Matters of materiality: researchers’ use of print and digital formats for academic reading

Jeg har nylig levert min masteroppgave med tittelen “Matters of materiality: researchers’ use of print and digital formats for academic reading” ved Högskolan i Borås. Jeg vil presentere hovedfunnene her, og viser til masteroppgaven for mer detaljer. (Den er ikke tilgjengelig i DiVA enda, men blir det snart.)

Jeg har undersøkt forskeres praksis når det kommer til lesing på skjerm og på papir. Lesing er her sett på i vid forstand, og omfatter også søking og lagring av litteratur. Målet mitt var å få en dypere forståelse av forskeres bruk av akademisk litteratur, og jeg gjennomførte semi-strukturerte intervjuer med ti forskere fra ulike avdelinger ved Høgskolen i Østfold.

Respondentene ser fordeler og ulemper med begge formatene, og de bruker begge, avhengig av situasjonen, og hva målet deres er. Praksisene rundt lesingen, altså søking og lagring, er ofte gjort digitalt, og bidrar til økt digital lesing. Den første lesingen, der man skummer gjennom for å bedømme om en artikkel er relevant eller ikke, blir gjort på skjerm fordi artiklene blir funnet elektronisk. Men når det kommer til dyplesing av tekster foretrekker flertallet å printe ut artiklene eller lese trykte bøker, på grunn av papirets fysiske egenskaper. De syns det er lettere å ta notater på papir, lettere å navigere i teksten og mellom tekster, at det er lettere å fokusere fordi det er færre distraksjoner og da lettere å huske innholdet.

Fordeler som trekkes frem ved det digitale formatet er tilgjengeligheten, søkemulighetene og at det er lett å lagre og ta med seg mange kilder. Tid er en viktig faktor. Forskerne er generelt sett pragmatiske, og gjør det som er mest effektivt. Jeg fant også ut at tablets, som Kindle og iPad, er viktige for de som leser mye på skjerm. Fire av mine ti respondenter foretrekker digital lesing, men dokumenttype har en betydning. Bare to av ti foretrekker e-bøker fremfor papirbøker.

Ettersom papirformatet og det digitale formatet tilrettelegger for ulik bruk, vil de nok eksistere side om side i mange år til. Sammenlignet med tidligere studier er imidlertid forskerne jeg intervjuet mer positive til skjermlesing, og flere ønsker å forbedre ferdighetene sine på det området. Det blir spennende å lese videre forskning om dette, og da spesielt interessant å se forskning gjort på dette etter våren 2020, da vi ble tvunget til å bruke skjerm mer.