Oppbygging og gjennomføring (2026–2029)
Innholdsfortegnelse
Studiets oppbygging og innhold
Maskin er et samlebegrep for svært mange ulike fagområder. Gjennom studiets oppbygging og innhold trenes studentene i prosess- og systemtenkning. Studentene øker sin kompetanse i problemløsing gjennom prosjektarbeid, samarbeid med næringsliv og andre relevante undervisningsformer.
Studiets innhold gir studentene en god livsyklusforståelse og den fagkunnskapen som skal til for å kunne bidra til bærekraftig utvikling av nye og eksisterende produkter og systemer. Studentene får kunnskap om materialer, energi, konstruksjon og produksjon. I tillegg lærer studentene digitalteknikk og programmering og kombinerer denne kunnskapen med mekatronikk og øvrige fagområder.
Studiets emner er beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene, og studiet strekker seg over seks semestre med en avsluttende bacheloroppgave (20 studiepoeng) i siste semester.
Studiet forholder seg til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning og emnet fordeler seg mellom ingeniørfaglig basisemner, programfaglig basisemner, teknisk spesialisering og valgfrie emner.
1. studieår
Ingeniørfaglig basis: 30 studiepoeng (stp.)
Programfaglig basis: 30 stp.
2. studieår
Programfaglig basis: 35 stp.
Teknisk spesialisering: 25 stp.
3. studieår
Valgfrie emner: 20 stp.
Teknisk spesialisering: 40 stp.
Obligatoriske og valgfrie emner
De obligatoriske emnene utgjør 160 studiepoeng i studieprogrammet.
I 3. studieår inngår 20 studiepoeng med valgfrie emner. Her får studentene mulighet til å fordype seg i tematikk som bygger videre på de programfaglige emnene de har hatt i de tre første semestrene. I dette semesteret oppfordres studentene til å dra på utveksling.
De valgfrie emnene vurderes fortløpende, og kan bli endret i forhold til utviklingen på fagområdet. Gjennomføring av valgemner kan kreve et nærmere bestemt antall studenter for oppstart. Enkelte valgemner har undervisningssted Halden. Studentene må ha bestått 90 studiepoeng fra de tre første semestrene før valgemnene kan påstartes.
Progresjonskrav
I 5. semester velger studentene tema for bacheloroppgaven sin som gjennomføres i 6. semester. Studenten må ha bestått minst 90 studiepoeng innen 1. oktober i 5. semester for å velge oppgave. I tillegg må studenten ha bestått minst 120 studiepoeng i studiet, inklusive absolutte forkunnskapskrav som er satt for bacheloremnet, for å starte med bacheloroppgaven i 6. semester. Det vil ikke være mulig å starte på bacheloremnet dersom studenten gjenstår med kontinuasjonseksamener etter 5. semester. Unntak fra denne regelen kan etter søknad innvilges av instituttledelsen.
Spesielt for TRESS
For studenter med opptak via TRESS gis ekstra undervisning for å tilegne seg de nødvendige kvalifikasjonene i allmennfaglige grunnemner på videregående skoles nivå i matematikk og fysikk. Dette skjer gjennom et sommerkurs før oppstart av 1. studieår og videre undervisning parallelt med ordinært studium gjennom hele 1. studieår. For å kunne fortsette på 2. studieår, må disse tre grunnemnene være bestått.
Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer
I studiet praktiseres flere og varierte lærings- og undervisningsmetoder som forelesninger, øvinger, laboratorie- /verkstedarbeid og prosjekter.
Gjennom hele studiet arbeider studentene i team med praksisnære oppgaver som speiler ingeniørens hverdag. Dette starter allerede i første semester med et intensivkurs i teamarbeid og et obligatorisk feltoppdrag. Gjennom problemløsing og overnatting ute i skogen legges grunnlaget for profesjonell samhandling og personlig ansvar i ingeniørrollen.
En god progresjon i studiet vil avhenge av studentenes egeninnsats i forhold til selvstudier og aktivt samarbeid med medstudenter i øvinger, laboratoriearbeid og prosjekter. Et fulltidsstudium krever minimum 40 timers arbeidsinnsats pr. uke, inkludert tilrettelagt undervisning.
Det forutsettes at studenten bruker biblioteket og internett til informasjonssøking gjennom hele studiet. Det kreves høy egenaktivitet med krav til innleveringer og presentasjoner, nærmere beskrevet i emnebeskrivelser og undervisningsplaner.
Det arrangeres sikkerhetskurs for arbeid knyttet til laboratorie-/verksted.
Institusjonen krever at studenten har egen bærbar PC.
Det benyttes ulike vurderingsformer i studiet. I løpet av studiet vil studenten bli vurdert både individuelt og i gruppe. Eksamensformer varierer og legges opp etter emnets læringsutbyttebeskrivelser og arbeids- og undervisningsformer. Studieprogrammet praktiserer flere og varierte vurderingsformer som laboratoriearbeid, prosjekter, skriftlig og muntlig eksamen.
Det benyttes karakter A til F eller bestått / ikke bestått. Høgskolen følger forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold samt karakterbeskrivelser utarbeidet av Universitets- og høgskolerådet (UHR).
Plagiatkontroll/fusk
Bacheloroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som fusk eller forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.
Språk
Undervisningsspråket i studieprogrammet er norsk. I enkelte emner vil undervisningen være på engelsk.
Forsknings- og utviklingsarbeid
Institutt for ingeniørfag har flere forskningsgrupper som dekker et bredt forskningsfelt. Det er et utstrakt samarbeid med andre forskningsmiljøer både nasjonalt og internasjonalt. Forskningsaktiviteten er i stor grad forankret i bærekraft, med digitalisering og innovasjon som prioriterte satsingsområder.
Studenters deltagelse i ansattes FoU-prosjekter kan gjennomføres ved oppgaver knyttet til aktuelle tema i studiet, særlig gjennom avsluttende bacheloroppgave.
Internasjonalisering
Evaluering av studiet
For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at studentene deltar i evaluering av studiene. Studiet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten blant annet på følgende måte:
- Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.
- Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.
- Det blir gjennomført sluttevalueringer av de enkelte emnene, se den enkelte emnebeskrivelse.
Dialog mellom studenter og undervisere underveis i emner er viktig for kvalitet i emner og godt læringsmiljø.
Les mer om hvordan du kan påvirke kvalitetsutviklingen av studiet ditt på høgskolens nettsider om studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet.
Litteratur
Studiemodell
Høst 2026
Obligatoriske emner
Core courses
Tress-emner
Velg studieretning for å se emner
Vår 2027
Obligatoriske emner
Core courses
Velg studieretning for å se emner
Høst 2027
Obligatoriske emner
Core courses
Velg studieretning for å se emner
Vår 2028
Obligatoriske emner
Core courses
Velg studieretning for å se emner
Høst 2028
Valgfrie emner
Velg 2 av disse emnene
Velg studieretning for å se emner
Vår 2029
Obligatoriske emner
Core courses
Velg studieretning for å se emner