Studieplan for Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn (240 studiepoeng) (2010–2014)

Informasjon om studiet

Grunnskolelærerutdanningen ved HiØ bygger på nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.- 7. trinn og 5.-10. trinn av 20.01.10. 

Fagene i lærerutdanningen skal være lærerutdanningsfag. Fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis må koples tett sammen, både innholdsmessig og organisatorisk. Utdanningenes praksisforankring står sentralt når det gjelder å tydeliggjøre profesjonsrettingen i grunnskolelærerutdanningene

Grunnskolelærerutdanningen ved HiØ er en profesjonsrettet og forskningsbasert lærerutdanning, med vekt på integrering av IKT i undervisning og læring. Utdanningen for 5.-10. trinn omfatter en obligatorisk del på 60 studiepoeng, en valgbar del på 180 studiepoeng, samt praksisopplæring. Samspillet mellom teori og praksis skal være organisert slik at det gir sammenheng og progresjon i opplæringen. Alle undervisningsfag og skolerelevante fag og emner skal være forankret i et fagmiljø som omfatter ansatte som selv er aktive forskere.

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Dette er en helhetsvurdering av studenten som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå under hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen (180 studiepoeng) kan studenten søke om å få godkjent en bachelorgrad.

Fullført og bestått fire år av utdanningen (240 studiepoeng) gir rett til tittelen grunnskolelærer (tilsvarer adjunkt).

Studiets læringsutbytte

Etter fullført grunnskolelærerutdanning skal studenten ha et læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap
Kandidaten

• har solide og fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen og om fagenes kunnskapsmessige forankring
• har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
• har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter
• har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon
• har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
• har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
• har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem
• har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsres­surser og læringsare­naer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger
• har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid
• har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen

 

Ferdigheter
Kandidaten

• har kunnskap om arbeid med videreutvikling av grunnleggende ferdigheter (uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy) i og på tvers av fag og kan tilrettelegge for progresjon i disse ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 5.-10.trinn.
• kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer
• kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
• kan tilpasse opplæringen til ulike elevers behov, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
• forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutvik­lingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer
• kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål
• mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid
• kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak
• kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling

 

Generell kompetanse
Kandidaten

• har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring
• kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
• kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
• kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk
• kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket
• innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole

Opptak

Opptakskrav er generell studiekompetanse. Jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, § 4-7, er det i tillegg krav om gjennomsnittskarakter på minst 3.0 i matematikk og norsk fra videregående skole, samt 35 skolepoeng.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Dette punktet er revider av studieleder 2. juli 2013.

Studiet består av både obligatoriske og valgfrie emner, samt praksisopplæring. Emnebeskrivelser fremgår av studieplanen, mens praksisopplæring er omtalt i egen Praksisplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10.

Utdanningens obligatoriske del utgjør 60 studiepoeng:

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) - 60 studiepoeng
Opplæring i IKT, entreprenørskap og nynorsk er integrert i studiet i form av egne arbeidskrav knyttet til retten til vitnemål.

Utdanningens valgbare del skal utgjøre 180 studiepoeng, og studentene velger mellom fordypning i skolefag og/eller skolerelevante fag:

1. Disse skal omfatte minst 150 studiepoeng i studier som tilsvarer fag i grunnskolen. Studiene skal omfatte fagdidaktikk og til vanlig praksisopplæring.
2. 30 studiepoeng kan være som pkt. i form av andre skolerelevante studier på til sammen 30 studiepoeng. HiØ avgjør om slike studier er relevante for arbeid i grunnskolen.
3. Tilsvarende studier tatt ved andre utdanningsinstitusjoner kan etter søknad innpasses i grunnskolelærerutdanning ved HiØ.
4. Hovedregelen om antall undervisningsfag kan fravikes dersom kandidatene søker masterutdanning etter bachelorgrad/tre år.

I studiets tredje år inngår også en obligatorisk bacheloroppgave. Arbeidet med oppgaven og innføring i vitenskapsteori og metode skal utgjøre 15 studiepoeng av pedagogikk og elevkunnskap. Oppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i pedagogikk og elevkunnskap og/eller i andre fag.

	Studiemodell: Obligatoriske og valgfrie deler
	1. studieår		2. studieår		3. studieår		4. studieår
Obligatoriske fag/ Valgfrie fag	Høst 2010	Vår 2011	Høst 2011	Vår 2012	Høst 2012	Vår 2013	Høst 2013	Vår 2014
Pedagogikk og elevkunnskap (PEL)	PEL 101 (15 stp)		PEL102 (15 stp)		PEL 103 15 stp)	PEL  104 (15 stp)
Valgfag 60 studiepoeng	Norsk Engelsk Naturfag Kroppsøving og idrett
Valgfag 60 studiepoeng			Matematikk Religion, livssyn og etikk Kunst & håndverk Tysk Samfunnsfag
Valgfag 60 studiepoeng eller 30 + 30 studiepoeng eller skolerelevante fag							60 stp: Kroppsøving og idrett Musikk Samfunnsfag Fransk Spansk 30 stp: Kroppsøving og idrett 1 Musikk 1 Samfunnsfag 1 Norsk 3 IKT for lærere
IKT	30 timer, godkjent/ ikke godkjent
Entreprenørskap					30 timer, godkjent/ ikke godkjent
Profesjonsskriving i nynorsk			30 timer godkjent/ ikke godkjent
Praksis	6 uker		6 uker		4 uker		4 uker

Det første studieåret består av PEL 15 studiepoeng i tillegg til ett av følgende valgfag på 60 studiepoeng som går over tre semestre: norsk, engelsk, naturfag og kroppsøving og idrett. I andre studieår fortsetter studentene med valgfaget fra første studieår, i tillegg til PEL 15 studiepoeng og et valgfag på 60 studiepoeng som går over andre og tredje studieår (fire semestre). Disse er Kunst og håndverk, Religion, livssyn og etikk (RLE), Matematikk, Samfunnsfag og Tysk. Tredje studieår har studentene PEL 30 studiepoeng og fortsetter med valgfaget fra andre studieår. I fjerde studieår har studentene mulighet til å velge et valgfag på 60 studiepoeng eller to valgfag på 30 studiepoeng eller et valgfag og et skolerelevant fag, begge på 30 studiepoeng. Valgfagene på 60 studiepoeng er Kroppsøving og idrett, Musikk, Samfunnsfag, Fransk og Spansk. Valgfagene på 30 studiepoeng er Kroppsøving og idrett, Musikk, Samfunnsfag og Norsk 3 mens det skolerelevante faget er IKT for lærere.

Studentene kan velge profilering rettet mot masterstudium i spesialpedagogikk, mangfold og inkludering, fremmedspråk i skolen, alle ved HIØ, eller relevante masterstudier ved andre institusjoner.

Studentene har også muligheter til å velge fag ved andre høgskoler og universiteter, i samråd med studieleder. HiØ samarbeider tett med Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Buskerud og Universitetet for miljø- og biovitenskap i Oslofjordalliansen, og det legges til rette for at studentene kan benytte relevante studier ved disse institusjonene som valgfag i grunnskolelærerutdanningen.

INNHOLD
Læreryrket er et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere for å utøve omfattende og sammensatte oppgaver.

I utdanningen for trinn 5-10 er hovedvekten lagt på faglig fordypning.

Følgende perspektiv ivaretas i grunnskolelærerutdanningen:

Integrert lærerutdanning:
Alle fag i grunnskolelærerutdanningene har ansvar for å gi studentene identitet som lærer. Fagene skal ha en klar profesjonsorientering, og fagdidaktikk skal være tydelig integrert. Pedagogikk og elevkunnskap skal være det samlende faget for utøvelsen av lærerrollen. Pedagogikk og elevkunnskap har også spesielt ansvar for å integrere teori og praksis. Den lærerfaglige plattformen som identifiserer og tematiserer grunnleggende og felles utfordringer, som verdier, formål, arbeids- og vurderingsformer, må skapes i samarbeid mellom pedagogikk og elevkunnskap, undervisningsfagene og praksisopplæringen.

Danning:
Ved siden av å utdanne lærere med solid faglig kompetanse, skal studentene også utvikle etiske og historiske perspektiver på egen yrkesrolle og kritiske perspektiv på lærerprofesjonens samfunnsrolle. Kommende lærere må også ha god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling.

Det flerkulturelle perspektivet:
Internasjonalisering av samfunns- og arbeidsliv forutsetter språk- og kulturkunnskap og internasjonale erfaringer. Lærere må ha kunnskap om og forståelse for det flerkulturelle samfunn. Det innebærer oppmerksomhet om kulturelle forskjeller, og ferdigheter til å håndtere disse som en positiv ressurs. Kunnskap om menneskerettighetene og om urfolks rettigheter er sentralt i denne sammenheng. Den globale, internasjonale og flerkulturelle orienteringen må derfor prege lærerutdanningen.

Samiske forhold og samiske elevers rettigheter:
Grunnskolelærerutdanningene skal kvalifisere studentene for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og det samiske folket som anerkjent urfolk. Samisk kultur og samfunnsliv er en viktig del av den felles kulturarven. Studentene skal derfor også få kunnskap om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene for grunnopplæringen og om rettighetene for samiske elever.

Tilpasset opplæring:
Retten til tilpasset opplæring er forankret i opplæringsloven. Tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon, for eksempel gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter. Lærere må kunne tilpasse opplæringen i forhold til mangfoldet i elevgruppen. Kunnskap om tilpasset opplæring skal ivaretas i alle fag.

Vurdering:
Lærere må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen, vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Studentene skal derfor ha opplæring i å analysere og vurdere elevenes læringsprosesser og resultater, og i å gi læringsstøttende tilbakemeldinger. Lærere skal kunne vurdere elevenes læringsutbytte både med og uten karakterer, og begrunne vurderingen. Lærere må også forstå og bruke resultater fra ulike prøver, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystemer i oppfølging av elevenes læring. Disse perspektivene må integreres i alle fagene i utdanningen.

Grunnleggende ferdigheter:
De grunnleggende ferdighetene – å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy – er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i alle fag. Hvert enkelt fag har ansvar for at studentene får kunnskap om hvordan de kan jobbe med elevenes utvikling av de grunnleggende ferdighetene i faget. Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene tilegner seg en teoretisk overbygning om grunnleggende ferdigheter, som forutsetning for arbeidet med disse i ulike fag.

 

Organisering og læringsformer

Organisering av studentene
Studentene er organisert i basisgrupper som normalt består av inntil fire studenter. Basisgruppen er den sosiale grunnenheten i studiet og skal være en arena for samarbeid om oppgaver og studiearbeid i teoridelen av studiet. Basisgruppen kan være også praksisgruppe, en annen mulighet er at praksisgruppen kan settes sammen av 2 og 2 studenter med samme fag. Hensikten med denne organiseringen er at basisgruppen skal sikre læring gjennom samarbeid og kommunikasjon og være en trening for framtidig samarbeid i lærerteam i grunnskolen.

Organisering av lærerne
Lærerne som har undervisningsansvar i de tre første studieårene er organisert i tverrfaglige lærerteam. Hver av lærerne gir generell studieveiledning til en eller flere basisgrupper. Det skal være minst fire veiledningsmøter pr. semester, og det er lærerne som innkaller til disse møtene.

Lærerne er også samarbeidskontakter med sine basisgruppers praksisskoler og har ansvar for å kontakte skolene ved semesterstart og lage en plan for hvordan samarbeidet mellom institusjonene skal foregå. Praksisskolene skal ha besøk fra våre samarbeidskontakter minst én gang pr. semester. Erfaringene fra samarbeidsbesøk på praksisskolene oppsummeres jevnlig på lærerteammøtene.

Arbeids- og undervisningsformer
Grunnskolelærerutdanningen ved HiØ har et hovedfokus på at studentene skal få erfaring med yrkesrelevante arbeids- og vurderingsformer. Oppgaver og dokumentasjonsformer integrerer fag, fagdidaktikk og praksisopplæring, slik at en oppnår helhet og sammenheng i studiet. Dette innebærer at undervisningen både speiler og bidrar til å utvikle de læringsperspektivene som læreplanen i grunnskolen formidler. I praksis betyr dette at undervisningen ved høgskolen veksler mellom formidlingspreget undervisning og veiledet studentaktivitet. Dette realiseres ved at undervisningen knyttes opp mot praksisbasert studentaktivitet. Undervisningen er eksemplarisk og viser perspektiver på læring som også vektlegger at læring er en sosial aktivitet knyttet til det sosiokulturelle samspillet mellom studenter og mellom studenter og lærere.

Arbeidsformene skal legges opp slik at studentene

- arbeider med innhold fra ulike fag og læringsarenaer
- henter informasjon fra ulike kilder og vurderer kildene kritisk og selvstendig
- deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av de ulike delene av utdanningen
- gjør seg kjent med og analyserer forskning, ulike kartleggingsverktøy og det nasjonale vurderingssystemet
- får erfaring med metoder som fremmer entreprenørskap på ulike nivåer
- får anledning til estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
- bearbeider yrkesetiske spørsmål
- framfører og formidler stoff for ulike mottakergrupper
- arbeider variert med læremidler (både analoge og digitale) og vurderer læremidlene kritisk
- får anledning til å integrere IKT naturlig i sitt daglige studiearbeid, både i undervisningssituasjoner og i selvstudier 

Bruk av bibliotek

• Biblioteket gir viktige bidrag til studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnene til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske og utenlandske informasjonskilder og kunne vurdere kvaliteten på informasjonen. Biblioteket tilbyr også undervisning i referanseteknikk.
• Den grunnleggende bibliotekundervisningen vil bestå av to dobbelttimer; en innføring i informasjonssøk ved studiestart og spesialisert informasjonssøk samt innføring i referanseteknikk. I tillegg vil biblioteket, sammen med faglærerne, integrere undervisning om skolebibliotekets rolle i læringsmiljøet, utvikling av informasjonskompetanse, opphavsrett og kildekritikk i den ordinære undervisningen i fagene. Organiseringen av dette vil framgå av de enkelte semesterplanene.

 

Bruk av IKT
Studentene skal utvikle digital kompetanse i form av IKT-ferdigheter og innsiktsfull bruk av IKT i eget studiearbeid, praksisopplæringen og fritid, i tråd med forventningene til en lærers kompetanse i en IKT-basert utdanningsvirkelighet:

Studentene:

• skal utvikle en offensiv holdning til ny teknologi.
• skal kunne skrive rapporter, notater, lage ukeplaner osv. gjennom å utnytte tekstbehandling og andre digitale verktøy.
• skal kunne bruke verktøyprogrammer som tekstbehandling, regneark, presentasjonsprogram, digitale fortellinger, webverktøy, nettverksapplikasjoner, bildebehandling, animasjon, film og multimediaprogrammer i egen undervisning, og lære elevene hvordan verktøyene kan brukes i det daglige læringsarbeidet
• skal kunne bruke fri- og gratis programvare og Web 2.0-programvare i egen undervisning.
• skal kjenne elektroniske læremidler (åpne, nettbaserte og lukkede), kunne bruke dem integrert i egen undervisning, og som en del av en pedagogisk helhet og kunne bruke sin digitale kompetanse til å kritisk kunne vurdere bruk av nye digitale ressurser
• skal som ferdigutdannede lærere kunne gi og motta informasjon om klassen/skolen i et digitalt læringsmiljø (fagstoff, ukeplaner, osv.) og ha digital kompetanse som omfatter samarbeid og kommunikasjon om læring, kontakt med elever/foreldre med e-post, SMS, direktemeldingstjenester eller i et digitalt læringsmiljø (LMS)
• skal utvikle kompetanse i å bruke Internett som informasjonskilde i eget læringsarbeid og til å presentere egne læringsresultater
• skal kunne bruke digitale tavler og programvare som følger med slike tavler pedagogisk
• skal kunne fylle LMS og websider med egenproduserte digitale læremidler
• skal som framtidige lærere kunne hjelpe elever til å bruke Internett til å finne informasjon, utvikle kildekritiske holdninger og ferdigheter og til presentasjon av læringsresultater
• må kjenne bruken av sosiale medier og kunne veilede elever til ansvarlig bruk  
• skal kunne lage ressurswebsider og være veiledere/pedagogiske inspiratorer på Internett
• skal også kjenne elevenes fritidsbruk av IKT, og ha kompetanse og innsikt til å kunne utfordre teknologien i et sosialiseringsperspektiv
• skal utvikle motivasjon for å ta i bruk og utprøve ny programvare og teknologi

Tilrettelegging av infrastruktur, utstyrspakke, opplæring og brukerstøtte ved HiØ skal ha en kvalitet og organisering som kan være grunnlag for at studenter og lærere utvikler digital kompetanse gjennom integrert bruk av IKT i studiet og på praksis:

• Studenter og lærere arbeider med egne, bærbare PC-er
• Grunnlaget er Internett-tilgang gjennom godt utbygd fastnett og/eller trådløst nett på høgskolen og praksisskoler
• Kommunikasjon: Webbasert e-post, digitalt læringsmiljø, studiets websider, sanntidskommunikasjon, direktemeldingstjenester og ulike sosiale medier
• Avdelingen legger til rette for utlån av videokamera, webkamera, digital kamera, scannere og utvikler et godt servicetilbud som omfatter et eget supportsystem tilknyttet IT-driftavdelingen og Helpdesk

IKT-kompetanse utvikles ved at:

a) Undervisningen på høgskolen og praksisopplæringen utnytter og etterspør digitale ressurser og kompetanse hos studentene, og ved at integrert bruk av IKT også knyttes til elevaktive og studentaktive arbeidsmåter i emnene og relateres til arbeid med grunnleggende ferdigheter.

b) Studentene bør delta aktivt i opplæringstiltak knyttet til IKT, og de må utføre alle arbeidskrav som er knyttet til tilbudene om IKT-opplæring gjennom de tre første semestrene.

Egenaktivitet

1. Undervisningen varierer mellom fag- og fagdidaktikk og profesjonsseminarer med temaundervisning. Én dag pr. uke er satt av til profesjonsseminarer, der blant annet grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring, flerkulturelle utfordringer og ulike arbeidsmåter i skolen tas opp. I temaundervisningen vil det være bidrag fra praksislærere og andre gjesteforelesere, sammen med høgskolens lærere. Arbeidet kan også omfatte praksisrelaterte studieprosjekter, egenstudier og gruppearbeid knyttet til tverrfaglige tema. Noe av arbeidet vil også bli knyttet til oppgaver i fagene. (Se oversikten over arbeidskrav i studieprogrammet).  

2. Studentene har ansvar for å utvikle profesjonskompetanse. De skal gjennomføre et jevnt studiearbeid gjennom hele studieåret, og de har ansvar for å forberede seg godt til aktivitetene på høgskolen og i praksisopplæringen. Dette innebærer at studentene, i tillegg til aktiv deltakelse i de ulike læringsaktivitetene, også har ansvar for et grundig for- og etterarbeid til disse aktivitetene.

Studentene har selv ansvar for å skaffe seg den informasjonen som gjøres tilgjengelig om aktivitetene på høgskolen og i praksisopplæringen. De må derfor sjekke e-post og informasjonswebsider daglig og bidra aktivt på både felles samarbeidsmøter og på de nettbaserte konferansene

Obligatorisk deltakelse

Det er obligatorisk deltakelse i basisgruppenes aktiviteter når de er knyttet til arbeid med arbeidskrav i emnene eller i praksis, slik dette er beskrevet i emnebeskrivelsene og i Praksisplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10. Det er også obligatorisk deltakelse på startsamlingen ved studiestart i første studieår eller ved semesterstart senere i studiet og på samlinger med framlegg av prosjekter eller studentarbeider i hele studieperioden som studieplanen omfatter.

Gjennomføring av 20 uker (100 dager) veiledet praksisopplæring er obligatorisk for alle studenter.

Informasjon om organisering og innhold i undervisningen

Ved semesterstart legger emneansvarlige lærere ut semesterplan for hvert emne på årstrinnets nettsted. Den daglige undervisningen koordineres og organiseres ved hjelp av en felles digital ukeplan for alle emnene. Emneansvarlige lærere oppdaterer ukeplanen, emnets nettsted og organiserer undervisningsrelatert kommunikasjon i det digitale læringsmiljøet.

Arbeidskrav

Emnene i grunnskolelærerutdanningen omfatter både vilkår for framstilling til eksamen, i form av obligatoriske arbeidskrav som må utføres, og ulike vurderingsformer knyttet til eksamen i de enkelte emnene. Hovedprinsippene for dette er:

1. Dersom emnebeskrivelsen inneholder obligatoriske arbeidskrav/oppgaver studentene skal utføre i gruppe eller enkeltvis, vil det også framgå hva slags veiledning og tilbakemelding studentene skal få på disse arbeidene.
2. I hvert semester i de tre første årene gjøres det tilgjengelig en felles semesterplan, der arbeidskravene og undervisningstemaene synliggjøres.

Detaljer om arbeidskrav fremgår av den enkelte emnebeskrivelse. I tillegg til de fullførte og godkjente arbeidskravene som fremgår av emnebeskrivelsene, kreves det følgende for å få vitnemål:

• godkjent gjennomføring av 30 timers IKT-opplæring og 30 timers kurs og prosjektarbeid i entreprenørskap (se egne emnebeskrivelser)
• deltakelse på 8 profesjonsseminarer pr. semester i studieprogrammets tre første studieår
• godkjent gjennomføring av seminar og skriftlig arbeid knyttet til utvikling av nynorskkompetanse i løpet av andre studieår
• godkjent gjennomføring av praksisopplæring (Se plan for praksisopplæring)
  
  Det vil også bli gjennomført obligatoriske kurs i akademisk skriving integrert i undervisningsopplegget i fagene. Dette omfatter fra to til tre dager i løpet av de tre første årene. Plassering framgår av semesterplanen.

Dersom disse tverrfaglige arbeidskravene ikke er fullført og godkjent i tråd med retningslinjene, vil studenten normalt miste retten til vitnemål.

Praksis

Organisering og innhold i praksisdelen er beskrevet i høgskolens Plan for praksis i grunnskolelærerutdanningen 5-10, vedtatt våren 2010. Gjennom å styrke studentenes relasjoner til praksisskolenes elever, lærere og ledelse, gir vi praksisopplæringen stor tyngde i studentenes bevissthet i studiearbeidet. Studentene har ansvar for å planlegge praksis sammen med praksiskolene, og de har kontakt med elever og lærere gjennom hele studieåret, både direkte og gjennom digital kommunikasjon. Studieprosjekter knyttet til praksisskolene som ikke-veiledet praksisopplæring bidrar også til å styrke praksisbasert arbeid i studiet.

For at disse økte mulighetene til varierte praksiserfaringer skal føre til profesjonsretting av studiet, er også faginnhold og undervisningsmetoder i teoristudiet nært knyttet til problemstillinger fra praksisfeltet. Dette arbeider vi med ved å skape et sterkere felleskap mellom praksislærere og lærerteamet på høgskolen, og virkemidler er trinnsamlinger med felles kompetanseutvikling og utvikling av gode samarbeidsrelasjoner mellom institusjonene.  Både studieleders faglige ansvar for praksisopplæringen, skoleledernettverket og programkoordinators arbeid med relasjonene til praksisfeltet er grunnlagsinvesteringer for økt profesjonsretting.

Studentrepresentanter, praksislærere og lærerteamet ved høgskolen samarbeider om å forberede og gjennomføre praksisopplæringen. 

Praksisdelens varighet og plassering

Praksisopplæring er en obligatorisk komponent i grunnskolelærerutdanningen og har ved HiØ et samlet omfang på 20 uker (100 dager). Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert og primært foregå i grunnskolen, men inntil 2 uker kan også foregå på andre aktuelle praksisfelt.  Deltakelse i forberedelse og etterarbeid er obligatorisk og utgjør et av vilkårene for bestått praksisopplæring, men inngår ikke i de 100 praksisdagene.

Fordelingen av praksisukene er slik:
1. år:    6 uker
2. år:    6 uker
3. år:    4 uker valgfagrettet praksis
4. år:    4 uker valgfagrettet praksis

Praksisopplæringen skal gjennomføres som en integrert del av studiet og kan bestå av faste perioder, men kan også organiseres med en fleksibel del.

Høgskolen har anledning til å bruke praksisskolen som arena for studieprosjekter. Dette er å regne som ikke-veiledet praksis, og vil normalt ha et omfang på inntil 3 dager pr. semester. I det tredje årets høstsemester vil det normalt være krav om gjennomføring av et slikt studieprosjekt knyttet til entreprenørskap i skolen. Evt. andre studieprosjekter vil framgå av semesterplanene.

Praksisopplæring knyttet til det enkelte studieår må normalt være bestått for å kunne gå videre i praksisopplæringen og studiet.

Samarbeidet med praksisskolene om planlegging og gjennomføring av praksisopplæringen er regulert av en egen skoleavtale, slik øvingslæreravtalen krever.

Internasjonalisering

Grunnskolelærerstudiet skal preges av at studentene ser fag og lærerarbeid i et internasjonalt perspektiv. Det innebærer at det legges til rette for kontakt med tilsvarende utdanningsinstitusjoner i andre land og for utveksling av lærere og studenter som ønsker å arbeide spesielt med internasjonale spørsmål knyttet til utdanning og læring. Integrering av studier eller praksisopplæring i utlandet kan skje på følgende måter:

Hele eller deler av studiene i den valgbare delen av utdanningen kan bestå av studier i utlandet. Forutsetningen er at det foreligger en forhåndsgodkjenning fra vår institusjon, basert på kriteriene i de nasjonale retningslinjene, og at det kan organiseres nødvendig praksisopplæring, enten under utenlandsoppholdet eller før/etter utenlandsoppholdet.

Delstudier i utlandet kan organiseres slik:

a)       Vårsemesteret i det tredje studieåret: Studenten kan flytte siste del av valgfag B til vårsemesteret, for å ta 30 studiepoeng/ECTS av dette faget i utlandet. Da kan bacheloroppgaven fullføres i høstsemesteret, med individuell veiledning etter avtale.
b)       Alternativet er å fullføre bacheloroppgaven i vårsemesteret, samtidig med studier i utlandet.
c)       Det er også mulig å ta hele eller deler av valgfag i det fjerde året i ulandet.

Praksisopplæringen kan omfatte studie- og praksisopphold ved skoler i utlandet. Slike alternative praksistiltak kan organiseres i samarbeid med utenlandske lærerutdanningsinstitusjoner eller ved direkte kontakt med grunnskoler. Forutsetningen er at oppholdene forhåndsgodkjennes av vår institusjon, i samsvar med kravene til praksisopplæring i de nasjonale retningslinjene og i vår institusjons plan for praksis. Studenter kan søke om tilskudd til reise og bolig i tråd med de ordningene og satsene som gjelder for slik støtte, både ved HiØ og fra Lånekassen.

Dersom deler av den obligatoriske delen av utdanningen skal skje i utlandet, må det normalt være som ledd i et organisert samarbeid mellom vår institusjon og en lærerutdanningsinstitusjon eller praksisskole i utlandet, og innhold og organisering må tilfredsstille kravene i de nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanning i Norge.

Utenlandsopphold kan også være integrert eller tilknyttet arbeid i enkelte valgfag. Informasjon om dette vil framgå av emnebeskrivelsene.

Andre internasjonale og flerkulturelle dimensjoner i studiet vil framgå av emnebeskrivelsene, for eksempel engelskspråklig pensum og utenlandske gjesteforelesere.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• HiØs studiekvalitetsutvalg gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2).
• Programevaluering gjennomføres en gang pr. studieår i regi av Avdeling for lærerutdanning. Studieleder er ansvarlig for gjennomføring av programevalueringen.
• Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3). Studentene får anledning til å delta i nettbaserte evalueringer av undervisning og egen læringsaktivitet på emnenivå hvert semester. Se emnebeskrivelser for detaljer. 

Tilbakemelding underveis

Vurderingsformene legges opp slik at studentene:

- møter vurdering både underveis og til slutt i emnene
- ser sammenheng mellom praksis og teori og mellom fag
- opplever varierte vurderingsformer, tilpasset resultatbeskrivelsene og arbeidsformene i studiet
- blir kjent med aktuelle vurderingsformer i grunnskolen
- får veiledning og støtte i sin egen læring og personlige utvikling

Grunnskolelærerutdanningen ved HiØ omfatter følgende tiltak for vurdering underveis i studiet:  

1. Studiene er delt i emnegrupper bestående av emner på 15 stp. fordelt på flere semestre. Emnene avsluttes med eksamen, og dette gir studentene en jevn tilbakemelding om egen utvikling.
2. Arbeidskravene fordeler oppgaverettet studiearbeid over hele semesteret, og det er beskrevet i emnebeskrivelsene hva slags tilbakemelding som gis på de enkelte oppgavene som følger av arbeidskravene.
3. Utdanningssamtalen som danner grunnlaget for utdanningsplanen gjennomføres årlig, slik at studenten får veiledning underveis og oversikt over egen studieframgang.
4. Studenter som ønsker mer veiledning får tilbud om studentsamtale med studieleder, studieveileder eller en av høgskolens lærere.
5. Basisgruppene får gruppeveiledning av sin basisgruppeveileder i forhold til generell studiesituasjon og arbeidsprosesser knyttet til arbeidskrav og mappeoppgaver (minst 4 ganger pr. semester).
6. Studentene får muntlig og skriftlig tilbakemelding på sin innsats i praksisopplæringen hvert semester. Det skjer både i form av veiledning under praksisperioden, med vurderingsrapport fra praksisskolen hvert semester (Selv om sluttvurderingen kommer i vårsemesteret).

Vurdering

For informasjon om bestemmelser tilknyttet eksamen, se Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Vilkår for framstilling til eksamen
Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Studenter som ikke har fullført eller fått godkjent arbeidskrav meldes av eksamen.

Avsluttende vurdering
Det benyttes varierte vurderingsformer på studiet. Studentene skal ha både skriftlig eksamen, muntlig eksamen, mappevurdering og presentasjoner.

Se emnebeskrivelsene for detaljert informasjon om sluttvurdering.

I grunnskolelærerutdanningen ved HiØ brukes bokstavkarakterene A - F ved eksamen i alle emner. Unntak: Praksis, som vurderes med Bestått/Ikke bestått.

Vilkår for utstedelse av vitnemål

I tillegg til fullført og bestått alle eksamener og praksisopplæring kreves det at studentene

- fullfører (og får godkjent) grunnleggende IKT-opplæring og nynorsk opplæring løpet av de to første studieårene, i tråd med frister i emnebeskrivelsene.

- fullfører (og får godkjent) kurs/prosjekt i entreprenørskap i løpet av det tredje studieåret, i tråd med frister i emnebeskrivelsene.

- fullfører (og får godkjent) studieprosjektene og andre obligatoriske oppgaver beskrevet i studieplanen i tråd med frister og retningslinjer i semesterplanen.

Litteratur

Litteraturliste vil fremgå av den enkelte emnebeskrivelse. Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart. 

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Eystein Arntzen, 16.06.2010

Studieplanen er revidert

Studieleder Kjersti Berggraf Jacobsen, 2. juli 2013

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2010 - 2014, dvs. studenter som starter på 4-årig grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn høsten 2010.

Studieprogramansvarlig

Fakultet for lærerutdanninger og språk