Oppbygging og gjennomføring (2024–2026)

Studiets oppbygging og innhold

Masterstudium i klinisk sykepleie er en overbygning for fire ulike studieretninger, alle med et totalt omfang på 120 studiepoeng. Studiet fokuserer på akutt, kritisk og/eller kronisk syke, samt pasienter i palliativ fase i primær- eller spesialisthelsetjenesten med behov for avansert kunnskapsbasert sykepleie, medisinsk og/eller kirurgisk behandling.

De sentrale delene i studiet er konsentrert rundt fem hovedområder som anses som sentrale for sluttkompetansen i alle fire studieretninger:

Avansert vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse

Helsekompetanse, opplæring og veiledning

Den akutt og kritisk syke pasienten

Den kronisk syke pasienten

Avansert klinisk spesialsykepleie

Det er utarbeidet sluttkompetansebeskrivelser for hver enkelt studieretning. Formålet er å utdanne funksjonsdyktige spesialsykepleiere med kompetanse til å ivareta sin spesifikke funksjon, henholdsvis som allmennsykepleier, anestesisykepleier, intensivsykepleier eller operasjonssykepleier.

Studiets varighet er fire semester. Hvert av de tre første semestrene består av ett fellesemne på 10 studiepoeng og ett studieretningspesifikt emne på 20 studiepoeng. De studieretningspesifikke emnene er bygget opp med en tydelig progresjon (1,2,3), hvor studenten går fra veiledet praksisutøvelse til økende grad av selvstendighet, fra å ha kunnskap om, til å analysere og kritisk reflektere over faglige problemstillinger, fra fokus på den stabile og mindre kompliserte pasienten til fokus på den mer ustabile og komplekse pasienten.

1. semester
HOVMFEL40121 Introduksjon til avansert klinisk sykepleie (10 studiepoeng)
Emnet fokuserer på å gi studenten bred til inngående kunnskap innen naturvitenskapelige emner, som gjør studenten i stand til å observere pasienters tilstand, vurdere alvorlighetsgrad og behov for sykepleie eller andre tiltak, med samtidig fokus på pasientmedvirkning.

HOVMOPE40223 Operasjonssykepleie 1 (10 studiepoeng)
Emnet fokuserer på operasjonssykepleiers funksjons- og ansvarsområde, samt organisering av de respektive avdelinger/helsetjenester de inngår som del av. Kunnskap fra HOVMFEL40121 settes i sammenheng med de ulike studieretningenes yrkesfunksjoner, og forankrer teorien i praksis. Fokus er på den stabile og mindre komplekse pasienten. Emnet avsluttes i 2. semester.

2. semester
HOVMFEL40323 Avansert kunnskap i pasientsikkerhet i klinisk sykepleie (10 studiepoeng)
Emnet bygger videre på kunnskapene fra HOVMFEL40121. Det fokuserer på digitale verktøy og helseteknologi som har en sentral funksjon i dagens og fremtidens helsetjenester, med fokus på samhandling og pasientsikkerhet. Emnet gir økt teknisk og ikke-teknisk handlingskompetanse. Emnet avsluttes i 3. semester 

HOVMFEL40523 Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode (10 studiepoeng)
Emnet gir kunnskap innen vitenskapsteori, forskningsetikk og metode, samt kompetanse til å ta i bruk relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap i fagutvikling og forbedringsarbeid. Emnet instroduseres i 1. semester, fortsetter i 2. semester og avsluttes i 3. semester. 

HOVMOPE40421 Operasjonssykepleie 2 (20 studiepoeng)
Emnet bygger videre på fagspesifikt studieretningsemne 1 (HOVMOPE40223). Emnet fokuserer på mer ustabile pasienter med komplekse tilstander og utfordringer. Det forventes at studenten kan bruke avansert medisinteknisk utstyr, dokumentere og rapportere eget arbeid. Videre forventes det nå at studenten skal innlemme pårørendes reaksjoner og behov, samt et forebyggende perspektiv på sykepleien. Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse fra HOVMFEL40323 relateres til studieretningsspesifikke tema.

3. semester
HOVMFEL40323 Avansert kunnskap i pasientsikkerhet i klinisk sykepleie (10 studiepoeng)
Se omtale av emnet under 2. semester. Emnet startet opp i 2. semester og avsluttes i 3. semester. 

HOVMFEL40523 Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode (10 studiepoeng)
Se omtale av emnet under 2. semester. Emnet startet opp i 1. semester, fortsetter i 2. semester og avsluttes i 3. semester. 

HOVMOPE40621 Operasjonssykepleie 3 (20 studiepoeng)
I dette emnet fokuseres det på pasienter med ustabile, komplekse tilstander, hvor det kreves kritisk analyse og refleksjon. Studenten skal kunne anvende sine kunnskaper i praksisstudier til å prioritere hensiktsmessig og ta selvstendig stilling i etiske dilemmaer. Studenten skal kunne samhandle i team der det kreves, kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor avansert sykepleie, både med spesialister og allmennheten. Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse fra HOVMFEL40523 innlemmes i studentens tilnærming til kvalitetsforbedring, nytenkning og i innovasjonsprosesser innen henholdsvis anestesi-, allmenn-, intensiv- og operasjonssykepleie. I dette emnet stilles høye krav til selvstendighet i praksis.

4. semester
HOVMFEL40724 Masteroppgave i klinisk sykepleie (30 studiepoeng)
I masteremnet utfører studentene et selvstendig fagutviklings-, kvalitetsforbedrings- eller forskningsarbeid i gruppe på inntil tre studenter. Arbeidet utføres under veiledning. Det arrangeres jevnlige masterseminarer hvor studentene får anledning til å presentere, reflektere og diskutere tematikk, problemstilling og framgangsmåte i masteroppgaven sin, og få veiledning og tilbakemelding fra lærer og medstudenter.

____________________

Praksisstudier er integrert i emner i 1. til 3. semester, se pkt. Praksis, og den enkelte emnebeskrivelse.

Alle emner er obligatoriske. Progresjonskrav fremgår av den enkelte emnebeskrivelse. Alle foregående emner må være bestått før studenten kan levere masteroppgave til vurdering.

Det er mulig å søke om godskriving av ett eller flere emner på grunnlag av tidligere relevant utdanning. Ved godskriving kan det stilles krav om at enkelte emner må tas som supplement, det vil si at studenten vil ha inkludert flere studiepoeng i sin endelige mastergrad.

Dersom studenter har fullført videreutdanning i operasjonssykepleie kan studenter søke seg inn på Masterstudium i klinisk sykepleie-operasjonssykepleie, med innpassing. Søknadene vil behandles individuelt da det er krav om at videreutdanningen faglig må oppfylle masternivå og følge RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Se studiemodell for nærmere informasjon om oppbygging og sekvens. Studieretningsspesifikke emner løper parallelt med fellesemner, alle med varighet over ett semester.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Masterstudium i klinisk sykepleie reguleres av til enhver tid gjeldende styringsdokumenter, og som student plikter du å gjøre deg kjent med disse:

• lov om universiteter og høyskoler av 2005

• forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold

• Hygienereglement ved Høgskolen i Østfold

De ulike studieretningene reguleres av forskrift om nasjonale retningslinjer:

• forskrift om nasjonal retningslinje for operasjonssykepleierutdanning (2021)

• forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning (2021)

• forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning (2021)

• forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (2020)

Politiattest
I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 06.01.2017, kap. 6 Politiattest ved opptak til høgre utdanning, skal alle studenter ved Masterstudium i klinisk sykepleie levere politiattest. Søkere med merknad på politiattesten skal levere politiattesten innen tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere politiattesten senest innen studiestart. Dersom søkeren får tilsagn om studieplass mindre enn fjorten dager før studiestart skal politiattest fremlegges senest tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Krav til medisinsk testing
Studenter ved utdanningen kan i forbindelse med praksis eller klinisk undervisning måtte gjennomføre undersøkelser for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA).

Arbeidsantrekk
Utgifter til arbeidstøy til bruk ved ferdighetstrening og simulering må dekkes av studenten.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer
Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter læring har stor plass i studiet. Dette gjelder både seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, simulering, kliniske studier, forelesninger, selvstudier, veiledning og diskusjoner. Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters læring og faglige utvikling.

Praksisstudier er en sentral undervisningsform for at studentene skal videreutvikle sin selvstendige, analytiske, praktiske, kommunikative og helsepedagogiske kompetanse i møte med pasienter, pårørende, samt annet helsepersonell. Praksisstudiene skal også bidra til å utvikle evnen til klinisk fagledelse og kritisk refleksjon over eksisterende praksis og til kompetanse i kontinuerlig forbedringsarbeid og klinisk rettet fagutvikling, innovasjon og forskning. Ferdighetstrening, simulering og kritiske refleksjoner over praksis inngår som en viktig del av studiene.

Tilbakemeldinger fra faglærer gis på studieoppgaver, inkludert arbeidskrav. På enkelte oppgaver gir medstudenter tilbakemelding. Se emnebeskrivelser for mer informasjon. I arbeidet med masteroppgaven gis tilbakemeldinger i seminar og ved veiledning. I praksisstudiene vil studentene få veiledning og tilbakemelding undervis av både praksisveileder og praksislærer.

Ved høgskolens ferdighets- og simuleringssenter, trenes det på praktiske ferdigheter, inkludert sentrale prosedyrer, kommunikasjonsferdigheter og metoder, anvendelse av relevante kartleggingsverktøy, klinisk undersøkelse og avanserte kliniske vurderinger i alt fra stabile, avklarte situasjoner til ustabile og uavklarte situasjoner. Studentenes tidligere erfaringer fra det kliniske felt, gjennom bachelorstudier eller yrkeserfaring, vil være gjenstand for utdyping og diskusjon i undervisningen.

Bruk av bibliotek
Biblioteket tilbyr veiledning i litteratursøk og referanseteknikk, utlån av bøker, tidsskrifter og teknisk utstyr, samt tilgang til databaser.

Akademisk skriving og lesing
Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene på faglig og akademisk skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs. Det forventes at studentene er i stand til å lese og forstå engelsk faglitteratur.

Læringsplattform og bruk av digitale verktøy
Studentene må benytte den elektroniske læringsplattformen aktivt. Her må studentene daglig holde seg orientert om kunngjøringer og diskusjonsinnlegg. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via læringsplattformen og høgskolens e-post.

Arbeidskrav og vurderingsformer
Det er knyttet arbeidskrav til de fleste emner i studiet. Arbeidskrav vurderes til godkjent / ikke godkjent. Arbeidskrav må være vurdert til godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurderingsformene i studiet består av arbeidskrav, vurdering i praksisstudier og eksamen, enten i form av semesteroppgave, hjemme- eller skoleeksamen, individuelt eller i gruppe. Vurderingsformene er varierte og tilpasset det forventede læringsutbyttet i hvert emne, samt krav i nasjonale forskrifter og rammeplaner for utdanningene.

Vurdering i praksisstudier:
Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudiene. I vurderingssamtalene deltar student, praksisveileder og eventuelt lærer. Studenten vurderer sin faglige og personlige utvikling. Praksisveileder og eventuelt andre sykepleiere på praksisstedet gir sin vurdering av studentens faglige og personlige utvikling knyttet til forventet læringsutbytte for de aktuelle praksisstudiene (konkretisert i vurderingsdokument).

Praksislærer (HiØ) har hovedansvar for at studenten blir vurdert i forhold til forventet læringsutbytte. Midt- og avsluttende vurdering gjøres skriftlig. Vurderingsdokumentet med beskrivelse av hva som er vurdert underskrives av student, praksisveileder og praksislærer.

Karaktersystem
Vurderingsuttrykkene som benyttes ved eksamen er bokstavkarakterer A-F, alternativt karakterene Bestått / Ikke bestått. Eksamensbesvarelser sensureres av to sensorer.

Vurderingsuttrykk for praksisstudier veksler mellom Godkjent / Ikke godkjent og Bestått / Ikke bestått. Når praksis er arbeidskrav benyttes Godkjent/ Ikke godkjent. Når praksis er eksamen (sluttvurdering) benyttes Bestått / Ikke bestått.

Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.
Alle emner har avsluttende karakter som framkommer på vitnemålet.

Plagiatkontroll/fusk
Masteroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll.
Andre emner og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll.
Manglende innlevering av elektronisk eksamensbesvarelse kan medføre at besvarelsen ikke blir sensurert.
Besvarelser som er helt eller delvis identiske, vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk.
Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.  

Praksis

Alle masterstudiets studieretninger inkluderer praksisstudier som omfatter læringsaktiviteter som casestudier (praktiske og teoretiske), ferdighetstrening, simulering og refleksjon, i tillegg til samarbeid med mottakere av sykepleietjenester og aktuelle profesjonsutøvere i kliniske praksisstudier. Omfanget av praksisstudiene varierer, jf forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (2020), forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning (2021), forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning (2021) og forskrift om nasjonal retningslinje for operasjonssykepleierutdanning (2021).

Studieretningene anestesi-, intensiv-, og operasjonssykepleie har til sammen 30 uker med minst 30 timer i gjennomsnitt per uke i direkte pasientnært arbeid. Veiledete praksisstudier i helsetjenesten er fordelt på tre praksisperioder i semester 1-3 i løpet av masterstudiet. Praksisstudiene vil foregå i spesialavdelinger i spesialisthelsetjenesten.

Ved fravær i veiledete praksisstudier mellom 10 % og 20 % gis det mulighet for at studenten tar igjen studietid på selvstudie- eller fridager i løpet av praksisperioden, eller i umiddelbar nærhet til den ordinære praksisperioden. Dette skjer etter avtale med praksislærer og praksisstedet. Praksisveileder og praksislærer dokumenterer at fraværet er tatt igjen. Alt fravær som skal tas igjen utover 10 % må godkjennes av instituttleder med hensyn til tid, sted og veiledning.

RUTINER VED TVIL OM BESTÅTTE / IKKE BESTÅTTE PRAKSISSTUDIER
Praksisveileder og/eller praksislærer kan reise tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått.

Når tvil om beståtte kliniske studier foreligger, skal studenten senest tre (3) uker før avsluttet praksisperiode få melding om dette, muntlig og skriftlig.

Ved tvil om bestått praksisstudier skal det arrangeres et møte med student, praksisveileder og praksislærer og eventuelt andre som har hatt betydning for saken. 

I møtet presenteres studenten for grunnlaget for at det reises tvil om praksisstudiene kan bestås og hvilke krav som må oppfylles for å oppnå bestått vurderingsresultat. Tilsvarende refereres i dokumentet «Varsel: Fare for ikke bestått praksisstudier» som sendes studenten med kopi til instituttleder. Partene kan kommentere referatet. 

Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes høgskolen v/instituttleder innen en (1) uke fra referatet foreligger.

Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om forutgående melding ikke er gitt, jf. punkt 2. Se universitets- og høgskoleloven § 4-8 (2).

Om praksisstudier avbrytes etter at varsel om fare for ikke bestått praksis er gitt betraktes praksisperioden som ikke bestått.

Der det er reist tvil om studenten kan bestå praksisstudiene deltar instituttleder ved sluttvurderingen.

Ved sluttvurdering gjennomgås vurderingsdokument og referat hvor krav som må oppfylles i praksisstudiene er presentert. Etter slik gjennomgang forlater studenten vurderingssamtalen. Praksisveileder, praksislærer og instituttleder vurderer om de oppsatte krav er oppfylt, avgjør om saken er tilstrekkelig belyst og sørger for eventuelle tilleggsopplysninger. På dette grunnlag fattes endelig vedtak i saken. Endelig vedtak formidles så studenten.

Etter vedtak om ikke bestått praksisstudier innkalles studenten til samtale med instituttlederfor vurdering av og evt. planlegging av videre studier.

Se også Kapittel 4 i forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Nærmere beskrivelse av rammer og innhold for gjennomføring og vurdering av praksisstudier vil framgå i vurderingsdokumentene til hver enkelt praksisperiode.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Masterstudium i klinisk sykepleie bygger på relevant forskning innen fagfeltet. Fagmiljøet er engasjert i FoU-arbeider med forskning innen blant annet:

• personsentrert praksis i kommunehelsetjenesten

• symptomforskning

• pasientrapporterte utfallsmål

• demensomsorg

• akutt kritisk syke og/eller skadde mennesker, både i forbindelse med opphold og behandling i spesialisthelsetjenesten og prehospitalt

• kompetanseutvikling

• samarbeid og kommunikasjon

• den digitale utviklingen i kommune- og spesialisthelsetjenesten

Studentene vil tidlig i studiet gjøres kjent med forskning både i undervisning, studieoppgaver og casestudier. Studentene vil bli invitert til å arbeide med delprosjekter innenfor ansattes FoU-arbeider. Gjennom masteroppgaven skal studentene gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid under veiledning, dette arbeidet kan ha utgangspunkt i et prosjekt som ansatte også er involvert i.

Internasjonalisering

I utdanningen legges det vekt på kulturforståelse, hvordan sykepleie utøves i ulike kulturer og sykepleiens utvikling i et internasjonalt perspektiv.

Studentene vil få kjennskap til pågående internasjonale forskningsprosjekt som foregår ved HiØ gjennom undervisning og studieoppgaver, inkludert masteroppgaven.

Undervisningsspråket er hovedsakelig norsk. Enkelte tema eller emner undervises på engelsk. Internasjonal litteratur er en viktig del av litteraturen til Masterstudium i klinisk sykepleie.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert, på emne- og programnivå, for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet.

• Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.

• Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.

• Det blir gjennomført evalueringer av de enkelte emnene, se den enkelte emnebeskrivelse.

Her kan du lese mer om studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet.

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid vil bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i Leganto. Se den enkelte emnebeskrivelse.