Fakta om programmet

Studiepoeng:
180
Studiets varighet:
3 år
Undervisningsspråk:
Norsk og engelsk. Se den enkelte emnebeskrivelse.
Studiested:
Fredrikstad og praksisfelt

Studieplan for Bachelorstudium i sykepleie, heltid (2022–2025)

Informasjon om studiet

Høgskolen i Østfold utdanner sykepleiere som arbeider ut fra et personsentrert perspektiv for å ivareta pasientens grunnleggende behov, fremme helse, forebygge og behandle sykdom, lindre lidelse og sikre en verdig død.

Formålet med utdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, for tverrprofesjonelt samarbeid og livslang læring.

Sykepleiefaglig kompetanse uttrykker helheten i de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (holdninger) en nyutdannet sykepleier skal kjennetegnes ved. For mer informasjon om sluttkompetanse, se pkt. Studiets læringsutbytte.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

  • Gjennomført og bestått studium gir rett til graden Bachelor i sykepleie.

  • Avsluttet og bestått utdanning gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i Norge i henhold til Lov om helsepersonell av 2. juli 1999 § 48. Som autorisert er tittelen sykepleier beskyttet.

Studiets læringsutbytte

Læringsutbyttene er hentet fra forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning kapittel 2 og organisert under sykepleieutdanningens seks kompetanseområder (§§ 4-21):

  1. Helse, sykdom og sykepleie (§§ 4-6)

  2. Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling (§§ 7-9)

  3. Vitenskapsteori og forskningsmetode (§§ 10-12)

  4. Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet (§§ 13-15)

  5. Tjenesteutvikling og innovasjon (§§ 16-18)

  6. Teknologi og digital kompetanse (§§ 19-21)

HELSE, SYKDOM OG SYKEPLEIE - Kunnskap

Kandidaten

  • har bred kunnskap om menneskets grunnleggende behov

  • har bred kunnskap om sykepleierens helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende, og lindrende funksjon, inkludert kunnskap om palliasjon

  • har bred kunnskap om menneskekroppens anatomi og fysiologi

  • har bred kunnskap om de vanligste symptomer, sykdommer, sykdomsforløp og behandling

  • har bred kunnskap om smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak

  • har bred kunnskap om aldringsprosessen og eldres særegne behov

  • har bred kunnskap om psykisk helse og de vanligste psykiske lidelsene og sykdommer

  • har bred kunnskap om farmakologi relatert til sykepleierens funksjons- og ansvarsområde

  • har kunnskap om biokjemi, mikrobiologi, antibiotikabruk og resistensutvikling

  • har kunnskap om rus- og avhengighet

  • har kunnskap om barn og unges normale utvikling og særegne behov, inkludert kunnskap om medvirkning og rettigheter

HELSE, SYKDOM OG SYKEPLEIE - Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende faglig kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observere, vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleietiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov

  • kan anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonelt og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende behandlingsforløp på tvers av virksomheter og nivåer

  • kan anvende kunnskap om kulturkompetanse og kulturforståelse i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleie

  • kan anvende kunnskap om helsefremmende, forbyggende og arbeidsinkluderende tiltak

  • kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak ved subakutte og akutte hendelser, samt utøve hjerte-lungredning med hjertestarter (HHLR)

  • kan anvende kunnskap om barn og unges behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter

  • kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak som fremmer god psykisk helse

  • kan vurdere situasjoner som kan utvikle seg truende for pasienter og ansatte, og kan iverksette tiltak for å forebygge slike hendelser

  • kan beherske relevant medisinsk teknisk utstyr

  • kan beherske smittevernstiltak for å forhindre spredning av uønskede mikrober

HELSE, SYKDOM OG SYKEPLEIE - Generell kompetanse 

Kandidaten

  • kan planlegge og gjennomføre sykepleie til akutt og kritisk syke, kronisk syke og mennesker med sammensatte og komplekse behov i primær- og spesialisthelsetjenesten. Videre skal kandidaten kunne gjennomføre sykepleie til mennesker i palliativ fase

  • kan planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering, herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk

  • kan planlegge og gjennomføre sykepleie til pre- og postoperative pasienter

  • kan planlegge og gjennomføre selvstendige vurderinger av sykepleiebehovet til mennesker med urfolks- og minoritetsbakgrunn

  • kjenner til tiltak for å bevare liv og helse ved storulykker og i krise- og katastrofesituasjoner

  • har innsikt i sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering

  • har innsikt i sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer, samt kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre. Videre kan kandidaten samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep

SYKEPLEIERPROFESJONEN, ETIKK, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING - Kunnskap 

Kandidaten

  • har bred kunnskap om personsentrert sykepleie

  • har bred kunnskap om sentrale verdier og begreper i sykepleie

  • har bred kunnskap om kommunikasjon

  • har kunnskap om sykepleiens historiske utvikling og dens betydning for profesjons- og tjenesteutøvelse

  • har kunnskap om relevante undervisnings- og veiledningsmetoder

  • har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet

  • har kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og sosialfeltet

  • har kunnskap om hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn har for sykdomsforståelse og likeverdige tjenester

SYKEPLEIERPROFESJONEN, ETIKK, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING - Ferdigheter 

Kandidaten

  • kan reflektere over og håndtere etiske problemstillinger, samt justere egen praksis i sin tjenesteutøvelse

  • kan anvende kunnskap om lærings-, mestrings- og endringsprosesser i veiledning og undervisning av pasienter og pårørende, studenter og relevant personell

  • kan anvende relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse i møte med brukere, pasienter og pårørende

  • kan anvende kunnskap om utredning, behandling og oppfølging for å understøtte pasientens beslutningsgrunnlag

SYKEPLEIERPROFESJONEN, ETIKK, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING - Generell kompetanse 

Kandidaten

  • har innsikt i sykepleiens yrkesetiske retningslinjer

  • kan planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende basert på respekt, medbestemmelse og integritet

  • kan planlegge og gjennomføre målrettede samarbeidsprosesser med pasienter, pårørende og andre tjenesteutøvere, og kan forebygge og løse konflikter

  • kjenner til globale helseutfordringer og sykepleieutøvelse i et internasjonalt perspektiv

VITENSKAPSTEORI OG FORSKNINGSMETODE - Kunnskap 

Kandidaten

  • har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode

  • har kunnskap om hvordan man kan oppdatere sin fagkunnskap

VITENSKAPSTEORI OG FORSKNINGSMETODE - Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kan treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis

VITENSKAPSTEORI OG FORSKNINGSMETODE - Generell kompetanse 

Kandidaten

  • kan planlegge og gjennomføre prosjekter

  • kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig

  • kan formidle synspunkter og dele erfaringer med andre innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

FAGLIG LEDELSE, KVALITET OG PASIENTSIKKERHET - Kunnskap 

Kandidaten

  • har kunnskap om ledelse og organisering av helsetjenesten

  • har kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet innenfor nivåene i helsetjenesten

  • kjenner til risikofaktorer i helsetjenesten og prinsipper og tiltak for å redusere pasientskader

  • har kunnskap om helse- og sosialpolitikk, inkludert gjeldende myndighetskrav og tvangsbestemmelser

FAGLIG LEDELSE, KVALITET OG PASIENTSIKKERHET- Ferdigheter 

Kandidaten

  • kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse

  • kan beherske kartleggings-, vurderings-, dokumentasjons- og kommunikasjonsverktøy i sykepleieutøvelsen

  • kan identifisere og vurdere risikofaktorer knyttet til individ, system og miljø, samt dokumentere og systematisk følge opp dette, deriblant iverksette relevante tiltak

FAGLIG LEDELSE, KVALITET OG PASIENTSIKKERHET - Generell kompetanse 

Kandidaten

  • kan lede og prioritere oppgaver i sykepleietjenesten

  • har innsikt i kvaliteten på sykepleie og de tjenestene brukerne mottar, og kan justere egen profesjonsutøvelse

  • har innsikt i kvalitetsindikatorer og standard terminologi i dokumentasjon av sykepleie

  • kan planlegge og gjennomføre målrettede tiltak for å redusere uønskede hendelser og variasjon i helsetjenesten

  • kan planlegge og gjennomføre kvalitetsutviklingsarbeid i samarbeid med pasienter og pårørende, og kan tilpasse tjenestene i tråd med tilbakemeldinger

  • kan planlegge og gjennomføre tiltak som sikrer trygg overføring av pasienter mellom ulike enheter og nivåer i helsetjenesten

  • har innsikt i hvordan pasienters språklige og kulturelle bakgrunn utfordrer ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet, samt kunnskap om bruk av tolk

TJENESTEUTVIKLING OG INNOVASJON - Kunnskap 

Kandidaten

  • kjenner til verktøy og metoder for å drive innovasjonsprosesser, implementering og kontinuerlig forbedringsarbeid

  • har kunnskap om metoder for brukermedvirkning på individ- og systemnivå

TJENESTEUTVIKLING OG INNOVASJON - Ferdigheter

Kandidaten

  • kan reflektere over eksisterende rutiner og metoder, og kan ta initiativ til dialog om implementering av ny kunnskap og nye arbeidsmetoder

TJENESTEUTVIKLING OG INNOVASJON - Generell kompetanse 

Kandidaten

  • kjenner til kvalitetsutfordringer på system- og/eller oppgavenivå som krever innovasjon

  • kan planlegge og gjennomføre tjenesteutvikling i samarbeid med pasienter og pårørende

TEKNOLOGI OG DIGITAL KOMPETANSE - Kunnskap 

Kandidaten

  • har kunnskap om teknologi og digitale løsninger i helsetjenesten

  • har kunnskap om informasjonssikkerhet i sykepleieutøvelse

TEKNOLOGI OG DIGITAL KOMPETANSE - Ferdigheter 

Kandidaten

  • kan reflektere og kritisk vurdere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger

  • kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter og medvirkning

TEKNOLOGI OG DIGITAL KOMPETANSE - Generell kompetanse 

Kandidaten

  • har innsikt i utvikling og bruk av teknologi og digitale løsninger på individ- og systemnivå

  • har innsikt i teknologi og digitale løsningers påvirkning på tjenesteutøvelsen

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse, og

Spesielle opptakskrav:

  • minst gjennomsnittskarakteren 3 i norsk hovedmål, sidemål og muntlig (393 årstimer) og

  • minst gjennomsnittkarakteren 3 i matematikk (224 årstimer).

 

Karakterkravet i matematikk gjelder ikke for søkere som kan dokumentere bestått programfag i matematikk med et omfang på minst 140 timer eller tilsvarende.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Bachelorstudiet i sykepleie reguleres av til enhver tid gjeldende styringsdokumenter, og som student plikter du å gjøre deg kjent med disse:

 

Politiattest

I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i studiet levere politiattest. https://www.hiof.no/studier/praksis/politiattest/  

Krav til medisinsk testing

Studenter kan i forbindelse med praksis eller klinisk undervisning måtte gjennomføre undersøkelser for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). https://www.hiof.no/studier/praksis/medisinsk-testing/  

Skikkethetsvurdering

Alle studenter som er tatt opp til et studium der det inngår praksis blir vurdert for om hun eller han er skikket for yrket - gjennom hele studieløpet. https://www.hiof.no/studier/skikkethet/  

For mer informasjon om skikketshetsvurdering i utdanningen, se pkt. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer i studieplanen.

Arbeidsantrekk

Utgifter til arbeidstøy til bruk ved ferdighetstrening og simulering må dekkes av studenten.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Innhold:

Innholdet i studiet omfatter følgende kompetanseområder, jf. forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning:

  • Helse, sykdom og sykepleie

  • Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling

  • Vitenskapsteori og forskningsmetode

  • Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet

  • Tjenesteutvikling og innovasjon

  • Teknologi og digital kompetanse

Fokus i første semester er grunnleggende sykepleie i møte med det enkelte mennesket.

Fra andre til femte semester er fokus på det akutt, kritisk og kronisk syke mennesket.

Fokus i femte og sjette semester er mennesker med sammensatte sykdomstilstander og betydningen av pasienters og sykepleiens kontekst for utøvelsen av sykepleie.

Oppbygging:

Sykepleiestudiet er organisert i 13 emner og de seks kompetanseområdene er integrert i disse. Praktiske og teoretiske studier utgjør henholdsvis 90 studiepoeng hver, fordelt på studiets 13 emner:

  • Grunnleggende sykepleie, generell patologi og mikrobiologi

  • Anatomi, fysiologi og biokjemi

  • Sykepleie, helse og sykdom I

  • Grunnleggende sykepleie - praksisstudier

  • Sykepleie, helse og sykdom II

  • Medisinsk og kirurgisk sykepleie - praksisstudier

  • Psykisk helsearbeid - praksisstudier

  • Hjemmesykepleie - praksisstudier

  • Digitalisation and interdisciplinary collaboration in health and welfare services (10 stp) og fordypningsemne (5 stp)

  • Fagutvikling og sykepleie i et samfunnsperspektiv

  • Faglig ledelse, samhandling og pasientsikkerhet - praksisstudier

  • Tjenesteutvikling og innovasjon i sykepleie

Samtlige emner er obligatoriske og skal gjennomføres i en bestemt sekvens (se studiemodell og krav til forkunnskaper i emnebeskrivelsene). I første studieår er sekvensen lik for alle studentene i et kull. Fra og med andre studieår vil sekvensen variere mellom studentgruppene (A, B, C) i et kull. Oppbygningen av studiet framgår av studiemodellen.

I fjerde semester gjennomføres 15 studiepoeng (10+5) sammen med andre bachelorutdanninger innenfor helse- og sosialfag og for internasjonale studenter. Undervisningsspråket er engelsk. Emnet "Digitalisation and interdisciplinary collaboration in health and welfare services" er på 10 studiepoeng. Det etterfølges av obligatorisk fordypningsemne på 5 studiepoeng, hvor det kan velges mellom ulike varianter.

Studieplanen kan endres når dette er nødvendig og hensiktsmessig.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer:

Metoder der egenaktivitet og samhandling stimuleres og hvor det kontinuerlig skjer en veksling og integrering mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse er vektlagt. Sykepleierutdanningen ved HiØ sikter mot å tilby undervisning og et læringsmiljø som krever engasjement og deltakelse gjennom læringsaktiviteter som forelesninger, seminarer, veiledning, litteraturstudier, skriftlige arbeider, casestudier, ferdighetstrening, simulering og praksisstudier, samt bruk av ikt.

  • Det organiseres øvelse og veiledning i grunnleggende sykepleieferdigheter og sykepleieprosedyrer. For nærmere beskrivelse se de enkelte emnebeskrivelsene.

  • Arbeidstøy til bruk ved ferdighetstrening må dekkes av studenten. For mer informasjon om påkledning og atferd ved ferdighetstrening se Hygienereglement. https://www.hiof.no/hv/studier/fellesinformasjon-hv-studier/spl/ 

Gjennom hele studiet er arbeid i gruppe sentralt. Et sentralt mål med arbeidet i gruppene er at studentene oppøver evne til faglig samarbeid, respekt og forståelse for hverandre. I alle former for gruppearbeid er medlemmene forpliktet til å bidra til at samarbeidet i en gruppe fungerer. Dette er både et mål og et middel for læring. Gruppens medlemmer skal holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet og organisere gruppens arbeid slik at alle bidrar. Dersom det oppstår problemer i en gruppe som ikke kan løses internt, kontaktes veileder eller emneansvarlige.

Tilbakemeldinger på studentens faglige og personlige utvikling skjer gjennom hele studiet:

  • I første semester tilbys den enkelte student en studiesamtale med fagansatt.

  • På arbeidsoppgaver gis tilbakemeldinger fra faglærer og medstudenter ved veiledning i gruppe og i seminar. På enkelte oppgaver gir faglærer/praksislærer individuell tilbakemelding

  • På arbeidskrav i det enkelte emne i form av vurderingsuttrykkene godkjent / ikke godkjent.

  • I praksisstudier gis fortløpende muntlige tilbakemeldinger fra praksisveileder, samt ved vurderingssamtaler i hver periode med praksisstudier.

Med tanke på studiekvalitet og kravene som stilles til den ferdigutdannede sykepleier, er vurdering av studenten underveis i studiet en viktig del av studiearbeidet.

Tidsbruk:

  • Studieinnsats er beregnet til gjennomsnittlig 40 timer pr. uke.

  • Ved teoretiske studier i høgskolens lokaler legges det til rette for gjennomsnittlig 10-12 timer lærerstyrt undervisning per uke fordelt på læringsformer som arbeid i grupper, seminar, veiledning og formidlingsundervisning.

  • Studentstyrte læringsaktiviteter vil i gjennomsnitt utgjøre ca. 30 timer i uken fordelt på ulike aktiviteter som ferdighetstrening, arbeid med obligatoriske oppgaver, arbeidskrav og litteraturstudier, individuelt og i grupper. Det kollektive studiearbeidet foregår i arbeidsgrupper; i mindre grupper og i større seminargrupper.

Bibliotek:

  • Biblioteket tilbyr veiledning i litteratursøk og referanseteknikk, utlån av bøker, tidsskrifter og teknisk utstyr, samt tilgang til databaser.

Akademisk skriving og lesing:

  • Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene på faglig og akademisk skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs. Det forventes at studentene er i stand til lese og forstå engelsk faglitteratur.

Læringsplattform og bruk av digitale verktøy:  

  • Studentene må benytte den elektroniske læringsplattformen aktivt. Her må studentene daglig holde seg orientert om kunngjøringer og diskusjonsinnlegg. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via læringsplattformen og høgskolens e-post.

  • I tillegg bruker sykepleierutdanningen VAR Healthcare for Praktiske prosedyrer i sykepleie og EPJ (Elektronisk pasientjournal) i undervisningen, samt digitale verktøy for innlevering av oppgaver og eksamener.

  •  Det forutsettes at studenten har digitale ferdigheter, bærbar datamaskin og tilgang til internett.

 

Vurderingsordninger:  

  • Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet, både muntlige og skriftlige, i gruppe og individuelt.

  • I tillegg vurderes den enkelte student i praksisstudiene.

  • Vurderingsordninger reguleres av forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold .

Arbeidskrav:

  • De fleste emner inneholder arbeidskrav, f.eks. krav om deltakelse i undervisning, obligatoriske prøver og oppgaver. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent og må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen og innen praksisstudier kan vurderes til bestått.

  • Antall tillatte forsøk ved de enkelte arbeidskrav og eventuell begrensning i hvor lenge de er gyldige fremgår av emnebeskrivelsene.

  • Studenter som er registrert med ikke møtt / ikke levert ved prøve/oppgave, kan bare delta dersom nytt forsøk arrangeres. Om det foreligger gyldig grunn må dette dokumenteres senest én uke etter at prøven/testen er avholdt, jf. regler om fravær fra eksamen i forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

  • I praksisstudier vil manglende godkjenning av arbeidskrav medføre ikke bestått emne.

Krav om deltakelse i undervisning:

  • Deltakelse i undervisningen er forventet. Enkelte undervisningstema / læringsaktiviteter har krav til obligatorisk deltakelse.

  • Krav om obligatorisk deltakelse gjelder læringsaktiviteter som involverer pasientkontakt, læringsaktiviteter hvor kommunikasjon, samhandling og praktisk ferdigheter skal utvikles og hvor læring krever aktiv deltakelse.

  • Undervisning i teoristudiene med krav til obligatorisk deltakelse er markert med FM (FramMøteplikt) i timeplanen. Frammøte til ovennevnte undervisning vil bli registrert.

  • Ved praksisstudier fører studenten og praksisveileder kontroll med frammøtet og har ansvaret for at fravær blir registrert og ført på vurderingsdokumentet. Studenten har ansvar for å melde alt fravær til praksisstedet. Hvis fraværet strekker seg over flere dager, skal praksisveileder underrette skolen.

Konsekvenser av fravær:

  1. I undervisning i høgskolens lokaler:

  • Fravær utover 20 % må tas igjen. Studenten kan følge tilsvarende undervisning i det aktuelle studieår eller dokumentere kunnskap/ferdigheter om/i tema fraværet er knyttet til i en skriftlig oppgave/demonstrasjon.

  1. I praksisstudier:

  • Ved fravær mellom 10 % og 20 % gis det mulighet for at studenten tar igjen studietid på selvstudie- eller fridager i løpet av praksisperioden, eller i umiddelbar nærhet til den ordinære praksisperioden. Dette skjer etter avtale med praksislærer og praksisstedet.

  • Praksisveileder og praksislærer dokumenterer at fraværet er tatt igjen. Alt fravær som skal tas igjen utover 10 % må godkjennes av studieleder med hensyn til tid, sted og veiledning. Ved fravær over 20 % vurderes praksisperioden til ikke bestått uavhengig av grunn til fravær. Se forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

  1. Studenten kan i særskilte tilfelle, for eksempel ved sykdom, søke om å få fortsette i studiene og ta det aktuelle emnet med praksisstudier i sin helhet etter at det øvrige utdanningsprogrammet er fullført. Søknad rettes til undervisnigsleder. Unntatt fra dette er emnet med praksisstudier i 1. studieår, som må være gjennomført og bestått for at studenten skal kunne fortsette i utdanningsprogrammet. Innvilgning av søknad om utsatt emne med praksisstudier forutsetter at tidligere praksisstudier er vurdert til Bestått.

Studenten kan maksimalt ha ett emne med praksisstudier å ta igjen etter at utdanningen forøvrig er avsluttet.

Eksamen:

  • Det enkelte emne avsluttes med eksamen(er).

  • Eksamensformene varierer mellom individuelle skriftlige skoleeksamener, skriftlige hjemmeeksamener og oppgaver, individuelt og i gruppe.

  • Det benyttes bokstavkarakterer A til F. Enkelte av emnene vurderes til Bestått / Ikke bestått og praksisstudier vurderes alltid til Bestått / Ikke bestått.

Vurdering i praksisstudier:

  • Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudiene.

  • I vurderingssamtalene deltar student, praksisveileder og evt. lærer. Studenten vurderer sin faglige og personlige utvikling. Praksisveileder og eventuelt andre sykepleiere på praksisstedet gir sin vurdering av studentens faglige og personlige utvikling i forhold til forventet læringsutbytte for de aktuelle praksisstudiene (konkretisert i vurderingsdokument).

  • Lærer har hovedansvar for at studenten blir vurdert i forhold til forventet læringsutbytte. Ved midt- og avsluttende vurdering skjer vurderingen skriftlig. Vurderingsdokumentet med beskrivelse av hva som er vurdert, underskrives av student, praksisveileder og praksislærer. Studenten tar kopi av den skriftlige vurderingen.

Se også pkt. Praksis, og den enkelte emnebeskrivelse.

 

Skikkethetsvurdering:

  • Sykepleiestudiet omfatter praksisstudier og møte med pasienter og studenten blir gjennom hele studiet vurdert om er skikket for sykepleieyrket.

  • Løpende skikkethetsvurdering skje kontinuerlig gjennom studieløpet, både i teori og praksisstudier.

  • Særskilt skikkethetsvurdering: Om det blir reist begrunnet tvil om at en student ikke er skikket for yrket skal melding om slik tvil utarbeides og sendes institusjonsansvarlig for skikkethetssaker.

Mer informasjon om skikkethetsvurdering er tilgjengelig på våre nettsider https://www.hiof.no/studier/skikkethet/

 

Plagiatkontroll/fusk:

Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som fusk eller forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-02-08-229

Praksis

Praksisstudier utgjør 90 studiepoeng, min. 2300 timer, og omfatter læringsaktiviteter som casestudier (praktiske og teoretiske), ferdighetstrening, simulering og refleksjon, i tillegg til samarbeid med mottakere av sykepleietjenester og aktuelle profesjonsutøvere. I følgende emner gjennomføres praksisstudier:

  • Grunnleggende sykepleie, generell patologi og mikrobiologi (120 timer)

  • Sykepleie, helse og sykdom I (80 timer)

  • Grunnleggende sykepleie – praksisstudier (400 timer)

  • Sykepleie, helse og sykdom II (120 timer)

  • Medisinsk og kirurgisk sykepleie – praksisstudier (400 timer)

  • Psykisk helsearbeid – praksisstudier (400 timer)

  • Hjemmesykepleie – praksisstudier (400 timer)

  • Faglig ledelse, samhandling og pasientsikkerhet – praksisstudier (400 timer)

Praksisstudier foregår over hele tidligere Østfold fylke. Om tildeling av sted for praksisstudier, se Retningslinjer for fordeling av eksterne praksisplasser ved Avdeling for helse og velferd:

https://www.hiof.no/hvo/studier/praksis/retningslinjer-for-fordeling-av-praksisplasser-og-tilrettelegging-i-praksisstudier-fakultet-hvo-(oppdatert-170322).pdf

Ytterligere beskrivelse av læringsaktiviteter og metoder i praksisstudier er å finne i dokumentet "Å lære i praksisstudier": https://www.hiof.no/hvo/studier/praksis/praksis-sykepleie/

 

RUTINER VED TVIL OM BESTÅTTE / IKKE BESTÅTTE PRAKSISSTUDIER

  1. Praksisveileder og/eller praksislærer kan reise tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått.

  2. Når tvil om bestått praksisstudie foreligger, skal studenten senest tre (3) uker før avsluttet praksisperiode få melding om dette, muntlig og skriftlig.

  3. Ved tvil om bestått praksisstudier skal det arrangeres et møte med student, praksisveileder og praksislærer og evt. andre som har hatt betydning for saken.

I møtet presenteres studenten for grunnlaget for at det reises tvil om praksisstudiene kan bestås og hvilke krav som må oppfylles for å oppnå bestått vurderingsresultat. Tilsvarende refereres i dokumentet «Varsel: Fare for ikke bestått praksisstudier» som sendes studenten med kopi til undervisningsleder. Partene kan kommentere referatet.

Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes høgskolen v/undervisningsleder innen en (1) uke fra referatet foreligger.

  1. Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om forutgående melding ikke er gitt, jf. punkt 2. Se universitets- og høgskoleloven § 4-8 (2).

  2. Om praksisstudier avbrytes etter at varsel om fare for ikke bestått praksis er gitt betraktes praksisperioden som ikke bestått.

  3. Der det er reist tvil om studenten kan bestå praksisstudiene deltar undervisningsleder ved sluttvurderingen.

  4. Ved sluttvurdering gjennomgås vurderingsdokument og referat hvor krav som må oppfylles i praksisstudiene er presentert. Etter slik gjennomgang forlater studenten vurderingssamtalen. Praksisveileder, praksislærer og undervisningsleder vurderer om de oppsatte krav er oppfylt, avgjør om saken er tilstrekkelig belyst og sørger for eventuelle tilleggsopplysninger. På dette grunnlag fattes endelig vedtak i saken. Endelig vedtak formidles så studenten.

  5. Etter vedtak om ikke bestått praksisstudier innkalles studenten til samtale med undervisningsleder for vurdering av og evt. planlegging av videre studier.

Se også Kapittel 4 i forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Undervisningen er forskningsbasert og gjennom studiet skal studenten tilegne seg handlingskompetanse til å søke, kritisk vurdere og anvende relevante forskningsresultater. Utvikling av denne kompetansen skjer ved å finne frem til og knytte relevant forskning til ulike typer oppgaver, arbeidskrav og eksamener. På den måten forventes det at studenten får en progresjon under studiet og oppnår forventet læringsutbytte ved studiets avslutning.

Det legges til rette for at studenter kan delta i ansattes forsknings- og utviklingsarbeid.

Internasjonalisering

I utdanningen legges det vekt på kulturforståelse, hvordan sykepleie utøves i ulike kulturer og sykepleiens utvikling i et internasjonalt perspektiv.

Undervisningsspråket er hovedsakelig norsk. Enkelte tema eller emner undervises på engelsk.

Internasjonal litteratur er en viktig del av pensumlitteraturen til sykepleierutdanningen.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert, på emne- og programnivå, for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet. Informasjon om studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet finner på på https://www.hiof.no/studier/studentmedvirkning-i-kvalitetsarbeidet/  

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester.

Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

Studieopphold i utlandet

Som sykepleierstudent har du mulighet til å ta deler av utdanningen i utlandet hos en av våre samarbeidspartnere. Det er mange fordeler med å ta deler av studiet i utlandet. Et utvekslingsopphold gir både sosial og faglig kompetanse som kommer til nytte i studiene og når du skal søke jobb. Denne muligheten bør du ikke la gå fra deg.

Det er tilrettelagt for utveksling i 4. og 5. semester. Utvekslingsoppholdet innebærer gjennomføring av et praksisemne i løpet av tre måneder ved en av våre partnerinstitusjoner i utlandet. I tillegg kan det være mulig å gjennomføre teoriemner ved enkelte partnerinstitusjoner.

Her er en oversikt over våre samarbeidspartnere:

  • Australia /Brisbane / Queensland University of Technology (QUT)

  • Belgia / Antwerpen / Karel de Grote Hogeschool

  • Danmark / Næstved / University College Absalon

  • Latvia / Riga / Riga Medical College

  • Madagaskar / Antsirabe / Lovasoa Cross Cultural Competence Center

  • Nord-Irland / Londonderry / University of Ulster

  • Sverige / Trollhättan / Högskolan Väst

  • Østerrike / Wien / University of Applied Sciences, FH Campus Wien

Utvekslingsoppholdet må forhåndsgodkjennes.

For mer informasjon om utveksling og hvilke land vi har samarbeid med, ta kontakt med internasjonal fagkoordinator og les om utveksling på våre nettsider.

Jobb og videre studier

Yrkesmuligheter

Sykepleierutdanningen gir et sikkert yrke med mange jobbmuligheter. Sykepleiere arbeider innen mange områder i helsetjenesten, som f.eks.:

  • forebyggende helsearbeid

  • akuttmedisinsk behandling

  • rehabilitering

  • omsorg for langtidssyke

  • lindrende behandling

  • rus og psykisk helse

Videre utdanning

Bachelor i sykepleie kvalifiserer for opptak til flere ulike mastergradsutdanninger og videreutdanninger. Ved Høgskolen i Østfold kan du blant annet søke opptak ved:

Merk at enkelte studieprogram kan ha tilleggskrav utover bachelorgrad. Det tas forbehold om endringer i studietilbudet.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Terje Grøndahl, 8. januar 2020.

Studieplanen er revidert

Undervisningsleder Nina Fladeby og undervisningsleder Trond Einar Grønvik, 20. januar 2022.

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2022-2025.

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon.
Nina Fladeby (undervisningsleder teoriemner) og Trond Einar Grønvik (undervisningsleder praksisemner).

Studiemodell

Høst 2022

Vår 2023

Høst 2023

Grupper

Studentene deles i 3 grupper fra 2. studieår

Vår 2024

Høst 2024

Vår 2025

For Gruppe C: flg. emner samkjøres enten med gruppe A eller gruppe B

Praksis og bacheloroppgave gruppe A

Variant A gjennomfører praksis tidlig og bacheloroppgaven sent i vårsemesteret

Praksis og bacheloroppgave gruppe B

Variant B gjennomfører bacheloroppgaven tidlig og praksis sent i vårsemesteret

Praksis og bacheloroppgave gruppe A

Variant A gjennomfører praksis tidlig og bacheloroppgaven sent i vårsemesteret

Praksis og bacheloroppgave gruppe B

Variant B gjennomfører bacheloroppgaven tidlig og praksis sent i vårsemesteret

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 6. des. 2022 12:23:03