Studieplan for Bachelorstudium i arbeids- og velferdsfag (2025–2028)

Kunnskap
Kandidaten

• har bred kunnskap om ulike velferdsmodeller og hovedinnholdet i velferdspolitikken
• har kunnskap om samfunnsvitenskapelige og psykologiske teorier relatert til arbeids- og velferdsfeltet
• har bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og konflikthåndtering mellom ulike aktører i og utenfor arbeidslivet
• har forståelse for juridisk metode og relevant lovverk innen arbeids- og velferdsforvaltningen
• har kunnskap om arbeidsmarked, muligheter, endringer og utfordringer
• har bred kunnskap om ulike livsfaser, folkehelse og årsaker til utenforskap i utdanning og arbeid
• har bred kunnskap om arbeidsinkludering og forhold som påvirker og regulerer norsk og internasjonalt arbeidsliv
• har bred kunnskap om lærings-, mestrings- og endringsprosesser i arbeidslivet
• har kunnskap om forskningsmetode og forsknings- og yrkesetikk

Ferdigheter
Kandidaten

• kan identifisere, reflektere over og håndtere etiske utfordringer i yrkesutøvelsen
• kan identifisere og reflektere over utfordringer knyttet til integrering, diskriminering og arbeidsinkludering
• kan anvende kommunikasjons- og veiledningskompetanse i møte med mennesker i ulike livsfaser
• kan anvende lovverket og løse juridiske spørsmål innen arbeids- og velferdssektoren
• kan forstå og ta hensyn til hvordan digital interaksjon påvirker samhandling, kommunikasjon og rollefordeling i organisasjonen, og mellom ansatte og innbyggere
• kan reflektere over pedagogiske spørsmål og anvende pedagogiske ferdigheter i møte med innbyggere
• kan lede og bli ledet av andre, med bevissthet om egen og andres erfaringer, livssituasjon og faglig bakgrunn
• viser evne og vilje til kritisk tenkning rundt egen rolle og funksjon i et arbeidsmiljø og reflektere over og justere egen faglig utøvelse under veiledning
• kan utveksle erfaringer med andre innenfor fagfeltet og bidra til utvikling av god praksis
• kan anvende kompetanse om sosial innovasjon og samhandling i møte med både arbeidsgivere og innbyggere
• kan finne fram til og anvende forskning om samfunnsvitenskapelige og sosialpsykologiske utfordringer innenfor arbeids- og velferdssektoren
• kan planlegge og gjennomføre et akademisk arbeid i samsvar med vitenskapelige retningslinjer under veiledning
  

Generell kompetanse
Kandidaten

• har innsikt i ulike måter å forstå og forklare menneskers atferd, emosjoner og motivasjon
• har innsikt i arbeidslivets utfordringer og betydningen av sosial inkludering
• har innsikt i og kan navigere innenfor de rettslige og etiske rammene som preger arbeids- og velferdssektoren
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe
• kan lese forskning og fagstoff kritisk og ha forståelse for forskningsetiske problemstillinger knyttet til arbeid og velferd
• kan formidle fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og digitalt
• kan bidra til utvikling av god praksis innenfor arbeids- og velferdsfeltet gjennom gjensidig utveksling av synspunkter og erfaringer
• kjenner til sosial innovasjon og entreprenørskap innenfor velferdssektoren
  

Bachelorstudiet i arbeids- og velferdsfag reguleres av til enhver tid gjeldende styringsdokumenter, og som student plikter du å gjøre deg kjent med disse:

• lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)
• forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold

Krav om politiattest
I henhold til forskrift til universitets- og høyskoleloven, kapittel 6 Politiattest, skal alle studenter på dette studiet levere politiattest.

Krav om medisinsk testing
Studenter kan i forbindelse med praksis måtte gjennomføre undersøkelser for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA).

Oppbygging
Utdanningen består av både obligatoriske og valgbare emner. Det tas forbehold om endringer i valgbare emner. For valgbare emner forutsettes også tilstrekkelig antall studenter for igangsetting.

I utdanningen inngår to praksisperioder. Første praksisperiode i 1. studieår kombinerer teori og praksis. Andre praksisperiode i 3. studieår er en veiledet praksis på 15 studiepoeng. Se studiemodell og pkt. Praksis for mer informasjon.

Deler av studieprogrammet har felles undervisning med andre bachelorprogram, se den enkelte emnebeskrivelse.

Første studieår består av fire obligatoriske emner:

• Emne 101: Profesjonell identitet i arbeids- og velferdsfag (10 studiepoeng)
• Emne 102: Introduksjon til samfunnsvitenskap, psykologi, etikk og kommunikasjon (20 studiepoeng)
• Emne 103: Innføring i forvaltnings- og velferdsrett (10 studiepoeng)
• Emne 104: Kulturkompetanse, praksismøter og innbyggerdialog (20 studiepoeng)

Andre studieår består av tre obligatoriske, og studentene skal velge ett valgbart emne:

• Emne 201: Tjenester og virkemidler i arbeids- og velferdssektoren (15 studiepoeng)
• Emne 202: Personalarbeid (HRM), arbeids- og diskrimineringsrett (15 studiepoeng)
• Emne 203: Folkehelse, livsfaser og arbeidsinkludering (15 studiepoeng)

Valgbare emner:

• Emne 240: Digitalisation and interdisciplinary collaboration in health and welfare - Comparative Welfare Systems (15 studiepoeng)
• Emne 250: Digitalisation and interdisciplinary collaboration in health and welfare - Person-centred practice and innovation (15 studiepoeng)
• Emne 270: Digitalisation and interdisciplinary collaboration in health and welfare - Vulnerable chidren, youth and families (15 studiepoeng)

Tredje studieår består av tre obligatoriske emner, og studentene skal velge ett valgemne:

• Emne 301: Ledelse, innovasjon og samhandling (15 studiepoeng)
• Emne 302: Praksis i arbeids- og velferdsfag (15 studiepoeng)
• Emne 304: Kritisk refleksjon og fordypning i velferdsarbeid (20 studiepoeng)

Valgbare emner:

• Emne 310: Kommunikasjon og konflikthåndtering (10 studiepoeng)
• Emne 320: Rus- og avhengighetsproblematikk (10 studiepoeng)

Emnene skal hovedsakelig tas i oppsatt rekkefølge, se studiemodell. For mer informasjon om anbefalinger og krav til forkunnskaper, se emnebeskrivelsene.

Innhold og progresjon i studieløpet
Bachelor i arbeids- og velferdsfag har søkelys på utfordringer og handlingsalternativer knyttet til arbeidslivet og arbeidsinkludering, sosial inkludering og integrering, brukermedvirkning og virkemiddelapparatet, arbeids- og diskrimineringsrett, samt organisasjoner og ledelse, hovedsakelig innenfor helse- og velferdsvitenskapelige kompetanseområder.

Sentrale deler i studieprogrammet, det vil si gjennomgående kjerneområder, er:

• Arbeidsliv, arbeidsmiljø og velferdspolitikk
• Mangfold og inkludering

Mange aktører jobber med arbeids- og velferdsfaglige problemstillinger innen både offentlig og privat sektor, i tillegg til frivillig sektor. I utdanningen skal studentene opparbeide seg en teoretisk og praktisk kompetanse innen arbeids- og velferdsfag gjennom blant annet kommunikasjon, relasjon og samhandling med arbeidsgivere, arbeidstakere, arbeidssøkere og frivillige. Studentene lærer også om saksbehandling og brukermedvirkning som viktige elementer i arbeids- og velferdsforvaltningen.
.
I første studieår etableres en grunnleggende forståelse for arbeids- og velferdsfag, akademisk tenkning og skriving, introduksjon til sentrale faglige begreper, juridiske rammer og møte med praksisfeltet. I løpet av dette studieåret vil studenten utvikle kunnskap og ferdigheter i kommunikasjon, relasjon og samhandling.

I andre studieår spisses innholdet mer mot saksbehandling, spesifikke lovverk som arbeids- og diskrimineringsrett, samt tiltak og virkemidler i arbeids- og velferdssektoren for ulike bruker- og innbyggergrupper i ulike livsfaser. I dette studieåret skal studentene også øke kompetansen i tverrfaglig samarbeid ved å fordype seg i et interesseområde (valgfag). I fjerde semester er det tilrettelagt for internasjonale erfaringer gjennom studieutveksling. Se pkt. Utveksling for mer informasjon.

I tredje studieår stilles det økende krav til progresjon og selvstendighet. Dette studieåret inneholder temaer som ledelse, innovasjon og samhandling, og veiledet praksis. Studieåret inneholder også valgfag, vitenskapsteori og metode, og studenten skal fordype seg i en selvvalgt problemstilling innenfor arbeid- og velferdsfag (bacheloroppgaven). Sjette semester er også tilrettelagt for studentutveksling. Se pkt. Utveksling.

Læringsmiljø
Bachelor i arbeids- og velferdsfag bygger på grunnleggende verdier som respekt, solidaritet og samarbeid. Utdanningen legger vekt på å tilby undervisning og et læringsmiljø som:

• Fremmer og stiller krav til studentenes faglige engasjement, tilstedeværelse og innsats
• Forutsetter et gjensidig ansvar mellom studenter og faglærere, slik at læringsaktivitetene både kan bidra til å utvikle studentenes evne til å ta ansvar for egen læring og legge grunnlag for videre faglig utvikling og livslang læring
• Fremmer og utfordrer studentenes evne til kritisk refleksjon om fagfeltet, etikk, samfunn, eget yrkesvalg og yrkesrolle
• Tar i bruk arbeids- og samarbeidsformer som bidrar til å fremme psykologisk trygghet i arbeidsgrupper og studentkull
• Bidrar til at studentene utvikler metodisk og målrettet kompetanse i å samle inn, bearbeide, strukturere, kritisk vurdere og formidle informasjon innenfor relevante fagområder i deres framtidige yrkesutøvelse
• Er i dialog med og holder seg oppdatert på praksisfeltet, brukerorganisasjoner, forskningsfeltet, andre utdanninger og fagområder som er av betydning for fagfeltet

Undervisnings- og læringsformer
Undervisning og læringsformer består av studentaktive forelesninger, dialogbaserte seminar, digital undervisning, ferdighetstrening, simulering, praksis, prosjektarbeid, veiledning, individuelle oppgaver og gruppearbeid som presenteres skriftlig eller muntlig.

• Prosjektarbeid: Studiet kan inneholde prosjektarbeid, hvor studentene må regne med å oppsøke organisasjoner og bedrifter utenfor høgskolen for å innhente kunnskap og utføre oppgaver.
• Ferdighetstrening og simulering i SimFredrikstad: Studiet inneholder ferdighetstrening og simulering, hvor studenten gjennomgår trening i praksisrelevante og profesjonsspesifikke ferdigheter, spesielt knyttet til kommunikasjon, rådgivning, veiledning, relasjonsbygging og pedagogiske ferdigheter. Se emnebeskrivelsene.
• Praksis – se eget punkt.

Tidsbruk
Bachelor i arbeids- og velferdsfag er et heltidsstudium hvor det forventes en gjennomsnittlig arbeidsinnsats på 40 timer per uke.

I tillegg til den organiserte undervisningen er det satt av tid til egenstudier. Det vil variere i de ulike emnene hvor stor del av undervisningen som er organisert og hvor stor del som er egenstudier.

Flere læringsaktiviteter vil være obligatoriske og er beskrevet under arbeidskrav i hver enkelt emnebeskrivelse.

Undervisningsspråk
Undervisningen gis på norsk og engelsk. Engelsk er undervisningsspråk i valgbare fellesemner i 4. semester. Se den enkelte emnebeskrivelse og tilhørende litteraturlister for undervisningsspråk.
Der norsk er oppgitt som undervisningsspråk kan dette også inkludere svensk eller dansk.

Bibliotek
Biblioteket tilbyr veiledning i litteratursøk og referanseteknikk, utlån av bøker, tidsskrifter og teknisk utstyr, samt tilgang til databaser.

Akademisk skriving og lesing
Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene på faglig og akademisk skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs. Det forventes at studentene er i stand til å lese og forstå engelsk faglitteratur.

Bruk av digital plattform
Høgskolen bruker Canvas som digital læringsplattform. Undervisningen forutsetter at studenten bruker Canvas.
Høgskolen kan kreve at studenten har egen bærbar datamaskin.

Arbeidskrav og vurderingsformer
Arbeidskrav i emnene vurderes til godkjent / ikke godkjent i læringsplattformen.

Hva slags tilbakemelding studentene får på arbeidskrav vil variere fra emne til emne, avhengig av formål og utforming av kravet. Tilbakemeldingen gis fra fagansatte og/eller medstudenter, skriftlig eller muntlig, individuelt eller i seminar.

Arbeidskravene må være godkjente før studenten kan fremstille seg til eksamen og fortsette med normal studieprogresjon.

Arbeidskravet står som godkjent for samme periode som studieplanen gjelder for, dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Se den enkelte emnebeskrivelse.

I enkelte emner er arbeidskravet obligatorisk tilstedeværelse. Kravene til tilstedeværelse vil være definert i emnebeskrivelsen. Eventuelle kompensasjonsmuligheter for manglende tilstedeværelse vil være definert i emnet.

Det benyttes varierte vurderingsformer gjennom studiet tilpasset emnets læringsutbyttebeskrivelser; både muntlig og skriftlig vurdering, presentasjoner i ulike former, i gruppe og individuelt. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Vurderingskriterier og karaktersystem
Eksamen skal gi kandidaten mulighet til å vise faglig forståelse av temaene og læringsutbyttene i emnet. Det vil bli lagt vekt på kandidatens evne til å belyse oppgaven ved bruk av relevante teoretiske perspektiver, logisk resonnering, selvstendig refleksjon, evne til å tolke og avgrense oppgaven og begrunne de valg som er foretatt. Det forventes at besvarelsen er oversiktlig og logisk disponert og at fagstoffet i hovedsak framstilles med kandidatens egne formuleringer. Ved skriftlig arbeid legges det vekt på at kandidaten henviser til kilder.

Besvarelsen skal ikke overskride de angitte rammene for eksamen i emnet. Dersom kandidaten overskrider maksimalgrensen, kan det få negativ innvirkning på karakteren.

I de fleste emner benyttes karakterregel A til F. I enkelte emner benyttes karakterregel bestått / ikke bestått. Se emnebeskrivelsene.

Plagiatkontroll/fusk
Alle bacheloroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan også bli gjenstand for plagiatkontroll.
Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

I utdanningen inngår to praksisperioder.

Studentenes praksisperioder skal bidra til økt kunnskap og forståelse for arbeidslivet og ferdigheter i fagets arbeidsmetoder.

Aktuelle praksissteder er for eksempel NAV, frivillige organisasjoner, tiltaksarrangører, arbeidsmarkedsbedrifter, attføringsbedrifter, vekstbedrifter, lavterskeltilbud, HR-avdelinger eller tiltak/tilbud for personer med nedsatt arbeidsevne eller særlig fokus på inkluderende arbeidsliv.

Praksisperiode 1

• Gjennomføres i første studieår, vårsemesteret
• Inngår i emnet Kulturkompetanse, praksismøter og innbyggerdialog (20 studiepoeng)
• Er en introduksjon til praksisfeltet
• Studenten deltar på praksisarenaen ca. 1-2 dager i uken over en periode på ca.10 uker, etter nærmere spesifisering i undervisningsplan
• Studenten får en kontaktperson på praksisstedet, og oppfølging av faglærere fra HiØ

Praksisperioden inngår i et større emne, med en kombinasjon av teori, praksis, ferdighetstrening, simulering og studentaktiv undervisning. Hensikten er blant annet å utvikle kommunikasjonsferdigheter. Se emnebeskrivelse.

Praksisperiode 2

• Gjennomføres i tredje studieår, høstsemesteret
• Praksis utgjør 15 studiepoeng, se emnet Praksis i arbeids- og velferdsfag
• Er en veiledet praksisperiode, emnet utgjør 15 studiepoeng
• Studenten følger praksisstedets arbeidstid, inntil 30 timer per uke, over en periode på ca.10 uker, etter nærmere spesifisering i undervisningsplan

I andre praksisperiode forventes det en progresjon i selvstendighet knyttet til arbeidsoppgavene. Se emnebeskrivelse.

Tildeling av praksissted
Høgskolen skal godkjenne og tildele praksissted.

Praksisstudier foregår over hele Østfold fylke. Tildeling av sted for praksisstudier skjer etter Retningslinjer for fordeling av praksisplasser og tilrettelegging i praksisstudier ved Fakultet for helse, velferd og organisasjon, HiØ

Studenten kan i særskilte tilfeller, for eksempel ved langvarig sykdom, søke om å få fortsette i studiene og ta praksisperiode 2 i sin helhet etter at det øvrige utdanningsprogrammet er fullført. Søknaden må godkjennes av studieprogramansvarlig.

Faglig innhold og vurdering
Innholdet i praksisperiodene vil variere og være styrt av hvordan læringsutbyttebeskrivelsene kan knyttes til virksomheten hvor studenten gjennomfører sin praksisperiode. Praksisperiode 1 og 2 er ulike i form og innhold, men formelle vurderingskriterier knyttet til midtveis- og sluttvurdering vil følge samme prosedyre.

Rutiner ved tvil om godkjente eller beståtte praksisperioder
Praksisperiode 1 vurderes til godkjent / ikke godkjent (arbeidskrav) og praksisperiode 2 vurderes til bestått / ikke bestått (sluttvurdering).

Praksisstedets kontaktperson, praksisveileder og/eller skoleveileder kan reise tvil om praksisperioden kan vurderes til godkjent eller bestått.

Når tvil om godkjent eller bestått praksisperiode foreligger, skal studenten senest tre (3) uker før avsluttet praksisperiode få melding om dette, muntlig og skriftlig.

Ved tvil om godkjent eller bestått praksisperiode skal det arrangeres et møte med student, kontaktperson/praksisveileder, skoleveileder og eventuelt andre som har hatt betydning for saken.

I møtet presenteres studenten for grunnlaget for at det reises tvil om at praksisperiodene kan godkjennes eller bestås og hvilke krav som må oppfylles for å oppnå godkjent eller bestått vurderingsresultat. Tilsvarende refereres i dokumentet «Varsel: Fare for ikke godkjent eller bestått praksisstudier» som sendes studenten med kopi til studieprogramansvarlig. Partene kan kommentere referatet.

Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes høgskolen v/studieprogramansvarlig innen en (1) uke fra referatet foreligger.

Dersom studenten i siste halvdel / de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke godkjent eller bestått, kan det gis slik vurdering selv om forutgående melding ikke er gitt.

Om praksisperioden avbrytes etter at varsel om fare for ikke godkjent eller bestått praksis er gitt, betraktes praksisperioden som ikke godkjent eller ikke bestått.

Der det er reist tvil om studenten kan få godkjent eller bestått praksisperiodene, deltar studieprogramansvarlig ved sluttvurderingen.

Ved sluttvurdering gjennomgås dokumenter og referat hvor krav som må oppfylles i praksisperiodene er presentert (se emnebeskrivelser). Etter slik gjennomgang forlater studenten vurderingssamtalen.

Praksisveileder eller kontaktperson, skoleveileder og studieprogramansvarlig vurderer om de oppsatte krav er oppfylt, avgjør om saken er tilstrekkelig belyst og sørger for eventuelle tilleggsopplysninger. På dette grunnlag fattes endelig vedtak i saken. Endelig vedtak formidles så studenten.

Etter vedtak om ikke godkjent eller ikke bestått praksisperiode innkalles studenten til samtale med studieprogramansvarlig for vurdering av og eventuelt planlegging av videre studieløp.

Se også omtale av veiledet praksis i gjeldende forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Høgskolen i Østfold tilbyr forskningsbasert utdanning, og det kan gis mulighet for studentaktiv forskning der studenter deltar i ansattes forsknings- og utviklingsarbeider.

I Bachelorstudium i arbeids- og velferdsfag vil studentene først og fremst møte forskning gjennom oppdatert undervisning, gjennom øvelse i akademisk lesing og skriving, avgrenset prosjektrelatert utviklingsarbeid som f.eks. sosial innovasjon, og gjennom eget arbeid med bacheloroppgaven.

Aktuelle og relevante forskningsområder som fagmiljøet deltar aktivt i er bl.a. psykologisk trygghet, organisasjon og ledelse, relativ fattigdom, utenforskap, digital interaksjon i arbeidslivet, rettigheter, medborgerskap, mangfold og inkludering.

Utdanningen legger vekt på en bred forståelse av kulturbegrepet, og gir innsikt i hvordan samfunnsmessige og internasjonale forhold avspeiles i ulike former for medborgerskap, mangfold og marginalisering i arbeidslivet. Studentene vil få en økt forståelse for ulike utfordringer knyttet til et stadig mer konkurranseutsatt- og internasjonalisert arbeidsmarked.

Gjennom utdanningen får studentene kjennskap til begreper og prosesser relatert til arbeid med ulike befolkningsgrupper, sosiale klasser og innbyggere som har varierende grad av tilknytning til utdanning og arbeid.

Utdanningen tilstreber å ha oppdatert internasjonal litteratur som en del av pensum/litteraturlister.

I 4. semester tilbys engelskspråklige emner, hvor også internasjonale studenter kan delta.

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette programmet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. års studenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no
• Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering
• Det blir gjennomført evalueringer av de enkelte emnene. Emneevalueringer danner grunnlag for en emnerapport i henhold til høgskolens kvalitetssystem for utdanning. Emnerapporten behandles i programutvalg. Se den enkelte emnebeskrivelse.

Her kan du lese mer om hvordan du kan påvirke kvalitetsutviklingen av studiet ditt.

• Se emnebeskrivelser
• Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester.
  

Som arbeids- og velferdsfagsstudent har du mulighet til å ta deler av utdanningen i utlandet hos en av våre samarbeidspartnere. Det er mange fordeler med å ta deler av studiet i utlandet. Et utvekslingsopphold gir både sosial og faglig kompetanse som kommer til nytte i studiene og når du skal søke jobb. Denne muligheten bør du ikke la gå fra deg.

Det er tilrettelagt for utveksling i 4. og 6. semester. Utvekslingsoppholdet innebærer gjennomføring av et opphold på tre måneder eller ett semester ved en av våre partnerinstitusjoner i utlandet.

Yrkesmuligheter
Studiet legger vekt på utfordringer og handlingsalternativer knyttet til arbeidslivet og arbeidsinkludering, sosial inkludering og integrering, brukermedvirkning og virkemiddelapparatet, arbeids- og diskrimineringsrett, samt organisasjoner og ledelse, hovedsakelig innenfor helse- og velferdsvitenskapelige kompetanseområder.

Velferdsvitere arbeider på ulike områder innen arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), og andre offentlige eller private virksomheter. Velferdsvitere jobber blant annet som; jobbspesialister, jobbkonsulenter, saksbehandlere, HR-medarbeidere, veiledere, arbeidsledere, rådgivere, tiltaksansvarlige, og karriereveiledere.

Utdanningen gir også kompetanse innenfor arbeids- og diskrimineringsrett, organisasjon og ledelse, Human Resource Management (HRM), innovasjons- og samhandlingsprosesser, og gir et godt grunnlag for personalarbeid i offentlig eller privat sektor.

Utdanningsmuligheter
Bachelorgrad i arbeids- og velferdsfag gir grunnlag for opptak til flere ulike mastergradsutdanninger og videreutdanninger både i Norge og i utlandet.

Enkelte masterstudier og videreutdanninger krever relevant arbeidserfaring for opptak. Ved Høgskolen i Østfold kan du blant annet søke opptak ved disse studiene (forutsetter arbeidserfaring):

• Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester (120 studiepoeng)
• Masterstudium i organisasjon og ledelse (120 studiepoeng)
• Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (60 studiepoeng)
• Masterstudium i barnevernsarbeid (120 studiepoeng)

Det tas forbehold om studietilbudet.