Oppbygging og gjennomføring (2019–2024)

Studiets oppbygging og innhold

Studiets oppbygging
Utdanningen har et omfang på 300 studiepoeng over fem år (heltid) og inkluderer 110 dager veiledet praksis, se pkt. Praksis.

Grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 er en integrert, forskningsbasert og profesjonsrettet lærerutdanning der fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis er koplet tett sammen, både innholdsmessig og organisatorisk. IKT for læring er en integrert del av hele utdanningen. Alle studenter skal i tillegg gjennomføre et obligatorisk innføringskurs i IKT/ digitale verktøy (30 timer) i løpet av første studieår.

Utdanningen omfatter en obligatorisk del på 165 studiepoeng, en valgbar del på 135 studiepoeng samt praksisopplæring. Samspillet mellom teori og praksis er organisert slik at det gir sammenheng og progresjon i opplæringen.

Obligatoriske emner er

  • Norsk 30 studiepoeng

  • Matematikk 30 studiepoeng

  • Pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng

  • Vitenskapsteori og metode 15 studiepoeng

  • Masteroppgave 30 studiepoeng

Alle emner er på 15 studiepoeng, med unntak av masteroppgaven som er på 30 studiepoeng.

Fagtilbudet i studiet

  • Obligatoriske fag: pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng), norsk (30 studiepoeng) og matematikk (30 studiepoeng)

  • Masterfag på 150 studiepoeng: norsk, matematikk, engelsk og profesjonsrettet pedagogikk (fagpulje 1 - se under)

  • Fag på 30 studiepoeng: kroppsøving, naturfag, kunst og håndverk, og engelsk (fagpulje 2 - se under)

  • Fag på 30 studiepoeng: KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk), samfunnsfag (fagpulje 3 - se under)


Fagpulje 1 - masterfordypninger (150 studiepoeng):

NOR = norsk (obligatoriske emner og masterfordypning)
MAT = matematikk (obligatoriske emner og masterfordypning)
PED = pedagogikk og elevkunnskap (obligatoriske emner)
PROF.PED = profesjonsrettet pedagogikk (masterfordypning)
ENG = engelsk masterfordypning eller som valg i 2. studieår for studenter som velger profesjonsrettet pedagogikk som masterfordypning

Fagpulje 2 (30 studiepoeng)
KRO = kroppsøving
NAT = naturfag
KHV = kunst og håndverk
ENG = engelsk

Fagpulje 3 (30 studiepoeng)
KLRE= kristendom, religion, livssyn og etikk
SAM = samfunnsfag

Studentene velger en masterfordypning (fagpulje 1). I tillegg til studiets obligatorisk emner innen pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng), norsk (30 studiepoeng) og matematikk (30 studiepoeng), skal studentene velge fag fra fagpulje 2 og fra fagpulje 3.

Første studieår består av fire obligatoriske emner (alle på 15 studiepoeng):

  • NOR101 (høst)

  • MAT101 (høst)

  • NOR102 (vår)

  • MAT102 (vår)

Andre studieår velger studentene fra fagpulje 2:

  • Kroppsøving og idrett (KRO 102 og KRO 101) eller

  • Naturfag (NAT101 og NAT102) eller

  • Kunst og håndverk (KHV101 og KHV102) eller

  • Engelsk (ENG101 og ENG102)

og fordypningsfag (masterfag):

  • Norsk (NOR103) eller

  • Matematikk (MAT103) eller

  • Engelsk (ENG103)

Tredje studieår har studentene valgt masterfordypning, og har følgende emner i 5. semester:

  • PED102

  • NOR104 eller MAT104 eller ENG104

Studenter som har valgt masterfordypningen profesjonsrettet pedagogikk har emnene PED103 og PED104 i 6. semester. Øvrige studenter kan i 6. semester velge fag fra fagpulje 3:

  • KRLE (KRLE101 og KRLE102) eller

  • Samfunnsfag (SAM101 og SAM102) eller

Fjerde studieår har studentene to obligatoriske emner (PED401 og VIT404) samtidig som de fortsetter med den valgte masterfordypningen sin:

  • NOR401 og NOR402 eller

  • MAT401 og MAT402 eller

  • ENG401 og ENG402

I femte og siste studieår har studentene følgende emner:

  • NOR403 eller MAT403 eller ENG403 eller PED403

  • PED402 (obligatorisk)

  • Masteroppgaven (obligatorisk)

Praksis er integrert i undervisningen og fordelt slik i studiet:

1. studieår: to uker i høstsemesteret og tre uker i vårsemesteret
2. studieår: tre uker både i høst- og i vårsemesteret
3. studieår: tre uker i både høst- og vårsemesteret
4. studieår: fire uker i vårsemesteret
5. studieår: to uker i høstsemesteret

Praksis er nærmere omtalt under pkt. Praksis.

Særskilt informasjon om fag
Merk at noen valgbare fag stiller krav om obligatoriske aktiviteter som medfører ekskursjoner og egenbetaling for studentene. Dette gjelder spesielt kroppsøving, naturfag og norsk. Etter dokumentert søknad vil alternativt opplegg utarbeides. Studenter som velger kroppsøving må også være svømmedyktige. Det er derfor viktig at studenten setter seg inn i emnebeskrivelser for å vurdere vilkår for de enkelte fagvalg. Se emnebeskrivelser for mer informasjon.

Studentene må velge en masterfordypning innen ett av fagene norsk, matematikk, engelsk eller profesjonsrettet pedagogikk.

Masterfordypningsfag
Masterfordypningen har et omfang på 150 studiepoeng fordelt på alle fem studieårene. Studentene har mulighet til å velge norsk, engelsk, matematikk eller profesjonsrettet pedagogikk som masterfordypning. Studenter som velger engelsk eller profesjonsrettet pedagogikk får kompetanse i tre undervisningsfag. Studenter som velger norsk eller matematikk får kompetanse i fire undervisningsfag.

Mulige studieløp:

1. Norsk som masterfordypning

Studenter som velger norsk som masterfordypning har følgende fag i sin utdanning:

a. Norsk, inkl. 30 studiepoeng obligatoriske emner 150 studiepoeng
b. Matematikk, obligatoriske emner 30 studiepoeng
c. Pedagogikk og elevkunnskap, obligatoriske emner 60 studiepoeng
d. Fagpulje 2 30 studiepoeng
e. Fagpulje 3 30 studiepoeng

2. Matematikk som masterfordypning

Studenter som velger matematikk som masterfordypning har følgende fag i sin utdanning:

a. Matematikk, inkl. 30 studiepoeng obligatoriske emner 150 studiepoeng
b. Norsk, obligatoriske emner 30 studiepoeng
c. Pedagogikk og elevkunnskap, obligatoriske emner 60 studiepoeng
d. Fagpulje 2 ev. Engelsk 1 30 studiepoeng
e. Fagpulje 3 30 studiepoeng

3. Engelsk som masterfordypning

Studenter som velger engelsk som masterfordypning har følgende fag i sin utdanning:

a. Engelsk inkl. engelsk i 2. studieår (fagpulje 2) 150 studiepoeng
b. Norsk, obligatoriske emner 30 studiepoeng
c. Matematikk, obligatoriske emner 30 studiepoeng
d. Pedagogikk og elevkunnskap, obligatoriske emner 60 studiepoeng
e. Fagpulje 3 30 studiepoeng

4. Profesjonsrettet pedagogikk som masterfordypning

Studenter som velger profesjonsrettet pedagogikk som masterfordypning har følgende fag i sin utdanning:

a. Profesjonspedagogikk, inkl. 60 studiepoeng obl. emner 150 studiepoeng
b. Norsk, obligatoriske emner 30 studiepoeng
c. Matematikk, obligatoriske emner 30 studiepoeng
d. Fagpulje 1, fordypning i norsk/matematikk/engelsk 60 studiepoeng
e. Fagpulje 2 30 studiepoeng

Overordnede progresjonskrav i studiet

  • Praksisperioder i ett studieår må være bestått før studenten kan starte på neste studieår.

  • Før studenten kan gå videre til 4. studieår, må følgende være bestått i 1.-3. studieår:
    - minimum 150 studiepoeng i utdanningens 1.-3. studieår, hvorav alle obligatoriske emner må være bestått, dvs. pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), norsk (30 studiepoeng), matematikk (30 studiepoeng), og alle emner knyttet til masterfordypningen (60 studiepoeng) i utdanningens 1.-3. studieår
    - FoU-oppgaven fra 3. studieår/5. semester

  • Før studenten kan starte på emne 405 masteroppgaven og få tilgang til veiledning i 10. semester, må emnet VIT404(N/M/E/P) Vitenskapsteori og metode (8. semester) være bestått.

  • Før studenten kan levere masteroppgaven til sluttvurdering, må samtlige emner og praksisperioder i studiet være bestått.

Eventuelle andre progresjonskrav/forkunnskapskrav fremgår av den enkelte emnebeskrivelse.

Se omtale av progresjon vedrørende IKT/digital kompetanse, praksisopplæring og FoU lenger bak.


Studiets innhold

Læreryrket er et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. For at lærere skal være kvalifisert til å utøve omfattende og sammensatte oppgaver selvstendig og i samarbeid med andre, ivaretar grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 flere sentrale perspektiver i utdanningen. Perspektivene ivaretas i de ulike fagenes emnebeskrivelser. Studentene kommer til å jobbe med perspektivene på forskjellige måter i de enkelte fagene og på tvers av fag:

  • Begynneropplæring

  • Tilpasset opplæring

  • Vurdering av elevers læringsprosess og læringsutbytte

  • Grunnleggende ferdigheter og kompetanser

  • Digitale ferdigheter og kompetanse i arbeid med fag

Begynneropplæring
Alle fag i utdanningen skal tematisere begynneropplæring. Her står tidlig opplæring på fagets premisser sentralt. Begynneropplæring i fagene kan, i tillegg til grunnleggende fagspesifikt lærestoff, omfatte tidlig innsats, tilpasset opplæring samt forebygging og bruk av kartleggings- og vurderingsverktøy. Norsk og matematikk er obligatoriske fag og i disse fagene tillegges grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring særlig vekt.

Tilpasset opplæring
Retten til tilpasset opplæring er forankret i opplæringslova. Tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon, for eksempel gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter. Lærere må kunne tilpasse opplæringen til mangfoldet i elevgruppen. Kunnskap om tilpasset opplæring er ivaretatt i alle fag i studiet, ut fra fagenes egenart.

Vurdering
Lærere må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen, vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Utdanningen legger til rette for at studentene får opplæring i å analysere og vurdere elevenes læringsprosesser og resultater, og i å gi læringsstøttende tilbakemeldinger. Lærere skal kunne vurdere elevenes læringsutbytte både med og uten karakterer, og begrunne vurderingen. Lærere må også forstå og bruke resultater fra ulike prøver, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystemer i oppfølging av elevenes læring.

Grunnleggende ferdigheter og kompetanser
De grunnleggende ferdighetene - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy - er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i alle fag. Hvert enkelt fag vektlegger at studentene får kunnskap om hvordan de kan jobbe med elevenes utvikling av de grunnleggende ferdighetene i faget. Pedagogikk legger til rette for at studentene tilegner seg en teoretisk overbygning om grunnleggende ferdigheter, som forutsetning for arbeidet med disse i ulike fag.

Digitale ferdigheter og kompetanse i arbeid med fag
Studentene skal utvikle digitale ferdigheter og kompetanse slik at de kan bruke IKT trygt, kritisk og kreativt for å oppnå mål relatert til studiearbeid, praksisopplæringen og fritid, i tråd med forventningene til en lærers kompetanse i en digital skolevirkelighet. Studiet legger blant annet opp til at studentene skal utvikle en offensiv holdning til ny teknologi, og at de skal kunne bruke og vurdere digitale læremidler i fagene. Videre skal de kjenne bruken av sosiale medier og kunne veilede elever på ansvarlig bruk av disse. Se pkt. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer samt emnebeskrivelser for mer informasjon om progresjon i digitale ferdigheter og kompetanse.

Andre sentrale perspektiver og områder som ivaretas i utdanningens ulike fag er:

  • Flerkulturelle perspektiver

  • Psykososialt læringsmiljø

  • Samiske forhold og samiske elevers rettigheter

  • Estetiske læreprosesser

  • Kunnskap om vold og seksuelle overgrep

  • Profesjonsetikk

  • Internasjonale perspektiv

  • Overganger

Flerkulturell perspektiver
Internasjonalisering av samfunns- og arbeidsliv forutsetter språk- og kulturkunnskap og internasjonale erfaringer. Studiet legger opp til at studentene får kunnskap om og forståelse for det flerkulturelle samfunn. Det innebærer oppmerksomhet om kulturelle forskjeller, og ferdigheter til å håndtere disse som en positiv ressurs. Kunnskap om menneskerettighetene og om urfolks rettigheter er sentralt i denne sammenheng. Mangfold er et uttalt satsningsområde ved HiØ, og den globale, internasjonale og flerkulturelle orienteringen preger derfor grunnskolelærerutdanningen.

Psykososialt læringsmiljø
Utdanningen skal sikre at studenten får de nødvendige ferdigheter, kunnskap og kompetanse som en lærer må ha for å skape et trygt psykososialt læringsmiljø, forebygge og håndtere krenkelse, trakassering og diskriminering.

Kunnskap om vold og seksuelle overgrep
Seksuelle overgrep er noe av det mest alvorlige barn og unge kan bli utsatt for, og det er viktig at disse får hjelp og støtte. Det er viktig at grunnskolelærerstudenter har kunnskap om og kan identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep og kjenne til hvordan nødvendige tiltak skal iverksettes.

Samiske forhold og samiske elevers rettigheter
Studiet skal kvalifisere studentene for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og det samiske folket som anerkjent urfolk. Samisk kultur og samfunnsliv er en viktig del av den felles kulturarven. Studentene skal få kunnskap om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene for grunnopplæringen og om rettighetene for samiske elever.

Estetiske læreprosesser
Studentene skal oppøve kreativitet, evne til å skape, samhandle, reflektere og kommunisere. Derfor vektlegges kunnskap om eget og elevers kroppsspråk og stemmebruk som uttrykksform. Dette er ivaretatt som arbeidsform i ulike fag og gjennom ulike prosjektarbeid. Se eksempler på estetiske arbeids- og læreprosesser under arbeidsformer.

Profesjonsetikk
Læreryrket er preget av tett samvær og samhandling med barn og unge og med skolens personale. Det berører etiske verdier og valg. Studiet legger opp til at studentene skal bli i stand til å ta etisk forsvarlige valg i arbeid med og forsking på barn og unge.

Internasjonale perspektiver
Internasjonalisering angår alle studenter, ikke bare dem som tar praksisperioder eller utvekslingssemester i utlandet. Fagenes undervisning dekker internasjonale tema, som for eksempel miljø, menneskerettigheter og utviklingspolitikk. I tillegg har hvert enkelt fag sin tilnærming til internasjonalisering i praksisperioder, og mulighet for internasjonalt semester i tredje studieår. I vårsemesteret fjerde studieår vil det bli arbeidet tverrfaglig med internasjonale, flerkulturelle og flerspråklige temaer.

Overganger
Studiet skal gi studentene kjennskap til og kunnskap om overganger mellom barnehage - barneskole og barneskole - ungdomsskole. Overgang mellom 1.-4. trinn og 5.-7. trinn vil også bli tematisert.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Organisering av studentene
Studentene er organisert i basisgrupper som normalt består av inntil fire studenter. Basisgruppen er den faglige og sosiale grunnenheten i studiet og skal være en arena for samarbeid. I tillegg utgjør basisgruppen som regel en praksisgruppe. Hensikten med denne organiseringen er at basisgruppen skal sikre læring gjennom samarbeid og kommunikasjon og være en trening for framtidig samarbeid i lærerteam i grunnskolen.

Organisering av lærerne
Lærerne er organisert i tverrfaglige team som ledes av 1-2 faglærere, som er trinnledere. Lærere i teamet er basisgruppeveileder og gir generell studieveiledning til en eller flere basisgrupper. Det skal være minst fire veiledningsmøter pr. semester, og det er basisgruppeveilederne som innkaller til disse møtene.

Lærerne har ansvar for å kontakte skolene og avtale tid for oppfølging i praksis. Før hver praksisperiode avtaler hver basisgruppe, basisgruppeveileder og praksislærer hvordan samarbeidet for praksisperioden skal foregå. Praksisskolene skal ha oppfølging fra basisgruppeveileder minst én gang pr. semester.

Arbeidsformer
Studentene får erfaring med yrkesrelevante arbeids- og vurderingsformer. Oppgaver og dokumentasjonsformer integrerer fag, fagdidaktikk og praksisopplæring, slik at studenten oppnår helhet og sammenheng i studiet.

Arbeidsformer i utdanningen er forelesning, gruppearbeid og fagseminar, kreative, praktiske og estetiske arbeidsmåter, feltarbeid knyttet til prosjekter, selvstudium, veiledning og praksis.

I arbeidet skal studentene bruke digitale verktøy for å organisere innhold og styrke sin egen læring. De skal også utnytte det digitale mediets styrker gjennom å bruke digitale verktøy og tjenester for samhandling og samarbeid på ulike digitale plattformer.

Undervisningen

  • veksler mellom formidlingspreget undervisning og veiledet studentaktivitet, analogt og digitalt

  • speiler og bidrar til å utvikle de læringsperspektivene som læreplanverket for grunnskolen formidler

  • knyttes opp mot praksisbasert studentaktivitet

  • er eksemplarisk og viser perspektiver på læring som også vektlegger at læring er en sosial aktivitet knyttet til det sosiokulturelle samspillet mellom studenter og mellom studenter og lærere

Studieinnsats: tidsbruk og egenaktivitet
Forventet studieinnsats er minst 400 timer pr. 15 studiepoeng inkludert undervisning, dvs. gjennomsnittlig 40 timer studiearbeid pr. uke.

Studentene har ansvar for å utvikle profesjonskompetanse. De skal gjennomføre et jevnt studiearbeid gjennom hele studieåret, og de har ansvar for å forberede seg godt til aktivitetene på høgskolen og i praksisopplæringen. Dette innebærer at studentene, i tillegg til aktiv deltakelse i de ulike læringsaktivitetene, også har ansvar for et grundig for- og etterarbeid til disse aktivitetene.

I tillegg til fag, innebærer undervisningen profesjonsdager og prosjekter med tverrfaglige temaer. Disse er spredt gjennom hele stusdieåret. I begynnelsen av hvert semester ligger en profesjonsuke. Studentene får oppgaver og arbeidskrav knyttet til fagene det gjeldende semesteret. Temaer for profesjonsdager utarbeides av studentene i samarbeid med trinnleder (studentmedvirkning). Noen eksempler på temaer for tverrfaglige profesjonsdager kan være: formidling og kommunikasjon, grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring, flerkulturelle og samiske perspektiver, profesjonsetikk, barn i vanskelige livssituasjoner, førstehjelp, trygg trafikk m.m. Praksislærere og andre eksterne gjesteforelesere inviteres som bidragsytere innenfor relevante tema. Arbeidet kan også omfatte praksisrelaterte studieprosjekter, egenstudier og gruppearbeid knyttet til tverrfaglige tema. Arbeidene vil bli knyttet til oppgaver i fagene. For oversikt over arbeidskrav, se den enkelte emnebeskrivelse.

Studentene har selv ansvar for å skaffe seg den informasjonen som gjøres tilgjengelig om aktivitetene på høgskolen og i praksisopplæringen. De må derfor sjekke Canvas, e-post (HiØ-mail) og høgskolens nettsider daglig og bidra aktivt på både felles samarbeidsmøter og på de nettbaserte konferansene.

Arbeidskrav
Det er knyttet arbeidskrav til studiet. Arbeidskrav blir vurdert til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene må være levert innen angitte frister og være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen eller fortsette med normal studieprogresjon. Resultatet av arbeidskravene inngår ikke i endelig karakter. Studentene har normalt to forsøk for å få et arbeidskrav godkjent dersom ikke annet er spesifisert i emnebeskrivelsene.
Se pkt. Vurdering og den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

Obligatorisk deltakelse
Det er obligatorisk deltakelse i basisgruppenes aktiviteter når de er knyttet til arbeid med arbeidskrav i emnene eller i praksis, slik dette er beskrevet i emnebeskrivelsene og i «Plan for praksis».
Det er også obligatorisk deltakelse på startsamling i første studieår på profesjonsuker i hvert semester og på profesjonsdager. Samlinger med framlegg av prosjekter eller studentarbeider i hele studieperioden er obligatorisk, se emnebeskrivelser for mer informasjon. I tillegg skal studentene delta på en masterkonferanse i vårsemesteret 5. studieår, der de gir en kortfattet presentasjon av innholdet i mastergradsprosjektet for faglærere, medstudenter og eventuelt praksisskoler.

Egenbetaling/studieturer
I enkelte fag er det lagt opp til studieturer, ekskursjoner og/eller feltarbeid som innebærer kostnader for studentene. I noen tilfeller innebærer undervisningen at studenten må være borte fra hjemmet i en eller flere dager. Studenter som ikke har anledning til å delta på ekskursjoner av hensyn til f.eks. økonomi, omsorg for barn e.l. vil etter dokumentert søknad få utarbeidet et alternativt faglig opplegg. Alternativet vil være fullgodt med læringsmålene som er knyttet til den aktuelle aktiviteten og studentens mulighet til å oppnå forventet læringsutbytte. Se emnebeskrivelsene for nærmere informasjon.

Akademisk skriving på begge målformer
Underveis i et studieløp skal studentene levere en rekke skriftlige arbeider som f.eks. arbeidskrav, gruppeoppgaver, besvarelser i forbindelse med hjemmeeksamen, FoU-oppgave og masteroppgave. Felles for alle disse arbeidene er at de er faglige eller vitenskapelige tekster som stiller krav til akademisk skriving. Studentene skal gjennomføre akademisk skriving på bokmål og nynorsk. Se emnebeskrivelser for mer informasjon.

Bruk av biblioteket
Høgskolen har et eget fagbibliotek med et stort utvalg av litteratur som dekker utdanningens fag- og emneområder. Det legges opp til at studentene bruker biblioteket aktivt. Biblioteket gir viktige bidrag til studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene obligatorisk bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske og utenlandske informasjonskilder og kunne vurdere kvaliteten på informasjonen. Den grunnleggende bibliotekundervisningen ved studiestart er en innføring i informasjonssøk og referanseteknikk. Biblioteket skal også gi undervisning i akademisk skriving og spesialisert referanseteknikk gjennom studieløpet.

Biblioteket gir i samarbeid med faglærerne, integrert undervisning om skolebibliotekets rolle i læringsmiljøet, utvikling av informasjonskompetanse, opphavsrett og kildekritikk i den ordinære undervisningen i fagene. Organiseringen av dette vil framgå av de enkelte semesterplanene.

Via bibliotekets nettsider får alle studenter tilgang til en rekke nasjonale og internasjonale forskningsdatabaser. Biblioteket har også utarbeidet flere ressurssider, for eksempel en egen side (verktøykasse) «hvordan skrive oppgave?».

Bruk av IKT og informasjonskanaler
Studentene skal utvikle digital kompetanse i form av IKT-ferdigheter og innsiktsfull bruk av IKT i eget studiearbeid og i praksisopplæringen i samsvar med forventningene til en lærers kompetanse i en IKT-basert utdanningsvirkelighet. Organisering og tilrettelegging av infrastruktur, opplæring og brukerstøtte ved HiØ gir grunnlag for at studenter og lærere utvikler digital kompetanse gjennom integrert bruk av IKT i studiet og i praksis.

Høgskolen forutsetter at alle studenter disponerer egen bærbar datamaskin og tilbyr årlig kurs med innføring i de dataprogrammer som lærerutdanningene anvender. Læringsplattformen benyttes til innlevering av arbeidskrav og til faglig og praktisk kommunikasjon i studiet. Ved semesterstart legges semesterplaner for de enkelte emner ut på læringsplattformen.

Høgskolens brukerstøtte er tilgjengelig for studenter på dag/ettermiddagstid. I tillegg har høgskolen ressurssider for studenter med svar på ofte stilte spørsmål.

Progresjon ved digitale ferdigheter og kompetanse:
Studentene skal gjennom studiet tilegne seg profesjonsfaglig digital kompetanse. Dette gjøres delvis gjennom separate kurs/oppgaver og delvis integrert i de ulike fagene, se kursplan for 30-timer "Grunnleggende IKT-opplæring" og den enkelte emnebeskrivelse.

Studieår 1: Grunnleggende digitale ferdigheter
Det første studieåret skal gi studentene nødvendige forutsetninger for å opparbeide seg profesjonsfaglig digital kompetanse gjennom tilegnelse av grunnleggende digitale ferdigheter som beskrevet i Kunnskapsløftet, K06. Hovedområdene her er: tilegnelse og behandling, produksjon og bearbeiding, kommunikasjon og dømmekraft.
Felles kurs, Innføring i IKT, i 1. studieår (30 t.), se egen emnebeskrivelse. Kurset inkluderer følgende hovedtema:

  • Digital studieteknikk

  • Kontorprogramvare/tekstbehandling

  • Presentasjonsprogram

  • Bildebehandling

  • Videoredigering og animasjonsfilm

  • Produksjon av undervisningsvideoer

  • Digital vurdering

  • Bruk av digitale tavler

Studieår 2: Profesjonsfaglig digital kompetanse i praksis
I det andre studieåret skal studentene arbeide med profesjonsfaglig digital kompetanse knyttet til bruk i klasserommet, og integrere digitale ferdigheter i arbeid med fag, på fagets premisser. De må dermed vurdere hvordan man kan jobbe med de fire hovedområdene i Rammeverk for digitale ferdigheter i fagene - f.eks. hvordan man jobber med søk og kildekritikk for å tilegne seg fagkunnskap. Temaer det fokuseres spesielt på i 2. studieår, er:

 

  • pedagogisk bruk, produksjon og deling av sammensatte tekster

  • bruk av digital historiefortelling i eget studiearbeid og i praksisopplæring

Studieår 3: Profesjonsfaglig digital kompetanse i FoU 1
Det tredje året knyttes IKT spesielt opp mot FoU-oppgaven, f.eks. gjennom videre opplæring og arbeid med tekstbehandlingsprogram, nettsøk for kunnskapsinnhenting og kildekritikk. Andre fokusområder i 3. studieår, er:

  • IKT i læring - sammenhenger mellom læringsperspektiver og bruk av IKT i undervisning

  • digital dømmekraft - holdninger og ansvarlig bruk

  • bruk av digitale hjelpemidler for elever med lese- og skrivevansker

  • bruke studentresponssystemer til motivering og oppfølging av læringsutbytte

Studieår 4: Profesjonsfaglig digital kompetanse i vurderingsarbeid
IKT i læring innebærer også bruk av digitale verktøy og tjenester i vurderingsarbeidet, med spesielt fokus på underveisvurdering - inkludert egenvurdering og kameratvurdering. Studentene skal lære om digitale tester og kartleggingsverktøy for å overvåke elevenes resultater. Vurderingsarbeid innebærer også å innhente og analysere resultater, og bruke disse til å eventuelt endre undervisningen.
Temaer i 4. studieår er:

  • digitale verktøy som støtte for vurdering for læring; digitale tester, egenvurdering og kameratvurdering

  • klasseledelse i teknologirike omgivelser

  • programmering i skolen

Studieår 5: Profesjonsfaglig digital kompetanse i FoU 2
Det femte studieåret er sterkt knyttet opp mot masteroppgaven i utdanningsløpet. Studentene får innsikt i hvordan de kan bruke forskningsverktøy til innsamling og vitenskapelig analyse av kvantitative og kvalitative data, bl.a. digitale spørreskjema. De må kunne bearbeide store tekstdokumenter med fotnoter og referanser, og utvikle digital kompetanse knyttet til dokumentanalyse, transkribering og systematisering av intervjumateriale. I tillegg skal studentene lære om og reflektere over hvordan man innhenter og tolker data fra nasjonale prøver for bruk i skolens utviklingsarbeid.
Temaer det fokuseres på i 5. studieår er:

  • lære å bearbeide store tekstdokumenter

  • utvikle digital kompetanse knyttet til dokumentanalyse, transkribering og systematisering av intervjumateriale

  • lære å bruke autmatomatiserte spørreskjema i kvantiative undersøkelser

Tilbakemelding underveis og vurdering
Vurderingsformene i studiet vil gi studentene mye tilbakemelding underveis. Disse er lagt opp slik at studentene:

  • møter vurdering både underveis og til slutt i emnene

  • ser sammenheng mellom praksis og teori og mellom fag

  • opplever varierte vurderingsformer tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene og arbeidsformene i studiet

  • blir kjent med aktuelle vurderingsformer i grunnskolen

  • får veiledning og støtte i sin egen læring og personlige utvikling

Følgende tiltak bidrar til vurdering underveis i studiet:

  • Fagene er delt i emner på 15 studiepoeng fordelt på flere semestre. Emnene avsluttes med eksamen.

  • Emnene inneholder arbeidskrav som fordeler aktivt studiearbeid over hele semesteret.

  • Studenten får faglig tilbakemelding på arbeidskravene. Tilbakemelding kan også gis av medstudenter. Tilbakemelding kan være både muntlig og skriftlig.

  • Studenten får individuell veiledning på FoU-oppgaven og masteroppgaven.

  • Obligatorisk individuell utdanningssamtale som danner grunnlaget for utdanningsplanen gjennomføres årlig, slik at studenten får veiledning underveis og oversikt over egen studieframgang. Det er basisgruppeveileder som inviterer studenten og gjennomfører samtalen.

  • Studenter som ønsker mer veiledning får tilbud om studentsamtale med studieleder, studieveileder eller en av høgskolens lærere.

  • Basisgruppene får gruppeveiledning av sin basisgruppeveileder i forhold til generell studiesituasjon og arbeidsprosesser knyttet til arbeidskrav (minst fire ganger pr. semester).

  • Studentene får muntlig og skriftlig tilbakemelding på sin innsats i praksisopplæringen hvert semester. Det skjer både i form av veiledning under praksisperioden, med vurderingsrapport fra praksisskolen hvert semester; en midtveisvurdering for praksisgjennomføringen i høstsemesteret og en sluttvurdering for praksisgjennomføringen i både høst- og vårsemesteret.

Eksamen
For informasjon om bestemmelser tilknyttet eksamen, se forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Arbeidskrav
Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.
Emnene i grunnskolelærerutdanningen inneholder obligatoriske arbeidskrav:

  • Emnebeskrivelsen inneholder obligatoriske oppgaver/arbeidskrav som studentene skal utføre i gruppe eller enkeltvis.

  • I hvert semester i de tre første årene gjøres det tilgjengelig en felles semesterplan, der arbeidskravene og undervisningstemaene synliggjøres.

  • Studentene har to forsøk til å få godkjent et arbeidskrav dersom ikke annet er nevnt i emnebeskrivelsene

  • Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Detaljer om arbeidskrav fremgår av den enkelte emnebeskrivelse. I tillegg til de fullførte og godkjente arbeidskravene som fremgår av emnebeskrivelsene, kreves det følgende for å få vitnemål:

  • Godkjent gjennomføring av 30 timers IKT-opplæring (1.-2. semester), se egen kursplan

  • Aktiv deltakelse på tverrfaglige prosjekter

  • Deltakelse på bibliotekets skriveverksted

  • Bestått praksisopplæring, jf. «Plan for praksis» og den enkelte emnebeskrivelse

Dersom arbeidskravene ikke er fullført og godkjent i samsvar med retningslinjene, vil studenten normalt miste retten til vitnemål.

Nasjonal deleksamen
I første studieår gjennomføres en nasjonal deleksamen i matematikk. Ved Høgskolen i Østfold er nasjonal deleksamen knyttet til emnet LMBMAT10220 Algebra, funksjoner og geometri (1-7).

Avsluttende vurdering
Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet. Studentene skal blant annet ha skriftlig eksamen, muntlig eksamen, mappevurdering og presentasjoner. Eksamen foregår individuelt eller i gruppe.

I grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 ved HiØ benyttes karakterregelen gradert karakterskala A-F eller Bestått/Ikke bestått ved eksamen i ulike emner. Praksisopplæringen i alle studieår vurderes med Bestått/Ikke bestått.

Ved HiØ benyttes alltid to sensorer ved alle sluttvurderinger. Sensorordningen kan bestå av to interne sensorer eller en intern og en ekstern sensor.

Se emnebeskrivelsene for detaljert informasjon om sluttvurdering.

Plagiatkontroll/fusk
Alle FoU- og masteroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Andre eksamener og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk.

Praksis

Praksisopplæring i grunnskolens trinn 1-7 utgjør en sentral læringsarena gjennom hele studiet og er integrert i fagenes undervisning. Omfanget på praksisopplæringen er 22 uker (110 dager) fordelt over fem år i tillegg til en ukes observasjonspraksis (5 dager) i første semester. Praksisopplæringen er fordelt på høyere og lavere årstrinn på grunnskolens trinn 1-7, i tillegg til at fem dager legges til barnehagen. Praksis er tilpasset studentenes fagvalg og bidrar til at studentene utvikler evnen til å reflektere over og utvikle egen profesjonsutøvelse. I femte studieår gjennomføres en av praksisukene i form av skoleovertakelse. Praksis er utførlig beskrevet i programplanens del 3, Plan for praksis 1-7.

Progresjon i praksisopplæringen:
Det skal være progresjon i praksisstudiet, fra observasjon og analyse ved starten av studiet til det å kunne innta forskerblikk og videreutvikle forsknings- og erfaringsbaserte undervisningspraksiser i den siste delen av studiet.

Studieår 1: Læreren: lærerens arbeidsoppgaver og rolle, observasjon

Studieår 2: Klasserommet: læring, didaktikk og relasjonskompetanse

Studieår 3: Eleven: elevmangfold, tilpasset opplæring

Studieår 4: Skolen: skolen som organisasjon, fra barnehage til barneskole, fra barneskole til ungdomsskole, entreprenørskap

Studieår 5: Utviklingsarbeid i skolen: refleksjon over utviklingsprosjekter, skoleovertakelse

Forsknings- og utviklingsarbeid

Studentene skal gjennom studiet få innsikt i vitenskapsteori og forskningsmetode, og gradvis utvikle kompetanse til å gjennomføre et selvstendig FoU-arbeid og en masteroppgave. Ansvaret er fordelt mellom faget pedagogikk og elevkunnskap og de ulike undervisnings-fagene, slik at studentene arbeider med FoU i ulike fag, med ulike innfallsvinkler.

Teori og metode, både fagspesifikk og allmennvitenskapelig, er en selvsagt del av hele studiet, men mer i noen fag enn andre, mer i noen emner enn andre, og mer i noen deltemaer enn andre. I emnebeskrivelsene kan dette komme eksplisitt frem gjennom omtalte temaer, læringsutbytter og litteraturlister. Fagspesifikk teori og metode blir også gjerne mer implisitt tematisert i en integrert og profesjonsrettet utdanning som denne, for eksempel der forskningsmetoder og undervisningsmetoder innenfor et tema sammenfaller, mens det kan være sistnevnte som blir mest eksplisitt synliggjort for lærerstudenter.

Progresjon i FoU og utvikling av akademiske kommunikasjonsferdigheter er ivaretatt i studiets grunnleggende oppbygging, slik at det kan oppnås uavhengig av studentens valg av undervisnings- og masterfordypningsfag:

Studieår 1: Observasjon i praksis, artikkelseminar: akademisk lesing og skriving

Lærerens virkelighet er kompleks og uoversiktlig, og observasjon er et av de viktigste redskapene forskeren har for å samle inn data fra forskningsfeltet.

Studieår 2: Analyse og bruk av læremidler og andre læringsressurser, metodeseminar: relevante metoder i arbeidet med å analysere læringsressurser og bruk av disse

Læreren er sentral i utvelgelsen av læremidler, og studentene må utvikle et kritisk og forskningsbasert blikk på potensialet de ulike læringsressursene kan ha.

Studieår 3: FoU-oppgave, seminar: relevant forskingsdesign og metode for FoU-oppgave, gjennomføring og presentasjon av forskingsprosjekt

Gjennom dette arbeidet skal studentene bli trygge profesjonsutøvere som kan ha en analytisk og forskningsbasert praksis.

Studieår 4:
Muntlig formidling av akademisk tekst
Studentene skal presentere forskningslitteratur muntlig for medstudenter, fagansatte og/eller lærere i praksisfeltet.

Vitenskapsteori og metode
Emnet vitenskapsteori og metode legger et viktig grunnlag for arbeidet med masteroppgaven, som skal være profesjonsrettet og praksisorientert.

Studieår 5: Masterkonferanse og masteroppgave
Gjennom arbeidet med masteroppgaven får studentene spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde, i tillegg til utvikling av avansert forskerkompetanse.

Internasjonalisering

Innreisende studenter og internasjonalisering hjemme
Avdeling for lærerutdanning tilbyr 60 studiepoeng med undervisning på engelsk. Dette er et tilbud til innvekslingsstudenter fra samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Grunnskolelærerstudenter som ikke har mulighet til å utveksle kan velge disse emnene (30 studiepoeng) i 6. semester.

Fagansatte ved lærerutdanningen vil kunne trekke inn ressurspersoner fra samarbeidsinstitusjoner i utlandet som gjesteforelesere i emnene.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning med god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger. Studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

  • Hvert enkelt fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå, kalt (EVA 3). Se emnebeskrivelser for detaljer.
  • Det gjennomføres hvert år også en nasjonal studentundersøkelse blant 2. års studenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no
  • Alle gradsstudier ved HiØ vil gjennomgå en periodisk programevaluering, minimum hvert 6.- 8. år. Nyere studieprogram evalueres første gang etter to år. NOKUT vil evaluere ny grunnskolelærerutdanning i 2019.

Litteratur

Litteraturlister fremgår av den enkelte emnebeskrivelse. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart. Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert før hvert semester.

Studiemodell

Obligatoriske emner

Studiepoeng: 120

Høst 2019

Vår 2020

Høst 2020

Høst 2021

Høst 2022

Høst 2023

3 semester: Velg fagvalg for 3 og 4 semester, 30 stp

Studiepoeng: 30

Kroppsøving 1 (30 stp)

Høst 2020
Vår 2021

Naturfag 1 (30 stp)

Høst 2020
Vår 2021

KHV 1 (30 stp)

Høst 2020
Vår 2021

Engelsk 1 (30 stp)

Høst 2020
Vår 2021

Velg masterfordypning eller undervisningsfag (60 stp)

Norsk

Vår 2021
Høst 2021
Høst 2022
Vår 2023

Matematikk

Vår 2021
Høst 2021
Høst 2022
Vår 2023

Engelsk (forutsetter Engelsk 1)

Vår 2021
Høst 2021
Høst 2022
Vår 2023

6. semester: Fagvalg 30 stp eller utveksling (ett sem)

KRLE 1

Vår 2022

Samfunnsfag 1

Vår 2022

Profesjonsrettet Pedagogikk 30 stp + Masterfordypning 5. studieår

Vår 2022
Vår 2023
Høst 2023
Vår 2024

Masterfordypning: Norsk, Matematikk, Engelsk

Masterfordypning Norsk - 5. studieår

Vår 2023
Høst 2023
Vår 2024

Masterfordypning Matematikk - 5. studieår

Vår 2023
Høst 2023
Vår 2024

Masterfordypning Engelsk - 5. studieår

Vår 2023
Høst 2023
Vår 2024

Progresjonstrapp

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 12. nov. 2019 22:38:46