Bekrefter mistanke om forskningsjuks

Arbeidsforholdet med den aktuelle forskeren er nå avsluttet.

Et eget redelighetsutvalg har siden høsten 2017 vurdert mistanke om forskningsjuks i ett konkret prosjekt. Etter grundig arbeid, har de konkludert med at høgskolens mistanke om en forskers juks med datamateriale var berettiget.

HiØ offentliggjorde i juni i fjor sin mistanke om vitenskapelig uredelighet i forbindelse med en forskers del-bidrag i forskningsprosjektet med navn «KLAR-prosjektet». Dette prosjektet har vært del av det nasjonale forsøket «Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV­-kontorer» initiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

I forbindelse med kvalitetskontrollen av forskningsprosjektet, fikk HiØ mistanke om at det forelå forskningsjuks. Materiale som det gjelder omhandler et prosjekt i tre deler bestående av fem områder, der kun ett av disse fem områdene er berørt.

Raskt i gang med kartlegging

– Straks det ble fattet mistanke, iverksatte høgskolen et omfattende arbeid for å forsøke å avdekke hva som faktisk hadde skjedd, forteller prorektor, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ved Høgskolen i Østfold.

– Et eget redelighetsutvalg ledet av en ekstern professor fra OsloMet med bred erfaring innen forskningsetikk, en ekstern jurist fra UiO, en jurist fra HiØ, samt tre interne forskere, ble oppnevnt 1.september 2017 og startet da umiddelbart sitt granskningsarbeid. Utvalget har også benyttet seg av eksterne sakkyndige ved behov, sier han.

Styrker rutinene

– Allerede da denne saken ble kjent for oss i fjor, startet høgskolen et målrettet arbeid for å gjennomgå eksisterende rutiner og retningslinjer for høgskolens forskere og forskningsprosjekter og vurdere nødvendig utbedringer av disse. Personvern og forskningsetikk ble satt i fokus på flere plan, forteller prorektor.

Redelighetsutvalget bekrefter i sin rapport at høgskolen har internkontrollsystem for informasjonssikkerhet, men påpeker at rutiner for hvordan dette implementeres i organisasjonen ikke har vært tilfredsstillende. Høgskolens «Forskningsetiske retningslinjer» ble allerede i 2007 vedtatt av Høgskolestyret, og senere revidert.

Jelsness-Jørgensen forteller at flere nye grep er satt i gang i løpet av det siste året. Blant annet er det opprettet et prosjekt kalt «Kvalitetssystem for forskning» med en dedikert prosjektleder som skal sikre at dette følges opp.  Høgskolen har også inngått en avtale med Tjenester for Sensitive Data (TSD) for sikker håndtering og oppbevaring av forskningsdata av sensitiv art.

Den nye forskningsetikkloven trådte i kraft 1. mai 2017, og denne gir universiteter og høgskoler større ansvar for juks og uredelig forskning. De forskningsetiske retningslinjene til høgskolen har blitt revidert i tråd med den nye loven og i tillegg er eget redelighetsutvalg under etablering.

I tillegg har HiØ blitt med i et prosjekt driftet av Norsk senter for forskningsdata (NSD) som skal sikre god datainfrastruktur og implementering av datahåndteringsplaner i forskningsprosjekter.

Beklagelig hendelse

Rapporten fra redelighetsutvalget skal nå gjennomgås nøye. Vi vil se igjennom de anbefalingene de foreslår, og ta nødvendige grep i etterkant, forteller Jelsness-Jørgensen.

– Forskning er av stor betydning for enkeltmennesker og for samfunnet. Derfor er det vesentlig at forskning foregår på måter som er etisk forsvarlige. Det var derfor svært viktig å raskt sette i gang nødvendige tiltak da mistanken ble kjent for oss i juni i fjor, sier prorektor.

– Det er svært beklagelig det som har skjedd. Det er helt avgjørende for oss at det ikke blir stilt spørsmål om kvaliteten på forskningen her hos oss. Generell tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er en grunnleggende forutsetning for ethvert arbeidsforhold. Men man kan aldri gardere seg hundre prosent mot slike hendelser, men i den grad vi kan forebygge med gode kontrollrutiner, så skal vi gjøre det vi kan, understreker han.

Rapporten til redelighetsutvalget kan lastes ned her.

Kontaktperson i saken:
Prorektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen; mobil: 47335947.

Fakta

• Redelighetsutvalget har vært ledet av professor Ellen Karine Grov ved OsloMet, jurist Kristin Flagstad ved UiO, en intern jurist, samt to professorer og en førstelektor ved HiØ.
• To sakkyndige statistikere har vurdert datamaterialet og gitt sine innspill til utvalget.
• Fakta om forskningsetikk:
• Ny forskningsetikklov trådte i kraft 1. mai 2017
• Lovens paragraf 6 sier dette om behandling av uredelighetssaker ved forskningsinstitusjoner:
• Forskningsinstitusjoner har ansvar for å behandle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder for disse sakene.
• Forskningsinstitusjoner skal ha et redelighetsutvalg. Utvalget skal ha nødvendig kompetanse i forskning, forskningsetikk og jus. Utvalget skal ha minst ett medlem som ikke er ansatt ved institusjonen.
• Forskningsinstitusjoner skal fastsette retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Retningslinjene skal også angi når det som ledd i behandlingen av slike saker skal innhentes en uttalelse fra redelighetsutvalget.
• Forskningsinstitusjoner skal rapportere saker om mulige alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer til Granskingsutvalget.
• Uttalelser som konkluderer med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, kan påklages av forskeren til Granskingsutvalget, jf. § 7 annet ledd. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder med de begrensninger som følger av denne loven.
• Kilde: Lovdata