Finnes det allerede tilgjengelig data?
I enkelte tilfeller kan det være hensiktsmessig å undersøke om det allerede finnes forskningsdata om det du ønsker å undersøke. Ved biblioteket har vi laget en oversikt over ulike ressurser for å finne åpent publiserte forskningsdata. Masterstudenter kan også benytte seg av data fra SSB ved å bruke tjenesten Microdata.no.
Et annet alternativ er å samarbeide med andre studenter om et prosjekt, eventuelt at du samarbeider med etablerte forskere på større prosjekter. I noen tilfeller kan du få tilgang til data som er samlet inn tidligere, fra forskere ved egen institusjon.
Klassifisering og lagring av data
Forskningsdata kan ikke lagres lagres og oppbevares hvor som helst. Særlig strengt er regelverket rundt lagring av det som gjerne omtales som persondata og sensitive data, som sikkerhetskritisk informasjon. Du kan lese mer om klassifisering og lagring av data på høgskolens sider om dette. Det er viktig at du avklarer med din veileder om hvilke valg du tar når det kommer til dette. Dersom du trenger øvrig hjelp er det også mulig å ta kontakt med Marit Hilsen i forskningsadministrasjonen eller Kristian Sandbekk Norsted i biblioteket.
Skal du innhente personopplysninger?
Nesten alle forskningsprosjekter som har med fysiske personer å gjøre innebærer innhenting av en eller annen form for personopplysninger. Hvis du skal samle inn personopplysninger, må du melde fra om dette til Sikt personverntjenester. Dette gjør du ved å benytte deg av et meldeskjema. Husk at meldeskjemaet må sendes til Sikt minst 30 dager før oppstart av prosjektet.
For å kunne samle inn persondata på en lovlig måte er du nødt til å ha et gyldig behandlingsgrunnlag. I mange tilfeller vil dette innebære at du ber personene du ønsker å samarbeide med om samtykke til å gjøre dette. For at et samtykke skal være gyldig må det blant annet kunne dokumenteres, og deltagerne i forskningsprosjektet er nødt til motta tilstrekkelig med informasjon om prosjektet før de gir sitt samtykke. Du kan gjerne benytte deg av Sikt sine maler for informasjonsskriv og samtykkeskjema for å gjøre dette på en riktig måte.
Innhente persondata fra sårbare grupper
Iblant er det relevant og hensiktsmessig å innhente opplysninger om personer som representerer ulike sårbare grupper. Dette kan for eksempel være barn eller personer som bor på en institusjon. I mange tilfeller kan det være bedre å benytte seg av eksisterende data for å belyse de problemstillingen du jobber med, i stedet for å innhente data fra personer i en sårbar situasjon. Dersom dette ikke er mulig, må du først avklare med din veileder om du har tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre en slik datainnsamling, eller om du trenger bistand.
Hvis du skal innhente data fra fagpersoner, må du huske på at disse har taushetsplikt, og at de ikke kan uttale seg på en måte som gjør at for eksempel elever eller brukere kan gjenkjennes.
Gjennomføring av observasjoner
Dersom du planlegger å gjennomføre observasjoner i for eksempel en barnehage, skole eller på en institusjon, er det i mange tilfeller aktuelt å innhente en spesiell tillatelse i forkant. I noen tilfeller må slike studentprosjekter også ha en etisk godkjenning. I samarbeid med veileder og ved å sende inn meldeskjemaet til Sikt vil du finne ut av hva som gjelder for akkurat ditt prosjekt.
Lyd- og videoopptak
Opptak av stemmer og ansikter regnes som personopplysninger. Dersom du planlegger å benytte deg av lyd- eller videoopptak finnes har høgskolen egne løsninger for dette som imøtekommer regler og etablerte forskningsetiske retningslinjer.