Kan HiØ fortsatt holde pallplasseringen når det gjelder kjønnsbalanse?

«Østfold har best kjønnsbalanse blant professorar og dosentar» lød en overskrift i Khrono i 2019. Rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen begrunner «best i klassen»-posisjonen med flere års systematisk arbeid med å «skape gode moglegheiter, uavhengig av kjønn, når det kjem til karriereutvikling og mentorering». Rektor trekker også frem KvinnForsk, nettverket av kvinnelige forskere ved høgskolens avdeling for helse og velferd som en av suksessfaktorene.

Nettopp denne artikkelen i Khrono, egne erfaringer fra forskning og engasjement i KvinnForsk var utgangspunktet da et femkløver fra HiØ grep muligheten om å søke på Forskningsrådets utlysning om nettverksstøtte til å fremme kjønnsbalanse i norsk forskning. Søknaden (under akronymet BESK) om 1 million kroner ble innvilget, og HiØ skal de neste to årene delta i BalanseHub-programmet.

Gjennom programmet finansierer Forskningsrådet en møteplass, der norske forskningsinstitusjoner kan bli oppdatert på nye ideer, metoder og teorier om kjønnsbalanse i akademia. Møteplassen skal legge til rette for at erfaringer og problemstillinger kan samles, at det kan deles nyttig og nødvendig kunnskap fra forskningsfronten samt å være en arena for erfaringsutveksling mellom prosjektene som deltar. 

Camilla Gjellebæk skal lede prosjektet med støtte fra prorektor Annette Veberg Dahl som er nestleder. Professor Vigdis Grøndahl, professor Lilliana Del Busso og rådgiver Magdalena Edvardsen har også deltatt i arbeidet med søknaden, og inngår som del av prosjektgruppa.  

Fra “best i klassen” til systematisk arbeid for kjønnsbalanse – BESK

Prosjektleder Camilla Gjellebæk forteller at deltakelsen i BalanseHub og midler til et lokalt forskningsprosjekt vil muliggjøre mer systematisk arbeid for å dokumentere den gode innsatsen og de positive initiativene som har vært gjennomført ved Høgskolen i Østfold.

- Nettverket Kvinnforsk og mentorvirksomheten har i stor grad vært basert på ildsjeler og individuelt engasjement, og det har vært begrenset til kun en avdeling. Gjennom prosjektet vil erfaringene fra det å drive og være del av et nettverk som fokuserer på kvinner i forskning, og mentorvirksomheten initiert i det samme nettverket evalueres. Resultatet fra evalueringene og erfaringsutveksling gjennom BalanseHUb vil resultere i utarbeidelser av «best practice»-beskrivelser av allerede eksisterende praksis, forklarer Gjellebæk.

Hvorfor er det viktig for HIØ å jobbe for kjønnsbalanse i forskning?

HiØs årsrapport fra 2019 viser at kvinner har lavere gjennomsnittslønn enn menn samt at bruken av deltid er høyere for kvinner. Muligheten for medvirkning i endrings- og omorganiseringsprosesser påvirkes av en overrepresentasjon av menn i toppledelsens øverste nivåer. Den ubalansen påvirker også muligheten for kjønnsbalanse i råd og utvalg hvor arbeidsgivers representasjon styres av rollen de innehar.

- HiØ befinner seg i en omfattende omorganiseringsprosess hvor det er vedtatt et skifte fra valgt til ansatt rektor, sammenslåing av avdelinger og endringer i organisasjonsstrukturen. Det er avgjørende å få kjønnsbalanseperspektivet integrert som en del av organisasjonskultur så vel som organisasjonsstruktur ved Høgskolen i Østfold. Det vi håper på, forteller Gjellebæk, er at prosjektet kan bidra til at kjønnsbalanseperspektivet tas inn som del av styringsdialogen i det kontinuerlige organisasjonsarbeidet og i prosesser med omorganisering. Det vil bidra til at kjønnsbalanse inkluderes i arbeidet med å etablere nye rutiner, råd og utvalg samt å utarbeide deres mandat, både på organisasjons- og fakultetsnivå.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (KIF) bekrefter i sin veileder at prosesser med omorganisering kan skape en gylden mulighet for sette likestilling og kjønnsbalanse på dagsorden.

Høgskolen i Østfold har en vedtatt handlingsplan for likestilling og mangfold, men det er behov for å operasjonalisere arbeidet. På tross av at høgskolen ble presentert som «best i klassen» i Khrono er det stor variasjon når det gjelder kjønnsbalanse på de ulike avdelingene og i de ulike forskningsmiljøene. Erfaringsoppsummeringene eller "best practice"-beskrivelsene av drift og deltakelse i nettverket KvinnForsk samt mentorvirksomheten hvor kvinnelige forskere i kompetanseløp mottar veiledning, vil spres og deles lokalt ved Høgskolen i Østfold, gjennom BalanseHub samt på arenaer og for aktører utenfor nettverket.

Et nasjonalt fokus

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder likestilling, og i både Norge og verden for øvrig er det flere kvinner enn menn som tar doktorgrad. Allikevel er det flest menn som oppnår toppkompetanse og blir professorer. En studie fra Universitetet i Stavanger (Aure og Hellstrand, 2017) viser blant annet at uformelle nettverk på arbeidsplassen kan påvirke formelle prosesser, altså at menn tenderer til å rekruttere menn. Det kan også ha sammenheng med hvordan arbeidsoppgavene fordeles på arbeidsplassen. I tillegg kan kombinasjonen arbeidshverdag og familiehverdag være av betydning, ved at kvinner fortsatt bruker mer tid på omsorgsoppgaver i hjemmet enn menn.

«Historien viser oss at likestilling ikke er noe som kommer av seg selv, men er avhengig av at noen driver den framover» skriver Forskningsrådet i innledningen til BALANSE-programmet for 2017-2022. BALANSE-programmet finansieres gjennom årlige bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet (KD), og forperioden 2012-2022 er budsjettet på om lag 158 mill. kroner.  

- Vi lokalt håper på langsiktig effekter i form av reduksjon av kjønnsrelatert ulikhet i lønn, redusert bruk av deltid (spesielt med fokus på kvinner) og kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger på alle fakulteter ved Høgskolen i Østfold, avslutter Camilla Gjellebæk.

BESK prosjektet startet 01.01.2021, har varighet to år med budsjett på 1 million kroner. Prosjektet koordineres av Forskingsrådet.