Fakta om programmet

Studiepoeng:
180
Studiets varighet:
3 år
Undervisningsspråk:
Norsk og engelsk. Se pkt. undervisnings-, lærings- og vurderingsformer.
Studiested:
Fredrikstad

Kontakt

 

 

 

Studieveileder: Nina Buskoven

Telefon: +47 696 08 899

E-post: studier@hiof.no

Studieprogramansvarlig
Avdeling for helse og velferd,
Studieleder Lars Rune Halvorsen.

Studieplan for Bachelorstudium i vernepleie, heltid (2020–2023)

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

  • Gjennomført og bestått studium gir rett til graden Bachelor i vernepleie, og tittelen vernepleier.

  • Avsluttet og bestått utdanning gir grunnlag for å søke autorisasjon som vernepleier i Norge i henhold til lov 2. juli 1999 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64.

Studiets læringsutbytte

Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning har, i tillegg til en formålsparagraf, inkludert 75 læringsutbytter fordelt på følgende fem kunnskapsområder:

  1. Profesjon, etikk og samarbeid

  2. Miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering

  3. Helsefremming og helsehjelp

  4. Inkludering, deltakelse og rettigheter

  5. Kritisk tenkning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon

PROFESJON, ETIKK OG SAMARBEID - Kunnskap

Kandidaten

  • har bred kunnskap om vernepleierens rolle og funksjon i samarbeid med andre profesjoner

  • har bred kunnskap om sentrale etiske teorier for vernepleiefaglig arbeid

  • har bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid, og har kunnskap om hvordan språk og kultur påvirker dette

  • har bred kunnskap om problemløsning på individ-, gruppe- og systemnivå gjennom observasjon, utredning, utforsking av verdier, ønsker og livsbetingelser, målutforming, tiltaksutforming og evaluering

  • har kunnskap om vernepleie som profesjon, vernepleierens samfunnsansvar, fagområdets historie, kunnskapsgrunnlag, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

  • har kunnskap om tverrfaglig, tverrprofesjonelt og tverrsektorielt samarbeid mellom og på tvers av virksomheter og nivåer

  • kjenner til politiske og administrative beslutningsprosesser, de vanligste modellene for organisering og styring av velferdstjenester og rollen vernepleieren har som helse- og sosialpolitisk aktør.

PROFESJON, ETIKK OG SAMARBEID - Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende faglig kunnskap for å kritisk diskutere egen arbeidsprosess og ulike modeller i vernepleiefaglig arbeid

  • kan anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling

  • kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning.

PROFESJON, ETIKK OG SAMARBEID - Generell kompetanse

Kandidaten

  • har innsikt i relevante fag- og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse og kan identifisere, reflektere over og håndtere disse i tjenesteutøvelsen gjennom faglig skjønn

  • kan planlegge og gjennomføre målrettede samarbeidsprosesser med brukere, pårørende og andre tjenesteutøvere, og kan forebygge og løse konflikter

  • kan planlegge og gjennomføre samhandling med brukere, pasienter, pårørende og andre ved bruk av relasjons-, kommunikasjons-, kultur- og ledelseskompetanse

  • kan planlegge, gjennomføre og evaluere veiledning av enkeltpersoner og grupper som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser

  • kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere tiltak og tjenesteutforming med utgangspunkt i brukeres mål og behov, selvstendig og i samarbeid med brukere og andre, i tråd med faglige føringer, etiske krav og retningslinjer

  • kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom samhandling bidra til utvikling av god praksis innenfor fagområdet.

MILJØTERAPEUTISK ARBEID, HABILITERING OG REHABILITERING - Kunnskap

Kandidaten

  • har bred kunnskap om koordinert, sammenhengende og kunnskapsbasert habilitering og rehabilitering med mål om å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse

  • har bred kunnskap om miljøarbeid og miljøterapi som grunnlag for vernepleierens miljøterapeutiske arbeid

  • har bred kunnskap om oppgaver og problemstillinger som aktualiserer miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering

  • har bred kunnskap om psykologisk og biologisk utvikling og læring i et livsløpsperspektiv

  • har bred kunnskap om pedagogiske teorier, ulike læringssyn og didaktiske prinsipper

  • har kunnskap om mestring og tilrettelegging for autonomi, selvhjelp og selvregulering

  • har kunnskap om begrepene utvikling og endring og hvordan skillet mellom dem har betydning for miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering.

MILJØTERAPEUTISK ARBEID, HABILITERING OG REHABILITERING - Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende faglig kunnskap for å analysere og vurdere oppgaver og problemstillinger som aktualiserer miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering

  • kan anvende faglig kunnskap i utøvelse av beslutningsstøtte

  • kan anvende relevante metoder i kartleggings- og utredningsarbeid for å identifisere brukeres mål og behov som grunnlag for tiltak

  • kan anvende og utvikle individuelle planer i samarbeid med brukere for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester

  • kan anvende faglig kunnskap for å vurdere situasjoner som kan utvikle seg truende for pasienter og ansatte og iverksette tiltak for å forebygge slike hendelser.

MILJØTERAPEUTISK ARBEID, HABILITERING OG REHABILITERING - Generell kompetanse

Kandidaten

  • har innsikt i faglige, etiske og juridiske utfordringer og dilemmaer avledet av miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering

  • har innsikt i teorier, prosesser og metoder som kreves for å tilby koordinert, sammenhengende og kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering

  • kan formidle sentralt fagstoff om miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering skriftlig og muntlig for å bidra til utvikling av god praksis.

HELSEFREMMING OG HELSEHJELP - Kunnskap

Kandidaten

  • har bred kunnskap om sammenhenger mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sykdom i et individ-, samfunns- og livsløpsperspektiv

  • har bred kunnskap om folkehelsearbeid, sykdomsforebygging og helsefremming på individ-, gruppe- og samfunnsnivå

  • har bred kunnskap om årsaker og forhold som påvirker kognisjon, somatikk og atferd generelt, og kognitive funksjonsnedsettelser og utviklingshemming spesielt

  • har bred kunnskap om hvordan helsesvikt, sykdom og funksjonsnedsettelser påvirker fysiske, kognitive og sosiale funksjoner i et livsløpsperspektiv

  • har kunnskap om menneskets fysiologi, anatomi, grunnleggende behov og utvikling i et livsløpsperspektiv

  • har kunnskap om symptomer og behandling av de vanligste somatiske og psykiske sykdommene innen fagområdet

  • har kunnskap om generell farmakologi og legemidlers virkninger og bivirkninger

  • kan oppdatere sin kunnskap om forsvarlig legemiddelhåndtering

  • kjenner til aktuelle pasientforløp.

HELSEFREMMING OG HELSEHJELP - Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende faglig kunnskap for å bidra til god folkehelse gjennom helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv

  • kan anvende faglig kunnskap for å identifisere symptomer på sykdom og sette inn nødvendige behandlingstiltak, samt ved behov innhente bistand hos annet helsepersonell eller henvise videre for å sikre forsvarlig bistand til personer med behov for helsehjelp

  • kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i pasientopplæring

  • kan anvende faglig kunnskap om livreddende førstehjelp.

HELSEFREMMING OG HELSEHJELP - Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan planlegge og gjennomføre daglig omsorg, grunnleggende pleieprosedyrer og legemiddelhåndtering etter gjeldende forskrifter på en omsorgsfull og faglig forsvarlig måte

  • kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere forsvarlig helsehjelp i samarbeid med brukere og andre profesjoner med utgangspunkt i respekten for den enkeltes verdighet og behov.

INKLUDERING, DELTAKELSE OG RETTIGHETER - Kunnskap

Kandidaten

  • har bred kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, kultur, funksjonsnedsettelse, diagnose, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet

  • har bred kunnskap om konvensjoner, lover og regler for å sikre funksjonshemmedes rettigheter, og samiske brukeres rettigheter som urfolk

  • har bred kunnskap om forholdet mellom funksjonsnedsettelse, funksjonshemning og funksjonshemming, og hvordan funksjonshemmende barrierer kan bygges ned

  • har bred kunnskap om selvbestemmelse og brukermedvirkning

  • har bred kunnskap om livssituasjonen til personer med utviklingshemming i et individ- og samfunnsperspektiv

  • har kunnskap om hvordan samfunnet er bygd opp, fungerer og endres, og hvordan enkeltmenneskers atferd og situasjon påvirkes av det samfunnet de er en del av

  • har kunnskap om helse- og velferdssystemet, gjeldende lov- og regelverk og veiledere innen fagområdet og hvordan helse- og sosialpolitiske føringer påvirker tjenesteutøvelsen og tjenestemottakeres livssituasjon

  • har kunnskap om barn og unge og er en utøver som ivaretar deres behov for behandling og/eller tjenester, og kan sikre deres medvirkning og rettigheter

  • har kunnskap om hvordan sosial ulikhet og sosiale problemer som omsorgssvikt, vold, overgrep, mobbing, rus- og sosioøkonomiske problemer påvirker helse, levekår og livskvalitet

  • har kunnskap om hvordan mistanke eller kjennskap til seksuelle og andre overgrep skal håndteres

  • har kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og sosialfeltet

  • kjenner til minoriteters rettigheter, og har kunnskap om og forståelse for deres status som minoritet.

INKLUDERING, DELTAKELSE OG RETTIGHETER - Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende faglig kunnskap for å iverksette nødvendige tiltak, og/eller behandling ved sosiale problemer eller henvise videre ved behov

  • kan anvende faglig kunnskap for å fremme inkludering, likestilling og deltakelse i alle deler av samfunnslivet og i et livsløpsperspektiv

  • kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse for å sikre likeverdige og faglig forsvarlige tilbud til tjenestemottakerne

  • kan beherske samtaler med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep.

INKLUDERING, DELTAKELSE OG RETTIGHETER - Generell kompetanse

Kandidaten

  • har innsikt i sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering

  • kan formidle faglige synspunkter og erfaringsbasert kunnskap knyttet til funksjonshemmedes rettigheter for å bidra til selvbestemmelse og likeverdig samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser

  • kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre innen fagområdet om problemstillinger som oppstår når selvbestemmelse utfordres, og gjennom dette bidra til utvikling av faglig forsvarlig praksis og forebygging av tvang.

KRITISK TENKNING, KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS OG INNOVASJON - Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om forskningsmetode og prinsipper og begreper for vurdering av vitenskapelig kvalitet

  • har kunnskap om velferdsteknologi og hvordan velferdsteknologiske løsninger kan tas i bruk i tjenestene for å understøtte den enkeltes ressurser og mestringsmuligheter

  • kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet i tråd med kunnskapsbasert praksis

  • kjenner til brukerdrevet innovasjon.

KRITISK TENKNING, KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS OG INNOVASJON - Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende faglig kunnskap, relevante resultater fra forskings- og utviklingsarbeider og vitenskapelige metoder som grunnlag for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg

  • kan beherske relevante uttrykksformer for å dokumentere og formidle fagkunnskap tilpasset formål og målgruppe.

KRITISK TENKNING, KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS OG INNOVASJON - Generell kompetanse

Kandidaten

  • har innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet og metoder for systematisk innhenting av brukers erfaring og kunnskap

  • kan planlegge og gjennomføre nytenkning og tjenesteinnovasjon for å bidra til systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser i samarbeid med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører

  • kan utveksle synspunkter om muligheter og utfordringer ved bruk av digitale løsninger på individ- og systemnivå, har kunnskap om digital sikkerhet og kan anvende digital kompetanse i utvikling av gode tjenester

  • har innsikt i kvalitetsarbeid, kan vurdere risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge opp dette systematisk gjennom kvalitets-, varslings- og avvikshåndteringssystemer

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Bachelorstudiet i vrenepleie reguleres av til enhver tid gjeldende styringsdokumenter, og som student plikter du å gjøre deg kjent med disse:

Politiattest

I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i studiet levere politiattest. https://www.hiof.no/studier/praksis/politiattest/  

Krav til medisinsk testing

Studenter kan i forbindelse med praksis eller klinisk undervisning måtte gjennomføre undersøkelser for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). https://www.hiof.no/studier/praksis/medisinsk-testing/  

Skikkethetsvurdering

Alle studenter som er tatt opp til et studium der det inngår praksis blir vurdert for om hun eller han er skikket for yrket - gjennom hele studieløpet. https://www.hiof.no/studier/skikkethet/  

For mer informasjon om skikketshetsvurdering i utdanningen, se pkt. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer i studieplanen.

Arbeidsantrekk

Utgifter til arbeidstøy til bruk ved ferdighetstrening og simulering må dekkes av studenten.

Oppbygging og gjennomføring

Innhold og oppbygging av studiet

Vernepleierstudiet er organisert 12 emner: 11 av emnene har et omfang på 15 studiepoeng, mens ett emne består av en obligatorisk del (10 stp) og en valgbar del (5 studiepoeng).

Tre av emnene er praksisemner, i tillegg kommer en praksisperiode knyttet til fordypningsarbeid/bacheloroppgave. Se studiemodell, pkt. Praksis og den enkelte emnebeskrivelse.

Studiets fem kompetanseområder er integrert i emnene:

  1. Profesjon, etikk og samarbeid

  2. Miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering

  3. Helsefremming og helsehjelp

  4. Inkludering, deltakelse og rettigheter

  5. Kritisk tenkning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon

Med utgangspunkt i forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning er utdanningen organisert slik at den fremmer integrering av teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Undervisningsformer, litteratur og vurderingsformer skal korrespondere med læringsutbytteformuleringer.

Studentene vil få trening i kritisk og etisk refleksjon samt praktiske ferdigheter. Videre vil studentene bli utfordret på og arbeide med egne holdninger og forforståelser.

Kompetanseområder og læringsarenaer skal utfylle hverandre gjennom utdanningsløpet, slik at det blir god progresjon i utdanningen. Faglig progresjon forutsetter at studenten bygger kompetanse fra generell mot spesialisert kompetanse. Alle emner i studiet er obligatoriske og skal gjennomføres i oppsatt rekkefølge (se studiemodell og krav til forkunnskaper i emnebeskrivelsene). I vernepleierutdanningen ved HiØ er tre progresjonslinjer vektlagt gjennom studieløpet:

  • Systematisk helsearbeid

  • Systematisk miljøarbeid

  • Normativ etikk og menneskrettigheter

I fjerde semester gjennomføres 15 studiepoeng (10+5) sammen med andre bachelorutdanninger innenfor helse- og sosialfag og for internasjonale studenter. Undervisningsspråket er engelsk. Emnet "Digitalisation and interdisciplinary collaboration in health and welfare services" er på 10 studiepoeng. Det etterfølges av obligatorisk fordypniningsemne på 5 studiepoeng, hvor det kan velges mellom ulike varianter.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

UNDERVISNINGS- OG LÆRINGSFORMER

  • Undervisning i samlet kull

  • Undervisning i seminargrupper er diskusjons- og dialogpreget undervisning, som setter større krav til forberedelser og bidrag fra studentene. Seminarundervisningen er obligatorisk og er knyttet til studentenes arbeid, både i grupper og individuelt.

  • Arbeid i grupper med og uten veileder.

  • Ferdighetstrening i seminargruppe, simulering

  • Praksisstudier

  • Digitale verktøy

  • Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene på faglig muntlig og skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs.

I tillegg til den organiserte undervisningen er det satt av tid til egenstudier. Det vil variere i de ulike emnene hvor stor del av undervisningen som er organisert og hvor stor del som er egenstudier. Den samlede studie- og undervisningsinnsatsen er beregnet til rundt 40 timer pr. uke.

Obligatorisk undervisning:

  • Det er krav om deltakelse/tilstedeværelse i ferdighetstrening og praksisstudier. Se det enkelte emnet for detaljer om krav.

Tidsbruk:

  • Høgskolen legger til rette for teoriundervisning i gjennomsnitt 10-11 timer pr. uke. Fordelingen mellom de ulike undervisningsformene spesifiseres i timeplanen.

  • Antall veiledningstimer i det enkelte emne er beskrevet i emnebeskrivelsen. Arbeid i grupper utover dette uten veileder avtales i gruppene og i samarbeid med veileder.

  • Antall timer ferdighetstrening er beskrevet i timeplanen for det enkelte emnet.

  • Praksisstudier i første, andre og tredje studieår gjennomføres med 30 timers innsats på praksisstedet pr uke. Øvrig tid er fordelt på studiedager og undervisningsdager.

  • Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke. Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt ca. 25-30 timer pr. uke, fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

Ferdighetstrening:

  • Gjennom hele studiet er det avsatt tid til ferdighetstrening. Ferdighetstrening gjennomføres ved hjelp av simulering, rollespill, praktiske øvelser m.m. for å trene på kommunikasjon og samhandling og/eller vanskelige situasjoner. Ferdighetene trenes både individuelt og i mindre grupper.

  • Ferdighetstreningen er obligatorisk, minstekrav om deltakelse/tilstedeværelse fremgår av emnebeskrivelser.

  • Arbeidstøy til bruk i ferdighetssenteret og utstyr til bruk ut over timeplanfastlagt undervisning i ferdighetssenteret må bekostes av studenten. Ad bruk og vask av arbeidstøy se Hygienereglement. https://www.hiof.no/hv/studier/fellesinformasjon-hv-studier/absv/

Studiesamtaler:

Veileder gjennomfører individuelle studiesamtaler med studentene i første studieår. Studiesamtalene er obligatoriske. Samtalen skal ha fokus på den enkelte students studiesituasjon. Den gir studenten anledning til å reflektere over egen studiesituasjon og studieprogresjon. Samtalen tar utgangspunkt i følgende områder:

  • Studieplanen og studieprogresjon

  • Trivsel i studiesituasjonen

  • Egen faglig utvikling

  • Eksamensinnsats og resultat

  • Egen studieinnsats

  • Arbeid i basisgruppen og veiledning

  • Internasjonalisering

  • Andre forhold studenten ønsker å ta opp

  • Hva er viktige utfordringer for meg fremover med tanke på bl.a. studiesituasjon og faglig utvikling?

Studentaktive læringsformer:

  • Bachelor i vernepleie har lagt studentaktive læringsformer, med elementer fra ulike læringsprinsipper, til grunn for pedagogiske undervisnings- og arbeidsformer. Vi ser dette som en egnet måte å realisere sentrale forhold knyttet til studentenes læring.

Læringsplattform og bruk av digitale verktøy:

  • Studentene må benytte den elektroniske læringsplattformen aktivt. Her må studentene daglig holde seg orientert om kunngjøringer og diskusjonsinnlegg. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via læringsplattformen og høgskolens e-post.

  • I tillegg bruker vernepleierutdanningen VAR Healthcare for Praktiske prosedyrer i sykepleie og EPJ (Elektronisk pasientjournal) i undervisningen, samt digitale verktøy for innlevering av oppgaver og eksamener.

  •  Det forutsettes at studenten har digitale ferdigheter og bærbar datamaskin

Bibliotek:

  • Biblioteket tilbyr veiledning i litteratursøk og referanseteknikk, utlån av bøker, tidsskrifter og teknisk utstyr, samt tilgang til databaser.

Akademisk skriving og lesing:

  • Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene på faglig og akademisk skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs. Det forventes at studentene er i stand til lese og forstå engelsk faglitteratur.

 

VURDERINGSFORMER

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet; både muntlige og skriftlige vurderinger, i gruppe og individuelt, i tillegg til at man vurderer den enkelte students ferdigheter i praksis. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Arbeidskrav:

  • Det er knyttet arbeidskrav til emnene. Arbeidskrav kan være emneprøver, obligatorisk deltakelse i undervisning, veiledningslogger, gruppeoppgaver eller individuelle oppgaver. Krav til oppgavens innhold, lengde og from vil variere.

  • Det tilbys veiledning i forbindelse med mange av arbeidskravene.

  • Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon, men resultatet inngår ikke i endelig karakter.

  • Arbeidskravet står som godkjent for samme periode som studieplanen gjelder for, dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen.

Eksamen:

  • Det enkelte emne avsluttes med eksamen(er).

  • Eksamensformene varierer mellom individuelle skriftlige skoleeksamener, skriftlige hjemmeeksamener og oppgaver, individuelt og i gruppe.

  • Det benyttes bokstavkarakterer A til F. Enkelte av emnene vurderes til Bestått / Ikke bestått og praksisstudier vurderes alltid til Bestått/Ikke bestått.

Plagiatkontroll/fusk:

Bacheloroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Manglende innlevering av elektronisk besvarelse vil medføre at besvarelsen ikke blir sensurert. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som fusk eller forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold. https://lovdata.no/forskrift/2018-02-08-229 

Vurdering i praksisstudier:

  • Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudiene.

  • I vurderingssamtalene deltar student, praksisveileder og evt. skoleveileder. Studenten vurderer sin faglige og personlige utvikling. Praksisveileder og eventuelt andre fagpersonell på praksisstedet gir sin vurdering av studentens faglige og personlige utvikling i forhold til forventet læringsutbytte for de aktuelle praksisstudiene (konkretisert i vurderingsdokument).

  • Veilederne har hovedansvar for at studenten blir vurdert i forhold til forventet læringsutbytte.

  • Ved midt- og avsluttende vurdering skjer vurderingen skriftlig. Vurderingsdokumentet med beskrivelse av hva som er vurdert, underskrives av student, praksisveileder og praksislærer. Studenten tar kopi av den skriftlige vurderingen.

  • Praksisstudiet innstilles til bestått/ ikke bestått av praksisveileder. Høgskolen tar den endelige vurderingen om bestått / ikke bestått praksisstudium. For rutiner ved tvil om bestått praksis, se pkt. Praksis.

Skikkethetsvurdering:

  • Vernepleiestudiet omfatter praksisstudier og møte med brukere/pasienter og studenten blir gjennom hele studiet vurdert om er skikket for vernepleieyrket.

  • Løpende skikkethetsvurdering skje kontinuerlig gjennom studieløpet, både i teori og praksisstudier.

  • Særskilt skikkethetsvurdering: Om det blir reist begrunnet tvil om at en student ikke er skikket for yrket skal melding om slik tvil utarbeides og sendes institusjonsansvarlig for skikkethetssaker.

  • Mer informasjon om skikkethetsvurdering er tilgjengelig på våre nettsider https://www.hiof.no/studier/skikkethet/

Praksis

Krav som må være oppfylt for å starte praksisstudier er beskrevet i emnebeskrivelsene.

Bachelor i vernepleie har tre perioder med praksisstudier, på totalt minimum 30 uker.

Det er et krav at en av praksisperiodene skal være i tilknytning til arbeid med utviklingshemmede. Studenter uten tidligere erfaring fra arbeid med utviklingshemmede skal ha sin første praksis i tilknytning til arbeid med denne gruppen.

  • Første praksis i andre semester har en varighet på ca. 10 uker.

  • Andre praksis er i siste halvdel av tredje semester og har en varighet på ca. 8 uker.

  • Tredje praksis er i første halvdel av sjette semester og har en varighet på ca 12 uker.

I tillegg til de tre periodene kommer det en fordypning på minimum 8 uker. Alle periodene har teoretiske undervisningsdager på campus.

Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon. 

RUTINER VED TVIL OM BESTÅTTE / IKKE BESTÅTTE PRAKSISSTUDIER

  1. Praksisveileder og/eller praksislærer kan reise tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått.

  2. Når tvil om bestått praksisstudie foreligger, skal studenten senest tre (3) uker før avsluttet praksisperiode få melding om dette, muntlig og skriftlig.

  3. Ved tvil om bestått praksisstudier skal det arrangeres et møte med student, praksisveileder og praksislærer og evt. andre som har hatt betydning for saken.

I møtet presenteres studenten for grunnlaget for at det reises tvil om praksisstudiene kan bestås og hvilke krav som må oppfylles for å oppnå bestått vurderingsresultat. Tilsvarende refereres i dokumentet «Varsel: Fare for ikke bestått praksisstudier» som sendes studenten med kopi til studieleder. Partene kan kommentere referatet.

Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes høgskolen v/studieleder innen en (1) uke fra referatet foreligger.

  1. Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om forutgående melding ikke er gitt, jf. punkt 2. Se universitets- og høgskoleloven § 4-8 (2).

  2. Om praksisstudier avbrytes etter at varsel om fare for ikke bestått praksis er gitt betraktes praksisperioden som ikke bestått.

  3. Der det er reist tvil om studenten kan bestå praksisstudiene deltar studieleder ved sluttvurderingen.

  4. Ved sluttvurdering gjennomgås vurderingsdokument og referat hvor krav som må oppfylles i praksisstudiene er presentert. Etter slik gjennomgang forlater studenten vurderingssamtalen. Praksisveileder, praksislærer og studieleder vurderer om de oppsatte krav er oppfylt, avgjør om saken er tilstrekkelig belyst og sørger for eventuelle tilleggsopplysninger. På dette grunnlag fattes endelig vedtak i saken. Endelig vedtak formidles så studenten.

  5. Etter vedtak om ikke bestått praksisstudier innkalles studenten til samtale med studieleder for vurdering av og evt. planlegging av videre studier.

Se også Kapittel 4 i forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Internasjonalisering

I utdanningen legges det vekt på kulturforståelse, utfordringer profesjonelle står overfor i møte med etniske minoritetsgrupper og hvordan omsorg utøves i ulike kulturer. Studentene får gjennom utdanningen kjennskap til begreper og prosesser relatert til arbeid med innvandrere og minoriteter. Utdanningen vektlegger globale perspektiver på folkevandring og innvandringspolitikk.

Utdanningen tilstreber å ha oppdatert internasjonal litteratur som en del av pensum.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at studenten deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet. Både hvert enkeltemne, og vernepleierprogrammet i sin helhet, blir evaluert i tråd med kvalitetssystemet.

Informasjon om studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet finner på på https://www.hiof.no/studier/studentmedvirkning-i-kvalitetsarbeidet/

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester.

Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

Studieopphold i utlandet

Som vernepleierstudent har du mulighet til å ta deler av utdanningen i utlandet hos en av våre samarbeidspartnere. Det er mange fordeler med å ta deler av studiet i utlandet. Et utvekslingsopphold gir både sosial og faglig kompetanse som kommer til nytte i studiene og når du skal søke jobb. Denne muligheten bør du ikke la gå fra deg.

Det er tilrettelagt for utveksling i 4. og 6. semester. Utvekslingsoppholdet innebærer gjennomføring av et praksisemne i løpet av tre måneder ved en av våre partnerinstitusjoner i utlandet. I tillegg kan det være mulig å gjennomføre teoriemner ved enkelte partnerinstitusjoner.

Her er en oversikt over våre samarbeidspartnere:

  • Danmark, VIA University College, Århus

  • Finland, Arcada, Helsingfors/Helsinki

  • Sverige, Högskolan Väst, Trollhättan

  • Tyskland, Katholische Hocschule Freiburg

  • Brasil, Instituto Federal do Espirito Santo, Vitoria

  • Madagaskar, Lovasoa Cross Cultural Competence Center, Antsirabe,

  • Namibia, NamIntern, Windhoek

  • Tanzania, Tanga International Competence Center, TICC, Tanga

  • USA, Augsburg University, Minnesota

Utvekslingsoppholdet må forhåndsgodkjennes.

For mer informasjon om utveksling og hvilke land vi har samarbeid med, ta kontakt med internasjonal fagkoordinator og les om utveksling på våre nettsider.

Jobb og videre studier

Yrkesmuligheter

Vernepleierutdanningen gir et sikkert yrke med mange jobbmuligheter. Vernepleiere jobber innenfor flere områder; tjenester for mennesker med utviklingshemming og utviklingsforstyrrelse, barnehage og skole, innen rus og psykisk helse, barne- og ungdomsinstitusjoner/ barne- og ungdomspsykiatrien, og helsetjenester som hjemmesykepleie og sykehjem.

  • Vernepleieren er autorisert helsepersonell etter lov om helsepersonell.

  • Vernepleierutdanningen er en kunnskapsbasert og praksisrettet helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning som kvalifiserer for utøvelse av helse-, omsorgs- og velferdstjenester i et livsløpsperspektiv.

  • Vernepleiere arbeider hovedsakelig i ambulante helse- og sosialtjenester, hvor en stor del av arbeidet utføres i brukernes hjem.

  • En sentral målgruppe er mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser. Vernepleiere bistår også brukerne utenfor hjemmet, slik at de kan mestre bl.a. arbeid, skolegang og fritid.

  • Vernepleiere arbeider også innen barne- og ungdomspsykiatri, voksenpsykiatri, rusomsorg og eldreomsorg, skoleverk og i barnehager.

Videre utdanning

Bachelor i vernepleie kvalifiserer til opptak til flere ulike mastergradsutdanninger og videreutdanninger. Ved Høgskolen i Østfold kan du blant annet søke opptak ved

  • Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester (120 studiepoeng)

  • Masterstudium i psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis (120 studiepoeng)

  • Masterstudium i organisasjon og ledelse (120 studiepoeng)

Merk at studiene i tillegg til aktuell utdanning også krever relevant yrkeserfaring for opptak.

Eksempler på andre relevante masterstudier:

  • Masterstudium i sosialt arbeid (OsloMet og NTNU)

  • Masterstudium i læring i komplekse systemer (OsloMet)

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Terje Grøndahl, 8. januar 2020. -Med forbehold om endringer før studiestart 2020.

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2020-2023.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 6. aug. 2020 19:31:41