- Vi har veldig mange forskjellige lærere som gjør at det blir veldig stor variasjon og det har jeg likt veldig godt. Vi har jobbet både i seminarer, grupper, alene, forelesninger og lab så man lærer på veldig mange forskjellige måter.
Bioingeniørstudent ved Høgskolen i Østfold, Tina G. Tollefsen synes ikke det er vanskelig å svare på hva som gjør at hun trives godt med det studievalget hun tok for to år siden.
Tollefsen er en av over 70.000 studenter som har får fått mulighet til å svare på Studiebarometeret, en nasjonal spørreundersøkelse som gjennomføres hvert år. Mottakerne av undersøkelsen er alle studenter som går andre studieår på et bachelor- eller masterprogram ved norske høyskoler og universiteter.
Undersøkelsen spør om studentenes oppfatninger om kvalitet i studieprogrammer. Formålet er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi nyttig informasjon om studiekvalitet.
Variert undervisning og tett oppfølging
Nå offentliggjøres svarene som studentene ga høsten 2024 og blant HiØ-studiene som seiler i medvind er bioingeniørstudiet. Det treårige bachelorstudiet har nemlig en fremgang på alle områder som inngår i spørreundersøkelsen. Aller størst er fremgangen på områdene undervisning, tilbakemelding og veiledning og tilknytning til arbeidslivet. Studieprogrammet kan også skilte med fakultetets beste svarprosent, den er på 76 prosent.
De hyggelige resultatene overrasker ikke andreårsstudentene vi møter i de travle labgangene på høgskolens campus i Fredrikstad. Måten undervisningen foregår er noe av det studentene liker aller best.
- Lærerne vi har liker å være engasjerte og å finne alternative måter å dra med seg hver og en av studentene på. Og så er de veldig tydelige på at de ønsker feedback på det de gjør, om vi liker det og om det fungerer for oss, forteller Isabelle Collin.
Måten faglærere gir tilbakemelding og veiledning har de heller ingenting å utsette på. Studentene setter tydelig pris på faglærere som er tilgjengelige i det daglige, også utover tiden de tilbringer på laben. De oppgir at det er en lav terskel mellom studentene og lærerne.
- Lurer man på noe er det veldig lett å spørre lærerne. De er gode på å svare på mail og i tillegg gir de oss muligheten til å komme på kontoret for å spørre, forteller Jakob Sendzikas.
Selv ble han nokså tilfeldig kjent med studiet i forbindelse med at han tok turen innom høgskolen i forbindelse med «Åpen dag». Andreårstrioen Collin, Tollefsen og Sendzikas er så langt godt fornøyd med valg av studieprogram. Nå ser de frem til april og det å ha den første praksisperioden ute i arbeidslivet.
- Dette er et studie som gir veldig mange karrieremuligheter, sier Collin.
Det er ressurskrevende å drive lab for vi må være tett på. Men det er en unik mulighet og jeg tenker vi er heldige som kan være akkurat det. På laben får vi til veldig gode læringssituasjoner.
Nina Marie Pedersen, underviser på bioingeniørstudiet Høgskolen i Østfold.
Har økt fokuset på karrieremulighetene
Faglærer på bioingeniør, førsteamanuensis Nina Marie Pedersen synes det er hyggelig at studiet har fremgang på alle områdene i Studiebarometeret. Hun sier fagmiljøet består av en stabil gruppe ansatte som har vært på høgskolen en stund og som har fått lov til å prøve å utvikle litt ulike metoder.
- Vi er mange forskjellige som underviser og dermed blir det variasjon i opplæringen. Bio studiet er et eksempel på at god, gammeldags tavleundervisning er det studentene er aller mest fornøyd med., forteller hun.
I forhold til tilknytning til arbeidslivet mener faglæreren det er mer å strekke seg etter på studiet.
- Vi prøver å legge det med tilknytning til arbeidslivet inn i undervisningen og vise hva slags muligheter som finnes. Det er viktig å synliggjøre mulighetene for å ta en master, for å jobbe med forskning og å jobbe innen det private. Bioingeniør er en grunnutdanning som kan gi veldig mange muligheter og synliggjøringen av det har vi begynt å jobbe mer aktivt med, forklarer hun.
Pedersen tror økt interaksjon mellom kullene, for eksempel ved bruk av studentassistenter, kan styrke det sosiale miljøet på studiet.
- Jeg har tro på at hvis folk har det bedre så lærer man enda mer, sier hun.
I forbindelse med de ferskeste resultatene fra Studiebarometeret har sosiale tiltak stått på agendaen blant andreårsstudentene.
- Vi har snakket om viktigheten av å bidra, frivillighet og det å delta når noen prøver å arrangere noe. Rett etter at vi gjorde det fikk jeg en mail av noen studenter som fortalte at de var blitt inspirert til å lage en egen jentegruppe. Så da skal vi prøve å få det til å rulle, røper faglæreren.
Noen av hovedtrekkene i Studiebarometeret 2024
Sammenligner man de ferskeste, overordnede studiebarometer-resultatene med 2023-undersøkelsen er det for HiØ sin del minimale endringer på hovedområdene. Fremgangen er størst innenfor tilbakemelding og veiledning og særlig i forhold til fagansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på studentenes arbeider.
- Svarprosenten på HiØ er 37 prosent, en nedgang på seks prosentpoeng fra 2023.
- Sammenliknet med nasjonale gjennomsnitt skårer høgskolen også godt på tjenester knyttet til bibliotek, IKT og administrativ tilrettelegging av studieprogrammet.
- I forhold til landssnittet oppgir færre HiØ-studenter at de benytter seg av de organiserte læringsaktivitetene som tilbys. Overordnet skårer høgskolen noe under snittet på «faglig og sosialt læringsmiljø», «eget engasjement» og «overordnet tilfredshet».
- Høgskolen skårer bedre enn landsgjennomsnittet på spørsmålet om de får tilstrekkelig opplæring i bruk av KI-verktøy. Dette spørsmålet er nytt av året.
- Både for Fakultet for informasjonsteknologi, ingeniørfag og økonomi (IIØ) og Fakultet for lærerutdanninger og språk (LUSP) er resultatene på fakultetsnivå like eller bedre i 2024 enn i 2023 på alle hovedområdene i undersøkelsen.
- Bachelorstudiet i Innovasjon og prosjektledelse er det studiet som skårer aller best på overordnet tilfredshet ved HiØ. Studiet går også frem på mange av hovedområdene i undersøkelsen
- Mer om Studiebarometeret 2024: Se resultater for alle studier.
Heier på hverandre i studiehverdagen
Området faglig og sosialt miljø er et av områdene som Fakultet for informasjonsteknologi, ingeniørfag og økonomi samlet sett går noe frem på. Det overrasker egentlig ikke byggingeniørstudent Lars Herman Thoresen. Studieprogrammet han gjør et solid byks frem på det faglige og sosiale miljøet.
- Vi har på en måte bygd en kultur hvor vi heier veldig på hverandre og der man ønsker at alle skal få mestre. Hvis det er noe som noen av oss ikke får til går liksom alle litt i seg selv fordi innstillingen er at vi skal dra det her (studiet red.anm.) i land sammen, forteller han.
Andreårsstudenten beskriver en studiehverdag med høy grad av fysisk tilstedeværelse både i undervisningstimer og på campus generelt. Byggingeniørstudiet som han er en del av går frem på alle områder i Studiebarometeret. Svarprosenten er på solide 54 prosent. Den aller største fremgangen for studieprogammet er innenfor tilknytningen til arbeidslivet, eget engasjement, faglig og sosialt miljø og organisering.
- Jeg føler at vi studenter er veldig flinke til å møtes, vi sitter mye igjen på skolen. Vi møtes liksom fra 08-16 uansett hvor mange forelesninger det er. Litt av det er selvfølgelig bare sosialt, men det er også veldig mye faglig fordi noen kan være veldig gode på et emne eller et kapittel og dermed får vi til en veldig god utnyttelse av hverandres kunnskap, sier han.
Dette semesteret kombinerer Thoresen studiene med en dag i uka ute på jobb. Av de fire studiedagene så er en bundet opp til bedriftspraksis.
- Det jeg føler er veldig positivt med Høgskolen i Østfold generelt er at man får et veldig personlig forhold til lærerne. Lurer vi på noe så går vi bare til kontorene. Og så har lærerne en forelesning som er toveiskommunikasjon hvor de har et budskap, men der de også har lyst til å høre hva vi kan og har forstått, og hva vi lurer på. Det er veldig lavterskel for å rekke opp hånda og snakke sammen under en forelesning og det gjør at man får en bredere forståelse, mener han.
Godt faglig samarbeid som smitter?
Faglærer på byggingeniørstudiet, førsteamanuensis Geir Torgersen håper og tror at de gode resultatene som ligger i barometeret anno 2024 er resultatet av et godt og jevnt arbeid.
- Jeg opplever at vi er lærere som jobber veldig godt sammen, som vet litt om hverandres fag og som snakker mye sammen om fagutvikling. Godt samarbeid mellom lærere er kanskje noe som smitter over på studentene, jeg håper i hvert fall det, sier han.
Han deler Thoresens beskrivelse av et studentmiljø med mye fysisk tilstedeværelse på campus. Sett fra et faglig ståsted er dette en villet utvikling ifølge faglæreren.
- At studentene våre bruker en del tid på campus gjør det lettere å skape både et godt miljø og gode samarbeid. Vi ønsker at det skal være en merverdi i å komme på campus og legger opp til et fysisk undervisningsopplegg. Dette tror vi bidrar til å skape et godt læringsmiljø, forklarer han.
At byggingeniørstudiet nå opplever aller størst fremgang innenfor tilknytning til arbeidslivet har han ingen krystallklar forklaring på.
- Vi har hatt ganske god kontakt med næringslivet over tid og jeg vet ikke om vi egentlig har gjort så mye annerledes nå. Men vi synes det er flott å ha et lokalt næringsliv som heier på oss og som stiller opp når i spør. Det er til stor hjelp for studentene våre og er noe vi generelt prøver å bruke aktivt, forteller han.
Digitalt, men tett på studentene
Studier trenger ikke foregå fysisk på campus or å gjøre det godt på Studebarometeret. Et eksempel på det er programmet Fremmedspråk i skolen. Masterstudiet er digitalt og tilbyr språkene engelsk, fransk, spansk og tysk og går over fire år.
Programansvarlig Ola Goverud Andersson mener suksessoppskriften består av flere elementer. Som et dyktig og engasjert fagmiljø, involverte koordinatorer og tett oppfølging fra studentrådgiver og øvrige administrative tjenester. Studiet har gjort det bra også tidligere år, men opplever nå ytterligere fremgang på områdene overordnet tilfredshet og tilknytning til arbeidslivet.
- Programmet drives veldig godt av dedikerte ressurser og scorer høyt blant annet på dette med tett oppfølging av studentene. Studiet er rigget sånn at man får til dette, forteller han.
Andersson påpeker at også studiet BA i Språk har fremgang i Studiebarometeret 2024. Dette studiet har tidligere hatt for få respondenter. Også dette studiet er nettbasert og har studenter fra hele landet.
- Resultatene for dette studiet er en positiv overraskelse. Men også her handler det blant annet om tett oppfølging, sier han.