og 5. studieår vil foreligge våren 2020.

Studiets oppbygging
Utdanningen har et omfang på 300 studiepoeng over fem år (heltid) og inkluderer 110 dager veiledet praksis, se pkt. Praksis.

Grunnskolelærerutdanningen for trinn 5–10 er en integrert, forskningsbasert og profesjonsrettet lærerutdanning der fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis er koplet tett sammen, både innholdsmessig og organisatorisk. IKT for læring er en integrert del av hele utdanningen. Alle studenter skal i tillegg gjennomføre et obligatorisk innføringskurs i IKT/ digitale verktøy (30 timer) i løpet av første studieår.

Utdanningen omfatter en obligatorisk del på 105 studiepoeng, en valgbar del på 195 studiepoeng samt praksisopplæring. Samspillet mellom teori og praksis er organisert slik at det gir sammenheng og progresjon i opplæringen.

Alle emner er på 15 studiepoeng, med unntak av masteroppgaven som er på 30 studiepoeng. Se emnebeskrivelser. Praksisopplæring er omtalt i Plan for praksis (trinn 5-10).

Fagtilbudet i studiet

• Obligatoriske fag: pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng)

• Masterfag på 150 studiepoeng: norsk, matematikk, engelsk, tysk og profesjonsrettet pedagogikk (fagpulje 1 – se under)

• Fag på 60 studiepoeng: naturfag, kroppsøving, samfunnsfag, fransk og spansk (fagpulje 2 – se under)

• Fag på 30 studiepoeng: kunst og håndverk, KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk), fransk, spansk og profesjonsrettet pedagogikk (fagpulje 3 – se under)

I tillegg til obligatorisk pedagogikk og elevkunnskap (PED) skal studentene velge fag fra ulike fagpuljer med ulikt omfang.

Fagpulje 1 består av fag med et totalt omfang på 60 studiepoeng;
Norsk 1 (30 stp.) + Norsk 2 (30 stp.)
Tysk 1 (30 stp.) + Tysk 2 (30 stp.)
Kroppsøving 1 (30 stp.) + Kroppsøving 2 (30 stp.)
Naturfag 1 (30 stp.) + Naturfag 2 (30 stp.)

Fagpulje 2 består av fag med et totalt omfang på 60 studiepoeng;
Matematikk 1 (30 stp.) + Matematikk 2 (30 stp.)
Engelsk 1 (30 stp.) + Engelsk 2 (30 stp.)
Samfunnsfag 1 (30 stp.) + Samfunnsfag 2 (30 stp.)
Fransk 1 (30 stp.) + Fransk 2 (30 stp.)
Spansk 1 (30 stp.) + Spansk 2 (30 stp.)

Fagpulje 3 består av fag med et omfang på 30 studiepoeng;
KRLE 1 (30 stp.)
Kunst og håndverk 1 (30 stp.)
Fransk 1 (30 stp) - med forbehold
Spansk 1 (30 stp) - med forbehold
Profesjonsrettet pedagogikk (30 stp)

Første studieår velger studentene emner fra hhv fagpulje 1 (30 stp)

• NOR101 og NOR102 eller

• TYS101 og TYS102 eller

• KRO101 og KRO102 eller

• NAT101 og NAT102

og fagpulje 2 (30 stp):

• MAT101 og MAT102 eller

• ENG101 og ENG102 eller

• SAM101 og SAM102 eller

• FRA101 og FRA102 eller

• SPA101 og SPA102

Andre studieår har studentene ett obligatorisk emne i pedagogikk (PED101) og i tillegg ett emne fra fagpulje 1:

• NOR103 eller TYS103 eller KRO103 eller NAT103

og to emner fra fagpulje 2:

• MAT103 og MAT104 eller

• ENG103 og ENG104 eller

• SAM103 og SAM104 eller

• FRA103 og FRA104 eller

• SPA 103 og SPA104

I tredje studieår har studentene ett obligatorisk emne i pedagogikk (PED102) og fortsetter med ett emne fra fagpulje 1:

• NOR104 eller TYS104 eller KRO104 eller NAT104

Studenter som har valgt masterfordypningen profesjonsrettet pedagogikk har emnene PED103 og PED104 i 6. semester. Øvrige studenter kan i 6. semester velge fag fra fagpulje 3 (30 stp):

• KHV101 og KHV102 eller

• KRLE101 og KRLE102 eller

• FRA101 og FRA102 (med forbehold) eller

• SPA101 og SPA102 (med forbehold) eller

• PED103 og PED104

Fjerde studieår har studentene to obligatoriske emner i pedagogikk (PED401 og VIT404). Samtidig fortsetter studentene med masterfordypningen sin:

• NOR401 og NOR402 eller

• MAT401 og MAT402 eller

• ENG401 og ENG402 eller

• TYS401 og TYS402

I femte og siste studieår har studentene følgende emner:

• NOR403/NOR413 eller MAT403 eller ENG403 eller TYS403 eller PED403

• PED402 Skolen i et pluralistisk samfunn

• Masteroppgaven (obligatorisk)

Studenter som har norsk som masterfordypning kan velge mellom to emner; NOR403 Tekst og tekstkulturar eller NOR413 Språk og samfunn. Se studiemodell nedenfor.

Praksis er integrert i undervisning og fordelt slik i studiet:
1. studieår: to uker i høstsemesteret og tre uker i vårsemesteret
2. studieår: tre uker både i høst- og i vårsemesteret
3. studieår: tre uker i både høst- og vårsemesteret
4. studieår: fire uker i vårsemesteret
5. studieår: to uker i høstsemesteret

Praksis er nærmere omtalt under pkt. Praksis.

Særskilt informasjon om fag
Merk at noen valgbare fag stiller krav om obligatoriske aktiviteter som medfører ekskursjoner og egenbetaling for studentene. Dette gjelder spesielt kroppsøving, naturfag og norsk. Etter dokumentert søknad vil alternativt opplegg utarbeides. Studenter som velger kroppsøving må også være svømmedyktige. Det er derfor viktig at studenten setter seg inn i emnebeskrivelser for å vurdere vilkår for de enkelte fagvalg. Se emnebeskrivelser for mer informasjon.

Studentene må velge en masterfordypning innen ett av fagene norsk, engelsk, matematikk, tysk eller profesjonsrettet pedagogikk.

Masterfordypningsfag
Masterfordypningen har et omfang på 150 studiepoeng fordelt på alle fem studieårene. Studentene har mulighet til å velge matematikk, norsk, engelsk, tysk eller profesjonsrettet pedagogikk som masterfordypning. Studenter som velger profesjonsrettet pedagogikk, får kompetanse i to undervisningsfag. Studenter som velger matematikk, norsk, engelsk eller tysk masterfordypning, får kompetanse i tre undervisningsfag.

Mulige studieløp:

1. Profesjonsrettet pedagogikk som masterfordypning
Studenter som velger masterfordypning i profesjonsrettet pedagogikk får 60 studiepoeng pedagogikk (obl.) inkludert i masterfordypningen. De må i tillegg ha et fag på 90 studiepoeng og kan velge mellom norsk, matematikk, engelsk og tysk. I tillegg må de ha et fag på 60 studiepoeng: kroppsøving, naturfag (fagpulje 1), samfunnsfag, fransk eller spansk (fagpulje 2). Studenter som velger profesjonsrettet pedagogikk har ikke mulighet til å velge et undervisningsfag fra fagpulje 3.

2. Norsk som masterfordypning
Studenter som velger masterfordypning i norsk skal ha 60 studiepoeng pedagogikk (obl.), velge et fag på 60 studiepoeng: matematikk, engelsk, samfunnsfag, fransk eller spansk (fagpulje 2), og et fag på 30 studiepoeng (fagpulje 3): KRLE, kunst og håndverk, fransk, spansk eller profesjonsrettet pedagogikk

3. Matematikk som masterfordypning
Studenter som velger masterfordypning i matematikk skal ha 60 studiepoeng pedagogikk (obl.), velge et fag på 60 studiepoeng: norsk, tysk, kroppsøving eller naturfag (fagpulje 1), et fag på 30 studiepoeng (fagpulje 3): KRLE, kunst og håndverk, fransk, spansk eller profesjonsrettet pedagogikk

4. Engelsk som masterfordypning
Studenter som velger masterfordypning i engelsk skal ha 60 studiepoeng pedagogikk (obl.), velge et fag på 60 studiepoeng: norsk, tysk, kroppsøving eller naturfag (fagpulje 2), (fagpulje 2) og et fag på 30 studiepoeng (fagpulje 3): KRLE, kunst og håndverk, fransk, spansk eller profesjonsrettet pedagogikk

5. Tysk som masterfordypning
Studenter som velger masterfordypning i tysk skal ha 60 studiepoeng pedagogikk (obl.), velge et fag på 60 studiepoeng: matematikk, engelsk, samfunnsfag, fransk eller spansk (fagpulje 2) og et fag på 30 studiepoeng (fagpulje 3): KRLE, kunst og håndverk, fransk, spansk eller profesjonsrettet pedagogikk

Overordnede progresjonskrav i studiet

• Praksisperioder i ett studieår må være bestått før studenten kan starte på neste studieår.

• Før studenten kan gå videre til 4. studieår, må følgende være bestått i 1.–3. studieår:
  - minimum 150 studiepoeng i utdanningens 1.–3. studieår, hvorav alle obligatoriske emner må være bestått, dvs. pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng) og alle emner knyttet til masterfordypningen (60 studiepoeng) i utdanningens 1.–3. studieår
  - FoU-oppgaven fra 3. studieår/5. semester

• Før studenten kan starte på emne 405 masteroppgaven og få tildelt veileder i 10. semester, må emnet VIT404 Vitenskapsteori og metode (8. semester) være bestått.

• Før studenten kan levere masteroppgaven til sluttvurdering, må samtlige emner og praksisperioder i studiet være bestått.

Eventuelle andre progresjonskrav/forkunnskapskrav fremgår av den enkelte emnebeskrivelse.

Se også omtale av progresjon vedrørende IKT/digital kompetanse, praksisopplæring og FoU lenger bak.

Studiets innhold
Læreryrket er et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. For at lærere skal være kvalifisert til å utøve omfattende og sammensatte oppgaver selvstendig og i samarbeid med andre, ivaretar grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 flere sentrale perspektiver i utdanningen. Perspektivene ivaretas i de ulike fagenes emnebeskrivelser. Studentene kommer til å jobbe med perspektivene på forskjellige måter i de enkelte fagene og på tvers av fag:

• Tilpasset opplæring

• Vurdering av elevers læringsprosess og læringsutbytte

• Grunnleggende ferdigheter og kompetanser

• Bruk av IKT i arbeid med fag

Tilpasset opplæring
Retten til tilpasset opplæring er forankret i opplæringslova. Tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon, for eksempel gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter. Lærere må kunne tilpasse opplæringen til mangfoldet i elevgruppen. Kunnskap om tilpasset opplæring er ivaretatt i alle fag i studiet, ut fra fagenes egenart.

Vurdering
Lærere må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen, vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Utdanningen legger til rette for at studentene får opplæring i å analysere og vurdere elevenes læringsprosesser og resultater, og i å gi læringsstøttende tilbakemeldinger. Lærere skal kunne vurdere elevenes læringsutbytte både med og uten karakterer, og begrunne vurderingen. Lærere må også forstå og bruke resultater fra ulike prøver, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystemer i oppfølging av elevenes læring.

Grunnleggende ferdigheter og kompetanser

De grunnleggende ferdighetene – å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy – er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i alle fag. Hvert enkelt fag vektlegger at studentene får kunnskap om hvordan de kan jobbe med elevenes utvikling av de grunnleggende ferdighetene i faget. Pedagogikk legger til rette for at studentene tilegner seg en teoretisk overbygning om grunnleggende ferdigheter, som forutsetning for arbeidet med disse i ulike fag.

Bruk av IKT i arbeid med fag
Studentene skal utvikle digital kompetanse i form av IKT-ferdigheter og innsiktsfull bruk av IKT i eget studiearbeid, praksisopplæringen og fritid, i tråd med forventningene til en lærers kompetanse i en IKT-basert skolevirkelighet. Studiet legger blant annet opp til at studentene skal utvikle en offensiv holdning til ny teknologi, og at de skal kunne bruke og vurdere digitale læremidler i fagene. Videre skal de kjenne bruken av sosiale medier og kunne veilede elever på ansvarlig bruk av disse. Se pkt. Organisering og læringsformer samt emnebeskrivelser for mer informasjon om progresjon i IKT/ digital kompetanse.

Andre sentrale perspektiver og områder som ivaretas i utdanningens ulike fag er:

• Flerkulturelle perspektiver

• Psykososialt læringsmiljø

• Samiske forhold og samiske elevers rettigheter

• Estetiske læreprosesser

• Kunnskap om vold og seksuelle overgrep

• Profesjonsetikk

• Internasjonale perspektiv

• Overganger

Flerkulturell perspektiver
Internasjonalisering av samfunns- og arbeidsliv forutsetter språk- og kulturkunnskap og internasjonale erfaringer. Studiet legger opp til at studentene får kunnskap om og forståelse for det flerkulturelle samfunn. Det innebærer oppmerksomhet om kulturelle forskjeller, og ferdigheter til å håndtere disse som en positiv ressurs. Kunnskap om menneskerettighetene og om urfolks rettigheter er sentralt i denne sammenheng. Mangfold er et uttalt satsningsområde ved HiØ, og den globale, internasjonale og flerkulturelle orienteringen preger derfor grunnskolelærerutdanningen.

Psykososialt læringsmiljø
Utdanningen skal sikre at studenten får de nødvendige ferdigheter, kunnskap og kompetanse som en lærer må ha for å skape et trygt psykososialt læringsmiljø, forebygge og håndtere krenkelse, trakassering og diskriminering.

Kunnskap om vold og seksuelle overgrep
Seksuelle overgrep er noe av det mest alvorlige barn og unge kan bli utsatt for, og det er viktig at disse får hjelp og støtte. Det er viktig at grunnskolelærerstudenter har kunnskap om og kan identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep og kjenne til hvordan nødvendige tiltak skal iverksettes.

Samiske forhold og samiske elevers rettigheter
Studiet skal kvalifisere studentene for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og det samiske folket som anerkjent urfolk. Samisk kultur og samfunnsliv er en viktig del av den felles kulturarven. Studentene skal få kunnskap om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene for grunnopplæringen og om rettighetene for samiske elever.

Estetiske læreprosesser
Studentene skal oppøve kreativitet, evne til å skape, samhandle, reflektere og kommunisere. Derfor vektlegges kunnskap om eget og elevers kroppsspråk og stemmebruk som uttrykksform. Dette er ivaretatt som arbeidsform i ulike fag og gjennom ulike prosjektarbeid. Se eksempler på estetiske arbeids- og læreprosesser under arbeidsformer.

Profesjonsetikk
Læreryrket er preget av tett samvær og samhandling med barn og unge og med skolens personale. Det berører etiske verdier og valg. Studiet legger opp til at studentene skal bli i stand til å ta etisk forsvarlige valg i arbeid med og forsking på barn og unge.

Internasjonale perspektiver
Internasjonalisering angår alle studenter, ikke bare dem som tar praksisperioder eller utvekslingssemester i utlandet. Fagenes undervisning dekker internasjonale tema, som for eksempel miljø, menneskerettigheter og utviklingspolitikk. I tillegg har hvert enkelt fag sin tilnærming til internasjonalisering i praksisperioder, og mulighet for internasjonalt semester i tredje studieår. I vårsemesteret fjerde studieår vil det bli arbeidet tverrfaglig med internasjonale, flerkulturelle og flerspråklige temaer.

Overganger
Studiet skal gi studentene kjennskap til og kunnskap om overganger mellom mellomtrinn – ungdomstrinn og mellom ungdomstrinn – videregående skole.

Studieplanen er under utarbeidelse, og innhold i enkelte av emnene er foreløpig ikke på plass (se studiemodell nedenfor).

Organisering og læringsformer

Organisering av studentene
Studentene er organisert i basisgrupper som normalt består av inntil fire studenter. Basisgruppen er den faglige og sosiale grunnenheten i studiet og skal være en arena for samarbeid. I tillegg utgjør basisgruppen som regel en praksisgruppe. Hensikten med denne organiseringen er at basisgruppen skal sikre læring gjennom samarbeid og kommunikasjon og være en trening for framtidig samarbeid i lærerteam i grunnskolen.

Organisering av lærerne
Lærerne er organisert i tverrfaglige team som ledes av to faglærere, som er trinnledere. Lærere i teamet er basisgruppeveileder og gir generell studieveiledning til en eller flere basisgrupper. Det skal være minst fire veiledningsmøter pr. semester, og det er basisgruppeveilederne som innkaller til disse møtene.

Lærerne har ansvar for å kontakte skolene og avtale tid for oppfølging i praksis. Før hver praksisperiode avtaler hver basisgruppe, basisgruppeveileder og praksislærer hvordan samarbeidet for praksisperioden skal foregå. Praksisskolene skal ha oppfølging fra basisgruppeveileder minst én gang pr. semester.

Arbeidsformer
Studentene får erfaring med yrkesrelevante arbeids- og vurderingsformer. Oppgaver og dokumentasjonsformer integrerer fag, fagdidaktikk og praksisopplæring, slik at studenten oppnår helhet og sammenheng i studiet.

Arbeidsformer i utdanningen er forelesning, gruppearbeid og fagseminar, kreative, praktiske og estetiske arbeidsmåter, feltarbeid knyttet til prosjekter, selvstudium, veiledning og praksis.

I arbeidet skal studentene bruke digitale verktøy for å organisere innhold og styrke sin egen læring. De skal også utnytte det digitale mediets styrker gjennom å bruke digitale verktøy og tjenester for samhandling og samarbeid på ulike digitale plattformer.

Undervisningen

• veksler mellom formidlingspreget undervisning og veiledet studentaktivitet, analogt og digitalt

• speiler og bidrar til å utvikle de læringsperspektivene som læreplanverket for grunnskolen formidler

• knyttes opp mot praksisbasert studentaktivitet

• er eksemplarisk og viser perspektiver på læring som også vektlegger at læring er en sosial aktivitet knyttet til det sosiokulturelle samspillet mellom studenter og mellom studenter og lærere

Nett- og samlingsbaserte studier
Fremmedspråk fransk, spansk og tysk tilbys i hovedsak som nettbaserte studier, men med enkelte felles samlinger for studentene på campus.

Høgskolen bruker læreplattformer og gir synkronundervisning ved hjelp av verktøy som for eksempel Adobe Connect. Adobe Connect brukes som (synkront) møtested for studentgrupper, for eksempel basisgrupper, og til (synkron) veiledning og samtaler både i grupper og på individuell basis. Dette tilbudet ivaretar den nødvendige daglige kontakten mellom lærere og studenter og den innbyrdes kontakten i studentgruppene. Asynkront brukes det ulike digitale verktøy for både individuelle øvelser og arbeid i grupper. I tillegg til det faglige innholdet utvikler disse arbeidsformene viktig digital kompetanse for framtidige lærere. Det gis også asynkron veiledning i både skriftlig og muntlig form.

Som ramme for nettstudium i tysk brukes også et lukket nettsamfunn hvor studenter og lærere har uformell kontakt og kommuniserer på tysk om de utfordringene deltakerne møter som nettstudenter. Hvert emne har sin egen gruppe på nettsamfunnet. Denne gruppa gir rom for fagstoff, faglig kommunikasjon og fungerer som daglig forum for diskusjon mellom studenter og lærere.
Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

Studieinnsats: tidsbruk og egenaktivitet
Forventet studieinnsats er minst 400 timer pr. 15 studiepoeng inkludert undervisning, dvs. gjennomsnittlig 40 timer studiearbeid pr. uke.

Studentene har ansvar for å utvikle profesjonskompetanse. De skal gjennomføre et jevnt studiearbeid gjennom hele studieåret, og de har ansvar for å forberede seg godt til aktivitetene på høgskolen og i praksisopplæringen. Dette innebærer at studentene, i tillegg til aktiv deltakelse i de ulike læringsaktivitetene, også har ansvar for et grundig for- og etterarbeid til disse aktivitetene.

I tillegg til fag, innebærer undervisningen profesjonsdager og prosjekter med tverrfaglige temaer. I begynnelsen av hvert semester ligger det en profesjonsuke. Studentene får oppgaver og arbeidskrav knyttet til fagene det gjeldende semesteret. Temaer for profesjonsdager utarbeides av studentene i samarbeid med trinnledere (studentmedvirkning). Noen eksempler på tverrfaglige temaer for profesjonsdagene kan være: formidling og kommunikasjon, grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring, flerkulturelle og samiske perspektiver, profesjonsetikk, barn i vanskelige livssituasjoner, førstehjelp, trygg trafikk m.m. Praksislærere og andre eksterne gjesteforelesere inviteres som bidragsytere innenfor relevante tema. Arbeidet kan også omfatte praksisrelaterte studieprosjekter, egenstudier og gruppearbeid knyttet til tverrfaglige tema. Arbeidene vil bli knyttet til oppgaver i fagene. For oversikt over arbeidskrav, se den enkelte emnebeskrivelse.

Studentene har selv ansvar for å skaffe seg den informasjonen som gjøres tilgjengelig om aktivitetene på høgskolen og i praksisopplæringen. De må derfor sjekke læringsplattform, e-post (HiØ-mail) og høgskolens nettsider daglig og bidra aktivt på både felles samarbeidsmøter og på nettbaserte konferanser.

Arbeidskrav
Det er knyttet arbeidskrav til studiet. Arbeidskravene må være levert innen angitte frister og være godkjente før studenten kan fremstille seg til eksamen eller fortsette med normal studieprogresjon. Resultatet av arbeidskravene inngår ikke i endelig karakter. Studentene har normalt to forsøk for å få et arbeidskrav godkjent dersom ikke annet er spesifisert i emnebeskrivelsene. Se pkt. Vurdering og den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

Obligatorisk deltakelse
Det er obligatorisk deltakelse i basisgruppenes aktiviteter når de er knyttet til arbeid med arbeidskrav i emnene eller i praksis, slik dette er beskrevet i emnebeskrivelsene og i «Plan for praksis».

Det er også obligatorisk deltakelse på startsamling i første studieår, på profesjonsuker i hvert semester og på profesjonsdager. Samlinger med framlegg av prosjekter eller studentarbeider i hele studieperioden er obligatorisk, se emnebeskrivelser for mer informasjon. I tillegg skal studentene delta på en masterkonferanse i vårsemesteret 5. studieår, der de gir en kortfattet presentasjon av innholdet i mastergradsprosjektet for faglærere, medstudenter og eventuelt praksisskoler.

Egenbetaling/studieturer
I enkelte fag er det lagt opp til studieturer, ekskursjoner og/eller feltarbeid som innebærer kostnader for studentene. I noen tilfeller innebærer undervisningen at studenten må være borte fra hjemmet i en eller flere dager. Studenter som ikke har anledning til å delta på ekskursjoner av hensyn til f.eks. økonomi, omsorg for barn e.l. vil etter dokumentert søknad få utarbeidet et alternativt faglig opplegg. Alternativet vil være fullgodt med læringsmålene som er knyttet til den aktuelle aktiviteten og studentens mulighet til å oppnå forventet læringsutbytte. Se emnebeskrivelsene for nærmere informasjon.

Akademisk skriving på begge målformer
Underveis i et studieløp skal studentene levere en rekke skriftlige arbeider som f.eks. arbeidskrav, gruppeoppgaver, besvarelser i forbindelse med hjemmeeksamen, FoU-oppgave og masteroppgave. Felles for alle disse arbeidene er at de er faglige eller vitenskapelige tekster som stiller krav til akademisk skriving. Studentene skal gjennomføre akademisk skriving på bokmål og nynorsk. Se emnebeskrivelser for mer informasjon.

Bruk av biblioteket
Høgskolen har et eget fagbibliotek med et stort utvalg av litteratur som dekker utdanningens fag- og emneområder. Det legges opp til at studentene bruker biblioteket aktivt. Biblioteket gir viktige bidrag til studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene obligatorisk bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske og utenlandske informasjonskilder og kunne vurdere kvaliteten på informasjonen. Den grunnleggende bibliotekundervisningen ved studiestart er en innføring i informasjonssøk og referanseteknikk. Biblioteket skal også gi undervisning i akademisk skriving og spesialisert referanseteknikk gjennom studieløpet.

Biblioteket gir i samarbeid med faglærerne, integrert undervisning om skolebibliotekets rolle i læringsmiljøet, utvikling av informasjonskompetanse, opphavsrett og kildekritikk i den ordinære undervisningen i fagene. Organiseringen av dette vil framgå av de enkelte semesterplanene.

Via bibliotekets nettsider får alle studenter tilgang til en rekke nasjonale og internasjonale forskningsdatabaser. Biblioteket har også utarbeidet flere ressurssider, for eksempel en egen side (verktøykasse) «hvordan skrive oppgave?».

Bruk av IKT og informasjonskanaler
Studentene skal utvikle digital kompetanse i form av IKT-ferdigheter og innsiktsfull bruk av IKT i eget studiearbeid og i praksisopplæringen i samsvar med forventningene til en lærers kompetanse i en IKT-basert utdanningsvirkelighet. Organisering og tilrettelegging av infrastruktur, opplæring og brukerstøtte ved HiØ gir grunnlag for at studenter og lærere utvikler digital kompetanse gjennom integrert bruk av IKT i studiet og i praksis.

Høgskolen forutsetter at alle studenter disponerer egen bærbar datamaskin og tilbyr et årlig kurs med innføring i de dataprogrammer som lærerutdanningene anvender. Læringsplattformen benyttes også til innlevering av arbeidskrav og til faglig og praktisk kommunikasjon i studiet. Ved semesterstart legges semesterplaner for de enkelte emner ut på læringsplattformen.

Høgskolens brukerstøtte er tilgjengelig for studenter på dag/ettermiddagstid. I tillegg har høgskolen ressurssider for studenter med svar på ofte stilte spørsmål.

Progresjon ved bruk av IKT/digitale verktøy:
Studentene skal gjennom studiet tilegne seg profesjonsfaglig digital kompetanse gjennom å integrere teknologi og pedagogikk på fagenes premisser. Dette gjøres delvis gjennom separate kurs/oppgaver og delvis integrert i de ulike fagene. Se kursplan for 30-timer IKT/digitale verktøy og den enkelte emnebeskrivelse.

Studieår 1: Grunnleggende digitale ferdigheter
Det første studieåret skal gi studentene nødvendige forutsetninger for å opparbeide seg profesjonsfaglig digital kompetanse gjennom tilegnelse av grunnleggende digitale ferdigheter som beskrevet i Kunnskapsløftet, K06. Hovedområdene her er: tilegnelse og behandling, produksjon og bearbeiding, kommunikasjon og dømmekraft.
Felles kurs, Innføring i IKT, i 1. studieår (30 t.), se egen emnebeskrivelse. Kurset inkluderer følgende hovedtema:

• Digital studieteknikk

• Kontorprogramvare/tekstbehandling

• Presentasjonsprogram

• Bildebehandling

• Videoredigering og animasjonsfilm

• Produksjon av undervisningsvideoer

• Digital vurdering

• Bruk av digitale tavler

Studieår 2: Profesjonsfaglig digital kompetanse i praksis
I det andre studieåret skal studentene arbeide med profesjonsfaglig digital kompetanse knyttet til bruk i klasserommet, og integrere digitale ferdigheter i arbeid med fag, på fagets premisser. De må dermed vurdere hvordan man kan jobbe med de fire hovedområdene i Rammeverk for digitale ferdigheter i fagene - f.eks. hvordan man jobber med søk og kildekritikk for å tilegne seg fagkunnskap. Temaer det fokuseres spesielt på i 2. studieår, er:

• Pedagogisk bruk, produksjon og deling av sammensatte tekster

• Fagspesifikk digital kompetanse

• Bruk av digital historiefortelling i eget studiearbeid og i praksisopplæring

Studieår 3: Profesjonsfaglig digital kompetanse i FoU 1
Det tredje året knyttes IKT spesielt opp mot FoU-oppgaven, f.eks. gjennom videre opplæring og arbeid med tekstbehandlingsprogram, nettsøk for kunnskapsinnhenting og kildekritikk. Andre fokusområder i 3. studieår, er:

• IKT i læring - sammenhenger mellom læringsperspektiver og bruk av IKT i undervisning

• Digital dømmekraft - holdninger og ansvarlig bruk

• Bruk av digitale hjelpemidler for elever med lese- og skrivevansker

• Bruke studentresponssystemer til motivering og oppfølging av læringsutbytte

Studieår 4: Profesjonsfaglig digital kompetanse i vurderingsarbeid
IKT i læring innebærer også bruk av digitale verktøy og tjenester i vurderingsarbeidet, med spesielt fokus på underveisvurdering - inkludert egenvurdering og kameratvurdering. Studentene skal lære om digitale tester og kartleggingsverktøy for å overvåke elevenes resultater. Vurderingsarbeid innebærer også å innhente og analysere resultater, og bruke disse til å eventuelt endre undervisningen. Klasseledelse i teknologirike omgivelser vil også være et fellestema dette studieåret. Temaer i 4. studieår er:

• Digitale verktøy som støtte for vurdering for læring: digitale tester, egenvurdering og kameratvurdering

• Programmering i skolen

Studieår 5: Profesjonsfaglig digital kompetanse i FoU 2
Det femte studieåret er sterkt knyttet opp mot masteroppgaven i utdanningsløpet. Studentene får innsikt i hvordan de kan bruke forskningsverktøy til innsamling og vitenskapelig analyse av kvantitative og kvalitative data, bl.a. digitale spørreskjema. De må kunne bearbeide store tekstdokumenter med fotnoter og referanser, og utvikle digital kompetanse knyttet til dokumentanalyse, transkribering og systematisering av intervjumateriale. I tillegg skal studentene lære om og reflektere over hvordan man innhenter og tolker data fra nasjonale prøver for bruk i skolens utviklingsarbeid. Temaer det fokuseres på i 5. studieår er:

• Lære å bearbeide store tekstdokumenter

• Utvikle digital kompetanse knyttet til dokumentanalyse, transkribering og systematisering av intervjumateriale

• Lære å bruke automatiserte spørreskjema i kvantitative undersøkelser

Praksis

Praksisopplæring i grunnskolens trinn 5-10 utgjør en sentral læringsarena gjennom hele studiet og er integrert i fagenes undervisning. Omfanget på praksisopplæringen er 22 uker (110 dager) fordelt over fem år i tillegg til en ukes observasjonspraksis (5 dager) i første semester. Praksisopplæringen er fordelt på høyere og lavere årstrinn på grunnskolens trinn 5-10, den er tilpasset studentenes fagvalg og bidrar til at studentene utvikler evnen til å reflektere over og utvikle egen profesjonsutøvelse. I femte studieår gjennomføres en av praksisukene i form av skoleovertakelse. Praksis er utførlig beskrevet i Plan for praksis 5-10.

Progresjon i praksisopplæringen:
Det skal være progresjon i praksisstudiet, fra observasjon og analyse ved starten av studiet til det å kunne innta forskerblikk og videreutvikle forsknings- og erfaringsbaserte undervisningspraksiser i den siste delen av studiet.

Studieår 1: Læreren
- lærerens arbeidsoppgaver og rolle, observasjon

Studieår 2: Klasserommet
- læring, didaktikk og relasjonskompetanse

Studieår 3: Eleven
- elevmangfold, tilpasset opplæring

Studieår 4: Skolen
- skolen som organisasjon
- fra mellomtrinn til ungdomstrinn
- fra ungdomstrinn til videregående skole
- entreprenørskap

Studieår 5: Utviklingsarbeid i skolen
- refleksjon over utviklingsprosjekter
- skoleovertakelse

Forsknings- og utviklingsarbeid

Studentene skal gjennom studiet få innsikt i vitenskapsteori og forskningsmetode og gradvis utvikle kompetanse til å gjennomføre et selvstendig FoU-arbeid og en masteroppgave. Ansvaret er fordelt mellom faget pedagogikk og elevkunnskap og de ulike undervisningsfagene, slik at studentene arbeider med FoU i ulike fag, med ulike innfallsvinkler.

Teori og metode, både fagspesifikk og allmennvitenskapelig, er en selvsagt del av hele studiet, men mer i noen fag enn andre, mer i noen emner enn andre, og mer i noen deltemaer enn andre. I emnebeskrivelsene kan dette komme eksplisitt frem gjennom omtalte temaer, læringsutbytter og litteraturlister. Fagspesifikk teori og metode blir også gjerne mer implisitt tematisert i en integrert og profesjonsrettet utdanning som denne, for eksempel der forskningsmetoder og undervisningsmetoder innenfor et tema sammenfaller, mens det kan være sistnevnte som blir mest eksplisitt synliggjort for lærerstudenter.

Progresjon i FoU og utvikling av akademiske kommunikasjonsferdigheter er ivaretatt i studiets grunnleggende oppbygging, slik at det kan oppnås uavhengig av studentens valg av undervisnings- og masterfordypningsfag:

Studieår 1: Observasjon i praksis, artikkelseminar: akademisk lesing og skriving
Lærerens virkelighet er kompleks og uoversiktlig, og observasjon er et av de viktigste redskapene forskeren har for å samle inn data fra forskningsfeltet.

Studieår 2: Analyse og bruk av læremidler og andre læringsressurser, metodeseminar: relevante metoder i arbeidet med å analysere læringsressurser og bruk av disse
Læreren er sentral i utvelgelsen av læremidler, og studentene må utvikle et kritisk og forskningsbasert blikk på potensialet de ulike læringsressursene kan ha.

Studieår 3: FoU-oppgave, seminar: relevant forskingsdesign og metode for FoU-oppgave, gjennomføring og presentasjon av forskingsprosjekt
Gjennom dette arbeidet skal studentene bli trygge profesjonsutøvere som kan ha en analytisk og forskningsbasert praksis.

Studieår 4:
Muntlig formidling av akademisk tekst
På 4. året skal studentene presentere forskningslitteratur muntlig for medstudenter, fagansatte og/eller lærere i praksisfeltet.

Vitenskapsteori og metode
Emnet vitenskapsteori og metode legger et viktig grunnlag for arbeidet med masteroppgaven, som skal være profesjonsrettet og praksisorientert.

Studieår 5: Masterkonferanse og masteroppgave
Gjennom arbeidet med masteroppgaven får studentene spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde, i tillegg til utvikling av avansert forskerkompetanse.

Internasjonalisering

Studier i utlandet
Det er tilrettelagt for utveksling i 6. semester. Studenter kan velge fag på 30 studiepoeng som tilsvarer fagpulje 3 ved HiØ: KRLE eller kunst og håndverk eller profesjonsrettet pedagogikk. Studenter som velger profesjonrettet pedagogikk som masterfordypning, må ta profesjonsrettet pedagogikk dette semesteret. Studenten kan også velge andre skolefag som f.eks. musikk, eller skolerelevante fag. Dersom obligatorisk, veiledet praksis som er lagt til 6. semester ikke lar seg gjennomføre under utvekslingsoppholdet, kan praksis tas etter hjemkomst. Utvekslingssemesteret skal faglig forhåndsgodkjennes av studieleder. Studenter som ikke har samfunnsfag som valgfag, har også mulighet til å velge det engelske valgfaget Nordic Citizenship Education (NCE), 30 studiepoeng ved HiØ.

Høgskolen i Østfold har en rekke samarbeidsavtaler med høgskoler og universiteter i utlandet som tilbyr skolefag og skolerelevante fag for grunnskolelærerstudenter, bl.a.:

• Cardinal Stritch University, USA

• Göteborgs Universitet, Sverige

• Pacific Lutheran University, USA

• Queensland University of Technology, Australia

• Pädagogische Hochschule Heidelberg, Tyskland

• University College Nordjylland, Danmark

På høgskolens nettsider for internasjonalisering vil man finne mer detaljert informasjon om institusjoner i utlandet som høgskolen har utvekslingsavtaler med. Studenter som er interessert i et utvekslingssemester i utlandet, kontakter internasjonal koordinator ved Avdeling for lærerutdanning eller Internasjonalt kontor.

Praksisopplæring i utlandet, inntil 5 uker
I tillegg til studentutveksling av et semesters varighet, har en gruppe studenter mulighet til inntil 5 uker veiledet praksis knyttet til ulike skolefag ved grunnskoler i Malawi i 4. semester. Dette er et samarbeidsprosjekt med en av våre praksisskoler, Kjølberg skole i Fredrikstad kommune og District Office of Education i Lilongwe, Malawi. Studenter som ønsker praksisopphold i utlandet, kontakter internasjonal koordinator ved Avdeling for lærerutdanning.

Innreisende studenter og internasjonalisering hjemme
Avdeling for lærerutdanning tilbyr 60 studiepoeng med undervisning på engelsk. Dette er et tilbud til innvekslingsstudenter fra samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Grunnskolelærerstudenter som ikke har mulighet til å utveksle kan velge disse emnene (30 studiepoeng) i 6. semester.

Fagansatte ved lærerutdanningen vil kunne trekke inn ressurspersoner fra samarbeidsinstitusjoner i utlandet som gjesteforelesere i emnene.

Avdeling for lærerutdanning tilbyr 60 studiepoeng med undervisning i engelsk. Dette er et tilbud til innvekslingsstudenter fra samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Grunnskolelærerstudenter som ikke har mulighet til å utveksle kan velge disse emnene (30 studiepoeng) i 6. semester.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning med god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger. Studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

- Hvert enkelt fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå, kalt (EVA 3). Se emnebeskrivelser for detaljer.
- Det gjennomføres hvert år også en nasjonal studentundersøkelse blant 2. års studenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no
- Alle gradsstudier ved HiØ vil gjennomgå en periodisk programevaluering, minimum hvert 6.- 8. år. Nyere studieprogram evalueres første gang etter to år. NOKUT vil evaluere ny grunnskolelærerutdanning i 2019.

Tilbakemelding underveis

Tilbakemeldinger og vurderingsformer er lagt opp slik at studentene:
- møter vurdering både underveis og til slutt i emnene
- ser sammenheng mellom praksis og teori og mellom fag
- opplever varierte vurderingsformer tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene og arbeidsformene i studiet
- blir kjent med aktuelle vurderingsformer i grunnskolen
- får veiledning og støtte i sin egen læring og personlige utvikling

Følgende tiltak bidrar til tilbakemelding og vurdering underveis i studiet:

• Fagene er delt i emner på 15 studiepoeng fordelt på flere semestre. Emnene avsluttes med eksamen.
• Emnene inneholder arbeidskrav som fordeler aktivt studiearbeid over hele semesteret og som vurderes med uttrykket godkjent/ ikke godkjent. Studenten får faglig tilbakemelding på arbeidskravene. Tilbakemelding kan også gis av medstudenter. Tilbakemelding kan være både muntlig og skriftlig.
• Studenten får individuell veiledning på FoU-oppgaven og masteroppgaven.
• Obligatorisk individuell utdanningssamtale som danner grunnlaget for utdanningsplanen gjennomføres årlig, slik at studenten får veiledning underveis og oversikt over egen studieframgang. Det er basisgruppeveileder som inviterer studenten og gjennomfører samtalen.
• Studenter som ønsker mer veiledning får tilbud om studentsamtale med studieleder, studieveileder eller en av høgskolens lærere.
• Basisgruppene får gruppeveiledning av sin basisgruppeveileder i forhold til generell studiesituasjon og arbeidsprosesser knyttet til arbeidskrav (minst fire ganger pr. semester).
• Studentene får muntlig og skriftlig tilbakemelding på sin innsats i praksisopplæringen hvert semester. Det skjer både i form av veiledning under praksisperioden, med vurderingsrapport fra praksisskolen hvert semester; en midtveisvurdering for praksisgjennomføringen i høstsemesteret og en sluttvurdering for praksisgjennomføringen i både høst- og vårsemesteret.

Vurdering

For informasjon om bestemmelser tilknyttet eksamen, se forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Arbeidskrav
Emnene i grunnskolelærerutdanningen inneholder obligatoriske arbeidskrav:

• Emnebeskrivelsen inneholder obligatoriske oppgaver/arbeidskrav som studentene skal utføre i gruppe eller enkeltvis.

• I hvert semester i de tre første årene gjøres det tilgjengelig en felles semesterplan, der arbeidskravene og undervisningstemaene synliggjøres.

• Studentene har to forsøk til å få godkjent et arbeidskrav dersom ikke annet er nevnt i emnebeskrivelsene

• Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Detaljer om arbeidskrav fremgår av den enkelte emnebeskrivelse. I tillegg til de fullførte og godkjente arbeidskravene som fremgår av emnebeskrivelsene, kreves det følgende for å få vitnemål:

• Godkjent gjennomføring av 30 timers IKT-opplæring (1.-2. semester), se egen kursplan

• Oppstartprosjekt hvert studieår

• Bestått praksisopplæring, jf. «Plan for praksis» og den enkelte emnebeskrivelse

Dersom arbeidskravene ikke er fullført og godkjent i samsvar med retningslinjene, vil studenten normalt miste retten til vitnemål.

Avsluttende vurdering
Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet, og vurderingsformene skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene slik at læringsutbyttet for studiet og det enkelte emnet oppnås. Studentene skal blant annet ha skriftlig eksamen, muntlig eksamen, mappevurdering og presentasjoner. Eksamen foregår individuelt eller i gruppe.

Skriftlig skoleeksamen under tilsyn vil normalt avholdes ved studiestedet. De fleste skriftlige skoleeksamener gjennomføres digitalt ved HiØ. For studenter i nettbaserte fag vil muntlig eksamen som hovedregel gjennomføres på nettet via læringsplattform, men det er også mulig å avlegge muntlig eksamen på campus. Studenter som følger undervisning på nett, eller andre med dokumenterte behov, kan også søke om å avlegge skriftlig skoleeksamen ved andre norske og utenlandske høgskoler og universitet, samt ved norske ambassader og konsulat. http://www2.hiof.no/nor/hogskolen-i-ostfold/for-studenter/studenthandbok/eksamen/eksamenssted

I grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10 ved HiØ benyttes karakterregelen gradert karakterskala A-F eller Bestått/Ikke bestått ved eksamen i ulike emner. Praksisopplæringen i alle studieår vurderes med Bestått/Ikke bestått.

Ved HiØ benyttes alltid to sensorer ved alle sluttvurderinger. Sensorordningen kan bestå av to interne sensorer eller en intern og en ekstern sensor.

Se emnebeskrivelsene for detaljert informasjon om sluttvurdering.

Plagiatkontroll/fusk
Alle FoU- og masteroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Andre eksamener og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk.

Litteratur

Litteraturlister fremgår av den enkelte emnebeskrivelse. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart. Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert før hvert semester.

Jobb og videre studier

Studenter som har gjennomført og bestått mastergradsstudiet kvalifiserer for arbeid i grunnskolens mellomtrinn 5-7, og for ungdomstrinnet 8-10.

Oppnådd mastergrad vil kvalifisere for å søke opptak til relevante doktorgradsstudier alt avhengig av hvilke masterfordypningsfag studentene har valgt.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Studiet er akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 23.11.2016. Programplanen er revidert og godkjent av dekan ved Avdeling for lærerutdanning, Unni Hagen, 02.02.2017

Studieplanen er revidert

Studieleder Jarl Hagen, 11. mars 2019

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2017-2022

Studieprogramansvarlig

Fakultet for lærerutdanninger og språk.
Studieleder Jarl Hagen