Bruk av bilder på nett

Brukerundersøkelser viser at tekst er viktigere enn bilder på nett. Et bilde er et blikkfang og skal ha informasjonsverdi og forsterke innholdet i teksten.

Unngå dekorbilder

Dekorbilder skal vi unngå fordi det skaper forvirring og støy for brukeren. Bruk gjerne flere bilder i en sak, men pass på at teksten er lesbar.

Før du velger bilde, spør deg selv:

  • Hva ønsker jeg å oppnå med et bilde her?
  • Hva slags bilde egner seg best?

Bruk bilder som framstår som ekte og virkelige. Unngå bilder av fotomodeller, slike bilder oppfattes som kunstige. Tydelige ansikter fanger oppmerksomhet. Beskjær bildene hvis nødvendig.

Sjekkliste for bildevalg

  • Tilfører bildet merinformasjon til budskapet i saken? Synliggjør det tekstens sentrale poeng?
  • Formidler ansiktene i bildet følelser? Formidler de følelsene som reflekterer budskapet i saken?
  • Mister jeg viktig informasjon når jeg skalerer ned bildet?
  • Kan bildet skaleres eller beskjæres enda bedre slik at brukeren lettere kan se detaljene?
  • Er bildet stort nok? Er bildet for dårlig til å bli brukt i så stor størrelse?

Bildedatabaser

Flickr

Høgskolen i Østfold tilstreber seg å bruke interne bilder i vår kommunikasjon. Bildene skal så langt mulig speile Høgskolen i Østfold, studie- og arbeidsmiljøet. Bildene fokuserer på studenter og ansatte i deres naturlige omgivelser. En rekke av disse bildene har vi delt på Flickr.

Colourbox 

Trenger du illustrasjoner eller andre bilder hvor det ikke er mulig å benytte foto fra høgskolen eller omgivelsene der, så har høgskolen lisens på fototjenesten Colourbox. Det er ulike lisenser avhengig av bruksområde. 

Navngiving av bilder

  • Bilder av personer skal navngis med fullt navn og gjerne pikselbredden, for eksempel: ola-nordmann-200.jpg. Dette gjelder ikke lavoppløselige bilder til ansattes personpresentasjoner. Disse bildene er navngitt med personens HiØ-brukernavn.
  • Høyoppløselige pressebilder navngis med navn på personen det er bilde av, navn på fotografen og årstall.
  • Illustrasjonsbilder skal navngis så konkret som mulig.

Størrelser

Store bilder legges merke til, små bilder blir ignorert.

Bildetekst

Bildetekstfeltet skal alltid inneholde kreditering av fotograf eller annen kilde og navn på eventuelle personer i bildet. Bildetekster leses. Bruk derfor gjerne bildeteksten til å løfte opp et poeng i saken. Det kan også innholde opplysende tekst om bildet, eller tekst eller et sitat fra artikkelen som du gjerne vil utheve. Bildetekster skal ikke stå i kursiv, heller ikke krediteringen.

Kreditering

Pressebilder fra HiØ kan brukes fritt, men skal alltid krediteres opphavsmann.

  • Skriv sist i bildeteksten: Foto: <fotograf>, HiØ hvis fotografens navn er kjent.
  • Hvis fotografen er ukjent, skriv for eksempel: Foto: HiØ.

Forsidebilder behøver ikke krediteres når forsidebildet er lenket til en sak med samme bildet der dette bildet er kreditert i bildeteksten.

Der Vortex ikke har bildetekstfelt og bildet ikke fører videre til en artikkel som inneholder samme bildet, anbefaler vi å legge bildekreditering høyrestilt i tekstfeltet nærmest bildet. Hvis det ikke er mulig, legg kreditering nederst i høyre hjørne av bildet.

Colourbox og kreditering

Bilder fra Colourbox krediteres slik:
"Illustrasjonsfoto: Colourbox.no". Husk  ”Illustrasjonsfoto” – bare ”Foto:” er ikke tilstrekkelig.

Bilder med personer skal krediteres slik at bildet ikke kan knyttes til saken. Ikoner eller andre rene illustrasjoner har ikke krav til kreditering.

Universell utforming

Alternativ tekst (Alt-tekst)

Alle bilder skal ha en beskrivende alternativ tekst. Alt-teksten er et viktig verktøy for at synshemmede kan få vite hva som er innholdet i bildet. Teksten blir lest opp for dem som bruker leselist, den erstatter bildet for dem som ikke ser det.

Alt-teksten skal beskrive hva bildet viser. Skriv kort og begynn med det viktigste først. Ikke begynne med "Bildet viser at", siden leseverktøyet opplyser brukeren om det er et bilde, en lenke etc. Det kan være relevant for sterkt svaksynte brukere å få vite om bildet er et foto, en illustrasjon eller grafikk. Denne informasjonen skal i så fall komme konsekvent sist i alt-teksten. Eksempel: 

Enkelte maler, feks personpresentasjon, får automatisk alt-tekst.

Tekst i bilder

Tekst lagt inn som del av et bilde tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming. Unngå derfor å legge tekstinformasjon i bilder. Tekst i bilder må skrives ut i tillegg, for eksempel som en del av bildeteksten under bildet eller med tekstboks over bildet. Hvis teksten som er i bildet krever mye plass bør innholdet i bildet presenteres som en del av brødteksten i artikkelen. 

Kvalitet

  • Bilder skal være av god teknisk fotokvalitet og ha oppløsning som egner seg for nettet (72 dpi)
  • Beskjær, gå tett på detaljer i bildet

Alternativer til foto

Du kan også illustrere en sak ved hjelp av grafer, diagrammer eller kart der det passer. Grafer er et godt alternativ for å visualisere tabeller.

Samtykkeerklæring

Ved bilder av enkeltpersoner eller der personer er lett gjenkjennelig, skal man innhente samtykke før det publiseres på nettet. HiØ har et eget skjema som benyttes for dette, som knytter samtykkene sammen med bildene i fotoarkivet vårt. 

Les mer om samtykkeerklæring

Opphavsrett

Du må alltid vite om du har tillatelse til å bruke et bilde på hiof.no. Du må ha tillatelse fra opphavsmann eller rettighetshaver, med mindre det er uttrykkelig spesifisert at bildet er til fri bruk.

Kjøper du et bilde til bruk på hiof.no, må du forsikre deg om at det er mulig å ha det liggende ute så lenge du ønsker det. Mange kjøpte bilder har du kun rettigheter til i begrenset tid, med mindre annet er spesifisert.

  • HiØ skal ha rettigheter til bilder som brukes til personpresentasjoner. Legg gjerne inn høyoppløselig versjon til bruk for pressen.

Gjengivelse av kunstverk på nettet

Ved gjengivelse av kunstverk gjelder åndsverksloven selv når HiØ er eier. Bruk av kunstverk overfor et allment publikum uavhengig av om man eier det eller ikke, må avtales med Billedkunst Opphavsrett i Norge, BONO, for kunstnere som er medlemmer der. Andre kan man gjøre direkte avtale med. Hvis kunstneren har vært død i 70 år eller mer, er det bare eieren av kunstverket som bestemmer.

Publisert 17. sep. 2018 09:40 - Sist endret 22. nov. 2023 14:38