Oppbygging og gjennomføring (2016–2020)

Studiets oppbygging og innhold

Med utgangspunkt i nasjonale rammeplaner er vernepleierutdanning organisert i tverrfaglige emner, der de ulike hoved- og delemner fra rammeplanen inngår. Utdanningen henter kunnskap fra mange fagområder, og det er den totale kompetansen som kandidatene har fått gjennom teoretiske og praktiske studier som utgjør vernepleierkompetansen. Kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse og holdninger må hentes fra både teori og praksis og fra egne og beslektede fagområder.

Alle emner er obligatoriske. Det kreves at emnene tas i rekkefølge, slik at emner i første semester må tas før emner i andre semester osv. Se også de ulike emnebeskrivelsene.

Studiemodell og utdanningsforløp er valgt for best mulig å legge til rette studie- og undervisningssituasjoner som i er tråd med de mål som stilles til studentens læringsprosesser og arbeidsmetoder i studiet, jf. Rammeplan for vernepleierutdanning, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Organisering og læringsformer

Deltidsstudiet er samlingsbasert med samlinger annenhver uke á 2 og/eller 3 dager. Studentene må beregne 30 timers studieinnsats i uken. Noe av undervisningen vil foregå som fleksible nettbaserte studier.

Som hovedelementer i studiemodellen legger utdanningen til rette for følgende lærings- og undervisningsformer:

Lærings- og undervisningsformer	Omfang
Lærings- og undervisningsaktiviteter ved høgskolen; Forelesninger, gruppearbeid, seminar, ferdighetstrening og veiledning i grupper. Undervisningen er obligatorisk.	Samlinger 2 3 dager, annenhver uke. Antall veiledningstimer er beskrevet i det enkelte emne under emnebeskrivelsen.
Undervisning i seminargrupper; diskusjons- og dialogpreget undervisning, som stiller krav til forberedelser og bidrag fra studentene. Seminarundervisningen er obligatorisk og er knyttet til studentens arbeid både i grupper og individuelt.
Nettbaserte lærings- og undervisningsaktiviteter. Deler av disse aktivitetene vil foregå til fastsatte tider. Andre aktiviteter kan gjennomføres fleksibelt innen fastsatte tider. Slik som: Forelesninger, gruppearbeid, nettmøter, nettveiledning, nettbaserte diskusjoner. Gruppearbeid, nettmøter, nettveiledning og nettbaserte diskusjoner er obligatoriske.	Nettbasert studieaktivitet mellom samlingene på høgskolen.
Ferdighetstrening vil i hovedsak foregå på samlinger lagt til Høgskolen i Østfold. Ferdighetstrening er obligatorisk.	Antall timer ferdighetstrening er beskrevet i timeplanen for det enkelte emne.
Praksisstudier. Totalt 38 uker i løpet av studiet. Se pkt. Praksis.	Foregår som fulltidsstudier
Egne studier	Studiet forutsetter arbeid i basisgrupper uten veileder, gjennomsnittlig 1 dag per uke i perioden mellom samlingene på høgskolen. Dette avtales i basisgruppene.

Timeplanfestet lærings- og undervisningsaktiviteter er obligatoriske.  Det kreves miniumum 80% deltakelse/tilstedeværelse.

Bachelor i vernepleie har lagt studentaktive læringsformer til grunn for så vel studiemodell som pedagogiske undervisnings- og arbeidsformer. Vi ser dette som en egnet måte å realisere sentrale forhold knyttet til studentenes læring, og legger i denne sammenheng spesielt vekt på følgende mål: 

• Utdanningen skal legge grunnlaget for livslang læring.
• Studentenes egenaktivitet og samhandling skal stimuleres.
• Studieforløpet skal legge til rette for aktiv deltaking fra hver enkelt student.
• Arbeidsformene skal bidra til å styrke studentenes motivasjon for fagene og det yrket de har valgt.
• Undervisningsformene skal bidra til at studentene forstår betydningen av - og kjenner seg forpliktet til - stadig å stille nye spørsmål.
• Undervisningsformene skal bidra til at studentene kan fornye og utvikle holdninger, ferdigheter og kunnskaper etter endt høgskoleutdanning.
• Arbeidsformene må utfordre studentenes verdier, holdninger, følelser, intellekt, kreativitet og evne til samspill.
• Studentenes arbeidsoppgaver skal være knyttet til utfordringer som har betydning for videre læring og arbeid.
• Arbeidsoppgavene skal støtte studentenes egne initiativ.
• Studentene skal erverve kunnskaper og teknikker for innhenting, kritisk utvelgelse, bearbeiding, strukturering og formidling av informasjon, både i studiet og med tanke på fremtidig yrkesutøvelse.

Gruppevirksomhet og prosjektarbeid – obligatorisk deltagelse:

• Studentene organiseres i ulike former for grupper, som er en sentral del av studiemodellen.  Gruppene skal bidra til et lærende fellesskap som skal styrke gruppen og den enkeltes faglige utvikling.  Et sentralt mål med arbeidet i gruppene er at studentene oppøver evne til faglig samarbeid, respekt og forståelse for hverandre.
• Gruppen har jevnlige møter med veileder, der fokus er læring, samarbeid og studieprogresjon. Veiledningen skal legge til rette for planlegging og evaluering av den enkeltes og gruppens læringsprosess.
• Alle gruppens medlemmer er forpliktet til å bidra til at samarbeidet i gruppen fungerer.  Dette er både et mål og et middel for læring. Gruppens medlemmer skal holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet og organisere gruppens arbeid slik at alle bidrar. 
• Dersom det oppstår problemer i gruppen som ikke kan løses internt, kontaktes veileder.  Gruppen har ansvar for å gi veileder beskjed dersom enkeltstudenter ikke bidrar, og det er veileders ansvar å følge dette opp.  Manglende deltakelse i gruppen kan resultere i at man ikke får utført de læringsaktiviteter som er nødvendige for å fremstille seg til eksamen.
• Det stilles krav om at studentene deltar i arbeidet i basisgruppene.  Se også de enkelte emnebeskrivelsene. 
• Basisgruppene er selv ansvarlig for å registrere obligatorisk tilstedeværelse. Gruppa velger en representant for hvert emne som fører liste over tilstedeværelse. Lista leveres koordinator ved slutten av hvert emne.

Ferdighetstrening:
Gjennom hele studiet er det avsatt tid til ferdighetstrening. Ferdighetstrening er beregnet til tilsvarende minimum 12 studiepoeng, men kan være mer. Se nærmere beskrivelse under det enkelte emnet. Ferdighetstrening i vernepleierstudiet omfatter blant annet praksisstudier, førstehjelp, praktiske prosedyrer i sykepleie, saksbehandling og kommunikasjon. Ferdighetene trenes både individuelt og i mindre grupper. Ferdighetstreningen er obligatorisk. Ferdighetstrening krever 90% deltakelse/tilstedeværelse

Studiesamtaler:
Basisgruppeveileder gjennomfører en individuell studiesamtale med studentene i første og tredje studieår. Studiesamtalen er obligatorisk. Studenten skriver et kort referat fra samtalen som skal leveres i Fronter. Samtalen skal ha fokus på den enkelte students studiesituasjon. Den gir den enkelte student anledning til å reflektere over egen studiesituasjon og studieprogresjon.   

Bruk av IKT:
Høgskolen i Østfold benytter læringsplattformen Fronter. Læringsplattformen er et viktig verktøy for kommunikasjon, samarbeid, oppgaveinnlevering og nettstøttede aktiviteter.   

Bibliotek:
Biblioteket bidrar til å utvikle studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant og faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene tilbud om bibliotekundervisning, der målet er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk.

Arbeidskrav:
Arbeidskrav kan være emneprøver, notater, obligatorisk deltakelse i undervisning, veiledningslogger, gruppeoppgaver eller individuelle oppgaver. Det tilbys veiledning i forbindelse med mange av arbeidskravene. Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon, men resultatet inngår ikke i endelig karakter. Arbeidskravet står som godkjent for samme periode som studieplanen gjelder for, dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Endres studieplan, er arbeidskravet å regne som godkjent ett år etter at endringen fant sted dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen.

Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

Akademisk skriving:
Det organiseres eget skrivekurs i løpet av studiet.

Praksis

Overordnede mål for praksisstudier
Målene for praksisstudiene må sees i forhold til overordnet mål for studiet. I praksisundervisningen skal studentene erfare hvordan den offentlige omsorgsideologi og de politiske målsettinger gjennomføres. Omsorgsideologien (målene) må sees i forhold til brukere, ansatte og organisasjon.

I praksisstudiene skal studentene:

• få erfaring med ferdigheter i yrkesutøvelsen som forberedelse til fremtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver
• praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (holdninger) i direkte kontakt med brukere under kyndig veiledning
• tilegne seg ferdigheter i somatisk pleie og omsorg
• tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen i samarbeid med erfarne yrkesutøvere
• reflektere over, vurdere og diskutere etikk og yrkesutøvelse
• innhente erfaringer med sosial- og helsetjenestens oppbygging og organisering
• samarbeide med ulike yrkesgrupper
• samle erfaring som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring

Krav som må være oppfylt for å starte praksisstudier er beskrevet i emnebeskrivelsene.

Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert
Bachelor i vernepleie, 4-årig har 4 perioder med praksisstudier, totalt 36+2 uker. Det er et krav at en av praksisperiodene skal være i tilknytning til arbeid med utviklingshemmede. Studenter uten tidligere erfaring fra arbeid med utviklingshemmede bør ha sin første praksis i tilknytning til arbeid med denne gruppen. For 4-årig utdanning er første praksis i slutten av andre semester. Perioden har en varighet på 8 uker. Andre praksis er i siste halvdel av fjerde semester og har en varighet på 8 uker. Tredje praksis er i slutten av 7 semester og første halvdel av åttende semester og har en varighet på 12+1 uker. Siste periode med praksisstudier brukes til arbeidet med bacheloroppgaven. Perioden er i siste halvdel av åttende semester og har en varighet på 8 + 1 uke.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Høgskolen i Østfold tilbyr forskningsbasert undervisning. Vernepleierutdanningen legger til rette for et læringsmiljø med studentaktiv forskning der studenter har mulighet til å delta i ansattes forsknings- og utviklingsarbeid.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og deltakelse i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no
• HiØs studiekvalitetsutvalg gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2).
• Teoriemner evalueres skriftlig
• Praksisemner evalueres skriftlig og muntlig
• Referansegrupper brukes i enkelte emner

Se emnebeskrivelsene for detaljer.

Tilbakemelding underveis

Studentene får tilbakemelding i veiledning, i seminarer og skriftlig og muntlig tilbakemelding på egne arbeider. Tilbakemelding kan gis fra fagansatte og medstudenter.

I hver praksisperiode foretas det en evaluering underveis og en avsluttende evaluering i forhold til målene for praksisperioden. Evalueringsskjemaet med beskrivelse av hva som er evaluert underskrives av student, praksisveileder og skoleveileder. Studenten får kopi av den skriftlige evalueringen.

Vurdering

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet; både muntlig og skriftlig vurdering, i gruppe og individuelt i tillegg til at man vurderer den enkelte students ferdigheter i praksis. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Arbeidskrav
De enkelte arbeidskrav er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen/fortsette med sin studieprogresjon.

Vurderingskriterier ved hjemmeeksamener/eksamener.
Gjennom eksamensbesvarelsen skal kandidaten dokumentere tilstrekkelig faglig forståelse av temaene som er dekket i oppgaveteksten. Det vil bli lagt vekt på kandidatens evne til teoretisk belysning, logisk resonnering og selvstendig tenkning i forhold til oppgaven. I den forbindelse vektlegges også kandidatens evne til å tolke og avgrense oppgaveteksten og begrunne de valg som blir foretatt. Det legges vekt på at kandidaten henviser til kilder. Henvisning til kilder gjøres i tråd med retningslinjene for oppgaveskriving. Det blir lagt vekt på at besvarelsen er oversiktlig og logisk disponert. Besvarelsen skal ikke overskride det angitte antall ord. Dersom denne maksimalgrensen overskrides får det innvirkning på karakteren.

Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Plagiatkontroll
Alle hjemmeeksamener/hjemmeoppgaver, mappeinnleveringer og bacheloroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Manglende innlevering av elektronisk besvarelse vil medføre at besvarelsen ikke blir sensurert. Arbeidskrav kan også bli kontrollert i forhold til plagiering.

Karaktersystem
Det benyttes bokstavkarakterer A til F, hvor A er beste og E er den dårligste beståtte karakter. F er ikke bestått. Enkelte av emnene vurderes til bestått/ikke bestått. Se emnebeskrivelsene for mer informasjon.

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.