Oppbygging og gjennomføring (2020–2025)

Studiets oppbygging og innhold

Studiets oppbygging
Utdanningen har et omfang på 300 studiepoeng over fem år (heltid) og inkluderer 110 dager veiledet praksis, se pkt. Praksis.

Grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 er en integrert, forskningsbasert og profesjonsrettet lærerutdanning der fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis er koplet tett sammen, både innholdsmessig og organisatorisk. IKT for læring er en integrert del av hele utdanningen. Alle studenter skal i tillegg gjennomføre et obligatorisk innføringskurs i IKT/ digitale verktøy (30 timer) i løpet av første studieår.

Utdanningen omfatter en obligatorisk del på 165 studiepoeng, en valgbar del på 135 studiepoeng samt praksisopplæring. Samspillet mellom teori og praksis er organisert slik at det gir sammenheng og progresjon i opplæringen.

Obligatoriske emner er

  • Norsk 30 studiepoeng

  • Matematikk 30 studiepoeng

  • Pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng

  • Vitenskapsteori og metode 15 studiepoeng

  • Masteroppgave 30 studiepoeng

Alle emner er på 15 studiepoeng, med unntak av masteroppgaven som er på 30 studiepoeng.

Fagtilbudet i studiet

  • Obligatoriske fag: pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng), norsk (30 studiepoeng) og matematikk (30 studiepoeng)

  • Masterfag på 150 studiepoeng: norsk, matematikk, engelsk og profesjonsrettet pedagogikk (fagpulje 1 - se under)

  • Fag på 30 studiepoeng: kroppsøving, naturfag, kunst og håndverk, og engelsk (fagpulje 2 - se under)

  • Fag på 30 studiepoeng: KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk), samfunnsfag (fagpulje 3 - se under)


Fagpulje 1 - masterfordypninger (150 studiepoeng):

NOR = norsk (obligatoriske emner og masterfordypning)
MAT = matematikk (obligatoriske emner og masterfordypning)
PED = pedagogikk og elevkunnskap (obligatoriske emner)
PROF.PED = profesjonsrettet pedagogikk (masterfordypning)
ENG = engelsk masterfordypning eller som valg i 2. studieår for studenter som velger profesjonsrettet pedagogikk som masterfordypning

Fagpulje 2 (30 studiepoeng)
KRO = kroppsøving
NAT = naturfag
KHV = kunst og håndverk
ENG = engelsk

Fagpulje 3 (30 studiepoeng)
KLRE= kristendom, religion, livssyn og etikk
SAM = samfunnsfag

Studentene velger en masterfordypning (fagpulje 1). I tillegg til studiets obligatorisk emner innen pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng), norsk (30 studiepoeng) og matematikk (30 studiepoeng), skal studentene velge fag fra fagpulje 2 og fra fagpulje 3.

Første studieår består av fire obligatoriske emner (alle på 15 studiepoeng):

  • NOR101 (høst)

  • MAT101 (høst)

  • NOR102 (vår)

  • MAT102 (vår)

Andre studieår velger studentene fra fagpulje 2:

  • Kroppsøving og idrett (KRO 102 og KRO 101) eller

  • Naturfag (NAT101 og NAT102) eller

  • Kunst og håndverk (KHV101 og KHV102) eller

  • Engelsk (ENG101 og ENG102)

og fordypningsfag (masterfag):

  • Norsk (NOR103) eller

  • Matematikk (MAT103) eller

  • Engelsk (ENG103)

Tredje studieår har studentene valgt masterfordypning, og har følgende emner i 5. semester:

  • PED102

  • NOR104 eller MAT104 eller ENG104

Studenter som har valgt masterfordypningen profesjonsrettet pedagogikk har emnene PED103 og PED104 i 6. semester. Øvrige studenter kan i 6. semester velge fag fra fagpulje 3:

  • KRLE (KRLE101 og KRLE102) eller

  • Samfunnsfag (SAM101 og SAM102) eller

  • Profesjonsrettet pedagogikk som valgfag (PED103 og PED104)

Fjerde studieår har studentene to obligatoriske emner (PED401 og VIT404) samtidig som de fortsetter med den valgte masterfordypningen sin:

  • NOR401 og NOR402 eller

  • MAT401 og MAT402 eller

  • ENG401 og ENG402

I femte og siste studieår har studentene følgende emner:

  • NOR403/NOR413 eller MAT403 eller ENG403 eller PED403

  • PED402 (obligatorisk)

  • Masteroppgaven (obligatorisk)

Studenter som har norsk som masterfordypning kan velge mellom to emner; NOR403 Tekst og tekstkulturar eller NOR413 Språk og samfunn. Se studiemodell nedenfor.

Praksis er integrert i undervisningen og fordelt slik i studiet:

1. studieår: to uker i høstsemesteret og tre uker i vårsemesteret
2. studieår: tre uker både i høst- og i vårsemesteret
3. studieår: tre uker i både høst- og vårsemesteret
4. studieår: fire uker i vårsemesteret
5. studieår: to uker i høstsemesteret

Praksis er nærmere omtalt under pkt. Praksis.

Særskilt informasjon om fag
Merk at noen valgbare fag har aktiviteter som medfører ekskursjoner og egenbetaling for studentene. Studenter som ikke har anledning til å delta vil få alternativt opplegg. Studenter som velger kroppsøving må også være svømmedyktige. Det er derfor viktig at studenten setter seg inn i emnebeskrivelser for å vurdere vilkår for de enkelte fagvalg. Se emnebeskrivelser for mer informasjon.

Studentene må velge en masterfordypning innen ett av fagene norsk, matematikk, engelsk eller profesjonsrettet pedagogikk.

Masterfordypningsfag
Masterfordypningen har et omfang på 150 studiepoeng fordelt på alle fem studieårene. Studentene har mulighet til å velge norsk, engelsk, matematikk eller profesjonsrettet pedagogikk som masterfordypning. Studenter som velger engelsk eller profesjonsrettet pedagogikk får kompetanse i tre undervisningsfag. Studenter som velger norsk eller matematikk får kompetanse i fire undervisningsfag.

Mulige studieløp:

1. Norsk som masterfordypning

Studenter som velger norsk som masterfordypning har følgende fag i sin utdanning:

a. Norsk, inkl. 30 studiepoeng obligatoriske emner 150 studiepoeng
b. Matematikk, obligatoriske emner 30 studiepoeng
c. Pedagogikk og elevkunnskap, obligatoriske emner 60 studiepoeng
d. Fagpulje 2 30 studiepoeng
e. Fagpulje 3 30 studiepoeng

2. Matematikk som masterfordypning

Studenter som velger matematikk som masterfordypning har følgende fag i sin utdanning:

a. Matematikk, inkl. 30 studiepoeng obligatoriske emner 150 studiepoeng
b. Norsk, obligatoriske emner 30 studiepoeng
c. Pedagogikk og elevkunnskap, obligatoriske emner 60 studiepoeng
d. Fagpulje 2 ev. Engelsk 1 30 studiepoeng
e. Fagpulje 3 30 studiepoeng

3. Engelsk som masterfordypning

Studenter som velger engelsk som masterfordypning har følgende fag i sin utdanning:

a. Engelsk inkl. engelsk i 2. studieår (fagpulje 2) 150 studiepoeng
b. Norsk, obligatoriske emner 30 studiepoeng
c. Matematikk, obligatoriske emner 30 studiepoeng
d. Pedagogikk og elevkunnskap, obligatoriske emner 60 studiepoeng
e. Fagpulje 3 30 studiepoeng

4. Profesjonsrettet pedagogikk som masterfordypning

Studenter som velger profesjonsrettet pedagogikk som masterfordypning har følgende fag i sin utdanning:

a. Profesjonspedagogikk, inkl. 60 studiepoeng obl. emner 150 studiepoeng
b. Norsk, obligatoriske emner 30 studiepoeng
c. Matematikk, obligatoriske emner 30 studiepoeng
d. Fagpulje 1, fordypning i norsk/matematikk/engelsk 60 studiepoeng
e. Fagpulje 2 30 studiepoeng

Overordnede progresjonskrav i studiet

  • Praksisperioder i ett studieår må være bestått før studenten kan starte på neste studieår.

  • Kurs i Grunnleggende IKT-opplæring (LMGRLIKT) må være godkjent før studenten kan gå videre i 3. studieår.

  • Før studenten kan gå videre til 4. studieår, må følgende være bestått i 1.-3. studieår:
    - minimum 150 studiepoeng i utdanningens 1.-3. studieår, hvorav alle obligatoriske emner må være bestått, dvs. pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), norsk (30 studiepoeng), matematikk (30 studiepoeng), og alle emner knyttet til masterfordypningen (60 studiepoeng) i utdanningens 1.-3. studieår
    - FoU-oppgaven fra 3. studieår/5. semester

  • Før studenten kan starte på emne 405 masteroppgaven og få tilgang til veiledning i 10. semester, må emnet VIT404 Vitenskapsteori og metode (8. semester) være bestått.

  • Før studenten kan levere masteroppgaven til sluttvurdering, må samtlige emner og praksisperioder i studiet være bestått.

Eventuelle andre progresjonskrav/forkunnskapskrav fremgår av den enkelte emnebeskrivelse.

Se omtale av progresjon vedrørende profesjonsfaglig digital kompetanse (PFDK), entreprenørskap, praksisopplæring og FoU lenger bak.


Studiets innhold

Læreryrket er et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. For at lærere skal være kvalifisert til å utøve omfattende og sammensatte oppgaver selvstendig og i samarbeid med andre, ivaretar grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 flere sentrale perspektiver i utdanningen. Perspektivene ivaretas i de ulike fagenes emnebeskrivelser. Studentene kommer til å jobbe med perspektivene på forskjellige måter i de enkelte fagene og på tvers av fag:

  • Begynneropplæring

  • Tilpasset opplæring

  • Vurdering av elevers læringsprosess og læringsutbytte

  • Grunnleggende ferdigheter og kompetanser

  • Profesjonsfaglig digital kompetanse i arbeid med fag

Begynneropplæring
Alle fag i utdanningen skal tematisere begynneropplæring. Her står tidlig opplæring på fagets premisser sentralt. Begynneropplæring i fagene kan, i tillegg til grunnleggende fagspesifikt lærestoff, omfatte tidlig innsats, tilpasset opplæring samt forebygging og bruk av kartleggings- og vurderingsverktøy. Norsk og matematikk er obligatoriske fag og i disse fagene tillegges grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring særlig vekt.

Tilpasset opplæring
Retten til tilpasset opplæring er forankret i opplæringslova. Tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon, for eksempel gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter. Lærere må kunne tilpasse opplæringen til mangfoldet i elevgruppen. Kunnskap om tilpasset opplæring er ivaretatt i alle fag i studiet, ut fra fagenes egenart.

Vurdering
Lærere må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen, vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Utdanningen legger til rette for at studentene får opplæring i å analysere og vurdere elevenes læringsprosesser og resultater, og i å gi læringsstøttende tilbakemeldinger. Lærere skal kunne vurdere elevenes læringsutbytte både med og uten karakterer, og begrunne vurderingen. Lærere må også forstå og bruke resultater fra ulike prøver, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystemer i oppfølging av elevenes læring.

Grunnleggende ferdigheter og kompetanser
De grunnleggende ferdighetene - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy - er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i alle fag. Hvert enkelt fag vektlegger at studentene får kunnskap om hvordan de kan jobbe med elevenes utvikling av de grunnleggende ferdighetene i faget. Pedagogikk legger til rette for at studentene tilegner seg en teoretisk overbygning om grunnleggende ferdigheter, som forutsetning for arbeidet med disse i ulike fag.

Profesjonsfaglig digital kompetanse i arbeid med fag
Studentene skal utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse slik at de på trygg, kritisk og kreativ måte kan oppnå målene relatert til studiearbeid, praksisopplæringen og fritid, i tråd med forventningene til en lærers profesjonsfaglige kompetanse i en digital skolevirkelighet. Studiet legger blant annet opp til at studentene skal kunne bruke digitale verktøy, og vurdere digitale læremidler og ressurser i fagene. Videre skal de kjenne til og forstå bruken av sosiale medier og kunne veilede elever på ansvarlig bruk av disse. Se pkt. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer samt emnebeskrivelser for mer informasjon om progresjon i profesjonsfaglig digital kompetanse.

Andre sentrale perspektiver og områder som ivaretas i utdanningens ulike fag er:

  • Flerkulturelle perspektiver

  • Psykososialt læringsmiljø

  • Samiske forhold og samiske elevers rettigheter

  • Estetiske læreprosesser

  • Kunnskap om vold og seksuelle overgrep

  • Profesjonsetikk

  • Internasjonale perspektiv

  • Overganger

Flerkulturell perspektiver
Internasjonalisering av samfunns- og arbeidsliv forutsetter språk- og kulturkunnskap og internasjonale erfaringer. Studiet legger opp til at studentene får kunnskap om og forståelse for det flerkulturelle samfunn. Det innebærer oppmerksomhet om kulturelle forskjeller, og ferdigheter til å håndtere disse som en positiv ressurs. Kunnskap om menneskerettighetene og om urfolks rettigheter er sentralt i denne sammenheng. Mangfold er et uttalt satsningsområde ved HiØ, og den globale, internasjonale og flerkulturelle orienteringen preger derfor grunnskolelærerutdanningen.

Psykososialt læringsmiljø
Utdanningen skal sikre at studenten får de nødvendige ferdigheter, kunnskap og kompetanse som en lærer må ha for å skape et trygt psykososialt læringsmiljø, forebygge og håndtere krenkelse, trakassering og diskriminering.

Kunnskap om vold og seksuelle overgrep
Seksuelle overgrep er noe av det mest alvorlige barn og unge kan bli utsatt for, og det er viktig at disse får hjelp og støtte. Det er viktig at grunnskolelærerstudenter har kunnskap om og kan identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep og kjenne til hvordan nødvendige tiltak skal iverksettes.

Samiske forhold og samiske elevers rettigheter
Studiet skal kvalifisere studentene for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og det samiske folket som anerkjent urfolk. Samisk kultur og samfunnsliv er en viktig del av den felles kulturarven. Studentene skal få kunnskap om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene for grunnopplæringen og om rettighetene for samiske elever.

Estetiske læreprosesser
Studentene skal oppøve kreativitet, evne til å skape, samhandle, reflektere og kommunisere. Derfor vektlegges kunnskap om eget og elevers kroppsspråk og stemmebruk som uttrykksform. Dette er ivaretatt som arbeidsform i ulike fag og gjennom ulike prosjektarbeid. Se eksempler på estetiske arbeids- og læreprosesser under arbeidsformer.

Profesjonsetikk
Læreryrket er preget av tett samvær og samhandling med barn og unge og med skolens personale. Det berører etiske verdier og valg. Studiet legger opp til at studentene skal bli i stand til å ta etisk forsvarlige valg i arbeid med og forsking på barn og unge.

Internasjonale perspektiver
Internasjonalisering angår alle studenter, ikke bare dem som tar praksisperioder eller utvekslingssemester i utlandet. Fagenes undervisning dekker internasjonale tema, som for eksempel miljø, menneskerettigheter og utviklingspolitikk. I tillegg har hvert enkelt fag sin tilnærming til internasjonalisering i praksisperioder, og mulighet for internasjonalt semester i tredje studieår. I vårsemesteret fjerde studieår vil det bli arbeidet tverrfaglig med internasjonale, flerkulturelle og flerspråklige temaer.

Overganger
Studiet skal gi studentene kjennskap til og kunnskap om overganger mellom barnehage - barneskole og barneskole - ungdomsskole. Overgang mellom 1.-4. trinn og 5.-7. trinn vil også bli tematisert.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Organisering av studentene
Studentene er organisert i basisgrupper som normalt består av inntil fire studenter. Basisgruppen er den faglige og sosiale grunnenheten i studiet og skal være en arena for samarbeid. I tillegg utgjør basisgruppen som regel en praksisgruppe. Hensikten med denne organiseringen er at basisgruppen skal sikre læring gjennom samarbeid og kommunikasjon og være en trening for framtidig samarbeid i lærerteam i grunnskolen.

Organisering av lærerne
Lærerne er organisert i tverrfaglige team som ledes av 1-2 faglærere, som er trinnledere. Lærere i teamet er basisgruppeveileder og gir generell studieveiledning til en eller flere basisgrupper. Det skal være minst fire veiledningsmøter pr. semester, og det er basisgruppeveilederne som innkaller til disse møtene.

Lærerne har ansvar for å kontakte skolene og avtale tid for oppfølging i praksis. Før hver praksisperiode avtaler hver basisgruppe, basisgruppeveileder og praksislærer hvordan samarbeidet for praksisperioden skal foregå. Praksisskolene skal ha oppfølging fra basisgruppeveileder minst én gang pr. semester.

Arbeidsformer
Studentene får erfaring med yrkesrelevante arbeids- og vurderingsformer. Oppgaver og dokumentasjonsformer integrerer fag, fagdidaktikk og praksisopplæring, slik at studenten oppnår helhet og sammenheng i studiet.

Arbeidsformer i utdanningen er forelesning, gruppearbeid og fagseminar, kreative, praktiske og estetiske arbeidsmåter, feltarbeid knyttet til prosjekter, selvstudium, veiledning og praksis.

I arbeidet skal studentene bruke digitale verktøy for å organisere innhold og styrke sin egen læring. De skal også utnytte det digitale mediets styrker gjennom å bruke digitale verktøy og tjenester for samhandling og samarbeid på ulike digitale plattformer.

Undervisningen

  • veksler mellom formidlingspreget undervisning og veiledet studentaktivitet, analogt og digitalt

  • speiler og bidrar til å utvikle de læringsperspektivene som læreplanverket for grunnskolen formidler

  • knyttes opp mot praksisbasert studentaktivitet

  • er eksemplarisk og viser perspektiver på læring som også vektlegger at læring er en sosial aktivitet knyttet til det sosiokulturelle samspillet mellom studenter og mellom studenter og lærere

Studieinnsats: tidsbruk og egenaktivitet
Forventet studieinnsats er minst 400 timer pr. 15 studiepoeng inkludert undervisning, dvs. gjennomsnittlig 40 timer studiearbeid pr. uke.

Studentene har ansvar for å utvikle profesjonskompetanse. De skal gjennomføre et jevnt studiearbeid gjennom hele studieåret, og de har ansvar for å forberede seg godt til aktivitetene på høgskolen og i praksisopplæringen. Dette innebærer at studentene, i tillegg til aktiv deltakelse i de ulike læringsaktivitetene, også har ansvar for et grundig for- og etterarbeid til disse aktivitetene.

I tillegg til fag, innebærer undervisningen profesjonsdager og prosjekter med tverrfaglige temaer. Disse er spredt gjennom hele studieåret. I begynnelsen av hvert semester ligger en profesjonsuke. Studentene får oppgaver og arbeidskrav knyttet til fagene det gjeldende semesteret. Temaer for profesjonsdager utarbeides av studentene i samarbeid med trinnleder (studentmedvirkning). Noen eksempler på temaer for tverrfaglige profesjonsdager kan være: formidling og kommunikasjon, grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring, flerkulturelle og samiske perspektiver, profesjonsetikk, barn i vanskelige livssituasjoner, førstehjelp, trygg trafikk m.m. Praksislærere og andre eksterne gjesteforelesere inviteres som bidragsytere innenfor relevante tema. Arbeidet kan også omfatte praksisrelaterte studieprosjekter, egenstudier og gruppearbeid knyttet til tverrfaglige tema. Arbeidene vil bli knyttet til oppgaver i fagene. For oversikt over arbeidskrav, se den enkelte emnebeskrivelse.

Studentene har selv ansvar for å skaffe seg den informasjonen som gjøres tilgjengelig om aktivitetene på høgskolen og i praksisopplæringen. De må derfor sjekke Canvas, e-post (HiØ-mail) og høgskolens nettsider daglig og bidra aktivt på både felles samarbeidsmøter og på de nettbaserte konferansene.

Arbeidskrav
Det er knyttet arbeidskrav til studiet. Arbeidskrav blir vurdert til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene må være levert innen angitte frister og være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen eller fortsette med normal studieprogresjon. Arbeidskravene kan være individuelle, i par eller i grupper. Studenten må til enhver tid sette seg inn i spesifikasjonene knyttet til arbeidskravene som blir publisert i Canvas. Resultatet av arbeidskravene inngår ikke i endelig karakter. Studentene har normalt to forsøk for å få et arbeidskrav godkjent dersom ikke annet er spesifisert i emnebeskrivelsene.
Se pkt. Vurdering og den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

Obligatorisk deltakelse
Det er obligatorisk deltakelse i basisgruppenes aktiviteter når de er knyttet til arbeid med arbeidskrav i emnene eller i praksis, slik dette er beskrevet i emnebeskrivelsene og i «Plan for praksis». I emner der det er obligatorisk fremmøte til undervisning vil dette fremkomme av emnebeskrivelsen.
Det er også obligatorisk deltakelse på startsamling i første studieår på profesjonsuker i hvert semester og på profesjonsdager. Samlinger med framlegg av prosjekter eller studentarbeider i hele studieperioden er obligatorisk, se emnebeskrivelser for mer informasjon. I tillegg skal studentene delta på en masterkonferanse i vårsemesteret 5. studieår, der de gir en kortfattet presentasjon av innholdet i mastergradsprosjektet for faglærere, medstudenter og eventuelt praksisskoler.

Studieturer/ekskursjoner
I enkelte fag er det lagt opp til studieturer, ekskursjoner og/eller feltarbeid som innebærer kostnader for studentene. Disse er ikke obligatoriske og det vil alltid finnes et kostnadsfritt alternativ. I noen tilfeller innebærer undervisningen kostnadsfrie turer/ekskursjoner der studenten må være borte fra hjemmet i en eller flere dager. Studenter som ikke har anledning til å delta av hensyn til f.eks. sykdom, barn el.l. vil få utarbeidet alternativt opplegg. Alternativet vil være fullgodt med læringsmålene som er knyttet til den aktuelle aktiviteten og studentens mulighet til å oppnå forventet læringsutbytte. Se emnebeskrivelsene for nærmere informasjon.
Studenten må selv påregne utgifter til livsopphold ved ekskursjoner, studieturer og/eller feltarbeid.

Akademisk skriving på begge målformer
Underveis i et studieløp skal studentene levere en rekke skriftlige arbeider som f.eks. arbeidskrav, gruppeoppgaver, besvarelser i forbindelse med hjemmeeksamen, FoU-oppgave og masteroppgave. Felles for alle disse arbeidene er at de er faglige eller vitenskapelige tekster som stiller krav til akademisk skriving. Studentene skal gjennomføre akademisk skriving på bokmål og nynorsk. Se emnebeskrivelser for mer informasjon.

Bruk av biblioteket
Høgskolen har et eget fagbibliotek med et stort utvalg av litteratur som dekker utdanningens fag- og emneområder. Det legges opp til at studentene bruker biblioteket aktivt. Biblioteket gir viktige bidrag til studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene obligatorisk bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske og utenlandske informasjonskilder og kunne vurdere kvaliteten på informasjonen. Den grunnleggende bibliotekundervisningen ved studiestart er en innføring i informasjonssøk og referanseteknikk. Biblioteket skal også gi undervisning i akademisk skriving og spesialisert referanseteknikk gjennom studieløpet.

Biblioteket gir i samarbeid med faglærerne, integrert undervisning om skolebibliotekets rolle i læringsmiljøet, utvikling av informasjonskompetanse, opphavsrett og kildekritikk i den ordinære undervisningen i fagene. Organiseringen av dette vil framgå av de enkelte semesterplanene.

Via bibliotekets nettsider får alle studenter tilgang til en rekke nasjonale og internasjonale forskningsdatabaser. Biblioteket har også utarbeidet flere ressurssider, for eksempel en egen side (verktøykasse) «hvordan skrive oppgave?».

Bruk av datamaskin og informasjonskanaler
Høgskolen forutsetter at alle studenter disponerer egen bærbar datamaskin. Læringsplattformen Canvas benyttes til innlevering av arbeidskrav og til faglig og praktisk kommunikasjon i studiet. Ved semesterstart legges semesterplaner for de enkelte emner ut på læringsplattformen.

Høgskolens brukerstøtte er tilgjengelig for studenter på dag/ettermiddagstid. I tillegg har høgskolen ressurssider for studenter med svar på ofte stilte spørsmål.

Profesjonsfaglig digital kompetanse
Studentene skal utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse. De skal ha en forståelse for det digitale samfunnet, fremtidens utvikling, hvordan det påvirker og forandrer forutsetninger for studentene og framtidens elevers læring. Studentene skal kreativt kunne utnytte mulighetene som ligger i det digitale i deres eget læringsarbeid, men også i framtiden som lærere. Samtidig skal de kunne håndtere utfordringer som for eksempel klasseledelse i teknologirike omgivelser, samt ruste elever med kompetanse til å trygt, bevisst og aktivt kunne delta i det digitale samfunnet.

Organisering av studiet og praksis, tilrettelegging av infrastruktur, opplæring og brukerstøtte ved HiØ gir grunnlag for at studenter og lærere utvikler profesjonsfaglig digital kompetanse.

Progresjon ved digitale ferdigheter og kompetanse:
Studentene skal gjennom studiet tilegne seg profesjonsfaglig digital kompetanse gjennom å integrere teknologi og pedagogikk på fagenes premisser. Dette gjøres delvis gjennom separate kurs/oppgaver og delvis integrert i de ulike fagene. Se kursbeskrivelse for 30-timer "Grunnleggende IKT-opplæring" og den enkelte emnebeskrivelse.

Studieår 1: Grunnleggende digitale ferdigheter
Det første studieåret skal gi studentene nødvendige forutsetninger for å opparbeide seg profesjonsfaglig digital kompetanse gjennom tilegnelse av grunnleggende digitale ferdigheter. Felles kurs, Grunnleggende IKT-opplæring, i 1. studieår (30 t.), se egen emnebeskrivelse. Kurset inkluderer følgende hovedtema: 

  • Digital studieteknikk

  • Kontorprogramvare/tekstbehandling

  • Presentasjonsprogram

  • Bildebehandling

  • Videoredigering og animasjonsfilm

  • Produksjon av undervisningsvideoer

  • Digital vurdering

  • Bruk av digitale tavler

Studieår 2 og 3: Profesjonsfaglig digital kompetanse
Andre og tredje studieår bygger på ferdighetene som opparbeides første studieåret. Dette vil på den ene siden skje gjennom arbeidet i de ulike fagene der profesjonsfaglig digital kompetanse er integrert på fagenes premisser og fokus (se emnebeskrivelser). På den andre siden skjer arbeidet gjennom ulike undervisningsøkter i form av seminarer, forelesninger og workshops som arrangeres i samarbeid med praksisfeltet enten på studiestedet eller på en skole. PFDK innebærer også bruk av digitale verktøy og tjenester i vurderingsarbeidet, med spesielt fokus på underveisvurdering - inkludert egenvurdering og kameratvurdering. Studentene skal lære om digitale tester og kartleggingsverktøy for å overvåke elevenes resultater. Vurderingsarbeid innebærer også å innhente og analysere resultater, og bruke disse til å eventuelt endre undervisningen.

Studenten skal utvikle ferdigheter i og reflektere over blant annet:

  • Klasseledelse i digitale omgivelser

  • Digitale vurderingsformer i formativ og summativ vurdering, digitale verktøy som støtte for vurdering for læring: digitale tester, egenvurdering og kameratvurdering

  • Videobaserte undervisningsformer, multimodalitet og digital didaktikk

  • Digitalt medborgerskap og digital dømmekraft. Holdninger og ansvarlig bruk rundt barn og unges bruk av digitale verktøy, med vekt på digital dømmekraft.

  • Regler om opphavsrett, personvern, GDPR, kildekritikk og referanseteknikk

  • Digital mobbing

  • Inkludering og differensiering med digitale verktøy

  • Undervisning i digitale omgivelser alene og i samarbeid med andre

  • Vurdering av digitale læringsressurser på ulike plattformer

  • Programmering i skolen

Studieår 4 og 5: Profesjonsfaglig digital kompetanse i skolen og FoU 2
Fjerde og femte studieår er sterkt knyttet opp mot masteroppgaven i utdanningsløpet. Studentene får innsikt i hvordan de kan bruke forskningsverktøy til innsamling og vitenskapelig analyse av kvantitative og kvalitative data, bl.a. digitale spørreskjema. De må kunne bearbeide store tekstdokumenter med fotnoter og referanser, og utvikle digital kompetanse knyttet til dokumentanalyse, transkribering og systematisering av intervjumateriale. I tillegg skal studentene lære om og reflektere over hvordan man innhenter og tolker data fra nasjonale prøver for bruk i skolens utviklingsarbeid.
Temaer det fokuseres på er:

  • lære å bearbeide store tekstdokumenter

  • utvikle digital kompetanse knyttet til dokumentanalyse, transkribering og systematisering av intervjumateriale

  • lære å bruke automatiserte spørreskjema i kvantitative undersøkelser

Entreprenørskap
Fjerde studieår vil studentene gjennomføre kurset Entreprenørskap i skolen (LMAGENT20). Kurset omfatter arbeid med relevante undervisningsopplegg knyttet til Ungt Entreprenørskaps programmer for grunnskolen. Ulike programmer kan være aktuelle, avhengig av hvilket klassetrinn studentene skal arbeide med. Kurset i entreprenørskap i skolen består av tre hoveddeler:

  1. Kunnskapsgrunnlag og forarbeid

  2. Gjennomføring av undervisningsprosjekt

  3. Deltakelse på arrangement i regi av Ungt Entreprenørskap Østfold

Kurset vurderes som et overordnet arbeidskrav for studiet, og må være godkjent for å få utstedt vitnemål.

Tilbakemelding underveis og vurdering
Vurderingsformene i studiet vil gi studentene mye tilbakemelding underveis. Disse er lagt opp slik at studentene:

  • møter vurdering både underveis og til slutt i emnene

  • ser sammenheng mellom praksis og teori og mellom fag

  • opplever varierte vurderingsformer tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene og arbeidsformene i studiet

  • blir kjent med aktuelle vurderingsformer i grunnskolen

  • får veiledning og støtte i sin egen læring og personlige utvikling

Følgende tiltak bidrar til vurdering underveis i studiet:

  • Fagene er delt i emner på 15 studiepoeng fordelt på flere semestre. Emnene avsluttes med eksamen.

  • Emnene inneholder arbeidskrav som fordeler aktivt studiearbeid over hele semesteret.

  • Studenten får faglig tilbakemelding på arbeidskravene. Tilbakemelding kan også gis av medstudenter. Tilbakemelding kan være både muntlig og skriftlig.

  • Studenten får veiledning på FoU-oppgaven og masteroppgaven individuelt og/eller i gruppe.

  • Obligatorisk individuell utdanningssamtale som danner grunnlaget for utdanningsplanen gjennomføres årlig, slik at studenten får veiledning underveis og oversikt over egen studieframgang. Det er basisgruppeveileder som inviterer studenten og gjennomfører samtalen.

  • Studenter som ønsker mer veiledning får tilbud om studentsamtale med studieleder, studieveileder eller en av høgskolens lærere.

  • Basisgruppene får gruppeveiledning av sin basisgruppeveileder i forhold til generell studiesituasjon og arbeidsprosesser knyttet til arbeidskrav (minst fire ganger pr. semester).

  • Studentene får muntlig og skriftlig tilbakemelding på sin innsats i praksisopplæringen hvert semester. Det skjer både i form av veiledning under praksisperioden, med vurderingsrapport fra praksisskolen hvert semester; en midtveisvurdering for praksisgjennomføringen i høstsemesteret og en sluttvurdering for praksisgjennomføringen i både høst- og vårsemesteret.

Eksamen
For informasjon om bestemmelser tilknyttet eksamen, se forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Arbeidskrav
Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.
Emnene i grunnskolelærerutdanningen inneholder obligatoriske arbeidskrav:

  • Emnebeskrivelsen inneholder obligatoriske oppgaver/arbeidskrav som studentene skal utføre i gruppe eller enkeltvis.

  • I hvert semester i de tre første årene gjøres det tilgjengelig en felles semesterplan, der arbeidskravene og undervisningstemaene synliggjøres.

  • Studentene har to forsøk til å få godkjent et arbeidskrav dersom ikke annet er nevnt i emnebeskrivelsene

  • Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Detaljer om arbeidskrav fremgår av den enkelte emnebeskrivelse. I tillegg til de fullførte og godkjente arbeidskravene som fremgår av emnebeskrivelsene, kreves det følgende for å få utstedt vitnemål:

  • Godkjent gjennomføring av 30 timers IKT-opplæring (1.-2. semester), se egen kursbeskrivelse

  • Godkjent gjennomføring av kurset Entreprenørskap i skolen, se egen kursbeskrivelse

  • Aktiv deltakelse på tverrfaglige prosjekter (studenter som er borte mer enn 2 dager i prosjektuker må ta igjen disse ved neste gangs gjennomføring av prosjektet)

  • Bestått praksisopplæring, jf. «Plan for praksis» og den enkelte emnebeskrivelse

Dersom arbeidskravene ikke er fullført og godkjent i samsvar med retningslinjene, vil studenten normalt miste retten til vitnemål.

Nasjonal deleksamen
I første studieår gjennomføres en nasjonal deleksamen i matematikk. Ved Høgskolen i Østfold er nasjonal deleksamen knyttet til emnet LMBMAT10220 Algebra, funksjoner og geometri (1-7).

Avsluttende vurdering
Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet. Studentene skal blant annet ha skriftlig eksamen, muntlig eksamen, mappevurdering og presentasjoner. Eksamen foregår individuelt eller i gruppe.

I grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 ved HiØ benyttes karakterregelen gradert karakterskala A-F eller Bestått/Ikke bestått ved eksamen i ulike emner. Praksisopplæringen i alle studieår vurderes med Bestått/Ikke bestått.

Ved HiØ benyttes alltid to sensorer ved alle sluttvurderinger. Sensorordningen kan bestå av to interne sensorer eller en intern og en ekstern sensor.

Se emnebeskrivelsene for detaljert informasjon om sluttvurdering.

Plagiatkontroll/fusk
Alle skriftlige eksamener samt FoU- og masteroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Andre eksamener og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk.

Praksis

Praksisopplæring i grunnskolens trinn 1-7 utgjør en sentral læringsarena gjennom hele studiet og er integrert i fagenes undervisning. Omfanget på praksisopplæringen er 22 uker (110 dager) fordelt over fem år i tillegg til en ukes observasjonspraksis (5 dager) i første semester. Praksisopplæringen er fordelt på høyere og lavere årstrinn på grunnskolens trinn 1-7, i tillegg til at fem dager kan legges til barnehagen. Praksis er tilpasset studentenes fagvalg og bidrar til at studentene utvikler evnen til å reflektere over og utvikle egen profesjonsutøvelse. I femte studieår gjennomføres en av praksisukene i form av skoleovertakelse. Praksis er utførlig beskrevet i programplanens del 3, Plan for praksis 1-7.

Progresjon i praksisopplæringen:
Det skal være progresjon i praksisstudiet, fra observasjon og analyse ved starten av studiet til det å kunne innta forskerblikk og videreutvikle forsknings- og erfaringsbaserte undervisningspraksiser i den siste delen av studiet.

Studieår 1: Læreren: lærerens arbeidsoppgaver og rolle, observasjon

Studieår 2: Klasserommet: læring, didaktikk og relasjonskompetanse

Studieår 3: Eleven: elevmangfold, tilpasset opplæring

Studieår 4: Skolen: skolen som organisasjon, fra barnehage til barneskole, fra barneskole til ungdomsskole, entreprenørskap

Studieår 5: Utviklingsarbeid i skolen: refleksjon over utviklingsprosjekter, skoleovertakelse

Forsknings- og utviklingsarbeid

Studentene skal gjennom studiet få innsikt i vitenskapsteori og forskningsmetode, og gradvis utvikle kompetanse til å gjennomføre et selvstendig FoU-arbeid og en masteroppgave. Ansvaret er fordelt mellom faget pedagogikk og elevkunnskap og de ulike undervisnings-fagene, slik at studentene arbeider med FoU i ulike fag, med ulike innfallsvinkler.

Teori og metode, både fagspesifikk og allmennvitenskapelig, er en selvsagt del av hele studiet, men mer i noen fag enn andre, mer i noen emner enn andre, og mer i noen deltemaer enn andre. I emnebeskrivelsene kan dette komme eksplisitt frem gjennom omtalte temaer, læringsutbytter og litteraturlister. Fagspesifikk teori og metode blir også gjerne mer implisitt tematisert i en integrert og profesjonsrettet utdanning som denne, for eksempel der forskningsmetoder og undervisningsmetoder innenfor et tema sammenfaller, mens det kan være sistnevnte som blir mest eksplisitt synliggjort for lærerstudenter.

Progresjon i FoU og utvikling av akademiske kommunikasjonsferdigheter er ivaretatt i studiets grunnleggende oppbygging, slik at det kan oppnås uavhengig av studentens valg av undervisnings- og masterfordypningsfag:

Studieår 1: Observasjon i praksis, artikkelseminar: akademisk lesing og skriving

Lærerens virkelighet er kompleks og uoversiktlig, og observasjon er et av de viktigste redskapene forskeren har for å samle inn data fra forskningsfeltet.

Studieår 2: Analyse og bruk av læremidler og andre læringsressurser, metodeseminar: relevante metoder i arbeidet med å analysere læringsressurser og bruk av disse

Læreren er sentral i utvelgelsen av læremidler, og studentene må utvikle et kritisk og forskningsbasert blikk på potensialet de ulike læringsressursene kan ha.

Studieår 3: FoU-oppgave, seminar: relevant forskingsdesign og metode for FoU-oppgave, gjennomføring og presentasjon av forskingsprosjekt

Gjennom dette arbeidet skal studentene bli trygge profesjonsutøvere som kan ha en analytisk og forskningsbasert praksis.

Studieår 4:
Muntlig formidling av akademisk tekst
Studentene skal presentere forskningslitteratur muntlig for medstudenter, fagansatte og/eller lærere i praksisfeltet.

Vitenskapsteori og metode
Emnet vitenskapsteori og metode legger et viktig grunnlag for arbeidet med masteroppgaven, som skal være profesjonsrettet og praksisorientert.

Studieår 5: Masterkonferanse og masteroppgave
Gjennom arbeidet med masteroppgaven får studentene spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde, i tillegg til utvikling av avansert forskerkompetanse.

Internasjonalisering

Innreisende studenter og internasjonalisering hjemme
Avdeling for lærerutdanning tilbyr 60 studiepoeng med undervisning på engelsk. Dette er et tilbud til innvekslingsstudenter fra samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Grunnskolelærerstudenter som ikke har mulighet til å utveksle kan velge disse emnene (30 studiepoeng) i 6. semester.

Fagansatte ved lærerutdanningen vil kunne trekke inn ressurspersoner fra samarbeidsinstitusjoner i utlandet som gjesteforelesere i emnene.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning med god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

  • Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. års studenter på alle bachelor- og 2-årige masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). For 5-årige grunnskolelærerutdanninger vil studentundersøkelsen gjennomføres både i 2. og 5. studieår. Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no

  • Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.

  • Det blir gjennomført evalueringer av de enkelte emnene, se den enkelte emnebeskrivelse.

Slik kan du påvirke kvalitetsutviklingen av studiet ditt:
https://www.hiof.no/studier/studentmedvirkning-i-kvalitetsarbeidet/

Litteratur

Litteraturlister fremgår av den enkelte emnebeskrivelse. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart. Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert før hvert semester.

Studiemodell

Høst 2020

Vår 2021

Høst 2021

3 semester: Velg fagvalg for 3 og 4 semester, 30 stp

Vår 2022

Velg masterfordypning eller undervisningsfag (60 stp)

Høst 2022

Vår 2023

6. semester: Fagvalg 30 stp eller utveksling (ett sem)

Høst 2023

Vår 2024

Høst 2024

Masterfordypning: Norsk, Matematikk, Engelsk

Vår 2025

Masterfordypning Norsk - 5. studieår

Masterfordypning Matematikk - 5. studieår

Masterfordypning Engelsk - 5. studieår

Progresjonstrapp

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 7. aug. 2020 03:48:26