Studieplan for Masterstudium i barnevernsarbeid (120 studiepoeng) (2024–2026)

Informasjon om studiet

Masterstudium i barnevernsarbeid er et 2-årig heltidsstudium på 120 studiepoeng. Studentene skal i løpet av studietiden tilegne seg avansert kompetanse om hva barnevernsarbeid innebærer i en tverrprofesjonell praksiskontekst. Formålet med utdanningen er å utdanne kandidater som har inngående kompetanse på barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner, samt hvilke forhold i samfunnet som har betydning for deres velferd og hverdagsliv. Utdanningen er utarbeidet i henhold til forskrift fra Kunnskapsdepartementet, forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevernsarbeid (FOR-2021-04-09- 1148).

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Fullført og bestått utdanning gir rett til tittelen Master i barnevernsarbeid.

Studiets læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om teorier og perspektiver som belyser hvordan betydningen av kulturelt mangfold, etnisitet, religion, helseutfordringer, funksjonsnedsettelser, sosial ulikhet, fattigdom, ulike former for omsorgssvikt og livsbelastninger innvirker på barn og unges utvikling og familiers levevilkår

• har avansert kunnskap om barnevernets rolle og samfunnsmandat og hvordan tverrprofesjonelt samarbeid kan bidra til å styrke arbeidet med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner

• har avansert kunnskap om barnet som aktør i barnevernsarbeidet, barns rett til beskyttelse, omsorg, informasjon og medvirkning, samt vurdering av barnets beste på ulike nivåer i barnevernsarbeidet

• har avansert kunnskap om juridisk metode og sentrale rettskilder innen barnevernfeltet, herunder FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjonen, samt kravene til faglig kvalitet og forsvarlighet i barnevernsarbeidet

• har inngående kunnskap om barnevernsarbeidets utvikling, diskurser, roller og samfunnsmandat i et historisk og samtidsmessig perspektiv

• har inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder, vitenskapsteori, forskningsetikk med relevans for barnevernsfeltet

• har inngående kunnskap om familiearbeid og miljøterapi i barnevernsarbeid

• har inngående kunnskap om innovasjon og innovasjonsprosesser i arbeid med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner

• har inngående kunnskap om vilkårene og mulighetene for fagutvikling og innovasjon innen barnevernsarbeid 

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike teorier, perspektiver og diskurser om barns utvikling, kulturelt mangfold, sosial ulikhet og levekår, og anvende disse i samtaler, samarbeid og i relasjoner med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner

• kan kritisk reflektere over og anvende relevante metoder og forsknings-, erfarings- og brukerbasert kunnskap for å utvikle, lede, gjennomføre og evaluere fagutviklings- og innovasjonsprosjekter i barnevernsarbeidet

• kan analysere og forholde seg kritisk til begrepet barnets beste og vurdere hensynet til barnets beste i møte med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner, og i alle former for barnevernsarbeidet generelt

• kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende relevante metoder for å foreta forsvarlig juridisk skjønnsutøvelse i barnevernsarbeidets utredning- og tiltaksarbeid, samt dokumentere vurderinger og beslutninger i et fagfelt preget av faglig usikkerhet og verdimessige motsetninger, for å sikre barns og foreldres rettigheter

• kan analysere og forholde seg kritisk til barnevernsarbeidets rolle, makt og myndighetsutøvelse med fokus på barnet som aktør, barns rett til eget språk, kultur, etnisitet, religion og medvirkning i alle vurderinger vedrørende barn og unge

• kan bruke relevante metoder for å planlegge, lede, gjennomføre og evaluere et avgrenset fagutviklings- eller innovasjonsprosjekt innen barnevern under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

• kan bruke forskningsbasert, erfaringsbasert og brukerbasert kunnskap i fagutviklings – og innovasjonsarbeid innen barnevern

• kan gjennomføre fagutviklings- og innovasjonsprosesser med fokus på barn og unge som selvstendig aktører i barnevernsarbeidet, samt reflektere over ulike faglige og etiske aspekter ved brukerinvolvering og barn og unges rett til medvirkning på alle samfunnsnivåer 

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere faglige, tverrprofesjonelle og yrkesetiske problemstillinger i barnevernsarbeidet og kritisk reflektere over hvordan egne verdier, kunnskaper og holdninger kan innvirke på arbeidet med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner

• kan anvende ulike metoder, ferdigheter og kunnskaper om barn og unge og familier i utsatte livssituasjoner på innovative måter for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter, samt holde seg faglig oppdatert og gjøre selvstendige analyser av forskningsbasert kunnskap og kommunisere det ut til både spesialister, interesseorganisasjoner og til allmenheten

• kan anvende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse for å gjennomføre relevante fagutviklings- og innovasjonsprosjekter i samarbeid med andre profesjonsutøvere og barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner

• kan anvende kunnskap og ferdigheter for å planlegge miljøterapeutiske tilnærminger i og utenfor institusjon

• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i barnevernsarbeid, både med barn, unge og familier, samarbeidspartnere og allmennheten

• kan bidra til, og koordinere, tverrfaglig samarbeid i komplekse situasjoner sammen med barn, unge og foreldre

Opptak

1) Bachelor innen barnevern, sosialt arbeid eller vernepleie, eller tilsvarende gradsutdanning på minimum 180 studiepoeng.

Eller 

2) Annen relevant bachelor eller tilsvarende gradsutdanning på minimum 180 studiepoeng, og minimum ett års relevant arbeidserfaring etter fullført utdanning. Erfaringen må være fra arbeid med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner.
Med relevant bachelorutdanning menes annen helsefaglig, pedagogisk, psykologisk eller samfunnsvitenskapelig utdanning.
Det er krav om karakterverdien 25 eller bedre i gjennomsnitt fra den kvalifiserende utdanningen.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Politiattest

I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter ved masterutdanning i barnevernsarbeid levere politiattest. Søkere med merknad på politiattesten som er relevant for opptak til studiet skal levere politiattesten innen 3 uker etter tilbud om studieplass er gitt. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere politiattest senest innen studiestart. Dersom søkeren får tilsagn om studieplass mindre enn fjorten dager før studiestart skal politiattest fremlegges senest tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Mer informasjon om politiattester.

Skikkethetsvurdering

Alle studenter som er tatt opp til et studium der det inngår praksis blir vurdert for om hun eller han er skikket for yrket - gjennom hele studieløpet.

For mer informasjon om skikkethetsvurdering i utdanningen, se pkt. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer i studieplanen.

Skikkethetsvurdering - Høgskolen i Østfold (hiof.no)

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (skikkethetsforskriften) - Lovdata

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Masterstudium i barnevernsarbeid er et toårig heltidsstudium på 120 studiepoeng. Samtlige av emnene i studiet er obligatoriske, og seks av syv emner har et omfang på 15 studiepoeng. Emnet Masteroppgaven har et omfang på 30 studiepoeng. I 3. semester skal studentene ha 4 ukers praksis. 

Studiet har som mål å utdanne kandidater som har inngående kompetanse om barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner, og har følgende kompetanseområder:

• Perspektiver på barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner

• Barnevernsarbeid med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner

• Innovasjon og fagutvikling i møte med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner 

Følgende emner inngår i studiet:

MBVA401 Barnevernsarbeid som kunnskaps- og praksisfelt (15 stp.)

Gjennom emnet skal studentene tilegne seg inngående kunnskap og bevissthet om ulike vitenskapsteoretiske grunnsyn, sentrale forståelsesmåter, diskurser og begreper i barnevernsarbeidet. Studentene skal opparbeide omfattende kunnskap om hvordan dette påvirker arbeidet med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner. 

MBVA402 Barnet som aktør i barnevernsarbeidet (15 stp.)

Gjennom emnet skal studentene tilegne seg avansert kunnskap om barnevernsarbeid som praksisfelt i møte med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner. Det legges særlig vekt på barnet som aktør i barnevernsarbeidet, forståelsen av barnets beste som overordnet hensyn og barn og unges rett til beskyttelse, omsorg og medvirkning i alle beslutninger som angår deres liv. Gjennom emnet skal studentene også tilegne seg inngående kunnskap om juridisk metode (rettskildelære), bam og unges rettigheter og sentrale rettskilder og digitale verktøy som har innvirkning på barnevernsarbeidet. 

MBVA403 Barnevernsarbeid i et sosialpolitisk og samfunnskritisk perspektiv (15 stp.)

Emnet gir inngående kunnskap om barns utvikling, samt utsatte barn, unge og familiers hverdagsliv og levevilkår, samt teorier knyttet til individ og samfunn og hva etisk og faglig forsvarlig barnevernsarbeid innebærer i et samfunnskritisk og innovativt perspektiv. 

MBVA404 Vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk (15 stp.)

Emnet skal gi studentene avansert kunnskap metodologi, forskningsprosess og etiske problemstillinger knyttet til fagutvikling, innovasjon og forskningsrelatert arbeid med relevans for barnevernsfeltet. 

MBVA405 Barnevernsarbeid som tverrprofesjonell psykososial praksis (15 stp.)

Emnet gir studentene mulighet til å tilegne seg avansert kunnskap om teorier og praksiser knyttet til tverrprofesjonelt barnevernsarbeid med barn og unge og familier i utsatte livssituasjoner. Det legges særlig vekt på profesjonenes roller og ansvarsområder, og hvordan psykososiale tilnærmingsmåter kan bidra til å utvikle og styrke det tverrprofesjonelle barnevernsarbeidet som innovativ praksis. 

MBVA406 Utredning, kritisk analyse og tiltaksbeslutning i barnevernet (15 stp.)

I dette emnet skal studentene tilegne seg inngående kunnskap, ferdigheter og kompetanse i å utrede, analysere, iverksette og dokumentere vurderinger og beslutninger knyttet til barnevernets samfunnsmandat. Studenten skal med bakgrunn i et helhetlig rettskildebilde redegjøre så vel skriftlig som muntlig for barnevernfaglige og juridiske beslutninger. Emnet skal bidra til å styrke studentens evne til kritisk refleksjon over barnevernets rolle, makt og myndighetsutøvelse, samt egne verdier og holdninger i arbeid med utsatte barn, unge og familier. 

MBVA407 Masteroppgave (30 stp.)

Masteroppgaven skal gi studentene erfaring med å gjennomføre et selvstendig vitenskapelige arbeid av mindre omfang. Emnet vektlegger praktisk bruk av metode og utfordrer studentene i å knytte teori og empiri sammen.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Studiet er samlingsbasert, og det legges opp til åtte samlinger for hvert semester. Hver samling vil gå over 3 dager. Det forutsettes at studentene også jobber aktivt mellom samlingene, blant annet via digitale læringsplattformer. Totalt forventes en arbeidsinnsats på ca. 1600 arbeidstimer pr. studieår, inkl. selvstudier.  

Undervisnings- og læringsformer

• Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter læring har stor plass i studiet. Dette gjelder både seminarer, gruppearbeid, forelesninger, selvstudier, veiledning og diskusjoner. Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters læring og faglige utvikling.

• Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å utvikle faglig og akademisk skriftlig fremstilling. Det forventes at studentene er i stand til å lese og forstå engelsk faglitteratur. Høgskolen tilbyr veiledning i litteratursøk og referanseteknikk, utlån av bøker, tidsskrifter, samt tilgang til databaser. Høgskolen følger fastsatte lover og forskrifter om universell utforming.

• Det forventes at studentene aktivt benytter og holder seg orientert om kunngjøringer og diskusjonsinnlegg. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via læringsplattformen og høgskolens e-post.

• Praksisstudier er en læringsarena hvor studentene skal arbeide med sentrale problemstillinger og videreutvikle praktisk, analytisk og kritisk kompetanse i møte med barn, unge, foreldre og andre samarbeidspartnere

• Studentene får tilbakemeldinger fra faglærer på oppgaver gjennom studiet. På enkelte oppgaver gir medstudenter tilbakemelding. Se emnebeskrivelser for mer informasjon. I arbeidet med masteroppgaven gis tilbakemeldinger i seminar og ved individuell veiledning. 

Arbeidskrav og vurderingsformer

Vurderingsformene i studiet består av arbeidskrav og eksamen. Vurderingsformene er varierte og tilpasset det forventede læringsutbyttet i hvert emne, samt krav i forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevernsarbeid. 

Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen i det enkelte emnet. Hvert emne avsluttes med eksamen. Det benyttes kun skriftlige eksamensformer i studiet, men det varierer om dette foregår i gruppe eller individuelt. I studiet benyttes karakterskala A-F og Bestått/Ikke bestått (se den enkelte emnebeskrivelse). Vurdering gjennomføres med intern og ekstern sensur. Alle emner har avsluttende karakter som framkommer på vitnemålet. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon. 

Plagiatkontroll

Masteroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Andre emner og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Manglende innlevering av elektronisk eksamensbesvarelse kan medføre at besvarelsen ikke blir sensurert. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Løpende skikkethetsvurdering: Studentens skikkethet vurderes fortløpende gjennom studiet i både teori- og praksisstudier. Dette innebærer at alle som har med studenten å gjøre i utdanningssituasjonen har ansvar for å vurdere studentens skikkethet fortløpende. Skikkethetsvurderingen omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger. Skikkethetsvurderingen er regulert av forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Særskilt skikkethetsvurdering: Om det blir reist begrunnet tvil om at en student ikke er skikket for yrket skal melding om slik tvil utarbeides og sendes skikkethetsansvarlig for skikkethetssaker. Studenten vil da bli kalt inn til en samtale, og saken vil bli vurdert. I de fleste tilfeller vil utvidet veiledning og oppfølging av studenten bli iverksatt. Særskilt skikkethetsvurdering

Her kan du lese mer om skikkethet

Praksis

I masterstudiet i barnevernsarbeid inngår totalt fire ukers sammenhengende praksis innen barnevernsfeltet.

• Praksis skal bidra til å utvikle studentens praktiske, analytiske og kritiske kompetanse, og vil være knyttet til relevante læringsutbytter i barnevernsarbeid

• Praksis gjennomføres i 3. semester og kan gjennomføres individuelt eller i samarbeid med medstudent

• Praksis skal gjennomføres innenfor sentrale etater/virksomheter med ansvar for barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner

• Studenter som arbeider innen barnevernfeltet kan benytte egen arbeidsplass som praksissted under forutsetning av at det søkes og godkjennes innen gitt frist

• Praksisperioden kan gjennomføres ved samarbeidende utdanningsinstitusjoner i og utenfor Europa, forutsatt at undervisningsleder har godkjent utvekslingen

• Se mer informasjon i emne MBA405 Barnevernsarbeid som tverrprofesjonell psykososial praksis (15 studiepoeng)

Forsknings- og utviklingsarbeid

Masterstudium i barnevernsarbeid bygger på relevant forskning innen fagfeltet. Ved Institutt for velferd, ledelse og organisasjon er fagmiljøet engasjert i forsknings- og utviklingsarbeider, blant annet innen områdene:

• Rettsliggjøringsprosesser i barnevernsarbeidet

• Barn og unges posisjon i barnevernsarbeidet

• Teoriutvikling og begrepsforståelse i barnevernsarbeidet

• Barnevernfaglige utfordringer relatert barns navigering på digitale plattformer

• Metodeutvikling i barnevernsarbeidet

• Digitalisering av offentlige tjenester og forvaltning

• Bruk av standardiserte verktøy som beslutningsstøtte i barnevernsarbeidet

• Barnevernsarbeid som psykososial praksis 

Studentene vil tidlig i studiet gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap både i undervisning, studieoppgaver og casestudier. Studentene kan bli invitert til å arbeide med delprosjekter i tilknytning til ansattes forsknings- og utviklingsarbeider. Gjennom masteroppgaven skal studentene gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid under veiledning, dette arbeidet kan ha utgangspunkt i et prosjekt som ansatte også er involvert i.

Internasjonalisering

Masterstudiet i barnevernsarbeid legger vekt på kulturforståelse, hvordan barnevernsarbeidet utøves i ulike kulturer og barnevernsfaglig utvikling i et internasjonalt perspektiv. Studentene vil få kjennskap til pågående internasjonale forskningsprosjekt som foregår ved HiØ gjennom undervisning og studieoppgaver, inkludert masteroppgaven. Undervisningsspråket er hovedsakelig norsk. Enkelte tema kan forekomme på engelsk, dette gjelder i hovedsak ved bruk av internasjonale gjesteforelesere. Internasjonal litteratur er en viktig del av pensumlitteraturen til Masterstudium barnevernsarbeid.
Det finnes også ordninger for ansattmobilitet som kan være aktuelle for fagansatte tilknyttet masterstudiet i barnevernsarbeid.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert på emne- og programnivå, for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet. 

• Hvert enkelt emne er gjenstand for underveis- og sluttevaluering. Se den enkelte emnebeskrivelse og høgskolens kvalitetssystem for nærmere informasjon

• Hvert år gjennomføres det en nasjonal studentundersøkelse blant 2. års studenter på alle bachelor- og masterprogram i regi av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no

• Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering av gradsgivende studier. Les mer om studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet, i henhold til høgskolens godkjente kvalitetssystem for utdanning: Studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet - Høgskolen i Østfold (hiof.no)

Litteratur

Se den enkelte emnebeskrivelse. Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid vil bli oppdatert i forkant av hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig ved semesterstart

Studieopphold i utlandet

Høgskolen har etablert samarbeid med universiteter og høyskoler i og utenfor Europa, og oppfordrer studentene til å ta deler av studiet ved en samarbeidende institusjon i utlandet. 

Det er lagt til rette for at kandidatene kan utveksle i 2.semester. All utveksling forutsetter forhåndsgodkjenning av studieprogramansvarlig for å sikre at læringsutbyttet er i samsvar med styrende forskrift om nasjonale retningslinjer for masterutdanning i barnevernsarbeid. Det kan også være mulig å få til utveksling av kortere varighet. 
Fakultet for helse, velferd og organisasjon har et internasjonalt team som i samarbeid med faglærere samordner utvekslingen.
Se mer informasjon på høgskolens nettsider for samarbeidspartnere og kontaktinformasjon til internasjonalt team. 

Jobb og videre studier

Master i barnevernsarbeid gir kompetanse for arbeid innen ulike deler av barnevernsfeltet. Kandidatenes kompetanse vil også være relevant for arbeid på andre arenaer som arbeider med barn og unge og familier i utsatte livssituasjoner. Utdanningen er tverrprofesjonell og gir analytisk, kritisk og praktisk kompetanse i arbeid med komplekse utfordringer. Master i barnevernsarbeid skal også kvalifisere til arbeid i ulike kompetansemiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

Mastergraden kan i tillegg kvalifisere for å søke opptak til doktorgradsstudier innenfor helse-, sosial- og samfunnsvitenskapelige fag, nasjonalt og internasjonalt.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Studiet er akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), 28.09.2022. Kunnskapsdepartementet har godkjent at studieprogrammet etableres 06.10.2022.

Studieplanen er revidert

Undervisningsleder Hege Simensen, 26.01.24.

Studieplanen gjelder for

Perioden 2024-2026, det vil si kull som starter høst 2024, heltid.

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon.
Undervisningsleder: Hege Simensen   Instituttleder: Lars Rune Halvorsen