Fakta om programmet

Studiepoeng:
180
Studiets varighet:
3 år
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Fredrikstad

Studieplan for Bachelorstudium i sykepleie, heltid (2019–2022)

Informasjon om studiet

Sykepleie er å ivareta pasientens grunnleggende behov når pasientens egne ressurser ikke strekker til  i møte med sykdom og skade, samt å ivareta pasientens helserelaterte opplevelser og reaksjoner. Utøvelsen av sykepleie bygger på den kristne og humanistiske kulturarv, på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene. Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet.

Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, i og utenfor institusjoner.

Sykepleiefaglig kompetanse uttrykker helheten i de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (holdninger) en nyutdannet sykepleier skal kjennetegnes ved. Denne kompetansen kan inndeles i teoretisk og praktisk kompetanse, samt læringskompetanse, sosial- og yrkesetisk kompetanse.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

  • Gjennomført og bestått studium gir rett til graden Bachelor i sykepleie.

  • Avsluttet og bestått utdanning gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i Norge i henhold til Lov om helsepersonell av 2. juli 1999 § 48 .

Studiets læringsutbytte

Kunnskaper
Kandidaten

  • har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innen sykepleievitenskapelige emner
  • har relevant kunnskap innen medisinske og naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner
  • har kunnskap om sykepleiefagets historie, tradisjoner og egenart
  • kjenner til forskning og utviklingsarbeid relevant for sykepleie
  • har kunnskap om velferdsstaten, rammer for tjenesteutøvelsen og sykepleietjenestens bidrag til helse- og omsorgs- og velferdstjenesten

Ferdigheter
Kandidaten

  • kan utøve sykepleie basert på forskning, erfaring og faglig skjønn
  • kan ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleie
  • kan identifisere risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegge og utføre helsefremmende og forebyggende tiltak
  • kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende
  • kan fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten
  • kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer
  • er en endringsdyktig leder av eget fag 
  • kan samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud

Generell kompetanse
Kandidaten

  • kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet og kritisk refleksjon
  • kan møte pasienter og pårørende med omsorg, innlevelse og moralsk ansvarlighet
  • kan ivareta pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning
  • kan bidra til nytenkning og innovasjon
  • kan vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten
  • kan anvende og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
  • kan bidra til at faglige og etiske normer synliggjøres i den offentlige debatt om helsepolitiske spørsmål

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse, og

 

Spesielle opptakskrav:

  • minst gjennomsnittskarakteren 3 i norsk hovedmål, sidemål og muntlig (393 årstimer) og

  • minst gjennomsnittkarakteren 3 i matematikk (224 årstimer).

 

Karakterkravet i matematikk gjelder ikke for søkere som kan dokumentere bestått programfag i matematikk med et omfang på minst 140 timer eller tilsvarende.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Bachelorstudiet i sykepleie reguleres av til enhver tid gjeldende styringsdokumenter, og som student plikter du å gjøre deg kjent med disse:

Politiattest

I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i sykepleierutdanningen levere politiattest: https://www.hiof.no/studier/praksis/politiattest/

Krav til medisinsk testing

Studenter kan i forbindelse med praksis eller klinisk undervisning måtte gjennomføre undersøkelser for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). https://www.hiof.no/studier/praksis/medisinsk-testing/ 

For mer informasjon om politiattest og medisinsk testing: http://www.samordnaopptak.no/info/opptak/spesielle-opptakskrav/andre-krav/

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Innholdet i studiet integrerer rammeplanens fire hovedområder i:

1: Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (33 studiepoeng)

  • Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk (9 studiepoeng)

  • Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie (9 studiepoeng)

  • Vitenskapsteori og forskningsmetode* (6 studiepoeng)

  • Etikk* (9 studiepoeng)

2: Sykepleiefaget og verdigrunnlaget (72 studiepoeng)

  • Sykepleierens funksjon og oppgaver i spes.helsetjenesten (36 studiepoeng)

  • Sykepleierens funksjon og oppgaver i komm.helsetjenesten (36 studiepoeng)

3: Medisinske og naturvitenskapelige emner (45 studiepoeng)

  • Anatomi, fysiologi og biokjemi (12 studiepoeng)

  • Generell patologi, sykdomslære og farmakologi (24 studiepoeng)

  • Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene (9 studiepoeng)

4: Samfunnsvitenskapelige emner (30 studiepoeng)

  • Psykologi og pedagogikk (9 studiepoeng)

  • Kommunikasjon, samhandlnig og konfliktløsning* (6 studiepoeng)

  • Sosiologi og sosialantropologi (6 studiepoeng)

  • Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk* (9 studiepoeng)

* Temaene inngår i felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanninger
(Rammeplan for sykepleierutdanning. Fastsatt 25. januar 2008 av Kunnskapsdepartementet).

Praktiske og teoretiske studier utgjør henholdsvis 90 studiepoeng hver. Studiets innhold er organisert i 12 emner. Samtlige emner er obligatoriske og skal gjennomføres i en bestemt sekvens (se studiemodell og krav til forkunnskaper i emnebeskrivelsene). I første studieår er sekvensen lik for alle studentene i et kull. Fra og med andre studieår vil sekvensen variere mellom de enkelte klassene (A, B, C, D) i et kull. Fordelingen av praktiske og teoretiske studier og sekvensen av studiets emner i 2. og 3. studieår framgår av studiemodellen.

Rammeplanen er styrende for innholdet i studieplanen. Studieplanen kan endres når dette er nødvendig og hensiktsmessig.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer:

Undervisningen omfatter blant annet forelesninger, gruppearbeid, seminarer, bruk av ikt, simulering, skriftlige arbeider, ferdighetstrening og praksisstudier. Med tanke på studiekvalitet og kravene som stilles til den ferdigutdannede sykepleier, er vurdering og evaluering av studenten underveis i studiet en viktig del av studiearbeidet.

I første semester arbeider studentene i basisgrupper. Basisgruppene skal bidra til et lærende fellesskap som skal styrke gruppen og den enkeltes faglige utvikling. Et sentralt mål med arbeidet i gruppene er at studentene oppøver evne til faglig samarbeid, respekt og forståelse for hverandre. Basisgruppen har jevnlige møter med veileder, der fokus er læring, samarbeid og studieprogresjon. Veiledningen skal legge til rette for planlegging og evaluering av den enkelte og gruppens læringsprosess.

I alle former for gruppearbeid er medlemmene forpliktet til å bidra til at samarbeidet i en gruppe fungerer. Dette er både et mål og et middel for læring. Gruppens medlemmer skal holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet og organisere gruppens arbeid slik at alle bidrar.

Dersom det oppstår problemer i en gruppe som ikke kan løses internt, kontaktes veileder eller emneansvarlige. Gruppen har ansvar for å gi beskjed dersom enkeltstudenter ikke bidrar. Manglende deltakelse i gruppen kan resultere i at man ikke får utført de læringsaktiviteter som er nødvendig for å fremstille seg til eksamen.

Studiesamtale og veiledning

I første semester gjennomføres studiesamtale med den enkelte student. Studiesamtalen er obligatorisk (arbeidskrav i emnet Sykepleie - fag og funksjon).

Tilbakemeldinger på studentens faglige og personlige utvikling skjer gjennom hele studiet:

  • på arbeidsoppgaver gis tilbakemeldinger fra faglærer og medstudenter ved veiledning i basisgruppe og i seminar. På enkelte oppgaver gir faglærer/praksislærer individuell tilbakemelding

  • på arbeidskrav i det enkelte emne i form av vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent

  • i praksisstudier gis fortløpende muntlige tilbakemeldinger fra praksisveileder, samt ved vurderingssamtale i hver periode med praksisstudier

Tidsbruk

Læring er en prosess som krever tid og som foregår hos den enkelte student, i møte med lærestoffet og i samhandling med andre. I tråd med dette vektlegges metoder der egenaktivitet og samhandling stimuleres og hvor det kontinuerlig skjer en veksling og integrering mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse.

Ved teoretiske studier i høgskolens lokaler legges det til rette for gjennomsnittlig ca. 11 timer timeplanfastlagt undervisning per uke fordelt på læringsformer som arbeid i grupper, seminar, veiledning og formidlingsundervisning.

Ikke timeplanfastlagt undervisning vil i gjennomsnitt utgjøre ca. 30 timer i uken fordelt på ulike aktiviteter som arbeid med obligatoriske oppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier. Det kollektive studiearbeidet foregår i arbeidsgrupper, i mindre grupper kalt basisgrupper og i større seminargrupper.

Obligatorisk studiedeltakelse/undervisning er definert i emnebeskrivelser og i forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Studieinnsats er beregnet til gjennomsnittlig 40 timer pr. uke.

Bruk av bibliotek

Biblioteket tilbyr veiledning i litteratursøk og referanseteknikk, utlån av bøker, tidsskrifter og teknisk utstyr, samt tilgang til databaser.

Læringsplattform og bruk av digitale verktøy

Studentene må benytte den elektroniske læringsplattformen aktivt. Her må studentene daglig holde seg orientert om kunngjøringer og diskusjonsinnlegg. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via læringsplattformen og høgskolens e-post. 

I tillegg bruker sykepleierutdanningen VAR Healthcare for Praktiske prosedyrer i sykepleie og EPJ (Elektronisk pasientjournal) i undervisningen, samt digitale verktøy for innlevering av oppgaver og eksamener.

Høgskolen har PC-rom med datamaskiner som studentene kan benytte, samt trådløst nett som egen bærbar PC kan kobles opp mot. Institusjonen forutsetter at studenten har bærbar datamaskin. Det forventes at studentene har generell ikt-kompetanse før de starter på utdanningen. Høgskolen tilbyr kun en kort innføring i bruk av de dataprogrammer som høgskolen bruker. 

Arbeidskrav og vurderingsformer:

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet, både muntlige og skriftlige, i gruppe og individuelt. I tillegg vurderes den enkelte student i praksisstudiene. Vurderingsordninger reguleres av forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold .

Arbeidskrav

Alle emner inneholder arbeidskrav, f.eks. krav om deltakelse i undervisning, obligatoriske prøver og oppgaver. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent og må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen og praksisstudier kan vurderes til bestått.

De enkelte arbeidskrav, gyldighetsperiode for disse og antall forsøk ved prøver og oppgaver er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.

Studenter som er registrert med ikke møtt / ikke levert ved prøve/oppgave, kan bare delta dersom nytt forsøk arrangeres. Om det foreligger gyldig grunn må dette dokumenteres senest én uke etter at prøven/testen er avholdt, jf. regler om fravær fra eksamen i forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

I veiledete praksisstudier vil manglende godkjenning av arbeidskrav medføre ikke bestått emne.

Krav om deltakelse i undervisning

Deltakelse i undervisningen er forventet. Enkelte undervisningstema / læringsaktiviteter har krav til obligatorisk deltakelse. Krav om obligatorisk deltakelse gjelder læringsaktiviteter som involverer pasientkontakt, læringsaktiviteter hvor kommunikasjon, samhandling og praktisk ferdigheter skal utvikles og hvor læring krever aktiv deltakelse.

Undervisning med krav til obligatorisk deltakelse er markert med FM (FramMøteplikt) i timeplanen. Frammøte til ovennevnte undervisning vil bli registrert.

Ved praksisstudier fører studenten og praksisveileder kontroll med frammøtet og har ansvaret for at fravær blir registrert og ført på vurderingsdokumentet. Studenten har ansvar for å melde alt fravær til praksisstedet. Hvis fraværet strekker seg over flere dager, skal praksisveileder underrette skolen.

Konsekvenser av fravær

1. I undervisning i høgskolens lokaler:

Fravær utover 20 % må tas igjen. Studenten kan følge tilsvarende undervisning i det aktuelle studieår eller dokumentere kunnskap/ferdigheter om/i tema fraværet er knyttet til i en skriftlig oppgave/demonstrasjon.

2. I praksisstudier i samarbeid med pasient og pårørende:

Ved fravær mellom 10 % og 20 % gis det mulighet for at studenten tar igjen studietid i helger eller på andre naturlige fridager i løpet av praksisperioden, eller i umiddelbar nærhet til den ordinære praksisperioden. Dette skjer etter avtale med praksislærer og praksisstedet.

Praksisveileder og praksislærer dokumenterer at fraværet er tatt igjen. Alt fravær som skal tas igjen utover 10 % må godkjennes av studieleder med hensyn til tid, sted og veiledning.

3. Studenten kan i særskilte tilfelle, for eksempel ved sykdom, søke om å få fortsette i studiene og ta den aktuelle praksisperioden i sin helhet etter at det øvrige utdanningsprogrammet er fullført. Søknad rettes til dekan. Unntatt fra dette er praksisperioden i 1. studieår, som må være gjennomført og bestått for at studenten skal kunne fortsette i utdanningsprogrammet. Innvilgning av søknad om utsatt praksisperiode forutsetter at tidligere praksisperioder er vurdert til Bestått.

Studenten kan maksimalt ha én praksisperiode å ta igjen etter at utdanningen forøvrig er avsluttet.

Eksamen

Det enkelte emne avsluttes med eksamen(er). Det benyttes bokstavkarakterer A til F. Enkelte av emnene vurderes til Bestått / Ikke bestått.

Vurdering av praksisstudier

Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisveiledningen. I vurderingssamtalene deltar student, praksisveileder og evt. lærer. Studenten vurderer sin faglige og personlige utvikling. Praksisveileder og eventuelt andre sykepleiere på praksisstedet gir sin vurdering av studentens faglige og personlige utvikling i forhold til forventet læringsutbytte for de aktuelle praksisstudiene (konkretisert i vurderingsdokument).

Lærer har hovedansvar for at studenten blir vurdert i forhold til forventet læringsutbytte. Ved midtveis- og avsluttende vurdering skjer vurderingen skriftlig. Vurderingsdokumentet med beskrivelse av hva som er vurdert, underskrives av student, praksisveileder og praksislærer. Studenten tar kopi av den skriftlige vurderingen.
Veiledete praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått.

Plagiatkontroll/fusk

Bacheloroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Andre emner og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold .

Praksis

Praktiske studier utgjør 90 studiepoeng. Studenten gjennomfører seks perioder med praksisstudier i løpet av utdanningen, totalt ca. 50 uker. Praksisstudiene vil foregå over hele Østfold fylke. Om tildeling av sted for praksisstudier, se Retningslinjer for fordeling av eksterne praksisplasser ved Avdeling for helse og velferd .

I praksisstudier er studietiden beregnet til 40 timer per uke. Antall timer praksisstudier, i samarbeid med pasienter og pårørende, vil i gjennomsnitt være på 30 timer per uke. 10 timer per uke er beregnet til andre læringsaktiviteter.

Beskrivelse av læringsaktiviteter og metoder i praksisstudier er å finne i dokumentet "Å lære i praksisstudier": https://www.hiof.no/hv/studier/praksis/praksis-sykepleie/ 

Praksisstudier i høgskolens lokaler (PSH):

Ferdighetstrening, simulering og øvelser i praktiske og relasjonelle ferdigheter:

Ferdigheter er en type kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studentene øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen.

Det organiseres øvelse og veiledning i grunnleggende sykepleieferdigheter og sykepleieprosedyrer i Senter for Simulering og Innovasjon (SSI) ved høgskolen. For nærmere beskrivelse se de enkelte emnebeskrivelsene.

Arbeidstøy til bruk i SSI, samt utstyr til bruk ut over timeplanfastlagt undervisning i SSI må kostes av studenten, se Hygienereglement: https://www.hiof.no/hv/studier/fellesinformasjon-hv-studier/absv/hygienereglement.pdf

Forberedelser til og refleksjon over praksis:
Forberedelse til praksisstudier omfatter undervisning om, og øvelse i, aktuelle læringsaktiviteter i praksisstudier, og oppgaver med utgangspunkt i konkrete/konstruerte praksis-/pasientsituasjoner. Refleksjon over praksiserfaringer omfatter deltakelse i refleksjonsgrupper og arbeid med oppgaver med utgangspunkt i konkrete/konstruerte praksis-/pasientsituasjoner.

Veiledete praksisstudier i samarbeid med pasient og pårørende (praksis utenfor høgskolens lokaler):

1. studieår:

  • Sykepleie; fokus og funksjon (sykehjem/omsorgsboliger/bofellesskap) (Emne HSSPL401)

2. og 3. studieår:

  • Sykepleie til pasienter under medisinsk utredning og behandling (Emne HSSPL402)

  • Sykepleie til pasienter før og etter kirurgisk behandling (Emne HSSPL403)

  • Sykepleie i psykisk helsearbeid (Emne HSSPL404)

  • Sykepleie til mennesker i hjemmet (Emne HSSPL405

  • Sykepleierens pedagogiske og organisatoriske kompetanse (kommunehelsetjenesten, Emne HSSPL406)

Forsknings- og utviklingsarbeid

Undervisningen er forskningsbasert og gjennom studiet skal studenten tilegne seg handlingskompetanse til å søke, kritisk vurdere og anvende relevante forskningsresultater. Utvikling av denne kompetansen skjer ved å finne frem til og knytte relevant forskning til arbeidskrav og eksamener På den måten forventes det at studenten får en progresjon under studiet og når forventete læringsutbytter ved studiets avslutning.

Det legges til rette for at studenter kan delta i ansattes forsknings- og utviklingsarbeid.

Internasjonalisering

Sykepleierutdanningen tilstreber å ha oppdatert internasjonal litteratur som del av pensum i alle emner.

I emnet Sykepleie - helse, sykdom og lidelse II (HSSPL201) er internasjonalisering, kultur, helse og sykepleie et eget tema.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

  • Årlig gjennomføres en nasjonal studentundersøkelse i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram. Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.

  • Det enkelte emne evalueres ved avslutning av dette.

  • HiØ gjennomfører periodiske programevalueringer.

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

Studieopphold i utlandet

  • I 5. semester kan du utveksle i tre måneder i Norden, Europa eller Afrika i emner med praksisstudier, eller ta hele semesteret i Australia. Ved utveksling i tre måneder eller mer gjennomføres emnet HSSPL301 Sykepleie - forskning og samfunn etter avtale med studieleder.

  • I 6. semester kan du delta i to ukers observasjonspraksis ved europeiske institusjoner.

Sykepleierutdanningen deltar i flere internasjonale nettverk for student- og lærerutveksling.

  • Innen NORDPLUS er det samarbeid om gjensidig student- og lærerutveksling med høgskoler i Finland, Sverige, Danmark, Latvia og Litauen.

  • Sykepleierutdanningen deltar i ERASMUS+ og har samarbeidsavtaler med høgskoler og universitet i Antwerpen i Belgia, Ulster i Storbritannia, Wien i Østerrike, Helsinki i Finland og Riga i Latvia.

  • Sykepleierutdanningen er med i "European Nursing Modul Network" (ENM), som er et nettverk i Europa hvor det er muligheter til å gjennomføre kortere opphold (2 uker) i utlandet.

Sykepleierutdanningen tilbyr innkommende utenlandske studenter tilrettelagte kliniske emner av varierende omfang.

Se mer informasjon på høgskolens nettsider for samarbeidspartnere og kontaktinformasjon for internasjonalisering.

Jobb og videre studier

Bachelor i sykepleie kvalifiserer for opptak til flere ulike mastergradsutdanninger og videreutdanninger. Ved Høgskolen i Østfold kan du blant annet søke opptak ved

Merk at enkelte studieprogram kan ha tilleggskrav utover bachelorgrad. Det tas forbehold om endringer i studietilbudet.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Mona Jerndahl Fineide, 18.05.2016.

Studieplanen er revidert

Studieleder Randi Magnus Sommerfelt, 25.01.2019.

Ny revisjon 15.01.2020, studieleder Eli-Anne Skaug. Endringene er publisert 18.06.2020 og angår undervisningsspråk/internasjonalisering, samt informasjon om videre utdanningsmuligheter, bibliotek, plagiatkontroll og kostnader til arbeidstøy.

Videre er det foretatt justering av studiemodell for enkelte studentgrupper, som følge av Covid-19 og tilpassing til praksisstudier. Disse endringene er først kunngjort i mai 2020, gjennom oppdaterte emnebeskrivelser, via informasjon i Canvas og StudentWeb. For studieåret 2021/2022 er det gjort endring for 3. studieår, endringen er kunngjort gjennom studiemodell og emnebeskrivelser 24.03.2021.

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for kull 2019, heltid, i perioden 2019-2022.

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon.
Randi Magnus Sommerfelt (studieleder for første studieår). Eli-Anne Skaug (studieleder for andre og tredje studieår studieåret 2019/2020). Laila Garberg Hagen (studieleder for andre og tredje studieår, fra studieåret 2020/2021)

Studiemodell

Høst 2019

Emnekombinasjon

Vår 2020

Høst 2020

Vår 2021

Høst 2021

Vår 2022

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 25. juni 2022 03:17:09