Fakta om programmet

Studiepoeng:
180
Studiets varighet:
3 år
Undervisningsspråk:
Norsk og engelsk. Se pkt. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer.
Studiested:
Fredrikstad

Studieplan for Bachelorstudium i sosialt arbeid (2020–2023)

Informasjon om studiet

Formålet med utdanningen er å utdanne kvalifiserte profesjonsutøvere som kan bistå enkeltpersoner, familier eller grupper med å forebygge, redusere og mestre sosiale og helsemessige problemer. Sosionomutdanningen skal være en akademisk og praksisorientert utdanning i sosialt arbeid med profesjonsspesifikke arbeidsmåter basert på forsknings-, erfarings- og brukerkunnskap, og egne yrkesetiske standarder.

Kandidaten skal ha en forståelse av sammenhengen mellom individuelle problemer og den samfunnsmessige konteksten slike problemer oppstår i, og skal arbeide med å synliggjøre og motvirke strukturer i samfunnet som skaper sosial ulikhet og svekker menneskers livsvilkår og deltakelse.

For mer informasjon om sluttkompetanse, se pkt. Studiets læringsutbytte.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Gjennomført og bestått studium gir rett til graden Bachelor i sosialt arbeid, og tittelen sosionom.

Studiets læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene er utviklet i tråd med rammeplan og nasjonal retningslinje for utdanningen, og er kategorisert i to kompetanseområder:

  1. Rammer for og perspektiver på sosialt arbeid

  2. Kunnskap om og arbeid med sosiale problemer.

 

RAMMER FOR OG PERSPEKTIVER PÅ SOSIALT ARBEID - Kunnskap

Kandidaten:

  • har bred kunnskap om sosialt arbeids teorigrunnlag og metoder som retter seg mot individer, familier, grupper og samfunn

  • har bred kunnskap om velferdspolitiske mål og virkemidler, ulike velferdsmodeller og velferdspolitikkens betydning for sosialt arbeids praksis

  • har bred kunnskap om hvilken betydning levekår, helse, utdanning, arbeid og sosial inkludering og aktiv deltakelse har i ulike livsfaser for individ, familie og samfunn

  • har kunnskap om hvordan sosial klasse, utenforskap, marginalisering og diskriminering påvirker folkehelse og levekår

  • har kunnskap om ansvars- og arbeidsfordeling i velferdsforvaltningen, tverrprofesjonelt samarbeid og samspillet mellom offentlig, privat og frivillig sektor

  • har kunnskap om relevant juridisk metode og sentral lovgivning innen velferdsforvaltning, herunder forvaltningsrett og lovgivning innen barne- og familierett, helse, omsorg, velferd og sosiale tjenester

  • har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

  • kjenner til menneskerettigheter og sentrale konvensjoner, minoriteter og kunnskap om samenes rettigheter og særskilte status som urfolk

  • kjenner til fagets vitenskapsteoretiske posisjoner, kunnskapsutvikling og profesjonens samfunnsansvar

  • kjenner til samfunnsvitenskapelig metode og dens muligheter og begrensninger

  • kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid relevant for sosialt arbeid, nasjonalt og internasjonalt.

 

RAMMER FOR OG PERSPEKTIVER PÅ SOSIALT ARBEID - Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan anvende forskningsbasert, erfaringsbasert og brukerbasert kunnskap i profesjonsutøvelsen

  • kan finne, vurdere og henvise til relevant informasjon og fagstoff og framstille dette både muntlig og skriftlig

  • kan vurdere vitenskapelig kunnskap og politiske rammebetingelser i en praktisk sammenheng

  • kan reflektere over og anvende kunnskap som bidrar til et likeverdig tjenestetilbud

  • kan reflektere over hvordan kunnskap kan anvendes på nye områder og bidra til nytenkning og innovasjon i tjenestene

  • kan tilegne seg ny kunnskap og kan foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis. Videre skal kandidaten også kunne dokumentere og formidle sin faglige kunnskap.

 

RAMMER FOR OG PERSPEKTIVER PÅ SOSIALT ARBEID - Generell kompetanse

Kandidaten:

  • har innsikt i menneskesyn og verdier i sosialt arbeid, profesjonsetikk og relevante etiske teorier

  • har innsikt i maktstrukturer og maktutøvelse i samfunnet

  • har innsikt i politiske og administrative beslutningsprosesser og hvordan sosionomer kan bidra til allmenn opplysning og politisk rådgivning

  • har innsikt i forhold som bidrar til ulikhet, og kan fremme sosial rettferdighet sammen med mennesker i utsatte posisjoner

  • kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser i sosialt arbeid, og kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser

  • kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i sammensatte og konfliktfylte situasjoner.

 

KUNNSKAP OM OG ARBEID MED SOSIALE PROBLEMER - Kunnskaper

Kandidaten:

  • har bred kunnskap om teoretiske perspektiver, erfarings- og brukerkunnskap i sosialt arbeid og andre relevante fagområder

  • har bred kunnskap om hvordan sosiale problemer oppstår og utvikler seg i en samfunnsmessig sammenheng

  • har bred kunnskap om kommunikasjon, relasjon, samhandling og veiledning

  • har bred kunnskap om betingelser for mestring og utvikling hos barn, unge, voksne og eldre

  • har kunnskap om samiske barns rett som urfolk til å vokse opp med samisk språk og kultur

  • har bred kunnskap om omsorgskompetanse og ulike former for omsorgssvikt

  • har kunnskap om og kan gjenkjenne symptomer på vold, fysiske, psykiske og seksuelle overgrep

  • har kunnskap om arbeidets betydning for helse og velferd, arbeidsinkludering og forhold som regulerer norsk arbeidsliv

  • har kunnskap om hvordan helsemessige, sosiale og sosioøkonomiske utfordringer har konsekvenser for den enkelte og pårørende, og særskilt om barn som pårørende

  • har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet

  • har kunnskap om forebygging og folkehelse, og forstår samspillet mellom helseutfordringer og sosiale problemer på individ-, familie- og samfunnsnivå

  • har kunnskap om sentrale problemområder som arbeidsledighet, fattigdom, rus og avhengighet, psykiske vansker, funksjonsnedsettelser og andre forhold som kan bidra til marginalisering og utenforskap

  • har kunnskap om økonomisk rådgivning for å forebygge og avhjelpe gjelds- og privatøkonomiske problemer.

 

KUNNSKAP OM OG ARBEID MED SOSIALE PROBLEMER - Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan anvende faglig kunnskap om sosiale problemer, overganger og livskriser for å fremme mestring og endring i samarbeid med enkeltpersoner, familier, grupper og samarbeidspartnere

  • kan anvende ulike metodiske tilnærminger på individ-, gruppe- og samfunnsnivå innenfor ulike tjenesteområder

  • kan anvende rettsregler, opplyse om rettigheter og plikter og utøve juridisk og sosialfaglig skjønn i møte med enkeltpersoner, familier og grupper, deriblant samiske brukere

  • kan anvende faglig kunnskap om relasjon og kommunikasjon i veiledning, motivasjon og systematisk endringsarbeid og kan veilede brukere, pasienter og pårørende og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser

  • kan anvende faglig kunnskap om arbeidsrettet inkludering i møte med arbeidssøkere, arbeidsgivere og samarbeidspartnere

  • kan anvende faglig kunnskap for å identifisere ressurser og gi håp i samarbeid med mennesker i sårbare livssituasjoner

  • kan anvende faglig kunnskap og metoder for samhandling og samarbeid med barn og unge om hverdagsliv og om vanskelige tema på en måte som sikrer deres interesser, medvirkning og rettigheter

  • kan anvende faglig kunnskap for å vurdere og avklare meldinger og undersøke omsorgssituasjonen til barn og unge og iverksette, følge opp og evaluere tiltak når det er nødvendig for barnets helse, levekår og sosiale utvikling

  • kan anvende faglig kunnskap og arbeide tverrfaglig i møte med mennesker som utøver og utsettes for vold og overgrep. Videre kan kandidaten samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep

  • kan reflektere over risiko og hvordan håndtere konflikter og redusere faren for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge opp dette systematisk

  • kan finne, vurdere og sette inn tiltak som lindrer og reduserer konsekvensene av vold, overgrep og omsorgssvikt, overfor barn og voksne i alle aldre

  • kan beherske aktuelle metoder for kartlegging, dokumentasjon, analyse og beslutningstaking

  • kan beherske metoder i samfunnsarbeid som fremmer makt, innflytelse, deltakelse og representasjon

  • kan beherske digitale verktøy, herunder har kunnskap om digital sikkerhet, og kan bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi, og kjenner til deres muligheter og begrensninger i sosialt arbeid

  • kan reflektere over og anvende kunnskap som bidrar til et likeverdig tjenestetilbud for samiske brukere.

 

KUNNSKAP OM OG ARBEID MED SOSIALE PROBLEMER - Generell kompetanse

Kandidaten:

  • har innsikt i etiske problemstillinger og kan håndtere etiske dilemma i yrkesrollen og i møte med mennesker

  • har innsikt i og kan reflektere kritisk over sin profesjonelle rolle i møte med institusjonelle og politiske krav i tjenesteutøvelsen

  • har innsikt i forhold som bidrar til diskriminering, og hvordan fremme ikke-diskriminerende praksis og et inkluderende samfunn

  • har innsikt i hvordan utvise dømmekraft i situasjoner med mangelfull og/eller motstridende informasjon og identifisere mulighetsrom innen ulike profesjonelle og institusjonelle kontekster

  • har innsikt i betydningen av digital kommunikasjon i profesjonell praksis og samhandling

  • kan planlegge, gjennomføre og lede koordinert og tverrprofesjonelt samarbeid mellom ulike tjenester og tjenestenivåer

  • kan formidle faget og utveksle synspunkter og erfaringer med samarbeidspartnere og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

  • kan formidle faglig kunnskap som fremmer likeverd og mangfold og bidrar til likestilling, inkludering, mestring og deltakelse i hverdag, skole og arbeidsliv

  • kjenner til menneskers ulike utgangspunkt og sårbarhet, verdier og levemåte.

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Bachelorstudiet i sosialt arbeid reguleres av til enhver tid gjeldende styringsdokumenter, og som student plikter du å gjøre deg kjent med disse:

Politiattest

I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i studiet levere politiattest. https://www.hiof.no/studier/praksis/politiattest/  

Krav til medisinsk testing

Studenter kan i forbindelse med praksis eller klinisk undervisning måtte gjennomføre undersøkelser for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). https://www.hiof.no/studier/praksis/medisinsk-testing/  

Skikkethetsvurdering

Alle studenter som er tatt opp til et studium der det inngår praksis blir vurdert for om hun eller han er skikket for yrket - gjennom hele studieløpet. https://www.hiof.no/studier/skikkethet/  

For mer informasjon om skikkethetsvurdering i utdanningen, se pkt. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer i studieplanen.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Innholdet er konsentrert rundt to sentrale kompetanseområder:

  • Rammer for og perspektiver på sosialt arbeid

  • Kunnskap om og arbeid med sosiale problemer

Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse hentes fra teori og praksis, og fra egne og beslektede fagområder. Det legges vekt på at studenten integrerer teoretisk kunnskap, erfarings- og brukerkunnskap, og at det trenes i kritisk refleksjon over egen profesjon og profesjonsutøvelse i samhandling med andre. Deler av studiet gjennomføres felles med andre utdanninger for å fremme kompetanse i tverrprofesjonelt samarbeid.

Studiet tilrettelegges slik at studenten får trening i praktiske ferdigheter og utfordres på egne holdninger og forforståelser.

Oppbygging:

  • Utdanningen består av 11 obligatoriske emner, og to praksisperioder. Se studiemodell og pkt. Praksis.

  • Alle emner er obligatoriske.

  • I fjerde semester gjennomføres 15 studiepoeng (10+5) sammen med andre bachelorutdanninger innenfor helse- og sosialfag og for internasjonale studenter. Undervisningsspråket er engelsk. Emnet "Digitalisation and interdisciplinary collaboration in health and welfare services" er på 10 studiepoeng. Det etterfølges av obligatorisk fordypningsemne på 5 studiepoeng, hvor det kan velges mellom ulike varianter.

Progresjon:

Det kreves at emnene tas i oppsatt rekkefølge, slik at emner i første semester tas før emner i andre semester osv. Se også de ulike emnebeskrivelsene.

  • Første studieår er i hovedsak et innføringsår der studenten får kjennskap til sentrale rammer og problemområder i faget og får trene på grunnleggende kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter.

  • I andre studieår får studenten mer inngående kunnskap om spesifikke fagområder og trening i ulike ferdigheter og konkrete metodiske tilnærminger.

  • I tredje studieår skal studenten tilegne seg mer avansert kunnskap om faglige problemstillinger, og de skal beherske å reflektere kritisk over egen profesjon og profesjonsutøvelse.

I løpet av studiet vil studenten få anledning til å fordype seg i arbeid enten med en utvalgt målgruppe eller en særskilt metodisk tilnærming.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer:

  • Samlet undervisning, i hovedsak som en formidlende undervisningsform; f.eks. forelesninger

  • Undervisning i seminargrupper, diskusjons- og dialogpreget undervisning, som setter større krav til forberedelser og bidrag fra studentene. Seminarundervisningen er knyttet til studentens arbeid både i grupper og individuelt.

  • Arbeid i gruppe med og uten veileder

  • Ferdighetstrening

  • Simulering

  • Praksisstudier

  • Digital undervisning

I tillegg til den organiserte undervisningen er det satt av tid til egenstudier. Det vil variere i de ulike emnene hvor stor del av undervisningen som er organisert og hvor stor del som er egenstudier. Den samlede studie- og undervisningsinnsatsen er beregnet til rundt 40 timer pr. uke.

Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene på faglig skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs.

Undervisningsspråk:

  • Undervisningen gis på norsk og engelsk. Se den enkelte emnebeskrivelse og tilhørende litteraturlister for undervisningsspråk.

  • Der norsk er oppgitt som undervisningsspråk kan dette også inkludere svensk eller dansk.

Ferdighetstrening:

  • Gjennom hele studiet er det avsatt tid til ferdighetstrening.

  • Ferdighetstrening gjennomføres ved hjelp av simulering, rollespill, praktiske øvelser m.m. for å trene på kommunikasjon og samhandling og/eller vanskelige situasjoner. Se nærmere beskrivelse under det enkelte emne.

  • Ferdighetene trenes både individuelt og i mindre grupper.

  • Ferdighetstreningen er obligatorisk. Det er krav om 90 % deltakelse/tilstedeværelse i de enkelte øvelsene.

Studiesamtaler:

Veileder gjennomfører individuelle studiesamtaler med studentene i første studieår. Studiesamtalene er obligatoriske. Samtalen skal ha fokus på den enkelte students studiesituasjon. Den gir den enkelte student anledning til å reflektere over egen studiesituasjon og studieprogresjon. Samtalen tar utgangspunkt i følgende områder:

  • Studieplanen og studieprogresjon

  • Trivsel i studiesituasjonen

  • Egen faglig utvikling

  • Eksamensinnsats og resultat

  • Egen studieinnsats

  • Arbeid i basisgruppen og veiledning

  • Internasjonalisering

  • Andre forhold studenten ønsker å ta opp

  • Hva er viktige utfordringer for meg fremover med tanke på bl.a. studiesituasjon og faglig utvikling?

Bibliotek:

  • Biblioteket tilbyr veiledning i litteratursøk og referanseteknikk, utlån av bøker, tidsskrifter og teknisk utstyr, samt tilgang til databaser.

Akademisk skriving og lesing:

  • Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene på faglig og akademisk skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs. Det forventes at studentene er i stand til lese og forstå engelsk faglitteratur.

Bruk av digital plattform:

  • Høgskolen benytter Canvas som digital læringsplattform. Undervisningen forutsetter at kandidaten bruker Canvas. Høgskolen kan kreve at studenten har egen bærbar datamaskin.

Arbeidskrav og vurdering underveis i studiet:

  • Det er knyttet arbeidskrav til hvert av de ulike emnene. Disse er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.

  • Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

  • Studentene får tilbakemeldinger underveis i form av ulike former for veiledning både individuelt og i gruppe, og gjennom tilbakemeldinger på arbeidskrav.

Vurderingsformer:

  • Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet; både muntlig og skriftlig vurdering, i gruppe og individuelt i tillegg til at man vurderer den enkelte students ferdigheter i praksis. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

  • Løpende skikkethetsvurdering: Studentens skikkethet vurderes fortløpende gjennomstudiet i både teori- og praksisstudier. Dette innebærer at alle som har med studenten å gjøre i utdanningssituasjonen har et ansvar for å fortløpende vurdere studentens skikkethet. Skikkethetsvurderingen i paramedisinstudier et regulert av forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-30-859

  • Særskilt skikkethetsvurdering: Om det blir reist begrunnet tvil om at en student ikke er skikket for yrket skal melding om slik tvil utarbeides og sendes institusjonsansvarlig for skikkethetssaker. Studenten vil da bli kalt inn til en samtale, og saken vil bli vurdert. I de fleste tilfeller vil utvidet veiledning og oppfølging av studenten bli iverksatt.

Mer informasjon om skikkethetsvurdering: https://www.hiof.no/studier/skikkethet/

Vurderingskriterier og karaktersystem:

  • Eksamen skal gi kandidaten mulighet til å vise tilstrekkelig faglig forståelse av temaene som er dekket i emnet.

  • Det vil bli lagt vekt på kandidatens evne til å belyse oppgaven ved bruk av relevante teoretiske perspektiver, logisk resonnering, selvstendig refleksjon, evne til å tolke og avgrense oppgaven og begrunne de valg som er foretatt.

  • Det forventes at besvarelsen er oversiktlig og logisk disponert og at fagstoffet i hovedsak framstilles med kandidatens egne formuleringer. Ved skriftlig eksamen legges det vekt på at kandidaten henviser til kilder.

  • Besvarelsen skal ikke overskride de angitte rammene for eksamen i emnet. Dersom kandidaten overskrider maksimalgrensen får det innvirkning på karakteren.

  • I de fleste emner benyttes karakterregel A til F, og i enkelte emner bestått/ikke bestått. Se emnebeskrivelsene.

Plagiatkontroll/fusk:

  • Alle eksamener og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll.

  • Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som fusk eller forsøk på fusk.

  • Manglende innlevering av elektronisk besvarelse vil medføre at besvarelsen anses som ikke levert.

Se for øvrig gjeldende forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold https://lovdata.no/forskrift/2018-02-08-229

Praksis

  • Praksisstudier har et omfang på 24 uker, minimum 20 uker skal være i autentiske yrkessituasjoner.

  • Praksisstudiene er utformet slik at studenten kan oppnå forventet læringsutbytte.

  • I praksisstudiene skal studenten få erfaring med å etablere kontakt, utrede/undersøke, vurdere og fatte beslutninger i samarbeid med de som oppsøker hjelp. Videre skal studenten delta i samarbeidsmøter og få kjennskap til tverrfaglig samarbeid på individ- og tjenestenivå.

  • Studenten bør så langt det er mulig få erfaring fra to ulike praksisfelt. Forvaltningserfaring bør være en del av praksisstudiene.

  • I tillegg til ordinære praksisstudier kan det legges til rette for observasjonspraksis og feltstudier i ulike deler av praksisfeltet.

  • Praksisperiodene foregår i 4. og 5. semester.

RUTINER VED TVIL OM BESTÅTTE / IKKE BESTÅTTE PRAKSISSTUDIER

  1. Praksisveileder og/eller praksislærer kan reise tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått.

  2. Når tvil om bestått praksisstudium foreligger, skal studenten senest tre (3) uker før avsluttet praksisperiode få melding om dette, muntlig og skriftlig.

  3. Ved tvil om bestått praksisstudier skal det arrangeres et møte med student, praksisveileder og praksislærer og evt. andre som har hatt betydning for saken.

I møtet presenteres studenten for grunnlaget for at det reises tvil om praksisstudiene kan bestås og hvilke krav som må oppfylles for å oppnå bestått vurderingsresultat. Tilsvarende refereres i dokumentet «Varsel: Fare for ikke bestått praksisstudier» som sendes studenten med kopi til studieleder. Partene kan kommentere referatet.

Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes høgskolen v/studieleder innen en (1) uke fra referatet foreligger.

  1. Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om forutgående melding ikke er gitt, jf. punkt 2. Se universitets- og høgskoleloven § 4-8 (2).

  2. Om praksisstudier avbrytes etter at varsel om fare for ikke bestått praksis er gitt betraktes praksisperioden som ikke bestått.

  3. Der det er reist tvil om studenten kan bestå praksisstudiene deltar studieleder ved sluttvurderingen.

  4. Ved sluttvurdering gjennomgås vurderingsdokument og referat hvor krav som må oppfylles i praksisstudiene er presentert. Etter slik gjennomgang forlater studenten vurderingssamtalen. Praksisveileder, praksislærer og studieleder vurderer om de oppsatte krav er oppfylt, avgjør om saken er tilstrekkelig belyst og sørger for eventuelle tilleggsopplysninger. På dette grunnlag fattes endelig vedtak i saken. Endelig vedtak formidles så studenten.

  5. Etter vedtak om ikke bestått praksisstudier innkalles studenten til samtale med studieleder for vurdering av og evt. planlegging av videre studier.

Se også Kapittel 4 i forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Høgskolen i Østfold tilbyr forskningsbasert utdanning, og det legges til rette for et læringsmiljø med studentaktiv forskning der studenter deltar i ansattes forsknings- og utviklingsarbeider.

Bachelorstudium i sosialt arbeid legger særlig vekt på forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til samarbeid mellom HiØ og NAV Øst-Viken. Samtidig arbeides det kontinuerlig med utvikling av nye forskningsprosjekter i samarbeid med et bredt spekter av praksisfeltet.

Internasjonalisering

I utdanningen legges det vekt på kulturforståelse, utfordringer profesjonelle står overfor i møte med etniske minoritetsgrupper og hvordan omsorg utøves i ulike kulturer. Studentene får gjennom utdanningen kjennskap til begreper og prosesser relatert til arbeid med innvandrere og minoriteter. Utdanningen vektlegger globale perspektiver på folkevandring og innvandringspolitikk.

Utdanningen tilstreber å ha oppdatert internasjonal litteratur som en del av pensum. Se emnebeskrivelser.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at studenten deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

  • Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen http://studiebarometeret.no/no/  

  • Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.

  • Teoriemner evalueres skriftlig.

  • Praksisemner evalueres skriftlig og muntlig.

  • Referansegrupper brukes i enkelte emner. Se emnebeskrivelser for detaljer.

  • Emneevalueringer diskuteres i programutvalg for bachelor i sosialt arbeid

https://www.hiof.no/studier/studentmedvirkning-i-kvalitetsarbeidet/

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester.

Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

Studieopphold i utlandet

Som sosionomstudent har du mulighet til å ta deler av utdanningen i utlandet hos en av våre samarbeidspartnere. Det er mange fordeler med å ta deler av studiet i utlandet. Et utvekslingsopphold gir både sosial og faglig kompetanse som kommer til nytte i studiene og når du skal søke jobb. Denne muligheten bør du ikke la gå fra deg.

Det er tilrettelagt for utveksling i 4. og 5. semester. Utvekslingsoppholdet innebærer gjennomføring av et praksisemne i løpet av tre måneder ved en av våre partnerinstitusjoner i utlandet. I tillegg kan det være mulig å gjennomføre teoriemner ved enkelte partnerinstitusjoner.

Her er en oversikt over våre samarbeidspartnere:

  • Danmark, VIA University College, Århus

  • Finland, Arcada, Helsingfors/Helsinki

  • Sverige, Högskolan Väst, Trollhättan

  • Tyskland, Katholische Hocschule Freiburg

  • Brasil, Instituto Federal do Espirito Santo, Vitoria

  • Madagaskar, Lovasoa Cross Cultural Competence Center, Antsirabe,

  • Namibia, NamIntern, Windhoek

  • Tanzania, Tanga International Competence Center, TICC, Tanga

  • USA, Augsburg University, Minnesota

Utvekslingsoppholdet må forhåndsgodkjennes.

For mer informasjon om utveksling og hvilke land vi har samarbeid med, ta kontakt med internasjonal fagkoordinator og les om utveksling på våre nettsider.

Jobb og videre studier

Yrkesmuligheter

Sosionomer arbeider med å forebygge, løse og redusere sosiale problemer. Du finner sosionomer innenfor et vidt spekter av arbeidsfelt innen offentlig, privat og frivillig sektor. Utdanningen kvalifiserer til arbeid i velferdstjenester som NAV, barnevern, spesialisthelsetjeneste, kommunal helse-, rus- og omsorgstjeneste, og i felt som migrasjon, kriminalomsorg, skole, fritid, samfunnsplanlegging og ideelle organisasjoner. Mange arbeider innen HR og personalarbeid i ulike organisasjoner. Du finner også mange sosionomer som arbeider med faglig formidling, undervisning og forskning og utvikling i velferdstjenestene og på høgskoler, universiteter og forskningsinstitusjoner.

Videre utdanning

Etter fullført bachelorgrad kan kandidatene søke videre på ulike masterstudier. Ved Høgskolen i Østfold tilbyr vi blant annet følgende aktuelle masterstudier;

  • Masterstudium i psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis

  • Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester

  • Masterstudium i organisasjon og ledelse

Merk at enkelte masterstudier krever relevant yrkeserfaring for opptak.

Etter avlagt mastergrad er det videre mulig å gå søke på doktorgradsprogram i sosialt arbeid ved andre institusjoner.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Terje Grøndahl, 8. januar 2020.

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2020-2023.

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon.
Studieleder Nita Ørmen.
Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 25. juni 2022 03:16:33