For andre år på rad har forskningsgruppen for psykososialt arbeid arrangert temadag om forskningsetikk. Betimelig i forhold til pågående implementering av ny forskningsetikklov og HIØs økte bevissthet og engasjement rundt forskningsetikk og god vitenskapelig praksis.
Momsfritak på digitale tidsskrifter. Regjeringen varsler i revidert nasjonalbudsjett innføring av momsfritak på digitale tidsskrifter, se her. Det er på høy tid at digitale og trykte medier likestilles – og samtidig kanskje litt for sent.
Fronter stenges 31. august 2018 - dette er absolutt siste frist for å hente ut det du vil ta vare på.
I 2016 leverte HiØ 3 søknader til H2020. I 2017 var HiØ deltaker i 4 og koordinator for i 5 H2020/EU utlysninger. I tillegg var det i 2017 minst en søknad under arbeid, og som arbeides videre med i 2018. Professor Øystein Haugen fra IT fikk tilslag på en søknad i 2017. For 2018 er det planer om 11 søknader, 6 som koordinator. To søknader er allerede sendt inn til fristen. En professor har søkt og fått innvilget støtte til skriving av en søknad som har deadline i 2019. HiØ har opparbeidet viktig erfaring og kunnskap om søknadsskriving. Om ikke finansiering er oppnådd kan søknad forbedres og sendes inn til nye calls.
I regjeringens strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata er det nå nedfelt at FoU-utførende institusjon skal vurdere om prosjekter som mottar finansiering fra offentlige finansiører, skal utarbeide en datahåndteringsplan. Dette er i samsvar med Horizon 2020 og det fremtidige FP9 (Horizon Europe). En datahåndteringsplan skal bidra til at forskningsdata kan håndteres lovlig, strukturert og sikkert, samt at de kan lagres, gjenbrukes og forstås i framtiden.
Først litt GP om Open Access (OA): Åpen tilgjengeliggjøring/Open Access innebærer at forskere gjør sine publikasjoner gratis tilgjengelige på internett. EU-kommisjonen har som målsetting at alle resultatene fra EU-finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig innen 2020. I Norge har Regjeringen et noe mindre ambisiøst mål, som sier at resultatene fra statlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig innen 2024.
Høgskolestyret har vedtatt at det skal jobbes mot å etablere en ph.d.-utdanning i fagområdet «Det digitale samfunn». Målet er at en søknad om akkreditering skal sendes til NOKUT i 2021. Dette er et ambisiøst mål som krever en dedikert satsing fra høgskolens forskere og ledelse.
For ca. tre uker siden var det flere forskere ved høgskolen som jobbet iherdig og intenst for å komme i mål med søknader om eksterne forskningsmidler til Forskningsrådet. 25. april var fristen, og det viser seg nå at NFR aldri tidligere har fått inn så mange søknader.
Siden jeg ble ansatt ved HiØ i 2005 har det vært bare én sak om forskningsjuks som har blitt avdekket. Saken startet i juni i fjor og ble avsluttet i mars i år ved at et ad hoc redelighetsutvalg avga sin rapport om saken. Muligens er et fast redelighetsutvalg bra for å avdekke brudd på forskningsetiske lover. Ved Høgskolen i Innlandet har en indikasjoner på at flere saker kommer til overflaten når en har et uavhengig og fast redelighetsutvalg.
Det kommer ofte spørsmål om hva som kreves for at kapitler i en vitenskapelig antologi skal godkjennes for rapportering til Norsk Vitenskapsindeks (NVI-rapportering, nivå 1 og 2). Problemene er spesielt knyttet til utgivelser på norske forlag. Store internasjonale forlag har egne redaksjoner som er spesialisert for utgivelse av titler skrevet for et akademisk marked. I et lite språksamfunn som det norske, inngår vitenskapelige titler ofte i samme utgivelsesprogram som lærebøker og bøker for allmenn-markedet. Norske forlag som er rangert som nivå-forlag, er som regel blandingsforlag og gir ut både vitenskapelige og faglige titler.
I alt var det 104 ansatte ved HiØ som i 2017 publiserte i kanaler som gir uttelling i det nasjonale nivå-publiseringssystemet. De 10 fra HiØ med flest poeng var:
Du har sikkert hørt om de useriøse tidsskriftene (såkalte rovtidsskrifter eller predatory journals) som utnytter publiseringsmodellen Open Access til å tjene lette penger. (Les også om denne utfordringen på rektoratets blogg.) De fleste Open Access-tidsskrifter, både de seriøse og de useriøse, krever ofte en publiseringsavgift for at du skal kunne publisere din artikkel hos dem. Hos de seriøse tidsskriftene skal avgiften bl.a. dekke utgiftene de har til det redaksjonelle arbeidet – i tillegg til å gi dem en inntekt, selvsagt. De useriøse tidsskriftene har derimot ofte ingen reell redaksjon, de har ofte et fiktivt redaksjonsråd, og de utfører heller ingen reell fagfellevurdering av artikler. Pengene du betaler, går i disse tilfellene rett i lomma på en svindler, og du sitter igjen med en publikasjon uten verdi.
Bibliotekets databaser er et godt sted å starte for å holde seg oppdatert innen forskning på eget fagfelt, og som første skritt på et forskningsprosjekt. For informasjon om hvordan biblioteket kan hjelpe deg i forskerhverdagen, se denne videoen (Halden), eller denne (Fredrikstad).
Delegasjonsbesøket i april bidro til videreutvikling av vårt internasjonale samarbeid og har gitt mange betydningsfulle resultater.
Forskningsenheten har nå behandlet årets søknader om publiseringsstipend. NB! Forskningsenheten får til behandling bare de søknadene som avdelingene har prioritert.
PES står for prosjektetableringsstøtte. HiØ forskere er tildelt kr 600.000 fra NFR for å skrive EU søknader i 2018. Bakgrunnen er :
To forskere fra HiØ har tatt på seg prestisjefulle verv innenfor forskningsetikk, Hadi Strømmen Lile (HV) i NESH, og Nina Johannesen (LU) i GRU.
colourbox.com
